Hvaler 1849 – 2019, fra en skole til en skole

Skolen på Brekke, Hvalers første faste skole kom som et resultat av loven om allmueskoler på landet i 1827. I 1896 ble den «nye skolen» vedtatt bygget. Dette bygget som i dag inngår i barnehagen på Brekke, er en generasjon skolebygg vi finner både på Søndre og Nordre Sandøy, Asmaløy og på Vesterøy.

I 1849 sto det en stor flokk med forventningsfulle elever, foreldre og et par lærere  foran skolen på Brekke. Med formannskapslovene av 1837, og med det etableringen av kommuner og herred i Norge, var m.a.o det å få på plass faste skoler noe av det første kommunene måtte i gang med som avløsning for omgangsskolene. Selv om dette med fast skole på mange vis var et fremskritt, bød det også på store problemer for de barna som hadde lang vei. Problemer var også knyttet til krav fra foreldrene om at barna trengtes hjemme på gården eller ved fiske.  I flere områder av Hvaler gikk herredstyret derfor tilbake til omgangsskolekretser på tross av lovbruddet dette innebar.

Etter 1814 vokste kravet om at allmueskolen måtte forbedres. I første omgang førte arbeidet til lov av 1827 om allmueskoler på landet. Denne loven ga påbud om at det skulle være fast skole ved alle hovedkirker og ved verk eller bruk med minst 30 arbeidere. Ellers skulle det være omgangsskoler i prestegjeldene. Skoleplikten varte fra 7–8-årsalderen og frem til barnet var konfirmert, og det skulle være minst 2 måneders skolegang per år.

Skolebyggene på Herføl og Lauer er i dag fritidsboliger

I 1901 ble det gamle skolehuset på Vesterøy flyttet til Singløya (bildet over) . «Reisen» endte imidlertid ikke der. Da denne skolen ble nedlagt i 1938 flyttet lærer Henrik Skarpeid huset til Dypedal på Spjærøy. Huset er fortsatt i familien eie som fritidsbolig.

Den kanskje mest spesielle «skolen» av alle på Hvaler hadde vi på Torbjørnskjær fyr der det i en periode var 12 barn bosatt. I den første tiden var læreren en guvernante eller ung kvinne eller jente som reiste ut for å undervise barna. I 1929 ble Charles Høidal ansatt som lærer på «Skjæret»

To av grendeskolene på Kirkøy, Damyr skole i Korshavn (venstre) og Kile skole, sentralt på øya. Begge disse husene er i senere år overtatt av fastboende. Det var også i en  periode skole på Botne. Her mangler vi bilde av bygget.

Som nevnt over går skolene på Søndre (Løkkeberg) og Nordre Sandøy inn i en arkitektonisk tradisjon som er typisk for siste del av 1800-tallet og begynnelsen av 1900 med skolebygg og forsamlingslokaler bygget i teglsten. Løkkeberg er i dag bolig for fastboende, Nordre Sandøy skole er fritidsbolig. Det samme kan sies om Asmaløy skole  (bildet til venstre under) som avløste den gamle skolen på Allerø. Bildet til høyre: Spjærøy skole på Dypedal (1893)

 Bildet over: Vesterøy skole 1901 (i dag Vesterøy samfunnshus). Alle de tre nevnte skolene (Asmaløy, Spjærøy og Vesterøy) ble nedlagt som del av skolesentraliseringen på 60-tallet med opprettelsen av Floren og Åttekanten. Asmaløy skole er i dag fritidsbolig, Spjærøy skole på Dypedal ble på midten av åtti-tallet overtatt av fastboende (tidligere fritidsbolig). Med sin åpne løsning og Steiner-inspirerte pedagogikk ble Åttekanten landskjent. Mang en lærer og lærerkollegium reiste på ekskursjon til Åttekanten.

Som det fremgår av ovenstående så ble det etablert skolehus på en rekke øyer på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Dette mønsteret holdt seg i hovedsak til etter 2. verdenskrig, da sentraliseringen tok til for alvor. Skolehusene var etter hvert gamle, manglet spesialrom og leskur. I tillegg endret bosettingen seg. I sum ga dette grunnlag for nytenkning noe endret skolelovgivning også bygget opp under. På 50- og 60-tallet legges derfor de gamle skolene ned og vi får sentralskoler på Skjærhalden (Floren) i 1967 og på Vesterøy (Åttekanten) i 1968. I forbindelse med utbyggingen av det nye boligområdet på Rød, besluttet kommunestyret i 1985 å bygge ny skole her.

Med sentraliseringen av skolene på slutten av 1960-tallet ble det Åttekanten skole på Vesterøy og Floren skole på Skjærhalden som sammen med Asmaløy skole (bildet under) skulle løfte Hvalers skolehverdag inn i en ny tid med klassetrinn fra 1 – 10.

Etter hvert viste det seg at tre små ungdomsskoler, med tilhørende barnetrinn, var svært uhensiktsmessig både pedagogisk og økonomisk, noe som ga grunnlag for en flerårig og til dels bitter debatt om sammenslåing av u-skolene til en felles u-skole. 25. o5. 2005 falt så det endelige vedtaket om en felles ungdomsskole på Hvaler, etablert på Rød.

Hvaler ungdomsskole ble vedtatt opprettet i 2005 etter mangeårig debatt og strid både i det pedagogiske miljøet, blant foreldrene og ikke minst politisk.

Da spørsmålet om å samle barneskolene på Hvaler i en felles skole i tilknytning til u-skolen på Rød, førte dette ikke uventet til steile fronter for og imot. 14/12-2017 ble det endelige vedtaket fattet om slik sammenslåing med det til følge at Åttekanten og Floren blir  lagt ned.  Etter alle solemerker blir den nye skolen åpnet i 2021. Da har Hvaler kommune  en skole, 172 år etter at kommunen fikk sin første faste skole i 1849 på Brekke.

Høylytt debatt om opprettelse, nedleggelse og sentralisering av skolene på Hvaler følger oss i hele perioden fra 1849 og fram til i dag da vedtaket om en felles skole på Hvaler er banket igjennom. I så måte skiller ikke Hvaler seg fra andre norske kommuner som har stått, og står, i tilsvarende situasjoner. Samfunnsendringer har skapt behov for disse endringene og det skaper helt forståelig reaksjoner. Vi har alle et forhold til skolen som fellesarena, som arena for læring,  identitet og vennskap, ja for noen også såre minner.

Ovenstående er et lite forsøk på å vise de bygg som har gitt rom for læring og identitet og utviklingen av Hvaler fra øysamfunn til et samfunn godt integrert i en større region. Uansett hvor vi har stått i debatten om skolen på Hvaler så rommer denne samfunnsarenaen svært mye av vår felles arv og historie. Det bor m.a.o. mye historie og kultur i veggene på bygg som fortsatt står der godt ivaretatt enten av kommunen selv, fastboende, feriegjester eller som på Brekke, Hvaler Kulturvernforening

Kilder: Inger Jensen: «Havet var leveveien og Ulf Hjardar: Skolen i Skjærgården

 

Paul Henriksen

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *