Over flere år nå har det utviklet seg en frustrasjon over situasjonen ved Kystmuseet Hvaler. Som kjent for mange ble det lokale museet i 2009 lagt under paraplyen Østfoldmuseene. Dette etter statlig påtrykk for å sikre de lokale museene faglighet og økonomi. Denne utviklingen var det mange av oss som i første omgang støttet fordi faglighet og evne til sikker drift er viktig også i denne delen av samfunnslivet. I de første årene var det også stedlig representasjon ved museet, noe som etter hvert falt bort. I dag er ledelsen av Kystmuseet Hvaler lagt administrativt under Fredrikstad museum.
Med tanke på aktiviteten ved museet (da snakker jeg ikke om den driftige dugnadsgjengen) så begrenser denne seg til å ha åpent kun i helgene noen sommeruker, samt til aktivitet knyttet til samarbeidet med kulturvernforeningen om bygdedag og julemarked. All annen virksomhet ( formidling, planlegging, forskning gjenstandsforvaltning osv) knyttet til kystmuseet skjer mer eller mindre i lukkede fora. Det lokale initiativet og engasjementet ved museet som et sterk identitetsskapende faktor er mer eller mindre borte. Dette til stor frustrasjon for Hvaler kulturvernforening som eier bygninger og grunn på Nordgården (kystmuseet).
Er så vår frustrasjon og innvendig mot utviklingen innenfor det som ble kalt konsolidering av museene enestående for Hvaler? Svaret på dette er: tvert imot. Dette er en situasjon som råder ved flere museer i Østfold og i landet for øvrig. I en større forskningsrapport har Telemarksforskning dokumentert denne negative utviklingen.
Styret tok derfor beslutningen om å ta et initiativ for å få evaluert museumsreformen. I første omgang har vi sendt brevet under til de andre eierstyrene ved lokale museer i Østfold for å få deres synspunkter på denne problematikken. Dernest ønsker vi å be fylkeskommunen om en grundig evaluering. Allerede i dag, dagen etter at brevet ble sendt ut kom det en full støtte fra Borgarsyssel Museum som takket for initiativet.
Som det vil fremgå av brevet ønsker vi ikke å nullstille reformen og føre situasjonen tilbake til tiden før 2009, men å legge grunnlaget for et langt sterkere engasjement lokalt enn hva tilfellet i dag er. Skal de lokale museene fortsatt bestå som institusjoner for initiativ og lokalt engasjement, er en reform helt nødvendig.
Paul Henriksen