Modellen av en Hvaler-skøyte (losskøyte) fra 1845 står i dag på Marinemuseet i Horten. Modellen danner utgangspunkt for et ambisiøst prosjekt om å  bygge en skøyte i full skala med hjemhavn Nordgårdsbrygga ved Brottet.

Som tidligere fortalt, så har styret i Hvaler Kulturvernforening vedtatt å starte et nytt prosjekt som innebærer å bygge en fullskala seilbar Hvaler-skøyte. Et forprosjekt utarbeidet av Maritimt Center i Fredrikstad har kostnadsberegnet arbeidet med skøyta, og et båthus ved Brottet, til å ligge rundt 4 mill. En prosjektgruppe bestående av Knut Sørensen og Erlend Arntzen Dale (tidligere og nåværende leder av Martitimt Center) samt Thor-Ivar Olsen, Carsten Henriksen, Arnt Otto Arntsen og Paul Henriksen fra kulturvernforeningen er pt de som leder arbeidet. Denne gruppe kan så utvides med samarbeidspartnere og viktig fagkompetanse.

Hvaler-speiderne, allerede med tre seiljoller ved Norgårdsbrygga vil, sammen med u-skole på Kråkerøy og Hvaler, bli viktige samarbeidspartnere i arbeidet. Det vil ikke minst også båtbygger Gunnar Eldjarn bli , lengst til høyre i bildet. Her sammen med Thor-Ivar Olsen, Knut Sørensen og Paul H. Båthuset der skøyta skal bygges, er tenkt etablert der grillene i  bakgrunn står.

Med bygginga av en Hvalerskøyte, vil vi i Norge få tettet et viktig hull i vår kunnskap om båttradisjonene langs kysten vår. Dette vil bli et av de viktigste rekonstruksjonsprosjektene i landet på lang tid.

Det er Gunnar Eldjarn, en av nestorene i dokumentasjon og bygging av norske tradisjonsbåter som skriver dette som konklusjon i anbefalingen av Hvaler-prosjektet. Eldjarn har sitt eget båtbyggeri på Tromøya utenfor Tromsø og er som båtforsker knyttet til Tromsø Museum. Sammen med kona Bente, har han hytte på Hvaler og nærer stor interesse for tradisjonsbåter også i vært området og for Hvaler-skøyta spesielt.

Videre skriver Gunnar Eldjarn i sin anbefaling som vil bli svært viktig for oss inn mot bevilgende instanser:

Hvaler Kulturvernforening bestemte seg i vinter for å få bygget en ny Hvalerskøyte. Dette er en gledelig nyhet for de som arbeider med kystkulturarbeid i hele landet vårt.

Hvalerskøyta hadde nærmest legendestatus allerede da folkelivsgranskeren Eilert Sundt reiste rundt i landet på 1860 tallet og studerte kystfolkets hverdag. Hvalerskøytas linjer og sjødyktighet ble studert da Colin Archer skulle finne grunnlaget for redningsskøytene på 1880 tallet.
I en periode på 1800 tallet ble mange Hvalerskøyter solgt til svenske fiskere og myndigheter. En del ble også solgt til Danmark.
I dag finnes det bare 2 Hvalerskøyter bevart. Ingen av dem er i så god stand at de flyter. De vil tjene oss bedre ved å bli bevart slik de er.
Bygginga av en slik skøyte vil bringe tilbake mye av den kunnskapen som har gått tapt siden den siste skøyta ble bygget. Den vil også bringe tilbake mye av kunnskapen om å seile og bruke den. Kulturvernforeninga vil løfte fram loshistoria spesielt, som var en svært viktig premiss for skipsfarten i Skagerak og Oslofjord området.
De ønsker også å nytte den frivillige innsatsen som Kulturvernforeninga er kjent for gjennom andre store prosjekter som Brottet, Brekke skole, havneutvikling, drift av kystledhytter osv.
Kulturvernforeninga har startet et samarbeid med Sjøspeiderne om både bygginga, og særlig bruken av båten. På den og andre måter vil de gi denne kunnskapen tilbake til yngre generasjoner.

Hvaler kulturvernforening , i samarbeid med nevnte partnere, har nå lagt bak oss et viktig forprosjekt både i forhold til planene for et båthus, som også skal være tilgjengelig for publikum, og i selve grunnarbeidet og økonomien rundt byggingen av skøyta. Med dette i på plass, starter så arbeidet med å sikre det økonomiske grunnlaget. Her er vi, som ved tidligere prosjekter, fullt innstilt på å lykkes.

Med håp om god økonomisk støtte, tilgang til en stor gruppe frivillige, gode samarbeidspartnere og en flott og flersidig fagkompetanse i ryggen, er vi høyt motivert for å tette dette viktige hullet i vår kunnskap om båttradisjonene langs kysten og om Hvaler-skøyta spesielt. Målsettingen er å ha tettet dette hullet i 2024.

Paul Henriksen