Kystens dramatikk hentet fra egen slektskrønike

Når kystfolkets liv og historie skal fortelles, er det ikke alltid nødvendig å lete så lenge for å finne historier som var dramatiske for den enkelte og familien, men som likevel ikke skilte seg vesentlig ut fra det også andre kunne oppleve. Dette bl.a knyttet til fattigdom, barnedød, forlis og savn – den evige ventan. I så måte tillater jeg meg å hente ut en slik historie fra egen familiekrønike der hovedpersonen i dramaet er min egen farfar, Conrad Marinius Henriksen som rakk å bli 38 år.

Conrad, født i 1878 på Tisler, dro som mange av sine samtidige gutter og unge menn til sjøs. Det var dette som var det nærmeste yrkesvalget i tillegg til å fiske. Conrad kunne jo blitt los som sin senere svigerfar Edvard Baardsen på Spjærøy, men valgte et liv på seilskute og etter hvert som 1. styrmann på bark Odin fra Fredrikshald.  Da skuta i september 1913 ligger i Holmsund ved Umeå, drukner skipets kaptein Peter Andreassen fra Herføl, 57 år gammel. Fra da av er Conrad skipper på bark Odin. Og det skulle bli mer dramatikk.

Fredriksstad Blad åpner neste kapitel i historien om bark Odin og skipper Conrad. FB hadde nemlig på 60-tallet en liten spalte som het «Fredriksstad Blad for 50 år siden». 4. desember 1965 forteller «bladet» om et svært dramatisk forlis i 1915 da bark Odin lastet med koks,  springer lekk på vei fra Garston, Liverpool til Kristiania . Skuta søker nødhavn, men tar etter hvert sjansen på å stampe videre i tungt sjø og med store lidelser for formannskap og skipper. Siste etappe betyr slep fra Lera ved Fredrikstad og inn til Kristiania.

I februar 1916 gjennomføres det sjøforklaring i Drammen og den 4. februar blir farfar funnet død om bord i Odin der han hadde hengt seg. Historien forteller ikke hva den utløsende årsaken egentlig var; ble han anklaget for det sjømannskapet han viste eller ikke viste, hadde han økonomiske interesser i lasta og tapte denne…… – ingen vet, ingen fortalte om dette før «noen av oss» ble klar over dette i voksen alder. Vi visste at vår gode farmor Thea på Spjærøy var enke, men hvor var farfar begravet? Jeg lette og fikk hjelp av Tore prest (Torkildsen). Conrad var begravet ved Hvaler kirke, på umerket grav. Det var da noe, men hva med alt det andre som ingen sa noe om? Tidstypisk også det når katastrofer rammet.

Havet ga og havet tok –  i vår familie og i mange familier både på Hvaler og langs kysten for øvrig.

Paul Henriksen

 

 

 

 

 

 

2 kommentarer

  1. Anne-Lise Jensen

    Hei Paul. Jeg er ikke på face ,(men har gjennom min , samboer Helge fått meg en tilhørighet/innpass til Hvaler kulturvernforening/Hvalerfolket.) Morsomt!
    Ser at du, som forventet, er aktiv! Morsomt!

    Som du vet har jeg mye stolthet og glede av Hvaler historie, og mine forfedre der!
    Vår bestemor Thea, fra Storengkilen, Spjærøy, var ei flott dame, som sto stormene imot! !
    Jeg kan huske at hun, tross grusomme opplevelser i livet, lo av seg selv, så tårene trilla! når noe^ gikk på tryne^, som vi sier her omkring. Hun er et flott forbilde!
    Ikke dårlig måte å takle vanskelige hverdager på!
    Hilsen fra Anne-Lise

    I Ula avslutter vi ofte med prekas! Tror det er forståelig på Hvaler også.

    1. Hei Anne Lise
      Beklager en svært så sen tilbakemelding. Kom ført over denne meldingen fra deg nå. Veldig hyggelig å høre fra deg og spesielt i forhold til bestemor Thea. Tenker svært ofte på henne og hva hun var igjennom i livet, men opplevde som deg en dame med svært mye humor, livsglede og styrke. I forhold til det siste selvsagt gjennom livets prøvelser, men også fysisk med tanke på at hun rodde til byen for salg av plommer og kanskje fisk? Du verden hvor mye jeg skulle spurt henne om i dag som bosatt på Hvaler og med SÅ mange tanker om vår egen slekt.
      Beste hilsen
      Paul

Legg igjen en kommentar til Paul Henriksen Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *