Mot oppstart på arbeidet med Hvalerskøyta “Arnt Otto”, losskøyte anno 1880.

En spririgget Hvalerskøyte anno 1880 vil forhåpentligvis være seilingsklar i 2024.

Gjennom arbeidet med å bygge et 120 kvadratmeter stort båthus i området ved Brottet, er det god grunn til å si at prosjekt Hvalerskøyta allerede er godt i gang. Bygget der arbeidet skal pågå de neste tre fire årene, må gi god plass for utførelsen av et til dels utfordrende håndverk, samtidig som bygget også skal gi plass for publikum som skal kunne følge prosessen og der vi ønsker å ha et utstrakt informasjons- og formidlingsarbeid gående overfor publikum. Ikke minst ønsker vi å gjøre ungdom interessert i denne delen av kystens arv og historie.

I tillegg tillegg til å være arena for selve byggeprosjektet , skal båthuset ved Brottet fremstå som et informasjons- og formidlingssenter knyttet til Hvalerskøyta spesielt og om tradisjonsbåter generelt

For å drive fram et slikt spesielt og utfordrende kulturhistorisk prosjekt, er det viktig å ha med seg faglig kompetanse. Hvaler Kulturvernforening er i så måte heldig som i sitt dugnadsmiljø har med personer som har jobbet med Hvalers tradisjonsbåter. Fra første stund har vi også samarbeidet med, og kjøpt kompetanse fra, Maritime Center i Fredrikstad. Andreas Pagander fra nettopp MC, er den som leder selve arbeidet, nå med båthuset, senere også med bygging av skøyta.

I tillegg er vi i den gode situasjon at vi har med oss båtbygger Gunnar Eldjarn på laget. Eldjarn, som har hytte på Kirkøy, er bosatt i Tromsø der han har sitt eget båtbyggeri og er den eneste universitetsansatte båtbyggeren i landet, knyttet til Universitetet i Tromsø.

I sin beskrivelse av prosjekt “Hvalerskøyta” skriver Gunnar Eldjarn følgende:

Hvaler Kulturvernforening vil bygge en ny fullskala Hvalerskøyte. Ideen er å bygge en ny spriseilrigget Hvalerskøyte etter modell på Marinemuseet i Horten.

Prosjektgruppa samlet ved modellen på Marinemuseet i Horten.

Båten skal bygges i Brottet på Spjærøy.

Et av formålene er å løfte fram historien om losenes og losguttenes til dels dramatiske liv og deres arbeid i all slags vær. 

Bygginga har som formål å formidle byggeprosessen for befolkningen i området, og særlig skoleklasser på barne og ungdomstrinnet. Vi vil gjerne at skoleungdommene skal få delta i deler av prosessen hvor dette er mulig. De kan få prøve seg på f. eks. spikking av trenagler som skal holde bordgangene sammen, og hjelpe til med å slå dem i og kile dem fast. De kan også få prøve seg på forskjellig tauarbeid  til skøyta, og andre passende ting.

Når skøyta er ferdig vil vi gjerne at skoleungdommene skal få være med å seile og holde vedlike skøyta.

Selve bygginga har flere spennende momenter knyttet til seg for båtbyggerene og andre interesserte. Det har visstnok ikke vært bygget en spriseilsskøyte på Hvaler siden før 1880 tallet. Dermed har vi ingen båtbyggere som kan fomidle dette til oss. Det er imidlertid mye båtbyggerkompetanse i området som vi vil prøve å dra veksler på. Dette prosjektet kan bidra til å vekke opp gammel kunnskap slik at vi kan få dokumentert det skriftlig og på andre måter, og dermed hjelpe til å sikre dette for framtiden.

Bygginga har mange interessante aspekter ved seg rent forskningsmessig. Det gjelder å reetablere gamle prosesser, prosedyrer og teknikker knyttet til å bygge Hvalerskøyter, og da også generell båtbyggerkunnskap fra området. Det gjelder valg av tømmer med god nok kvalitet til en slik båt. Det gjelder hva slags terreng dette tømmeret vokser i. Når og hvordan skal tømmeret felles og når skal det sages osv. Skal båtbordene være rå eller tørre når båten bygges? Hvordan finner vi emner til mast, klyverbom og spristake, hvordan skal de tørkes og lages osv.

En annen viktig og spennende ting er det å finne einer som er er god nok til trenagler. Hvordan spikkes de til og hvordan årettes ( kiles ) de for at de skal tåle påkjenningene de blir utsatt for. Det kan være fatalt hvis en av dem ikke er bra nok.

Den riggtypen som vi er vant med i dag, er bermudariggen med aluminiumsmat, fokk, storseil, spinnaker, genaker, vinsjer til å stramme fall og skjøter, ratt til å styre med, sprayhood for at vi ikke skal bli våte, osv. Å seile en Hvalerskøyte vil være noe helt annet.

Vi vil kunne få bedre innblikk i hvordan skøytene skulle seiles. Alle typer båter og rigger har sine spesialiteter som er vanskelig å lære og trenge inn i uten å prøve på en grundig måte. Hvordan greide losguttene å seile skøyta hjem alene etter at losen var gått ombord i skipet han skulle lose. Hvordan kom losen i det hele tatt over i skipet?   Hvordan går en slik skøyte i sjøen? Hvordan ble sjøene vurdert fra en slik båt under de premissene. Dette er viktige ting vi kan få bedre innblikk i gjennom hele denne prosessen.           

En slik prosess har ofte den effekten at den bringer til live igjen gamle historier og gammel kunnskap som tidligere ikke har vært framme. Både fra publikum som kommer innom for å se på bygginga, men også fra andre hold.

I nasjonal sammenheng er dette prosjektet også viktig. Kystkulturarbeidet i Norge har foregått i mange år. Mye historie og praktisk kunnskap om bygging og bruk av lokale båttyper er funnet fram langs hele kysten. Endelig skal det bygges en ny Hvalerskøyte. Det har mange ventet på.

Gunnar Eldjarn

Amfigrotta, her dekket for familiesamling, vil gi rom for seminar om Hvalerskøyta i november

Formidling av historien om Hvalerskøyta, og prosessen knyttet til bygging av denne båttypen, er en prioritert del av prosjektet. Allerede i høst, nærmere bestemt 12. og 13. november planlegges det et seminar om Hvalerskøyta. Seminaret vil bli holdt i Amfigrotta ved Brottet. Her vil vi bl.a. ta for oss:

  • Historikk knyttet til Hvalerskøyta
  • Bruksområder
  • Byggeteknikk
  • Seilføring
  • Loshistorien spesielt
  • Praktiske øvelser bl.a. i spikking av nagler

Mer informasjon om programmet for seminaret og frist for påmelding følger i løpet av september.

Paul Henriksen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *