“Det er vårdag på Hvaler, det spretter og gror og sangen du hører er dugnadens kor…….

Ja, Thorbjørn Egners fuglevårvise kan godt brukes lett omskrevet om dugnaden på en vårdag som denne. Godt er det å komme sammen for “vettugt arbeid”. Ikke minst er dette viktig i en tid da vi alle er preget av det som skjer i vårt europeiske naboskap. Hvor heldige er vi ikke som kan leve som vi lever på Hvaler, og hvorfor skal mennesker i Ukraina, som også ønsker et fredelig liv, måtte lide på grunn av andres volds- og maktbegjær? Praten over kaffen tar også med seg dette dype alvoret – alle er vi preget og stiller de nødvendige, men du verden så vanskelige spørsmål; hvorfor, hvorfor……?

Kaffe, latter og fotball, men også en gjeng med samtaler preget av dypt alvor

Historien om smia og maskinhuset har preget og preger denne “spalten” siden dette handler om å ta vare på de to eldste bygningene fra stenhoggerperioden, et ansvar Østfoldmuseene sa seg villig til å ta gjennom forvaltningsavtalen, men som ikke ble fulgt opp. I dag fikk smia et flott tillegg gjennom gammeldagse takrenner i tre godt mettet med linolje. Det er Eivind Børresen og Ragnar Holte som spesielt har jobbet med dette.

  1. april, er alvorets dag for de av oss som har ansvaret for å ønske kystledgjester velkommen, velkommen til hytter som er rengjort og tilrettelagt både ute og inne. I dag var Rita og Paul i sving på Mundastua med rengjøring og klipp av busker og kratt i området rundt. På Stenhoggerhytta jobbet Erling Olsen, Ole Christian Bärnholdt og Kennet Baarstad med å legge til rette for den nye og skjermede uteplassen. Mao, når sesongens mange gjester pakker ut for hyggelige dager på kystledhyttene, skal de vite at det ligger mange hundre dugnadstimer bak vel tilrettelagte hytter både i Brottet og på Brekke skole der det er dugnad på lørdag. Noe vi vet mange gjester setter stor pris på, er tilgangen på båt. Her har vi to klassiske robåter (eker) å tilby. Disse trenger også å bli ivaretatt og i år er det Knut Hjortland som får “æren for” å male og “stoffe” disse. Når de første gjestene kommer skal det ligge i alle fall en av våre to eker klar på vannet

I Brottet og Amfigrotta er det også full aktivitet. Det siste av fem lystårn får nå hevet taket og bidrar med det til at amfiet virkelig skal skinne når vi ønsker velkommen til årets oppsetting “Lysglimt i mørke”. “Tårnsvalene” Asbjørn Svendsby, Kåre Næss og Trond Valen Engblad har gjort en formidabel jobb gjennom to års jobbing på tårn som både lysteknikere og publikum garantert vil sette stor pris på.

I Grotta har “Garderobemennene” Steinar Pettersen, Tom Buskoven og Jan Appelgren kun en dugnadsdag igjen før hyllesystemet i den omarbeidede garderoben/lageret er på plass

Paul Henriksen

Dugnad i møte med døren !

I morgen tirsdag 08.03. blir det montert sjalusi (“rulledør”) i det fjerde av fem lystårn i Brottet. I dag gikk så Asbjørn Svendsby, Trond Valen Engblad og Kåre Næss løs på det femte og siste tårnet som skal heves halvannen meter og få montert tilsvarende sjalusier som allerede er på plass i de andre lystårnene.

Glade scenearbeidere. Fra venstre: Erling Olsen, Ole-Christian Bärnholdt, Ragnar Holte og Kennet Baarstad

Også på Stenhoggerhytta, der det bygges platting med skjermvegg og planeres ut, er det god fremdrift. Når de første gjestene kommer 1. april skal dette står ferdig til bruk også med nye bålpanne/grill som er på bestilling til kystledhyttene.

I båtbyggeriet er den andre uka i den første fjortendagers økta i gang der Gunnar Eldjarn og Andreas Pagander i dag startet arbeidet med den femte bordgangen av elleve. På bildet under varmes eikebordene for å lette tilpasningen. Knut Sørensen stikker titt og ofte innom.

Paul Henriksen

Kulturvernforeningen med i spennende pilotprosjekt.

Etter anbefaling fra Østfold Historielag er Hvaler Kulturvernforening, sammen med fire andre historielag, invitert med i et svært spennende prosjekt. Prosjektet som er designet av firmaet Wittario i Moss, bygger på en spillplattform for ulike formål, men som i historielagssammenheng kan utvikles til digitale historie vandringsspill ala Pokémon Go og stolpejakten. Det som imidlertid vil skille nevnte systemer fra det vi nå blir invitert med i, er at at dette systemet i tillegg til å skape aktivitet vil gi læring om Hvalers kulturminner.

Bakgrunnen for prosjektet er bl.a. følgende:

  • Publikum har behov for sterkere faglig læring gjennom besøk til kulturminner, kulturmiljøer og kulturhistoriske landskap
  • Publikum ønsker å se og lære på en mer morsom og inspirerende måte
  • Dette blir en mulighet til å besøke kulturminner uten nødvendigvis å være avhengig av guide
  • For historielag med en godt voksen medlemsmasse, er dette et system som vil kunne rekruttere litt yngre personer
  • Kulturmiljømeldingen viser til et ønske om økt engasjement
  • Regjeringen ønsker å bruke slike prosjekter for å styrke folkehelsen gjennom økt aktivitet
Kjølbo gård på Kirkøy, en plass med en lang og interessant historie

Dette læringsspillet kan for øvrig spille på to forskjellige måter:

  • Rutebasert og QRkode basert læringsspill der publikum går rundt for å se på kulturminner, kulturmiljøer og kulturhistoriske landskap, konsumere læringsinnhold og løse oppgaver relatert til dette.
  • Distansebasert læringsspill som kan gjennomføres hvor som helst, mao også fra sofakroken.

Hvaler kulturvernforening tar det som en stor tillitserklæring å bli invitert inn i et slikt pilotprosjekt som åpner et nytt kapittel i kulturminneformidlingen der vi ikke minst ser muligheten til å trekke med yngre mennesker og der skolen også kan bli bruker.

Nå skal noen av oss i styret på et mindre kurs for å lære å registrere kulturminner i dette systemet. Det ser vi fram til som et nytt kapittel i foreningens mangesidige arbeid.

Paul Henriksen

Fullt dugnadstrøkk i flott vintervær

En nedadgående fullmåne møtte de første dugnadsfolka i dag. Med dalende vind og sol på oppadgående møtte den største gruppa opp før ti slik at dugnadsgjengen etter hvert besto av 11 mann fordelt på fem ulike poster.

I dag ble taket tatt av det fjerde tårnet som nå skal heves halvannen meter for så å få påmontert motorisert dør. Avhengig av hvordan værgudene behandler oss, så er håpet at dette tårnet er ferdig før påske. Da gjenstår renovering av det femte og siste før sesongen åpner for fullt. Pr i dag ser dette ut til å gå med god margin.

Tårn sør blir nå hevet med halvannen meter – Kåre Næss, Asbjørn Svendsby og Trond Valen Engblad står for dette.

Også ved Stenhoggerhytta, en av våre fire kystledhytter, pågår det nå et utbedringsarbeid. Dette i form av å få byd en skjermet uteplass på nordsiden av hytta. Selv om hytta ligger sjønært og idyllisk til, er hytta utsatt for vind både fra nord og sørvest. Vi håper og tror at gjestene som vil strømme på fra 1. april, vil sette pris på forbedringen. I dag startet Ragnar Holte med “Lille Gule” arbeidet med å grave ut for den 15 m2 store plattingen

Et prosjekt som vi har holdt på med en stund nå bl.a. gjennom å utbedre taket på smia, er prosjektet kalt “Stenhoggerminner”. Takene på de to bygga fra stenhoggerperioden er ferdig. I dag gikk vi for alvor løs på veggene der mest mulig av under og påliggere blir beholdt, men der det også er nødvendig å skifte ødelagte og råtne bord som har stått altfor nær bakken og trukket fuktighet. Prosjektet håper vi å avslutte før 1. juli.

I arbeidet med smia og maskinhuset drar vi nytte av erfaringene som ikke minst Eivind Børresen opparbeidet under tilsvarende arbeid på gamle Brekke skole. Eivind har derfor også har en nøkkelrolle på dette prosjektet

Også innendørs i henholdsvis Amfigrotta og Verkstedet pågår det vedlikehold og oppgraderinger. Steinar Pettersen reparer og fuger i Grotta , men Jan Appelgren og Tom Buskoven foretar utbedringer både for bedre å utnytte plassen i verkstedet, og for bedre orden og oversikt over verktøy og diverse utstyr som vi etter hvert har samlet her.

Paul Henriksen

Dugnadsår nummer 24 har startet opp i Brottet!

Tar vi utgangspunkt i 2004, året da arbeidet med å bygge Brottet amfi startet, kan vi slå fast at da dugnadsgjengen i dag møttes for et nytt år, går vi nå inn i det tjuefjerde dugnadsåret. Det er kun få av oss som har vært med hele veien, men det gledelige i bildet at vi i dag er en gjeng som står på år ut og år inn. Det var derfor meget god stemning da store deler av den faste gjengen møttes til ny innsatgs. Ingen tvil om at dette er et trivselsprosjekt, det vi trygt kan si at her bygger vi god folkehelse.

Noe av arbeidet i vinter går på vedlikeholds- og utbedringsarbeid innendørs i Amfigrotta der det har skjedd bevegelser i toalettbygget som i sin tid ble bygget som et selvstendig bygg uten forankring i selve “grotta”. Anlegget er på ulikt vis sikret for ytterligere forskyvninger, men krever nå fugning og ny belistning innendørs. Her Steinar Pettersen i arbeid.

Dagen i dag var også preget av at vi går videre på restaureringsarbeidet rundt de gamle bygningene som i sin tid fungerte som “støttefunksjoner” for stenindustrien. I dag gjennom oppmontering av takrenne og planering utendørs rundt de gamle bygningen der også den nye stien gjennom sivområdet mot Dypedal brygge klart markeres.

Snekker Kai Arnesen i NIPAS har blitt et hyggelig bekjentskap gjennom arbeidet han gjør på vegne av sitt firma. Et par dagers arbeid gjenstår før kulturvernforeningen og andre brukere av Nordgårdsbrygga viderefører arbeidet med sjøbu nummer to. Nok en gang en stor takk til Kai og ledelsen i NIPAS for et flott bidra til Museumshavna ved Brottet

Paul Henriksen

Samarbeidet mellom Hvaler kommune og kulturvernforeningen har gitt et mangfold av resultater og erfaringer.

Tårnet i Arekilen med trappesystemet er nå tilnærmet ferdig

I en artikkel i Fredriksstad Blad i går ( 07.12.) er det nevnt at Hvaler Kulturvernforening “fikk” en million av Hvaler kommune i 2017. Totalbeløpet er korrekt, men det ble gitt med henholdsvis kr 500.000,- i forbindelse med budsjettvedtaket for 2017 og tilsvarende kr 550.000,- i 2018. Dette etter initiativ fra tidligere varaordfører Kim-Erik Ballovarre. Bakgrunnen var at kulturvernforeningens folk deltok i arbeidet med kommunens kulturminneplan, en plan vi ønsket å følge opp gjennom konkrete prosjekter. Med disse midlene ble dette mulig i påfølgende år der de siste kronene ble brukt på arbeidet med tårnet i Arekilen. Denne oversikten viser noen av de prosjektene det har blitt jobbet med.

Hva var det så dette fireårige samarbeidet for øvrig resulterte i? Noen av de første resultatene vises på bildene over der tre nye informasjonstavler og nye kanonlavetter ble utplassert på Festningsholmen. Samtidig med dette arbeidet pågikk det et restaureringsarbeid på Brekke skole der dugnadsgjengen også påtok seg å restaurere kommunens eiendom, det gamle stabburet eller “stolpehuset” som hadde omfattende råte og soppskader.

Det var imidlertid ikke slik at kulturvernforeningen og kommunens eiendommer alene fikk glede av disse midlene. Dette var penger som også kom andre organisasjoner til nytte. Dette gjelder både Hvaler Hagelag, Hvaler Menighet, Hvaler Kunstforening og venneforeningen for arbeidet med Frøkengården. Midlene ble brukt både til nye brosjyrer, en ny utstilling om Hvaler som eplekommune og gjennom å arrangere kulturminnedager i september tre år på rad bl.a. med foredrag og samling av skoleelever på gamle Brekke skole.

Nevnte midler har også blitt brukt på nye kyststitraseer og og en informasjonstavle om Johans Borgens liv og forfatterskap på Akerøya på 50- og 60-tallet. Stiene som har blitt oppgradert er traséen fra Kuvauen til Stolen på Vesterøy samt i Arekilen der det også har blitt bygget en utkikksplattform inne i kilen.

I bildekavalkaden over tiltak som har nytt godt av støtten fra Hvaler kommune tar jeg med to bilder som viser de kanskje mest avanserte og viktigste tiltakene, nemlig arbeidet med Hvalerskøyta “Arnt Otto” og byggingen av Arkimedesskruen.

Avslutningsvis hører det også med at millionen som vi ble vist tillit til å forvalte ga oss mulighet for å søke og hente inn eksterne midler bl.a. fra Sparebank 1-stiftelsen, næringsliv, privatpersoner og organisasjoner som Lions, Østfold ornitologiske forening og Hvaler Hytteforening. I sum overstiger det summen som kommunen stilte til rådighet i 2017 og 2018. Det må vi kunne si er en betydelig forrentning av kommunens midler.

Hva er så kort fortalt erfaringene fra samarbeidet mellom HK og Hkvf i årene 2017 – 2021?
– Tildelingen av midler fra HK har skapt grunnlag for gjennomføring av en rekke natur- og kulturhistoriske tiltak.
– Bevilgningene har motivert et stort korps av frivillige og virker i så måte som et betydelig folkehelseprosjekt
– Samarbeidet mellom lag og foreninger i kommunen er styrket
– Prosjektene har gitt Hkvf utvidet kompetanse på økonomistyring og prosjektledelse.
– De kommunale midlene, og den store frivillige innsatsen, har gitt grunnlag for til dels betydelige bevilgninger både fra private stiftelser og offentlige myndigheter, i tillegg til gode rabatter fra næringsdrivende i kommunen.
– Hkvf har utviklet et meget godt samarbeidsforhold med både administrasjon og politikere i HK.
– De mange prosjektene har vært krevende å lede fram til et vellykket resultat all den stund ledelse og administrasjon også er basert på frivillighet. Dette har så langt gått rimelig bra, men en slik «organisering» fremstår som sårbar og må for en mulig videreføring av samarbeidet styrkes både økonomisk og personalmessig.

Så helt til slutt – takk for den tillitt som har blitt vist oss. Kulturvernforeningen har vokst som organisasjon og føler nå at vi er en organisasjon som favner hele Hvaler. De mange hyggelige tilbakemeldingene tyder så avgjort på det.

Paul Henriksen


God bør ut året for Hvalerskøyta Arnt Otto

Arbeidet på Hvalerskøyta “Arnt Otto” har pågått for fullt i hele høst i den forstand at det er jobbet i økter av fjorten dager på full tid (08:00 – 16:00), med tilsvarende pauser på fjorten dager. Dette både av praktiske og økonomiske grunner.

Status per i dag da båtbyggerne Gunnar Eldjarn, Andreas Pagander og Thor Ivar Olsen, med dugnadshjelp av Rolf Hohmann, startet på den siste økta før jul, er at det er god fremdrift i arbeidet selv om det i starten var mye arbeid for å kvalitetssikre både historiske tegninger, arbeidsmåter og målsetting av tilsvarende båter som nå ligger på land..

Det som pågår nå, er innplassering av den tredje bordlengden. Ved avslutning av arbeidet den 17. desember er forhåpentligvis den fjerde også på plass. Alt i alt skal det inn 11 bordlengder.

Nevnes skal også at vi nå utvikler et nært samarbeid med Norsk Håndverksinstitutt på Maihaugen der der seilmaker Marius Borg-Heggedal skal knytte sitt stipendiatarbeid til “Arnt Otto” og vår andre skøyte “Skarven”.

Dette ser vi på som meget positivt både økonomisk og ikke minst fordi et grundig og skjellsettende forskningsarbeid på gamle seilmaker tradisjoner knyttes til vårt prosjekt.

Paul Henriksen

Seminar som gir god bør. “Nå tetter vi et “hull” i kunnskapen om kystens båttradisjoner….”

Når det gjelder forskning på, og formidling av, kunnskap om kystens historie og båttradisjoner, viser erfaringer at det både på Vestlandet og i Nord-Norge har vært utviklet en langt sterkere interesse og oppfølging av dette, enn hva tilfellet har vært i vår del av landet. Ett av “hullene” i den historiske kunnskapen om båttradisjoner i sørøst Norge er Hvaler Kulturvernforening, i samarbeid med Maritime Center i Fredrikstad, nå i gang med å tette gjennom å bygge an replika av en losskøyte anno 1860. Skøyta som allerede er gitt navnet Arnt Otto, vil forhåpentligvis være seilingsklar senest i 2024.

Med støtte fra Riksantikvaren og Østfold Historielag, ble det i to dager (4. og 5.11) arrangert et meget spennende seminar i Amfigrotta om nettopp Hvalerskøyta og den båtbyggertradisjon denne båten står i. 30 deltagere både fra vårt distrikt, Hardanger Fartøyvernsenter, fra miljøer i Sverige og fra Forbundet Kysten, var disse dagene samlet til fagseminar både med kulturhistoriske temaer og mer faglig fordypende temaer på dagsorden. Kort skal nevnes følgende foredrag på seminaret:

  • Historien om Hvalerskøyta, tidligere leder av Kystmuseet Hvaler, Morten Skadsem
  • Losvirksomheten i Norge på 1700 tallet, generalsekretær i Forbundet Kysten, Per Hillestund
  • Tradisjonelle seil – Seilmaker Marius Berg – stipendiat som seilmaker: Marius vil bruke vårt prosjekt som basis for sitt stipendarbeid i Norsk Håndverksinstitutt
  • Repslager ved Hardanger Fartøyvernsenter Sarah Sjøgreen om tradisjonelle seil og tauverk av naturfiber
  • Fredrik Lejonhuvud om sitt doktorgradsprosjekt “Brutte håndverkstradisjoner”

Dette seminaret fremstår så vidt vellykket, at det er rimelig sikkert av vi allerede neste høst arrangerer et tilsvarende seminar med tanke på å følge prosjektet med å bygge losskøyta Arnt Otto.

Ett hjertesukk hører imidlertid med her. Hvor var Østfoldmuseene/Kystmuseet Hvaler som fagmuseum for kysthistorien. Det burde være en selvfølge at et slik tema som det Hvalerskøyta representerer hadde gitt grunnlag for deltagelse.

Paul Henriksen

Knallsesong for kulturvernforeningens fire kystledhytter

Hvaler kulturvernforening har i siden 2012 leid ut kystledhytter i samarbeid med Oslofjordens Friluftsråd. Over år har foreningen utvidet tilbudet, slik at vi fra 2019 har hatt fire hytter til utleie i sesongen som varer fra påske fram til 1. desember. Dette innebærer tre hytter ved Brottet pluss gamle Brekke skole på Kirkøy. Med 80% av leieinntektene (20% til OF), betyr dette en viktig inntektskilde for en forening med store faste utgifter og flere løpende prosjekter. Hadde ikke kulturvernforeningen hatt disse fire hyttene, hadde vi måttet legge lista for aktivitet langt lavere enn vi nå har muligheten for.

Som resultat av regjeringens oppfordring om å feriere i Norge, kunne vi i fjor notere rekordutleie. I år har det bokstavelig talt “tatt helt av”. Mens vi i fjor kunne notere 420 døgn totalt, er hele 542 døgn leid ut så langt i år. Ser vi på antallet gjestedøgn ( antall personer på hytta x døgn) så viser tallene at 1816 personer har overnattet på hyttene i år mot 1391 i sesongen 2020. Disse tallene viser mao at kystledhyttene, både de kulturvernforeningen disponerer og de fire øvrige (Homlungen fyr, Lauer, Akerøya og Rekefabrikken) må regnes med som betydelige overnattingssteder i en turistkommune som Hvaler.

Ingen trær vokser inn i himmelen og om reisemønsteret i befolkningen igjen faller tilbake til et mer normalt nivå, må vi være forberedt på en viss nedgang i besøkstallene i 2020. Vi tror vel at kystleden som et rimelig overnattingstilbud har rukket ut til nye grupper i de to siste sesongene , slik at vi også for 2022 er optimismer med tanke på godt besøk og fortsatt gode inntekter.

Paul Henriksen

Fantastisk høstdag var rammen om mandagsdugnaden i Brottet

Høstens fargespill var ramma om dagens dugnad i Brottet. Legg også merke til sauenes snorrette beitehøyde

På vei mot en liten museumsavdeling

Flottere høstvær er det ikke å forvente i midten av oktober enn det vi opplevde i dag. Det ga et ekstra løft i det mangesidige arbeidet som bl.a. besto i en skikkelig opprydding i gammelt jernskrap for tiden med stenindustri i Brottet. Rundt to tonn med til dels svært tunge deler ble kjørt til Sandbakken. Hvorfor gjør vi så dette? Målsettingen er at vi skal virkeliggjøre et mangeårig ønske om å skape et lite “museum” i det gamle maskinhuset. For selv om vi i dag kastet mye, besto jobben like mye i å skille ut det som skal ligge igjen etter sliterne i Brottet. Det som bl.a. skal tas vare på, er de gamle maskinene som drev kompressorene ute i anlegget. Om vi vil få noen av disse i “drift”, er mer tvilsomt, men finner vi den rette til å ta en slik jobb, skal vi aldri si aldri.

Før og etter to turer til Sandbakken. Nå skal det også snart legges inn strøm i dette “museumslokalet” finansiert av UNI-stiftelsen som har bevilget kr 32.000,- til dette el-arbeidet. Sammen med undertegnede var det Kennet Baarstad, Ragnar Holte, Eivind Børresen og Ole-Christian Bärnholdt som tok for seg av “herlighetene”

Takarbeid vil være et gjengangertema fortsatt i flere måneder

2. akt i arbeidet med losskøyta “Arnt Otto”

Etter en pause på fjorten dager er det igjen full fart i arbeidet med losskøyta “Arnt Otto”. I tillegg til selve den praktiske utførelsen, består dette arbeidet i dypdykk i det som måtte være av gamle kilder samt studier bl.a. av Hvalerskøyter som er tatt vare på av kystmuseet. Fremfor alt er dette et svært viktig dokumentasjonsarbeid med tanke på å ta vare på kunnskapen om tidligere tiders båtbyggertradisjoner og teknikker. På bildet Andreas Pagander, Gunnar Eldjarn og Thor-Ivar Olsen

Paul Henriksen