Ja dette er spørsmålet som styret i kulturvernforeningen får seg forelagt på møtet førstkommende tirsdag. Et så vidt omfattende spørsmål skal selvsagt ikke besvares der og da. Poenget er å starte en prosess fram mot årsmøtet i 2018 som skal munne ut i en strategisk plan for perioden fram til 2023.

Hva er så bakgrunnen for at vi nå ser nødvendigheten av en slik gjennomgang og  behovet for en strategisk plan? La meg illustrere dette i form av bilder og tekst i en noe forenklet fremstilling.

Hvaler kulturvernforening i perioden 1972 – 2003

 

I foreningens første 30 år var aktivitetene knyttet til  Nordgården bestående av hovedbygget, Emilstua den gamle stenhoggerboligen, og  låven med samlingen av gjenstander. Et styre på syv personer styrer denne virksomheten

Hvaler kulturvernforening i perioden 2004 – 2017

                                   Med makeskiftet i 2004,  og byggingen av av Brottet, startet et nytt kapittel i historien om Hvaler kulturvernforening med etablering av ny parkeringsplass og restaurering av den gamle smia og maskinhuset.

Bygging av flere støttefunksjoner som kiosk, orkesterhus, lystårn og verksted, etablering av 12 km kyststi (Kulturleden)  og  bygging av den optiske telegrafen på Skjelsbuveten. (2014)

Fra 2012 drifting av to kystledhytter, fra 2016 bygging og drift av den tredje. Fra 2015 restaurering av gamle Brekke skole. Fra 2012 – pt arbeid med å etablere kystlekeplassen med to avdelinger.

Bygging av de nye Nordgårdsbrygga (2016), drifting av Amfigrotta som selskapslokale og samarbeid med Hvaler kommune bl.a. om forvaltning av Akerøy fort (2017).

Denne lista over aktiviteter og prosjekter er ikke utfyllende. Et styre på syv personer styrer denne virksomheten.

Om vi skal oppsummere foreningens styrke og sårbarhet etter denne sterke veksten fra 2004 og fram til i dag, kan den sammenfattes i følgende punkter:

Styrke:

• stor og kompetent frivillighet gjennom hele perioden
• mangesidig og positiv tilbakemelding på formidling av Hvalers historie og kultur
• betydelig støtte fra næringsliv og offentlige instanser
• bred dekning i media
• bevissthet om nødvendigheten av å bygge nettverk
• bevissthet om nødvendigheten av aktiv markedsføring
• opplever å være en merkevare/renomé-bygger i Hvaler-samfunnet
• Økende medlemsmasse 2010 , 125. – 2017, 290.

Sårbarhet:

• Nær 100% av all administrasjon, drift og utvikling er basert på frivillighet
• Organisasjonen, gjennom et styre på 7 medlemmer og 3 – 4 undergrupper, er ikke tilpasset dagens aktivitetsnivå.
• Utviklingen fra  investeringsperiode til driftsperiode setter press på økonomien
• Sterkt økende driftskostnader.

Det som er presentert ovenfor må leses som en kortfattet og skjematisk beskrivelse av Hvaler kulturvernforening. Forhåpentligvis bidrar dette imidlertid til å få fram nødvendigheten av å starte en prosess der vi kan utvikle de mange sterke sidene organisasjonen i dag har opparbeidet, men som samtidig tar den åpenbare sårbarheten på alvor. For å gå inn  i denne tematikken, og forhåpentligvis komme ut med en styrket organisasjon,  trenger vi styrets grundige gjennomgang. Det vi  ikke minst håper å hente inn er  synspunkter fra medlemmer og andre støttespillere.

Styret i kulturvernforeningen  skal som nevnt  behandle denne saken førstkommende tirsdag og vil da forhåpentligvis  legge opp til en prosess der vi kan hente inn flest mulige innspill.

Årsmøtet i 2018 vil gi svar på om vi er i stand til å løfte Hvaler kulturvernforening videre som en mangesidig samfunnsaktør og formidler av Hvalers og kystens historie og kultur.

 

Paul Henriksen