Hvaler Kulturvernforening er 50 år i år. Vi feirer med bok om virksomheten!

I påsken 1971 ble det startet et kulturhistorisk arbeid av stor betydning for Hvalersamfunnet, et arbeid som har vokst til å bli det felleseie gründerne håpet på.

Når vi i år kan feire 50-årsjubieum, ønsker vi å gjøre dette skikkelig gjennom å utgi denne historien i bokform. Styret i foreningen besluttet dette tidlig i januar med målsetting å ha boka klar til bygdedagen i mai, et arrangement som dessverre er avlyst og utsatt til høsten.

Omslaget på boka som er på rundt 115 sider

Boka tar imidlertid ikke kun for seg historien fra 1971 og fram til i dag, men ser bl.a. også på det kulturhistoriske arbeidet helt tilbake til 1928 da Hvaler bygdehistorielag ble dannet. Viktig har det også vært å få fram de endringer som både Hvaler og Norge har vært gjenstand for, og som igjen har gitt støtet til økende interesse for lokalt historisk arbeid

Det mangeårige arbeidet har helt og fullt vært basert på frivillighet. Dette er derfor viet stor oppmerksomhet bl.a. gjennom de mange bildene du finner i boka (rundt 220 bilder). Siden dette er en jubileumsbok, har også en rekke samarbeidspartnere, både lokalt og for øvrig, skrevet hilsninger til kulturvernforeningen.

Redaksjonskomiteen fra venstre: Gunn Hedberg, Kirsti Knudsen (red.) Paul Henriksen, Kjell Brobakken og Heidi Opsahl Olsen.

Arbeidet med boka er gjennomført i regi av en egen redaksjonskomite med medlemmer fra foreningens styre. Kirsti Knudsen, med tidligere erfaring som redaktør, har ledet arbeidet. Det grafiske arbeidet har Anne Vines stått for.

Boka er ikke først og fremst tenkt som et salgsobjekt, men skal være en gave til dugnadsarbeidere, støttespillere og medlemmer, eller personer som ønsker å melde seg inn. Om det også er andre som ønsker boka, som er et godt supplement til bygdebøkene, kan den kjøpes for kr 100,-.

Boka , som vi har valgt å kalle «Fra bygdesamling til kystkultursenter», vil bli lansert i begynnelsen av juni.

Paul Henriksen

Kulturvernforeningen og Oslofjordens Friluftsråd med tilbud til kajakkpadlere

To stativer med til sammen 16 plasser for plassering av kajakker, er nå klar for montering i området ved Nordgårdsbrygga i Brottet Kystkultursenter.

Det er en kjent sak at Hvaler Kulturvernforening samarbeider med Oslofjordens Friluftsråd om fire kystledhytter. Som de første på Hvaler utvider vi dette samarbeidet til også å gjelde kajakkstativer der padlere, gjennom en årlig avgift, kan leie plass for kajakken i et sjø nært område. Prosjektet vi nå inngår i, springer ut av «Rett ut» et samarbeid mellom Oslofjordens Friluftsråd og Padlerforbundet om utplassering av slike stativer i hele Oslofjord-området. I Indre fjord er det nå lange ventelister for plass i disse stativene

Foreløpig er ikke lagringsplassene oppmontert, men vi vil i løpet av denne måneden ha på plass to stativer med 16 plasser for utleie i området ved Brottet på Spjærøy. 6 av disse plassene vil disponeres av kulturvernforeningen, de øvrige av Oslofjordens Friluftsråd, men på samme vilkår. Når det gjelder reglene for bruk av dette systemet, er de som følger:

  • Kajakken oppbevares på eget ansvar
  • Årsleie for medlemmer av OF, evt. medlemmer av kulturvernforeningen, kr 500,- pr år (en plass) Plassleie for ikke-medlemmer kr 1010,-
  • Leieavtalen fornyes automatisk, 3 mndr. gjensidig oppsigelse
  • Betaling: Leien betales forskuddsvis
  • Merke: OF-årsmerke med plassnummer tilsendes. Dette skal festes på kajakkens styrbord baug
  • Sikring av kajakken: Stativplassene har påmonterte øyer der du kan sikre kajakken med kjetting og hengelås.

Utfyllende opplysninger om dette tilbudet finner du på OFs hjemmeside under fanen «friluftsliv». Friluftsliv – Oslofjordens Friluftsråd

Det er i praksis det samme om du leier av OF eller Kulturvernforeningen, men om du ønsker en av våre seks plasser, ta da kontakt med undertegnede – 41463771, eller epost paulh@online.no. Ønsker du å bestille dette via OF, må du hevnede deg dit.

VIKTIG – I perioden 15. mai til skolestart har vi begrenset med parkeringsplasser i området Brottet. Du kan selvsagt kjøre kajakk og utstyr ned til stativet, men spesielt i nevnte periode er det viktig at du bruker annen p-plass. I perioden 1. juni til 1. september er nærmeste p-plass tre hundre meter unna, ovenfor kystmuseet.

Paul Henriksen

Historisk kart over Herføl er på vei!

Det er vel kjent for mange at Hvaler Kulturvernforening, i samarbeid med en rekke personer med lokal kunnskap, over år har samlet inn lokale stedsnavn knytter til naturformasjoner (Pattane, Ræva osv..), veistubber, skjær der noen har gått på, elskovsreder, møteplasser, klover etc. Det som er felles for disse lokale navnene er at for de fleste av oss er dette ukjente navn, men i vår kulturhistorie så har de noe å fortelle og dermed verdi.

Dette arbeidet som i sin tid ble startet av båtforeningens Børsen på Asmaløy og som resulerte i et kart over øya, har igjen gitt støtet til historiske kart også over de andre øyene: Vesterøy, Spjærøy, Asmaløy, Kirkøy og Søndre Sandøy. Nå er det like før vi også kan føye Herføl til denne rekka der målsettingen er å få laget slike kart over alle øyene der det har vært fast bosetting. Det vil i tillegg si Nordre Sandøy, Tisler, Lauer og Singløya. Fremdriften i dette arbeidet er imidlertid helt avhengig av om vi får inn navn fra folk med lokal kunnskap. Vi må imidlertid prioritere, og i det kommende året, er det Nordre Sandøy som vil bli prioritert. Er du selv en slik person med kunnskaper, evt. har tips om folk som «bør vite», så meld fra til undertegnede.

Når det gjelder det nye Herføl-kartet, så er målsettingen å lansere dette på bygdedagen pinseaften 22. mai. Kartet vil, som de andre, koste kr 350,- og kan bestilles via mail til paulh@online.no. Betale gjør du på Vipps til kulturvernforeningen på nr 15948. Vi vil etter hvert angi også andre salgssteder for alle disse kartene.

Avslutningsvis vil jeg fremheve det arbeidet som Birgitte Reff Kolbeinsen, hvis far, Knut Ragnar Kolbeinsen, var med i gruppa som i sin tid startet dette spennende arbeidet. Birgitte er derfor i sitt engasjement arvelig belastet. At hun også gjennom eget reklamebyrå har kunnskaper om grafisk design, er så avgjort en styrke i dette arbeidet

Paul Henriksen

Paul gjenvalgt som leder på et udramatisk årsmøte i Hvaler Kulturvernforening

Årsmøtet i Hvaler Kulturvernforeningen i jubileumsåret 2021 (50 år) ble som følge av situasjonen gjennomført digitalt. Med dette ble også årsmøtet med på å understreke det spesielle med året vi er inne i.

Som overskriften forteller var dette et udramatisk årsmøte der foreningens styre presenterte en årsmelding med en stor bredde i prosjektarbeidet og betydelig frivillig innsats. I tillegg var det et gledelig godt økonomisk resultat som ble lagt fram. Dette på tross av avlysningene i Brottet og det samme for arrangementene i Amfigrotta.

Det som reddet økonomien var først og fremst statlige et rekordstort belegg på kystledhyttene, statlige kompensasjonsmidler og momskompensasjon utbetalt gjennom Landslaget for historielag. Med god økonomisk ryggdekning har foreningen kunnet opprettholde stor aktivitet og ha egenandeler ved søknader om midler til konkrete prosjekter. Totalt fikk vi i fjor rundt 1,5 mill i slik prosjektstøtte ( utvikling av Brottet, Hvalerskøyta, restaurering av smia og maskinhuset og ulike tiltak i Arekilen.

Ved valg til styret ble Paul Henriksen gjenvalgt for to nye år som leder og vil etter denne perioden ha ledet kulturvernforeningen i 12 år. Med i styret er for øvrig Anne-Lise Eriksen, Kjell Ole Brobakken, Gunn Hedberg, Heidi Opsahl Olsen, Kirsti Knudsen, Ellen Enger, Anne-Lill Adamsen Reff og Olav Aaraas.

Olav var den eneste som ble nyvalgt (2. vara) på årsmøtet. Med Olav Aaraas får styret tilført en betydelig historie- og museumsfaglig kompetanse. Totalt er det et kompetent, erfarent og engasjert lag som å går løs på oppgaven om å videreutvikle Hvaler Kulturvernforening

Styret

Dugnadsdagen der sol og innsats varmet fra morgen til kveld

Siden jeg har «flagget» ambisjon om å skrive en innkalling til dugnadene i verse-form, var innkallingen til dagens dugnad valgt på melodien til Alf Prøysens «Nå skinner sola i vinduskarmen…» .Her gjengitt i to av tre vers:

Med stikk i armen og sol som varmer da strømmer gutta til Dypedal Der venter arbeid på tårn og platting Her settes skruer og spikerslag Heisann og dudliaten tei for dugnadsgutta og deg og meg

Ja covid 19 vi fortsatt frykter, men stikk i armen det gjør oss godt Nå ser vi fram til den gode våren der frykt og redsel er jaget bort Heisann og dudliatten tei For Norges dugnad og deg og meg

Og mange stilte opp i dag, 14 menn og en dame som fordelte seg på et formiddagsskift og et kveldsskift. Arbeidet foregikk på ikke mindre enn sju «poster. Bildene under forteller hva vi i pur glede over vaksiner og sommersol nå jobber med, arbeid som endrer området i og rundt Brottet.

Noen tar seg en røyk, andre en kaffekopp – uansett den gode praten er en viktig del av dugnaden og bevaring av folkehelsa.

Paul Henriksen

«Skjer det noe i Brottet i sommer?»

Dette spørsmålet i overskriften får undertegnede ofte, og jeg tror at om det nå går mot en større grad av åpning av samfunnet, vil spørsmålet bli stilt igjen. Så langt er dette hva vi vet og kan si:

Når det gjelder fjorårets stykke, Lysglimt i mørke som ble avlyst, så ligger manus og musikk ferdig til bruk. Her jobber vi nå utfra en målsetting om at denne forestillingen skal kunne gjennomføres, mulig med et redusert antall publikummere. Det dette imidlertid hviler på er to forhold; 1. antallet publikummere som det gis åpning for og 2. hvor lang periode det blir mulig å få tilrettelagt for øvelser i Brottet. De neste ukene blir svært spennende i forhold til å få avklart dette.

Skipper Baltazar Lange og Drømmen om Amerika

Det gamle slaveskipet Christiania, senere brukt for å frakte utvandrere fra Norge til USA, er svært tydelig på Sand på Spjærøy. Dette skipets historie kan du i sommer se som musikkteater i Brottet.

For en måned tids siden fikk jeg en hyggelig telefon fra Dag Solheim; Fredrikstad-patriot, tusenkunstner kjent fra konferansier-virksomhet, quiz, bl.a. på Sand på Spjærøy og diverse koblinger til fotball i alle sine former, en allround-kulturpersonlighet. Det Dag var interessert i å vite, var om det var mulig å få på plass en familieforestilling i Brottet i kommende sesong, etter avslutningen av hovedforestillingen. Dette er en forestilling som han har ansvar for i samarbeid med ikke ukjente Lars Kilevold .

Som spurt så gjort – avtalen er inngått om en oppsetting av en familieforestilling med tittelen Skipper Baltazar Lange og drømmen om Amerika der premieren blir 30. juli med flere forestillinger i de to første ukene i august. Om selve forestillingen kan vi fortelle følgende:

Historien

Stykket handler om noe av det som skjedde da vraket av «Slaveskipet» på Sand på Spjærøy gikk for fulle seil. Historien tar utgangspunkt i skutas reise med norske emigranter fra Christiania over Atlanterhavet til Québec i 1866 med nettopp Baltazar Lange til rors. Selve fortellingen er en humoristisk fiksjon, men bygger på faktiske ting med immigrasjonen som startet i 1825 og varte til 1909. Rundt 700.000 nordmenn emigrerte i den perioden. Således har stykker to historiske sider, den store utvandringen og selve historien om vraket på Sand.

Lars Kilevold har laget tekst og musikk

Det begynner å bli noen år siden Lars Kilevold slo igjennom med låten «Livet er for kjipt», skrevet til en russerevy i Fredrikstad. Musikeren, låtskriveren, komponisten og tekstforfatteren har hatt et allsidig liv i underholdningsbransjen. Han var en del av suksessen med Monroes, både som musiker og låtskriver, han har skrevet et utall av låter og han har jobbet i reklamebransjen. De sist tiårene har han jobbet med barne og familiefilmer, hvor han har bidratt med sanger, tekst, manus og filmmusikk. 7 kinofilmer og 30 TV-episoder på NRK med Karsten&Petra og 3 Gråtass-filmer. I den forbindelse ble det utgitt 7 album, to av dem ble nominert til Spelemannspris. Lars skrev film-manus til Ekspedisjon Knerten og Knerten og Sjøormen på oppdrag for Paradox Film. 

Forestillingen har 5 skuespillere+statister. Musikken er spilt inn i studio.

Mao, svaret på om det vil bli forestillinger i Brottet kommende sommer er JA, forutsatt at det ikke nå dukker opp forhold vi pr i dag ikke har kontroll på. Vi håper i beste fall på en utvidet sesong, men er realistiske til også å planlegge for reduserte tilbud knyttet til det som er presentert over.

Paul Henriksen

Her har fuglene makta. Historien om å snuble på målstreken

For over en måned siden kom elementene til tårnet på plass i Arekilen. En sommer må passere før tårnet kan reises.

Som kjent for alle dere som besøker våre nettsider, så har kulturvernforeningen i lengre tid jobbet med å få på plass Arkimedesskruen i Arekilen samt tårnet som skal stå i tilknytning til «skruen». «Skruen» kom på plass tidligere år og det er mange samarbeidspartnere som har stått på for også å få reist tårnet; byggesaksavdelingen i Hvaler kommune, Lande Mek & Sveis som skal stå for montasjen, leverandøren av stål til tårnet og kulturvernforeningens folk.

Det som satte en stopper nå var to forhold: Hekketiden i området som trer i kraft allerede førstkommende torsdag (15.04) og vanskeligheter med å skaffe en nødvendig kran for å reise tårnet før nevnte frist. Mao fuglene skal ha nødvendig ro for å fullføre sin naturbestemte jobb for slekters gang. Da må vi bare respektere det og stille ting i bero fram til opphør av hekketiden 15.07. Sånn er det bare, selv om det er litt surt når vi var så nære å komme i mål..

Tårnet på 9 meter blir her prøvemontert tidligere i år på en bedrift i Vestfold.

Det som dermed er klart, er at vi først på sensommeren/tidlig høst kan få reist tårnet. Da vil også resten av prosjektet bli ferdigstilt. Dette betyr at det skal bygges et overbygg på skruen, i tillegg til at tårnet, straks etter montasje, vil bli utstyrt med trapper og en utkikksplattform. Det jobbes nå med en informasjonsplate om det historiske prosjektet i 1915, i tillegg til at dugnadsarbeidet knyttet til Arkimedesskruen skal beskrives. Denne plata vil forhåpentligvis komme opp allerede i juni.

Vi hadde trua på å klare fristen 15.04. Vi så lyset i tunellen, snublet på målstreken, men kommer igjen.

Paul Henriksen

Oppgradert kyststitrasé til Stolen på Vesterøy klar i disse dager!

I forbindelse med arbeidet med Hvaler kommunes kulturminneplan vedtatt i 2018, foreslo Hvaler Kulturvernforening å merke stitraséen til Stolen på Vesterøy der fregatten Lossen forliste julaften i 1717. I disse dager blir dette prosjektet sluttført av medlemmer i Papperhavn Velforening v/Gunn Hedberg. Prosjektet, som blir støttet av Hvaler kommune, får tre informasjonsplater; en ved parkeringsplassen i Kuvauen, en der den gamle smia sto (kommer på plass mandag 12.04), og en i området Stolen der de marinarkeologiske utgravningene fant sted på 60- og 70-tallet. I dag fikk Gunn Hedberg og Arne Sissener flott hjelp av Petter Olsen, ikke helt ukjent med jobb med granitt. Da er det bare å ønske god tur der du enkelt finner fram, bli godt informert og får en fantastisk naturopplevelse i nasjonalparken Ytre Hvaler

Den andre plata som kom på plass i dag finner du i området Stolen der Lossen forliste i 1717

Paul Henriksen

Stener i sanden på Storesand forteller sin historie.

Er du en av de mange som har gått turen over Storesand på Kirkøy og gledet deg over den flotte utsikten mot Ytre Oslofjord og nasjonalparken? Kanskje har du på denne turen over de flate sandbelagte områdene snublet over stener i rekke og lurt på hva dette er for danderinger? Du er i så fall ikke alene. Mange av oss har nettopp det, og stilt spørsmålet; hvorfor ligger det en rekke på 2,5 – 3 meter bred stenbelagt «vei» fra skogs- og fjellpartiene nedenfor parkeringsplassen og ned til selve stranda bare 100 meter fra det flotte friluftshuset som Oslofjordens Friluftsråd åpnet i august 2020?

Olav Aaraas, nylig avgått direktør på Folkemuseet og med morsrøtter til Hvaler tok i dag nasjonalparkforvalter Monika Olsen, Eivind Børresen og undertegnede fra kulturvernforeningen med på en hyggelig befaring på Storesand for nettopp å fortelle oss hemmeligheten bak stenveien over stranda på Storesand. Under bildene kan du lese Olavs historie om bakgrunnen for transportveien på Storesand.

Jeg gir ordet til Olav Aaraas:

«Det var min mormor Lulla Holter som fortalte meg om denne kjerreveien som tidligere ble brukt av folkene på prestegården for å hente tang til åkrene. Hun hadde det nok fra sin mor som bodde på prestegården hos sin onkel, presten Randers i 1870- og 80-årene.

Å bruke tang og tare til gjødsel og jordforbedring ble gjort langs hele kysten, og det er kjent helt tilbake til jernalder. Det er en sentral del av norsk kystkultur. På Hvaler prestegård har det en egen historie. Den knytter seg til sogneprest Frederik Andreas Veidemann (1763-1847). Han var opprinnelig født på Hvaler, og kom selv tilbake som sogneprest i årene 1798 – 1805. Han var typisk for sin tid, en «potetprest» som var opptatt av å utvikle og forbedre jordbruket. Veidemann  var mannen som brakte poteten til Hvaler , og han prøvde seg fram med franske, hollandske, engelske og danske sorter. Han jobbet også intensivt med jordforbedring, ved rydding, gjødsling og ulike former for jordforbedring.

I dette arbeidet ble tangen viktig. Sammen med sin formann, Hr. Barnholdt, hadde han i 1802 tatt fatt på å forbedre jorden på «Vestre-Eng». Fra en befaring i 1802 leser vi:

Den vestre del av dette jordet, 5 tn. stor, var påført 1000 lass sand og 500 lass blåleire for å gjøre denne utmattede og sure myrjord brukbar og tjenlig til sæd. Dette året – 1802 – hadde han kjørt på 450 lass råtnet tang til gjødsel. Her var satt havre, som nå sto meget ypperlig. Låvejordet var helt tatt opp av Veidemann i hans tid og var av 10 tn. havre utsæd. Halvparten hadde vært under plogen i fordums dager, men var blitt forlatt på grunn av sandflukt, som var alminnelig på mange steder på prestegården. Her var de siste 2 år kjørt på 1.600 lass tang og 2000 lass myrjord….

 Han hadde også utført tilsvarende jordforbedring på enkesetet Brekke som Veidemann også drev sammen med prestegården.

Ut fra disse opplysningene er det grunn til å anta at kjerreveien ble anlagt mellom 1798 og 1800, og at den har vært i bruk utover mot slutten av 1800-tallet, både av folket på prestegården og av andre av de nærmeste gårdene. Det var store kvanta tang og tare som ble høstet i denne store oppdyrkingsprosessen. Og selv om det sikkert ikke har vært så stor produksjon i vanlige år, har tang stadig vært benyttet på Hvalergårdene langt ut på 1900-tallet. Det har derfor vært behov for best mulig fremkommelighet til stranden, «Prestesanden» som den ble kalt tidligere.

Fra andre steder langs kysten har vi dokumentasjon fra slutten av 1800-tallet at de har hentet tang med hest og tohjuls kjerre med store hjul. Det er rimelig at det samme har vært tilfelle på prestegården. Kjerreveien har 2,5 – 3 meters bredde og skulle være godt tilpasset dette.

Denne kjerreveien er et viktig kulturminne. Først og fremst forteller det om det tradisjonelle kystjordbruket. Samtidig er den et monument over opplysningstiden og presten Veidemann som var med på å fornye og forbedre jordbruket på Hvaler og dermed bedret leveforholdene for Hvalers befolkning. I dag er det bare små rester igjen av den gamle veien. De fleste legger ikke merke til de unnselige steinene som stikker opp av sanden på den store sletta. År for år går veien i oppløsning. Det haster derfor med å sette inn tiltak for å bevare den. En god skilting vil være ett slikt  tiltak. Dessuten må hele anlegget dokumenteres. Endelig må man ta stilling til hvorvidt man kan synliggjøre veien ved rydding av vegetasjon og eventuelt rekonstruksjon av deler av den for å stoppe forfallet og gi publikum et riktigere inntrykk av hvordan den har sett ut. Dette er spørsmål som må vurderes av vernemyndighetene. Blir dette gjort på en faglig forsvarlig måte, vil den gamle veien fremstå som et viktig kulturminne og styrke nasjonalparkens formidlingsarbeid «

Neste gang du snubler i denne stenrekka, vet du bedre. Du har snublet i et viktig kapitel i kystfolkets historie med innblikk til landbrukerens daglige virke.

Paul Henriksen

Dugnadsdagen da det ble tatt «grepa tak».

Selv om de aller fleste dugnadsdagene kan «bokføres» som vellykkede, er det noen ganger det blir tatt steg som er mer synlige – og tyngre enn andre. Dagens dugnad går nok inn i rekken av de «store» da vi fikk løftet på plass 2400 taksten på det nye «Båtbyggeriet», takket være Tore Mads Holte med traktoren og jevn jobbing av gruppa på seks mann som sjauet sten; Ragnar Holte, Trond Engblad, Asger Bentzen, Paul H, Einar og Eivind Børresen. På bakken jobbet Bente Eldjarn Johansen og Kennet Baarstad med å fylle skuffen på traktoren med 100 sten pr gang.

Også på andre poster jobbes det jevnt og trutt, på smia der Tom Buskoven og Jan Appelgren snart har på plass køla-bua og i tårnet der plattingen som skal bære stillasen nå vokser fram. Det siste i regi av Kåre Næss og Asbjørn Svendsby.

Dette var også dagen da motoren på Hvaler-skøyta «Skarven» ble løftet ut for å bli satt i stand av medlemmer i «Hvalerøenes Motorværnforening». Denne driftige gruppa holder til på Rove på Skjærhalden. Også her var Tore Mads Holte og traktoren til god hjelp for frakt under Løperen til Kirkøy.

Motoren på «Skarven» heies ut for frakt til Kirkøy for reparasjon og overhaling.
«Vel blåst Bjørn Andreassen» som i dag ryddet og raket løv og annet nedfall rundt kystledhyttene. I orden skal det være når de første gjestene kommer 26. mars.

Paul Henriksen