I går behandlet kommunestyret i Hvaler budsjettet for 2020, et budsjett som Hvaler Kulturvernforening hadde store forventinger til. Dette var forventninger  knyttet til det mangfoldige samarbeidet  som har utviklet seg de siste årene mellom kommunens kulturavdeling  og kulturvernforeningen, muliggjort etter initiativ for det som tidligere var Hvaler Høyre. Her ble det avsatt kr 500.000,- (2017) og 550.000,- (2018) til prosjekter på festningsholmen (informasjonstavler, nye kanonlavetter, forvaltningsplan og planlagt ny brygge), Arekilen (arbeid med ny Arkimedesskrue, utkikstårn/platting og informasjonstavler), restaurering av kommunes stabbur på Brekke,  stimerking og infotavler i Kuvauen/Stolen, støtte til Hagelagets utstilling og oppgradering av informasjonstavler knyttet til StenKunstHvaler,  gjennomføring av kulturminnedagene, støtte til informasjonsbrosjyrer for flere organisasjoner, for å nevne noe.

Støtte til restaurering av kommunes stabbur på Brekke, informasjonsmateriell til fire lag og foreninger, gjennomføring av kulturminnedagene og div tiltak på festningsholmen,  er bare et lite utvalg av prosjekter tidligere bevilgninger har gitt mulighet for.

På kommende års budsjett er det ikke avsatt en krone til videreføring av dette samarbeidet. Med forbehold om at jeg ikke har fått lest hele budsjettvedtaket, og at det derfor kan ligge midler skjult i andre poster, så er årets rødgrønne budsjett derfor en stor skuffelse og et tilbakeslag for ovennevnte kulturhistoriske og næringsrettede samarbeid. Når dette bildet også er bekreftet fra såkalt «sentralt hold» både i SV og AP, er håpet om et endret bilde temmelig lite.

«Lysglimt i mørke»

Rett skal være rett, det er tilført kr 25.000,- til tidligere avtale (kr 75.000,-) som støtte til forestillingene i Brottet for kommende fireårsperiode. Dette er vi selvsagt glade for all den stund beløpet kr 75.000,- har stått uregulert siden 2015.

Vedtaket om å øke den årlige støtten til oppsettingene i Brottet  til 100.000,- er selvsagt gledelig for å skape forutsigbarhet.

Så tilbake til den store skuffelsen. I slutten av september leverte Hvaler kulturvernforening inn rapport til samtlige partier i kommunestyret på det brede arbeidet både i 2017, 2018 og så langt i 2019 der den store dugnadsinnsatsen ble fremhevet. Samtidig fulgte det med et innspill til budsjettet for 2020 med en ramme på kr 400.000,- som spisser samarbeidet mellom kommunen og kulturvernforeningen inn  mot videreføring av arbeidet med kulturminnedagene (hvert år i september) og det neste  store løftet, det å bygge en fullskala modell av en  Hvaler-skøyte anno 1880. Dette er et prosjekt der vi bl.a. legger opp til samarbeid med Maritimt Center i Fredrikstad, Hvaler-speiderne, Hvaler ungdomsskole og Kråkerøy Ungdomsskole.

Med alle hyggelige ord både fra kommunestyrets talerstol og ikke minst i partiprogrammene  om «frivillighetens store betydning«, «krona som blir til mange kroner i frivillighetens hender«, «satsningen på barn og unge» og ikke minst  «satsning på kulturbasert næring«, så er derfor kr 0,-  i avsetning både til undring og stor skuffelse.

Hvaler Kulturvernforening lar seg imidlertid ikke spore av på tross av et slikt skuffende vedtak.  Vi har uansett en klar ambisjon både å utvikle Kystmuseet og Brottet/Museumshavna som et Kystkulturelt senter, og Hvaler-skøyta som et viktig element i dette. Her og nå er det imidlertid fristende å konkludere  at «det er lettere å si god jul enn å gjøre det» med tanke på gårsdagens rød-grønne vedtak i kommunestyret.

Paul Henriksen

 

HISTORIEN OM LOSEN

 

LYSGLIMT I MØRKE er tittelen på den nye forestillingen i Brottet Amfi 2020. Denne gang handler historien om den modige innsatsen Hvaler-losene gjorde for at skutene ikke skulle gå på grunn i stormfullt hav. Dette er en frittstående oppfølger fra fjorårets forestilling Fyret, og således en helt ny forestilling.
I 2020 markeres 300 års jubileet for innføringen av lostjenesten i Norge, og forestillingen vil være en del av denne markeringen. Manus ved Hans-P. Thøgersen, musikk av Svein Gundersen og regi ved Ole-Hermann Gudim Lundberg. Rollelisten vil være klar på nyåret.

Rabatt i desember!
KLIKK HER FOR BESTILLING: https://www.ticketmaster.no/search/?keyword=LYSGLIMT
Ønsker du å glede noen av dine nærmeste med en opplevelse i det nye året? Nå kan du sikre deg billetter til rabattert pris. Dette tilbudet gjelder til og med 31. desember og det er ingen begrensning på antall billetter du velger å kjøpe.
Pris for voksne er 400,- + billettavgift og pris for barn under 16 år er 225,- + billettavgift. Ordinær pris er hhv 450,- og 275,- + avgift.

5 FORESTILLINGER:

Tor 9. juli kl 20.30
Søn 12. juli kl 20.30
Ons 15. juli kl 20.30
Fre 17. juli kl 20.30
Ons 22. juli kl 20.30

 

Kulturværste AS  i samarbeid med Hvaler Kulturvernforening og barne- og ungdomsteateret Brottungær

Akerøy fort (Festningsholmen), et viktig kulturminne i nasjonalparken Ytre Hvaler, ligger vakkert til, men er ikke lett tilgjengelig om du kommer i en mindre båt eller for den del i kajakk. Kulturvernforeningens målsetting er å gjøre noe med dette i samarbeid både med Skjærgårdstjenesten og Oslofjordens Friluftsråd .

I budsjettet for 2017 bevilget Hvaler kommune kr 500.000,- som kulturvernforeningen fikk til forvaltning, bl.a. knyttet til arbeid med kulturminnedagene, tiltak i Arekilen og på Akerøy fort, der festningsholmens historie går tilbake til midten av 1600-tallet. Når det gjelder arbeidet på festningsholmen, så var avtalen å få på plass en forvaltningsavtale for holmen,  fire nye kanonlavetter,  tre informasjonstavler om flora og fauna, fortets historie og om restaureringen av det gamle fortet. I tillegg var det et ønske om å bedre tilgjengeligheten på stedet. Både når det gjelder forvaltningsavtalen, informasjonstavler og kanonlavetter, så er det meste på plass.

Nye kanonlavetter og informasjonstavler er allerede på plass på festningsholmen

 

Med øremerkede midler har vi i høst,  i samarbeid med Skjærgårdstjenestens folk, startet arbeidet med å planlegge en mulig brygge, ca 10 m lang og 2 meter bred, som skal bedre tilgjengeligheten for de som ønsker å besøke festningsholmen, en av de viktigste kulturminnene i Ytre Hvaler nasjonalpark. Det er i dag en større brygge her, men for folk som kommer i mindre båter, er stedet vanskelig å ta seg i land.  Det som også er foreslått, er om en slik brygge også kan gi løsninger for de som kommer i kajakk. I samarbeid med Oslofjordens Friluftsråd, ser vi nå på slike løsninger for brygga som er tenkt etablert i området mot vest – se bildet over .

Selv om vi nærmer oss gode løsninger, gjenstår en del formalia. som bl.a. innebærer en søknad til  nasjonalparkens styre. Med de løsningene vi legger frem og de signalene som har kommet så langt, har vi et berettiget håp om å ha en slik bryggeløsning klar før sommersesongen 2020. Dette til glede for de mange som ønsker å besøke dette flotte kulturminnet i et av de mest attraktive områdene for båtfolket i Ytre Oslofjord.

Paul Henriksen

«Sjøreisen» har vi kalt et prosjekt som har som mål å etablere økt fokus på ankomsten til våre attraksjoner via sjøveien fra skjærgården i ytre Hvaler, via Brottet,  til Isegran, Gamlebyen og Roald Amundsens minne. Prosjektet ledes av Fredrikstad Kommune og er så langt et samarbeid med Hvaler Kommune, Østfoldmuseene, Kulturværste AS og Hvaler Kulturvernforening. Flere aktører skal inviteres med i prosjektet. En nyskrevet forestilling for Brottet 2020 om losvesenet er også på trappene med tittel «Lysglimt i mørke»

Pepperkakefyret, en modell av Torbjørnskjær fyr, som ble tent på kystmuseet under julemarkedet på lørdag, ble i dag høytidelig fraktet fra Nordgårdsbrygga ved Brottet til Gamlebyen for der å bli fraktet videre til Pepperkakebyen på Fredrikstad Museum. Med dugnadsgjengen, utstyrt med hvert sitt verktøy, som æresvakt bar ordfører Mona Vauger og los Ronny Gunnarsen fyret om bord  på Borg Havns båt, styrt av Knut Sørensen. At Ronny Gunnarsen var med, understreket at vi i 2020 vil sette losens historie i fokus da det er 300 år siden det ble opprettet et statlig losvesen i Norge. Æresvakten besto av Jan Arntzen, Paul Henriksen, Ole-Christian Bärnholdt, Kennet Baarstad, Hans Petter Thøgersen (Kulturværste AS), Thor-Ivar Olsen, Ragnar Holte,  Tom Buskoven, Erling Olsen og Steinar Pettersen.

Etter «høytideligheten» på brygga var det tilbake til arbeidet i Brottet der arbeidsdagen ble startet med besøk av ordfører Mona i den gamle spisebrakka.

Dagens for øvrig besto av videre arbeid med å rive teknisk tårn i Brottet, tårnet som skal fremstå i ny utgave foran kommende sesong og stensetting i inngangen til amfiet.

At tårn blir revet, betyr ikke at alle materialene blir kastet, tvert imot vil mye bli brukt på nytt. På bildet øverst til venstre fjerner Steinar Pettersen spiker og skruer for å sikre gjenbruk.

I Brottets inngangsparti tar muren nå form gjennom legg nummer to. I bakkant av denne flotte granittmuren skal det ryddes og beplantes

Paul Henriksen

 

 

 

 

Forårets julemarked med sur vind og nedbør, der noen hundre var innom, blir fort glemt med dagens flotte opplevelse på Kystmuseet. Rundt tusen mennesker møtte fram til årets julemarked, det tiende i rekken av samarbeid mellom Hvaler Kulturvernforening og Kystmuseet Hvaler.

Årets attraksjon på julemarkedet var presentasjon og tenning av lyset i pepperkakefyret (inspirert av Torbjørnskjær fyr), bakt av Kitty Rangø, og tent av Hvalers ordfører Mona Vauger. Mandag fraktes fyret til Fredrikstad Museum som Hvalers bidrag til pepperkakelandsbyen der.

Året julemarked fulgte for øvrig tradisjonen. I tillegg til mang en god samtale med venner og gamle kjente, var det gang rundt juletreet, konsert med Hvaler musikkforening, spennende salgsboder, Hvaler bondelag medbringende husdyr, et flott og «gammeldags» pyntet hovedhus (Nordgården), det samme i stenhoggerfamiliens bosted (Emilstua) og salg fra museumsbutikken på låven. Alt mens smeden og hovslageren demonstrerte tradisjonshåndverk på «tunet».

Undertegnedes bilder og ikke minst serien tatt av Fredriksstad Blads fotograf Ida Christin Foss forteller sitt om et meget vellykket julemarked på kystmuseet.

Ida Christin Foss: https://www.f-b.no/bildeserier/julemarked/kystmuseet/disse-var-pa-julemarked-pa-kystmuseet-pa-hvaler/g/5-59-1705505

Paul Henriksen

Rammene om dagens dugnad i Brottet var de aller beste for oss elleve som var på jobb. Mens sola skinte over «flatt hav», så skinte den samme sola gjennom tårnet på scenen i Brottet og skapte en magisk stemning. Vanskelig å tenke seg bedre arbeidsforhold i begynnelsen av desember. Og godt vær trengte vi på en dag da utfordringene var knyttet til å starte rivningen av «teknisk tårn». Ikke fordi selve rivningen er spesiell komplisert, men fordi tårnet ligger høyt over en ugjestmild stenfylling. Med sikring og forsiktighet i arbeidet, gikk dette heldigvis  bra og ved dugnadsdagens slutt var halve tårnet tatt ned.

De som plukket ned tårnet bord for bord og plate for plate var Asbjørn Svendsby, Thor-Ivar Olsen, Trond Valen Engblad, Steinar Pettersen og Ole-Christian Bärnhold. På «bakken» ryddet Kennet Baarstad og  Paul H unna materialer og annet brennbart.

For stengjengen som nå «fråtser» i stenblokker fra den gamle grunnmuren på folkets hus på Kirkøy, er  tilgangen på sten således ikke utfordringen. Det som tar tid er å bearbeide stenblokkene og få  blokkene lagt sirlig på plass i det som vil danne «porten» til Brottet. Erling Olsen, Tom Buskoven, Ragnar Holte og Kennet Baarstad er laget rundt denne oppgaven.

Arbeid med manus til nytt musikkteater i Brottet

Men dugnads-dagen var ikke over med dette. På ettermiddagstid var det duket for et spennende møte som del av arbeidet med manus for kommende års oppsetting, en forestilling der scenografien i Brottet, med fyret som et dominerende element, vil bli beholdt, men der losens historie i større grad kommer inn.

Og det var nettopp losens mangesidige «kamp» på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet som var i fokus da manusforfatter Hans-Petter Thøgersen, «Thøger», Jan Arntzen og undertegnede møttes i  ettermiddag. Den mangesidige samtalen ga spennende innspill til kommende års dramaturgi knyttet både til kampen mot elementene, kampen mot konkurrerende loser, spørsmålet om statlig organisering og ikke minst den usikkerhet som dette yrket ga de mange familiene på Hvaler som hadde sin Edvard Baardsen, Ragnvald Wauger eller Johan Papper i sin midte, alle loser som preget sin tid.

Sikkert er det, 300 årsjubileet for opprettelsen av et statlig losvesen i 2020 vil også bli markert i  Brottet der vi i tillegg til et nyskrevet musikkteater, vil starte byggingen av en fullskala modell av en losskøyte fra 1880-tallet. Det siste forhåpentligvis også en publikumsmagnet i det 120 kvm store båtskuret som nå skal bygges

Hvaler Kulturvernforening, i samarbeid med Kulturværste AS, har tidligere løftet stenindustriens historie gjennom musikkteater i Brottet. I 2020 gjør vi et tilsvarende løft med fokus på loshistorien.

Paul Henriksen

 

Personer som Andreas Madsen, Aslak Jensen, Ivar Bruu og Erling Johansen var sentrale  både i restaureringen av Hvaler kirke på begynnelsen av 50-tallet, og gjennom årene med restaurering av festingen på Akerøya. Jan Arntzen (her sammen med undertegnede) og Randi Utgård var av dem som tok opp arven etter Madsen & Co.

Når jeg har satt meg det mål å beskrive, først og fremst i form av bilder, den relativt korte, men svært så intensive dugnadshistorien Hvaler kulturvernforening har stått for fra 2004 og fram til 2019, så må også denne historien settes inn i en historisk sammenheng. For det er jo ikke slik at det store engasjementet som startet opp med byggingen av Brottet i 2004 sprang ut av intet. Noen hadde gått foran.
Her skal bare kort nevnes noen eksempler på arbeid og personer knyttet til dette( lista er på ingen måter utfyllende):

• Hvaler bygdehistorielag ble stiftet på Kirkeøy på 1930-tallet. Formannskapssekretær Andreas Madsen var en av de toneangivende i dette arbeidet og i utgravningene i Hvaler kirke på 50-tallet. Andreas Madsen skrev også heftet «En skjærgårdsbygd på 1700-tallet»
• Andre navn som skal knyttes til tidlig 50-talls og 60-talls arbeid med lokalhistorien er Aslak Jensen ( bl.a. restaureringen av Akerøy fort), Erling Johansen og Ivar Bruu (utgravningene i Hvaler kirke) og tidligere kulturkonsulent i Hvaler kommune Kjell Bothne.
• Jan Arntzen og Randi Utgård, senere i samarbeid med Arne Martin Klausen som fikk samlet det lokalhistoriske arbeidet på Hvaler under en felles paraply i 1971 kalt Hvaler bygdesamling, senere Hvaler kulturvernforening.
•  Ulf Hjardar som gjennom en  har skrevet en rekke hefter og bøker om folk og kultur på Hvaler

Med etableringen av Brottet amfi i 2004/2005 og premieren på musikkteateret Stenhoggern i juli 2005, starter et nytt kapittel i kulturvernforeningens dugnadshistorie

Det er imidlertid ikke her historien om det lange arbeidet med Hvalers kultur og historie skal skrives, Den får komme ved en senere anledning. Nå ønsker vi å markere de svært begivenhetenrike

Fra tidlig høst 2004 til sommeren 2005, ble det utført et imponerende dugnadsarbeid i form av rydding og stensetting av Brottet med plass til rundt 500 personer. På under et år var et nedlagt og gjengrodd stenbrudd blitt omdannet til Hvalers kulturarena nr 1. Dette var starten på et mangeårig og ikke minst mangesidig dugnadsarbeid som slett ikke var slutt…. Med stor innsats ble det jobbet videre med Brottet og Amfigrotta, optisk telegraf på Skjelsbuveten,  gamle Brekke skole, med stilegging, informasjon, prosjekter i Arekilen, på festningsholmen, drift av kystledhytter og de siste to årene også som medprodusent i musikkteaterforestillingene Brottsjø og årets forestilling «Fyret».  Alt dette med en formidabel innsats av frivillige.

Bildet som tegnes er at kulturvernforeningen har gjort mye  mange steder og med det til glede for mange og med det dokumentert at foreningen er en til for «hele Hvaler». Det skal vi selvsagt også være i fremtiden, men kanskje med en intensjon om en mer samlet og klar målsetting om å utvikle området på Spjærøy som et kystkulturelt senter. Frivilligheten, vår viktigste kapital, blir uansett et fundament i virksomheten også de neste tiårene.

Bli med inn i den bildebelagte dugnadshistorien

Revidert – Dugnadshistorien 22.11.

 

Paul Henriksen

 

 

 

 

Rundt vår langstrakte kyst finner vi i følge Forbundet Kysten 16 såkalte kystkulturelle sentra. Dette er organisert virksomhet drevet av kystlag, kommuner  eller sammenslutning av ulike organisasjoner og miljøer  som har fokus på kystkulturen. Aktivitetene i slike kystkulturelle sentra er arbeidet med tradisjonsbåter, stedets spesielle forutsetninger for kystrelatert næring, her tilbys kurs i stedlig og tradisjonelt håndverk og det lages utstillinger om kystens kultur og historie. Dette for å nevne noe.

På Dypedal disponerer Kystmuseet Hvaler og Hvaler kulturvernforening to områder  som totalt dekker  nærmere 30 mål i et sjønært og vakkert område. På reguleringskartet over viser dette at i området med Brottet og Museumshavna er det Hvaler kommune (HK) som er grunneier, mens området til høyre er det Hvaler Kulturvernforening (Hkvf) som eier. Kommunens område forvaltes av kulturvernforeningen, mens det er Østfoldmuseene som forvalter området med bygdesamlingen på Nordgården. Allerede er aktiviteten stor innenfor disse områdene, men potensialet for et sterkere samarbeid er så avgjort tilstede. Dette krever imidlertid en mer bevist planlegging, markedsføring og felles utnyttelse av de ressursene vi forvalter.

Spennende vil det også være å se dette området som et viktig element i utviklingen av Hvaler som destinasjon og som en av flere satellitter knyttet til det nye friluftshuset på Storesand

Det som i dag utgjør Kystmuseet Hvaler og området med Brottet og Museumhavna bærer i seg et stort potensial både med tanke på kulturell, kulturhistorisk og næringsmessig  utvikling, uttrykt som et «Kystkulturelt senter».

La meg kort oppsummere de elementer som allerede er tilstede i området, og som vil ha sin naturlige plass i en helhetlig utviklingsplan for et Kystkulturelt senter:

Kystmuseet Hvaler

1. Bygdesamlingen med gjenstander og tidsavgrensede utstillinger
2.  Kulturhistoriske bygg – hovedbygget «Nordgården», Emilstua og låven med bygdesamlingen
3.  En historisk hage med frukttrær som nå utvides med en urtehage
4.  En samling av historiske båter
5.  En avdeling av Kystlekeplassen. Her går lek, læring og rekreasjon hånd i hånd
6.  Arena for lokale arrangementer som bygdedagen og julemarkedet.

Brottet med Museumshavna

1.  Brottet amfi
2.   Amfigrotta
3.  Smia, spisebrakka og maskinhuset fra den rundt 80 år lange stenhoggerperioden
4.  Tre kystledhytter
5.  Kystlekeplassen
6.  Nordgårdsbrygga regulert som Museumshavn
7.  Et 120 kvm stort «båtskur» der kulturvernforeningen skal bygge en seilbar Hvalerskøyte og der vi i tillegg til å reise dette som et kulturhistorisk prosjekt også setter fokus på loshistorie

Spørsmålet er så hvordan vi i større grad, og helst i samarbeid med Kystmuseet Hvaler, kan videreutvikle dette store potensialet i en mer målrettet virksomhet der overskriften bl.a. er kulturbasert næringsutvikling. I tillegg til et utvidet samarbeid mellom Kystmuseet Hvaler og Hvaler Kulturvernforening, er det også viktig å styrke samhandlingen med organisasjoner som Kulturværste AS ( med ansvar for oppsettingene i Brottet),  Stiftelsen DS Hvaler og Maritimt Center. Her hører selvsagt også Hvaler kommune med både som grunneier og som en viktig samarbeidspartner og støttespiller.

En missing link

Selv om de to omtalte områdene på Nordgården og ved Brottet kun ligger et par hundre meter fra hverandre, så skjemmes den fysiske kommunikasjonen i dag av at det ikke er tilrettelagt en god ferdselsåre mellom disse områdene. Derfor bør dette være noe av det første det bør tas tak i om styret på sitt møte 25.11. velger å gå videre med planene om et slikt senter, gjerne under navnet «Hvaler kystkulturelle senter».

Paul Henriksen

 

 

 

 

 

 

Nå som arbeidet med gamle Brekke skole og stolpehuset, på samme område, er avsluttet, og arbeidet med en ny modell av Arkimedesskruen blir vel ivaretatt av Petter Wistner og en mindre dugnadsgruppe, er det aller meste av kulturvernforeningens aktivitet knyttet til Brottet og området rundt. Konkret betyr det:

• Arbeid med å restaurere fire lystårn og nybygg av det vi kaller «teknisk tårn», et senter for lyd og lys.
•  Bygging av et «båtskur» for restaurering av skøyta «Skarven» og nybygg av en Hvaler-skøyte (losskøyte) anno 1880.
• Restaurering av det gamle maskinhuset fra stenhoggerperioden. Dette ligger vegg i vegg med den gamle smia ved Brottet

Det aller meste av dette arbeidet vil bli utført på dugnad. Det hyggelige her, er at stadig får vi henvendelser fra folk som er interessert i å være med, spesielt gjelder dette prosjektet «Hvaler-skøyta».

Til et så vidt omfattende arbeid er selvsagt finansiering helt nødvendig. For å få på plass dette, er det å utforme søknader til mulige støttespillere en viktig del av dugnadsarbeidet. Bare i høst har vi fremmet ikke mindre en syv søknader på til sammen 1,5 mill til ulike stiftelser og offentlige organer knyttet til ovennevnte prosjekter.

Over år er vi svært fornøyd med den tillit som er vist oss gjennom de bevilgninger vi har fått fra ulike «kilder». En av disse «»kildene» er Sparebank 1- stiftelsen som har støttet foreningens arbeid både gjennom bevilgninger til «Amfigrotta» (2013) og til to av oppsettingene i Brottet (Frihetsspranget i 2014 og Brottsjø i 2018)

I dag kom gladmeldingen at Sparebank 1- stiftelsen http://www.osthusgaver.no igjen stiller opp, nå med kr 80.000,- til arbeidet med å fornye tårna i Brottet der  bl.a. dørene  (sjalusier) skal skiftes ut og taket heves.

Hvaler Kulturvernforenings styre og dugnadsgruppe takker for tilliten og flott støtte til et arbeid som snart vil komme i gang, ikke minst takket være dagens glad-melding.

Paul Henriksen                                                                                                                                                               Leder i styret for Hvaler Kulturvernforening

 

 

(),

Dugnadene i Brottet starter alltid opp med en «oppsummering» av uka og tilhørende kaffekopp i den gamle spisebrakka til stenhoggerne. Normalt har vi vært  ca 8 – 10 rundt bordet, i dag 14 mann! Oppmøtet er m.a.o. meget godt og bare i løpet av de siste ukene har fire nye kommet til. Det er m.a.o. «stinn brakke» når dugnadsgjengen møtes nå og det gir resultater på de områdene vi jobber, områder som har blitt nedprioritert og skjøvet på.

I dag ble det jobbet på fire steder; stensetting i inngangspartiet på Brottet, opprydding og klargjøring for restaurering av maskinhuset, grunnarbeider knyttet til båtskuret og klargjøring for arbeidet med lystårnene. Jeg lar bildene under tale for seg:

Nivellering på gamlemåten med hageslange og vann  på området der båtskuret skal oppføres. I dag ble noen av stenblokkene for fundamenteringen lagt på plass. Thor-Ivar Olsen og Kent Johannessen, Ole-Christian Bärnholdt og Ragnar Holte dannet denne gruppa. Her gjelder det å forberede seg på vinteren og jobb gjennom dager med frost.

Bak det gamle maskinhuset, som nå skal restaureres, ble det i dag ryddet skikkelig opp og ny platting for de mobile toalettene kom på plass. Vi selger to av disse toalettene og beholder tre for forestillingene om sommeren. Trond Valen Engblad,  Knut Hjortland og Paul H tok seg av dette.

Vi venter fortsatt på å få behandlet søknaden om å løfte taket på lystårnene med 1,5 m samt rive og bygge nytt «teknisk tårn» (lyd og lys). Til behandlingen er avklart klargjør vi stillaser og annet som må på plass den dagen vi får «go». Asbjørn Svendsby og Steinar Pettersen i gang med å montere stillaset

I inngangen til selve amfiet kalt «Arntzensvingen» ( navnet gitt i gave til Jan A på 80-årsdagen for snart ti år siden) pågår det «tungarbeid» under ledelse nettopp av Jan Arntzen (90 år 2.6.) To legg med stenblokker fra Hvaler Resort, tidligere grunnmur  folket hus på Kirkøy, skal legges i bue og forskjønne den fine inngangen. I tillegg til Jan A jobbet Tom Buskoven, Erling Olsen og Kennet Baarstad med å stensette.

Paul Henriksen