Hvaler kulturvernforening med initiativ for evaluering av museumsreformen.

Over flere år nå har det utviklet seg en frustrasjon over situasjonen ved Kystmuseet Hvaler. Som kjent for mange ble det lokale museet i 2009 lagt under paraplyen Østfoldmuseene. Dette etter statlig påtrykk for å sikre de lokale museene faglighet og økonomi. Denne utviklingen var det mange av oss som i første omgang støttet fordi faglighet og evne til sikker drift er viktig også i denne delen av samfunnslivet. I de første årene var det også stedlig representasjon ved museet, noe som etter hvert falt bort. I dag er ledelsen av Kystmuseet Hvaler lagt administrativt under Fredrikstad museum.

Med tanke på aktiviteten ved museet (da snakker jeg ikke om den driftige dugnadsgjengen) så begrenser denne seg til å ha åpent kun i helgene noen sommeruker, samt til aktivitet knyttet til samarbeidet med kulturvernforeningen om bygdedag og julemarked. All annen virksomhet ( formidling, planlegging, forskning gjenstandsforvaltning osv) knyttet til kystmuseet skjer mer eller mindre i lukkede fora. Det lokale initiativet og engasjementet ved museet som et sterk identitetsskapende faktor er mer eller mindre borte. Dette til stor frustrasjon for Hvaler kulturvernforening som eier bygninger og grunn på Nordgården (kystmuseet).

Er så vår frustrasjon og innvendig mot utviklingen innenfor det som ble kalt konsolidering av museene enestående for Hvaler? Svaret på dette er: tvert imot. Dette er en situasjon som råder ved flere museer i Østfold og i landet for øvrig. I en større forskningsrapport har Telemarksforskning dokumentert denne negative utviklingen.

Styret tok derfor beslutningen om å ta et initiativ for å få evaluert museumsreformen. I første omgang har vi sendt brevet under til de andre eierstyrene ved lokale museer i Østfold for å få deres synspunkter på denne problematikken. Dernest ønsker vi å be fylkeskommunen om en grundig evaluering. Allerede i dag, dagen etter at brevet ble sendt ut kom det en full støtte fra Borgarsyssel Museum som takket for initiativet.

Som det vil fremgå av brevet ønsker vi ikke å nullstille reformen og føre situasjonen tilbake til tiden før 2009, men å legge grunnlaget for et langt sterkere engasjement lokalt enn hva tilfellet i dag er. Skal de lokale museene fortsatt bestå som institusjoner for initiativ og lokalt engasjement, er en reform helt nødvendig.

Paul Henriksen

Dugnad med bredde i menyen og ny økt for båtbyggerne

Alltid en oppsang som innkalling til dugnadene på mandag. I dag må vi til Otto Nielsens legendariske “Grini-visa” skrevet i 1944 for å finne grunn-melodien. Otto Nielsen satt for øvrig selv på Grini fra 1943 til 1945.

Ute på Hvaler blant måker og svaler
vi jobber dugnad fra ni til to
har ikk’e tid til å gå på do, 
arbeid i fokus gir indre ro

menyen i morgen, det er å få orden
vi rydder busker og kratt her med
søppel skal samles og kjøres av sted
Lasten den bringes i østre led

Oppe ved roret, har gren gått av sporet
Den er en fare for folk og fe
Noen med sag må få grenen ned
om sjefen igjen skal få sjelefred

Inne i Byssa har damene rydda
Ja vaska godt og det lukter rent
Ønsker seg hylle langs veggen pent
Håper at gutta på det blir tent

På bygget det nye, vil Rune oss trygge
med kobling først etter tolv et sted
Men vi har mye å jobbe med
Fra Bygger’n reisverk vi henter ned
Her slutter sangen som skal trimme trangen
Til Brottet du reiser med kunnskap stor
Derfor vi synger i samla kor
Og viser hva i oss bor

Det vil vi, det vil vi
Vi på dugnad skal kommene
Ja det må være utrivelig 
å ha en mandag fri !

Trefelling

Vinden har tatt godt for seg i en del gamle trær rundt Brottet. Bl.a. hadde en større gren brukket og lå til fare både for mennesker og kjøretøyer. Denne måtte derfor ned noe kombinasjonen av gravemaskinen “Lille gule” og motorsag sørget for ble gjort i dag.

Gjenvekst og rydding, en stadig tilbakevendende øvelse i Brottet

Rydding av vekster om enn i mindre skala var også på menyen i dag der det selv i granittura gror godt.

Vedlikeholdsarbeid overtar mer og mer for nybygg av anlegg

Arbeidet i Brottet får etter hvert mer og mer preg av vedlikehold. Ja ambisjonen om at området skal se ryddig og velholdt ut har høy bevissthet i dugnadskorpset. Rot og forfall blir derfor tatt tak i så snart det er registrert. I dag har dette gikk arbeid i form av maling, vask, veivedlikehold og brenning av kvist og kvast .

Det nærmer seg med stormskritt for ny sesong i Byssa strandkafé. Trond Oscar Valen Engblad, Kåre Næss og Asbjørn Svensby har gjort en flott jobb nettopp med oppgraderingen i kaféen. I dag med siste hånd på verket – ny hylle bestilt av Rita Wiborg.

Sjarmøretappen i gang i Båtbyggeriet

I dag startet båtbyggerne Andreas Pagander og Gunnar Eldjarn på en av de siste arbeidsøktene på selve skøyta. Dette betyr arbeid med luker og rekka. Om skøyta skal på vannet i år eller først neste år kommer vi tilbake til, men klart er det at vi ønsker å få båten ut av Båtbyggeriet allerede i år for å gjøre plass til neste prosjekt; arbeidet med å lage en kopi av en seilsnekke anno 1891. Uansett vil ikke “Arnt Otto” komme under seil før i 2025.

Paul Henriksen

En stolt oversikt over heder og ære som på ulikt vis er knyttet til Hvaler kulturvernforening

Etter at vår nære samarbeidsparter Kulturværste mottok en vel fortjent kulturpris for 2024 fra Hvaler kommune for innsatsen med forestillinger i Brottet fra 2005, så strømmer det på med gode minner. Dette er minner fra de mange priser og nominasjoner som har kommet enkeltpersoner og organisasjonen selv til del i de 20 årene det har vært aktivitet i Brottet. Det som imidlertid er viktig å understreke, er at uten bakteppet bestående av et stort dugnadsarbeid siden 2004, hadde ikke de personer eller foreninger kunne mottatt prisene. Dette henger unektelig sammen.

Den fantastiske dugnadsinnsatsen helt fra vinteren 2004 og fram til i dag er en klar forutsetning for prisene som er utdelt. Uten dugnadsinnsatsen, ingen priser.

Kanskje noen vil se på denne opplistingen som selvskryt. Da sier jeg; det får stå sin prøve. En hver organisasjon med respekt for seg selv og sin historie, må ha anledning til å vise stolthet nettopp fordi dette er priser og nominasjoner samfunnet rundt har gitt oss. Så derfor begynner vi allerede i 2006 da Brottet fikk Hvaler kommunes byggeskikkpris.

Bilde tatt av fotograf Erik Hagen i FB i 2005

 Byggeskikkprisen, Enestående – dette skrev Fredriksstad blad i 2006.

“Brottet må vurderes som et helt enestående prosjekt, både som arkitektonisk form og som tidløs referanse til stenhoggernes fysiske inngrep i kulturlandskapet. Der det forlatte stenbruddet sto igjen som et sår i landskapet, har prosjektet Brottet ved bevisst bruk av den samme granitten transformert såret til en universell form og et meningsfullt sted som forbinder historie, nåtid og fremtid.
Anlegget er vakkert og profesjonelt utført med stor presisjon og dyp forståelse for granittens egenskaper og muligheter. Brottet er på den ene siden et selvstendig arkitektonisk prosjekt, på den andre et kulturlandskapselement som forankres både i historien og i det håndgripelige landskapet på stedet.

Brottet er et symbol på forbindelsen mellom det historiske og det moderne Hvaler, og virksomheten her har siden starten i 2004 gjort anlegget til en viktig møteplass i ulike sammenhenger.
Både byggeprosessen og virksomheten i det ferdige amfiet har vært med på å sette nytt fokus på stenhoggervirksomheten, samtidig som det har vist at dugnadsånd og lagarbeid fremdeles er sterke og oppegående krefter i Hvaler-samfunnet.

Oppsetningen ”Stenhogger’n” sommeren 2005 ga stor oppmerksomhet både til Brottet og prosjektet selv, men også til Hvalerøyenes store potensiale som åsted for kulturformidling og gode opplevelser.

Jan Arntzen, som initiativtaker til Brottet amfi, mottok prisen på vegne av Hvaler kulturvernforening

Jan Arntzen mottok i 2016 Kongens fortjenestemedalje i gull

Jans første store engasjement var for tibetanske flyktninger på 60-tallet. Her fra markeringen for Jan Arntzen på kystmuseet i 2006. Foto: Geir Carlson FB

Jan Arntsen fikk i 2006 kongens fortjenestemedalje i gull for sitt brede samfunnsnyttige arbeid. Først var det i forhold til å skaffe et hjem for tibetanske gutter, deretter i arbeidet for fartøyvern, herunder MS Hvaler og sist, men ikke minst i etableringen av Hvaler bygdesamling og senere som initiativtaker til byggingen av Brottet amfi.

En av tre i den nasjonale finalen om frivillighetsprisen i 2015

De tre nominerte til den nasjonale finalen om frivillighetsprisen i 2015

I konkurranse med 200 nominerte, nådde Hvaler kulturvernforening, og det frivillige arbeidet foreningen representerer, fram til finalen i konkurransen om den nasjonale “Frivllighetsprisen” i 2015, en pris som deles ut av organisasjonen Frivillighet Norge. Tre finalister sto på podiet da dommen falt: Aasmund Robert Vik i Foreningen for lesbiske og homofile, Hvaler kulturvernforening og Gunnar Bruheim, en mangeårig sliter i arbeidet med å opparbeide og merke turstier . Asmund Robert Vik sto igjen som vinner, men kulturvernforeingen kunne glede seg over å ha kommet langt i en nasjonal konkurranse.

Oslofjordprisen i 2016

Oslofjordens Friluftsråd har siden 2015 delt ut Oslofjordprisen til enkeltpersoner, lag og foreninger som har gjort en ekstraordninær innsats for å legge til rette for friluftslivet og/eller for å bedre situasjonen i Oslofjorden. 2016 ble Hvaler kulturvernforening tildelt denne gjeve prisen for sitt arbeid med turstier, informasjonstavler og etablering av kystledhytter. Thor Ivar Olsen, Anne-Lise Eriksen og Paul Henriksen mottok prisen under OFs årsmøte på Oslofjordmuseet i april 2016 av daværende styreleder Inger Johanne Bjørnstad

Thor-Ivar Olsen, Anne Lise Eriksen og Paul Henriksen mottok Oslofjordprisen 2016 fra styreleder i OF Inger Johanne Bjørnstad

Nominert til Kulturminnedagsprisen i 2017

I flere år samarbeidet Hvaler kulturvernforening med Hvaler kommune og flere av kommunens frivillige lag og foreninger om kulturminnedagene i september, et flerdagers arrangement som Norges Kulturvernforbund står bak og som er en del av et europeisk prosjekt. Også her tapte vi på målstreken i konkurranse med Midt-Troms museum som vant hedersprisen

Hvaler kommunes kulturpris i 2018

Begrunnelsen for tildelingen av kulturprisen i 2018 var kulturvernforeningens innsats i arbeidet med kulturminner og kulturarven på Hvaler. Dette etter arbeidet både med kulturminneplanen og foreningens innsats for å sikre og informere om kulturminner . Her skal nevnes arbeidet med Arkimedesskruen i Arekilen, Brekke skole, informasjonstavler på Festningsholmen (Akerøya) og stimerking både på Spjærøy og Kirkøy. Paul Henriksen mottok prisen under en markering på Kornmagasinet.

Leder i kulturvernforeningen invitert til slottet i 2019

Paul Henriksen, som leder av kulturvernforeningen, og engasjert i dugnadsarbeidet gjennom mange år, ble i 2019 invitert til slottet sammen med rundt 70 andre frivillige fra hele landet. Det var fylkesmannen i daværende Østfold fylke som hadde innstilt Paul til en slik deltagelse. Han representerte da det store og mangesidige dugnadsarbeidet i regi av Hvaler kulturvernforening.

OSLO, Terje Bendiksby 20191126. Paul Henriksen, Vesterøy, hilser på kong Harald, dronning Sonja og prinsesse Astrid under tirsdagens After Noon Tea på slottet. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Viken fylkeskommunes bevaringspris i 2022 for arbeidet med Brekke skole

Dette var en både overraskende og sterk tildeling da vi i de siste rundene av vurderinger hadde konkurrert med både bankbygg og bygdetun om denne gjeve prisen som ble utdelt på Sunnvollen hotell under en samling for Viken fylkesting. Eivind Børresen, Ragnhild Nordengen, Kjell Brobakken og Paul Henriksen representerte kulturvernforeningen ved tildelingen som ble gitt både med referanse til høy standard på arbeidet, samarbeidet med kulturvernmyndighetene og fordi bygningen skulle komme allmennheten til gode som kystledhytte.

Kjell Ole Brobakken, Eivind Børresen, Ragnhild Nordengen, Paul Henriksen og Cecilie Agnalt. Den siste var daværende leder av kulturutvalget i Viken

Paul Henriksen tildelt Hvaler kommunes kulturpris i 2023

Etter premieren i Brottet på forestillingen “Elleve for elleve” i juli 2023, ble Paul Henriksen overrasket med tildeling av Hvaler kommunes kulturpris. Prisen ble tildelt for et mangesidig arbeid med kultur og kulturrelasjoner både internasjonalt og ikke minst på Hvaler som mangeårig leder av kulturvernforeningen og dugnadsgjengen.

En meget overrasket Paul Henriksen ble tildelt kulturprisen i 2023 på scenen i Brottet amfi.

Kulturværste AS ble tildelt Hvaler kommunens kulturpris i 2024

Veldig hyggelig var det at trioen som står bak navnet Kulturværste AS fulgte opp med kommunens kulturpris i 2024. Dette som en meget fortjent pris til Hans-Petter Thøgersen, Svein Gundersen og Ole-Hermann Gudim Lundberg. Sammen har disse tre produsert forestillinger som på et engasjerende vis har fortalt et stort publikum om mange sider ved Hvalerhistorien. I tillegg har de bidratt til etableringen av Hvaler barne- og ungdomsteater Brottungær. Sist menikke minst har det de har skapt på mange vis vært en motor i utviklingen i det vi i dag kan kalle Brottet kystkultursenter,

Paul Henriksen

HVALER KOMMUNE HEDRER KULTURARBEIDERE – KULTURPRIS OG ILDSJELPRISEN TIL HENHOLDSVIS KULTURVÆRSTE AS OG FORFATTEREN ULF HJARDAR

På hvert sitt vis går årets kulturpris og ildsjelpris til personer som på ekstraordinært vis har gitt bidrag til formidling av Hvalers kultur og historie. For året 2024 gjelder det Kulturværste AS ved  Svein Gundersen (musikk), Hans Petter Thøgersen (manus) og Ole-Hermann Gudim Lundberg (regi) samt Ulf Hjardar med eget forlag – Elva forlag.

Ved endring av kriteriene for tildeling av disse prisene er det fra inneværende år åpning for også å hedre personer som er bosatt utenfor kommunen, men som gjennom sin virksomhet har bidratt på en flott måte både med informasjon, underholdning og kunnskaper om vår kystkulturelle historie. Dette gjeler pt samtlige av årets prisvinnere.

Når det gjelder Kulturværstes enestående produksjon av forestillinger i Brottet amfi hvert år siden 2005 så sier kommunen bl.a. følgende i sin begrunnelse. Tildelingen gis på grunnlag av:

1.            Deres betydelige innsats for å skape engasjerende teaterforestillinger i Brottet amfi hvert år siden 2005, og for herigjennom å ha skapt interesse for Hvalers historie og kultur langt ut over kommunens grenser.

2.            Kulturværste har vært en klar forutsetning for at Hvaler har fått sitt eget barne- og ungdomsteater «Brottungær», noe som igjen har løftet fram en rekke flotte talenter både innenfor sang og teatervirksomhet.

3.            Uten den motor som Kulturværste representerer, hadde det ikke vært grunnlag for det mangesidige tilbudet vi i dag finner innenfor Brottet kystkultursenter, et område som årlig besøkes av rundt 6000 personer.

Når det gjelder grunnlaget for å tildele Ulf Hjardar (86) ildsjelprisen, så er den å finne i hans store produksjon av bøker og hefter om Hvalers historie og kultur gjennom flere tiår. Dette i tillegg til at han var bevist på å intervjue stenhoggere og andre profilerte personer på Hvaler på 70- og 80-tallet for å sikre dette tidsbildet.

Et lite utvalg av av en stor produksjon som Ulf Hjardar har stått for gjennom flere ti-år.

For egen del vil jeg fremheve hans bøker om stenindustrien «Sten” og bøkene som beskriver krigstiden på Hvaler; “Usynlige helter” og «De lange årene», som noe av det beste fra hans produksjon. Ulf Hjardars mange hefter har også ligget til grunn når Hans Petter Thøgersen har søkt informasjon til sine manus for forestillingene i Brottet.

Gratulerer og vel fortjent både til Kulturværste AS og til Ulf Hjardar.

Selve utdelingen av prisene fant i kveld (05.06) i Floren kulturhus der over hundre personer var tilstede både for å høre en flott konsert med koret «Molo» under ledelse av Alexander Hermansen. «Molo», som er Hvalers demenskor, imponerte stort under denne flotte festen som i avdeling to besto av utdeling av tre priser der ordfører Mona Vauger delte ut priser til de to prisvinnerne nevnt over samt til unggutten Oscar Rød (15) fra Søndre Sandøy som nå er i Norgeseliten i den nye idrettsgrenen «dødsing».

Sammen med Hvaler Budstikke er det mange av oss som nå både beskriver og legger ut bilder av denne kulturfesten. Like fullt stiller jeg spørsmålet: Hvorfor er Fredriksstad Blad, som ble invitert, fraværende. Det er skuffende og ikke minst avslørende at kulturavdelingen i regionsavisa FB uteblir når kultur, frivillighet og idrett «prises» på Hvaler.

Paul Henriksen

Dugnad med et “lag” av betong

Av og til kan et utsagn tolkes på flere måter, så også overskriften for å betegne dagens opplevelse i Brottet; dugnadsgjengen som en bunnsolid gjeng med entusiaster på et bredt arbeidsfelt og det rent konkrete da vi fikk levert betong til sålen på servicebygget. ” Laget av betong” står seg mao godt i begge betydninger

Ikke stup fra brygga! Du går dypere enn du tror

På Løkholmen utenfor Brottet kystkultursenter har dugnadsgjengen laget en fin badebrygge med stige for å bedre bademulighetene i området, som mangler en god strand. Imidlertid er det så vidt grunt utenfor denne brygga at dette ikke er stedet for å stupe med de skadene det kan medføre. Derfor har vi i dag fått opp en liten infotavle som forteller at dette ikke er stedet for stup. I tillegg skal vi få på plass en redningsbøye på stedet. På bildet under er det Åsmund Vågslid som har montert opp advarselen om å stupe fra brygga.

På flere “arenaer” går også arbeidet sin gode gang i forberedelsene for sommeren, både med å montere opp avleggeren av Roseslottet på Tryvann som i år vil få flere bilder. Det som kommer i tillegg i år er bilder av installasjonene som Eimund Sand, Vebjørns bror, har stått for.

For øvrig er det jobber også å gjøre i selve amfiet for dugnadsfolket. Dette i form av å utbedre gangveier og maling av rekkverk. Reparasjon av en badestige sto også på dagens dugnadsprogram, det samme med videre malerarbeid på Takaka, vår populære landfaste lekebåt.

Nytt besøk av MS Hvaler til Nordgårdsbrygga

Godt å se at MS Hvaler igjen er i drift, enn så lenge bare i form av en prøvetur, men også med en slik tur et godt stykke på vei mot full drift, selv om dette realistisk sett først kan skje på sensommeren. I dag var anløp til Nordgårdsbrygga noe av det den driftige dugnadsgjengen her også må øve på, da denne brygga vil bli en av hovedanløpsstedene. Siden brygga ligger i et sund (Skjelsbusundet) der både vind og strøm kan skape problemer, er det godt å ha øvd også på denne delen av sjømannskapet.

Paul Henriksen

Den østnorske båbyggertradisjonen skal løftes – kulturvernforeningen invitert med i spennende kysthistorisk prosjekt.

Mens det er skrevet en rekke bindsterke bøker om bl.a. båttypene Oselver, Åfjordbåten og Nordlandsbåten, er den østnorske båtradisjonen stemoderlig behandlet både av museer, historielag, kulturhistoriske foreninger og forfattere.

Gjennom arbeidet med losskøyta «Arnt Otto» har Isegran Fartøyvern, i samarbeid med Hvaler kulturvernforening, tatt tak i denne mangelen på dokumentasjon. Målsettingen med dette har vært klar;  å videreføre kunnskap om gamle byggeteknikker som grunnlag for bygging av tradisjonelle bruksbåter fra vår del av kysten. Med erfaringene fra arbeidet med losskøya «Arnt Otto» har dette samarbeidet gitt grunnlag for to nye prosjekter

Dette knyttet både til bygging av tre eker i inneværende år, samt for å legge kjølen til en seilsnekke (seilsjekte) anno 1890 som etter planen skal sjøsettes høsten 2025. Den siste med støtte fra Forbundet kysten.

Samarbeidet mellom Isegran og kulturvernforeningen vil nå bli ytterligere utvidet og styrket gjennom et initiativ tatt av Akershus museum som inviterer til nettverksbygging, informasjonsdeling og bygging av østnorske bruksbåter. I den sammenheng søker museet om støtte for sentrale kulturmyndigheter.

Kulturvernforeningen ser det som svært gledelig og som en stor tillitserklæring at samarbeidet med Isegran Fartøyvern tas til nye høyder gjennom en ytterligere utvidelse av det faglig-historiske samarbeidet med et engasjert museumsmiljø og andre miljøer med fokus på kysthistorien.

Far og sønn; Sigurd og Thor Ivar Olsen med en tradisjonell eke. Sigurd med års erfaring fra båtbyggeriet i Kjellvika, en viktig bedrift når historien om de østnorske bruksbåtene skal fortelles. Thor Ivar som “minnebank” som utfyller far og bestefars kunnskap.

Vår klare målsetting har hele tiden vært å samle dokumentert kunnskap om dagliglivet ved kysten der båten brukt både til sosiale treff, til næringsvirksomhet og losing har stått sentralt. Vi har derfor store forventinger til å bidra inn i et forsterket fokus på nettopp de østnorske bruksbåtene, et på mange vis glemt kapitel i historien om kystens kulturhistorie.

Paul Henriksen

“Ja vil elsker mandags dugnad……”

Skøyta “Takaka”, har også tidligere hatt mast, men den måtte vi fjerne. I dag kom en ny mast på plass på skøyta som har blitt en viktig del av den populære lekeplassen. Her er Eivind Børresen, Knut Hjortland og Roy Heimann i gang med arbeidet

Siden dagens dugnad ligger tett opp til vår nasjonaldag, var det naturlig for Filurius rimsmed å “stjele” noe tekst og melodi fra herrene Bjørnstjerne Bjørnson og Rikard Nordraak. Syng gjerne med på hyllesten til mandagsdugnadene!

Ja vi elsker dugnadsmandag
Når den stiger frem
Furet værbitt møter kara
lykk’li drar de hjem
For i morgen vi skal bygge, 
service-hus så flott
andre skal til Brottet vandre
svinge kost med sort og grått
andre skal til Brottet vandre
svinge kost med sort og grått

Dugnadsmenn i hus og hytte
takk for innsats stor
Overalt i Brottet slottet 
ser vi at det gror
Aldri så vi kvinner gråte
De oss heier fram
Der vi drar med ladde driller 
og med kost og spann i hand
Der vi drar med ladde driller 
og med kost og spann i hand

Ja vi elsker mandags dugnad
når den stiger frem
Furet værbitt møter kara 
Fra de mange hjem,
Når Filurius deg kaller 
med sitt skaldekvad
Jeg av sted til Brottet iler
Jeg er med, ja for et lag
Jeg av sted til Brottet iler        
Jeg er med, ja for et lag

Vedlikehold er det også på plattingen foran Byssa strandkafé der de store renovasjonsbilene har kommet bort i treverket og revet dette i stykker. Jan Appelgren, Åsmund Vågslid, Tom Buskoven og Steinar Pettersen i full gang med å fjerne ødelagte bord.

På servicebygget går også arbeidet sin gode gang nå med forberedelser til å legge varmekabler før neste etappe er påfyll av betong.

Dette var også dagen da båtbyggerne Andreas Pagander og Gunnar Eldjarn var tilbake igjen for å fortsette på for en på “sjarmøretappen” i form av å legge dekket på båten. I sluttfasen er også Henrik, vår lærling, som jobber med den første av tre eker. I dag var han i gang med et utfordrende arbeid med å lage og tilpasse akterstevnen på denne klassiske robåten.

Paul Henriksen

Brottet – et 20-årsminne

Våren 2004 startet et spesielt arbeid i ett av de mange nedlagte stenbrudddene på Hvaler, nærmere betemt på Dypedal, Spjærøy der det i nærmere 100 år var uttak og bearbeiding av sten for et stort internasjonalt marked. Arbeidet i det nedlagte bruddet skulle få store og positive følger for kulturlivet og historisk formidling både på Hvaler, men også i regionen for øvrig.

Kystmuseet på Nordgården, et flott anlegg, men uten den nødvendige beliggenheten til sjøen for å fortelle hele historien

I flere år hadde det nemlig vært et engasjement fra dem som på 90-tallet var aktive i arbeidet på kystmuseet om å knytte museumsområdet til sjøen. Kystmuseet på Nordgården kunne fortelle historien om småbrukeren, fruktdyrkeren og stenhoggerfamilien, men i begrenset grad utvide fortellingen til også å gjelde kystbefolkningens behov for båt både i næring, for sosialt liv og i kommunikasjonen mellom øyene. Sjøen og båten hører med andre ord med i fortellingen om kystens folk.

Jan Arntzen og undertegnede felles de første trærne i Brottet i april 2004. Foto Demokraten

Straks etter årtusenskiftet åpnet det seg imidlertid en mulighet til å realisere drømmen om å knytte kystmuseet på Nordgården nærmere til sjøen. Bakgrunnen for dette var at Hvaler kommune, godt hjulpet av bl.a. pioneren Jan Arntzen, startet forhandlinger med arvingene etter dem som tidligere drev Fredrikstad Stenhuggeri AS om å gjennomføre et makeskifte. Dette innebar at Hvaler kommune bidro med erstatningstomter mot at arvingene overførte sitt eierskap til kommunen. I 2003 ble så avtalen om et slikt skifte inngått og planene for utviklingen av det rundt 13 mål sjønære området ved Skjelsbusundet gjennomført. I første fase besto dette i rydding av trær, busker, gamle kranrester, skinneganger og søppel. Dernest gjennom å rydde området for stenmasser der amfiet skulle vokse fram gjennom et omfattende dugnadsarbeid.

Våren 2005 var arbeidet med selve amfiet fortsatt i gang. Det som også var i gang var forberedelsene til den første oppsettingen i Brottet, musikkteateret  «Stenhogger’n».  Dette var et teaterstykke som forteller historien om stenindustriens første år på Hvaler preget av svenske stenhoggere. Dette var folk som fra begynnelsen av 1880-tallet innvandret både med stor kunnskap om granitt, men som også bar med seg en svært radikal ideologi som på mange vis bidro til å splitte øysamfunnet.

Helt fram til den første forestillingen hadde sin premiere 14. juli i 2005 var det det full dugnadsinnsats i Brottet (fra det svenske «Bröttet»), ja så intenst var arbeidet at det gikk på sikkerheten løs og der sikkerhetsansvarlig, Reidar Juul Reinertsen, truet med å måtte stenge anlegget og avlyse premieren. Det ble heldigvis avverget og premieren kunne gjennomføres med rundt 500 på tribunen der prominente gjester med Jens Stoltenberg i spissen raust delte ut det som ble de første takkfaste trampeklapp i en rekke av mange i Brottet amfi.

Dette betyr at vi i 2025 kan feire 20-års jubileum for den første forestillingen i Brottet amfi, et anlegg som skulle bli motoren i det som i dag er Brottet kystkultursenter.  Kanskje får vi da et gjensyn med stenhoggerne og deres familier, vi kan jo håpe…….. Visshet om dette får nok imidlertid først i løpet av høsten da samarbeidet i Brottet kultur vil ta sin beslutning

Paul Henriksen

En dugnadsdag fylt av rør

I “dugnadsloven av 1884” som all dugnad i Brottet må følge er det en bestemmelse i § 13 b, 2. avsnitt har en bestemmelse som om at “Innkalling til dugnad nær opp til høgtid av religiøs eller verdslig karakter, skal gis en melodi som følger høgtida”. Siden dagens dugnad er tett på 1. mai, falt valget av melodi på “Internasjonalen”.

Portrett av en dugnadsarbeider, her gravemaskinfører Ragnar Holte
Opp alle Hvalers dugnadsgutter
Opp i som aldri sultet har
Nå kalles det til ny en samling
og jobbmenyen den er klar
For i morgen prisbelønte Rune
som kan alt om tank og rør
oss tale til om hva at gjøre
for alle menn med slikt gehør

Ref: For vi samles vest i Hvaler
Mandag vet vi hva vi får
Av vennskap, tull og tøys og arbeid
Det som er vår folkevår

Av menyen ellers jeg kan melde
ny sesong er snart på gang
Med vask og kost skal Brottet skinne
Vi bygger ny sesong med sang
Innsats god på lekeplass vil kreves
På vår båt og teine stor
Vi skape skal en glad arena
Ja for liten, far og mor

Refr.: For vi samles vest i Hvaler….

Filurius
Rimsmed

For øvrig var dette en dugnadsdag preget av rør i lange baner og av ulike typer. Dette var også dagen da vår gode støttespiller Rune Svennes, prisbelønt rørleggermester, for dagen dugnadsarbeider bisto oss med råd og veiledning for innplassering av vann og avløpsrør i det som skal bli det nye servicebygget.

I samme grøfter som vann og avløpsledningene skal gå, der legger vi nå også kabler for overvåkingskameraer for å hindre skadeverk slik vi opplevde i fjor

Vedlikeholdsarbeidet gikk også sin gode gang denne “rørete” dugnadsdagen. I Brottet ble gangveiene rundt selve amfiet trykkvasket for grønske fra de mange trærne rundt, mens Arbeidet med å erstatte ødelagte bord på akterdekket av Takaka (lekeplassen) ble sluttført. I Brottet Asbjørn Svendsby og Kåre Kæss. På Takaka Roy Heitmann. På sørveggen på båtbyggeriet fortsatte Eivind Børresen arbeidet med å gi sørveggen strøk nr. 2.

Paul Henriksen

“I morgentimer er det godt å jobbe…”

Til denne flotte aprildagen med strålende sol, men samtidig en liten skarp bris fra nord-nord-ost ble det Erik Byes legendariske og stemningsfylte vise “Hildringstimen” som ga inspirasjon og melodi til innkallingen.

I morgentimer er det godt å jobbe
men først en kaffekjeft for arbeid gitt
Du håper Kennet varme har i ovnen
da vind fra nord-nord-ost seg fast har bitt
Men morgenrødens sol gir håp for dagen
der gjøremål står tett i tett som trær
Du hilser hei til venner der de kommer
Og vet så vel at nok en dugnads dag er her.

Menyen klar for dagen er mangfoldig
I båtens hald skal kabler settes fast
På skuta barna trygges skal fra råte
og eka løftes ut til folk som last
På brua nye rekkverk skal monteres
Til service hus skal ramma bygges opp
Ja nettopp nå i denne morgen timen
Vi kjenner på en stemning som er  - helt på topp


Våren gir også grunnlag for opprydding, maling og rengjøring. Nå står en minnestund i Brottet for døren og snart kommer skuespillere og aktører for øvrig og skal ha sine prøver for sommerens oppsetting på "Elleve for elleve". Til alt som nå skal skje har vi det mål å ha Brottet amfi ryddig og nymalt, i alle fall der maling er nødvendig. I første omgang gjelder det sitteplassene lengst bak i amfiet. Trond Valen Engblad, Kåre Næss og Asbjørn Svendsby gikk i dag løs på det mangesidige arbeidet med denne oppgraderingen.

Fjorårets sesong i Brottet var på mange vis en gladsesong. Imidlertid ga denne perioden også flere negative opplevelser både med hærverk og tagging. I tillegg til at dette både gir grunnlag for frustrasjon og ekstraarbeid, så gir slike ting også økonomisk belastning. Men, for å komme dette uvesenet til livs, så investerer vi nå i kameraovervåking både ved inngangen til Brottet og i området for øvrig, totalt tre kameraer. En del av dette arbeidet gjør vi selv gjennom å strekke kabler innomhus og i bakken.

Arbeidet går ellers sin gang på servicebygget som nå gjøres klart for røropplegg og deretter støp av byggets såle. På bildene under blir tegninger gjennomgått for merking av plassering av toaletter, dusj og rom for vaskemaskin.

18 menn og en kvinne (Ellen)! stilte på dugnaden i dag. Det er bare å ta av seg hatten for en slik entusiasme som denne gjengen legger for dagen. Dette var også dagen da brua over ørretbekken fikk nytt rekkverk. Denne jobben sto Tom Buskoven og Jan Appelgren for, mens Steinar Pettersen fortsatt arbeidet med å reparere (sveise) skuffen på vår arbeidshest, gravemaskinen “Lille Gule”. I tillegg ble den siste av våre to eker “hevet på sjøen”, dette på en noe uortodoks måte. Ragnar Holte, Helge Olav Lilleheier, Kent Bjørge Johannessen og Åsmund Nilsen sto for sjøsettingen av den andre av to eker som tilbys gjester på kystledhyttene. Den første har trutna, den andre trenger nok noen dager før den finner seg til rette på sjøen.

Paul Henriksen