Hvaler 1849 – 2019, fra en skole til en skole

Skolen på Brekke, Hvalers første faste skole kom som et resultat av loven om allmueskoler på landet i 1827. I 1896 ble den «nye skolen» vedtatt bygget. Dette bygget som i dag inngår i barnehagen på Brekke, er en generasjon skolebygg vi finner både på Søndre og Nordre Sandøy, Asmaløy og på Vesterøy.

I 1849 sto det en stor flokk med forventningsfulle elever, foreldre og et par lærere  foran skolen på Brekke. Med formannskapslovene av 1837, og med det etableringen av kommuner og herred i Norge, var m.a.o det å få på plass faste skoler noe av det første kommunene måtte i gang med som avløsning for omgangsskolene. Selv om dette med fast skole på mange vis var et fremskritt, bød det også på store problemer for de barna som hadde lang vei. Problemer var også knyttet til krav fra foreldrene om at barna trengtes hjemme på gården eller ved fiske.  I flere områder av Hvaler gikk herredstyret derfor tilbake til omgangsskolekretser på tross av lovbruddet dette innebar.

Etter 1814 vokste kravet om at allmueskolen måtte forbedres. I første omgang førte arbeidet til lov av 1827 om allmueskoler på landet. Denne loven ga påbud om at det skulle være fast skole ved alle hovedkirker og ved verk eller bruk med minst 30 arbeidere. Ellers skulle det være omgangsskoler i prestegjeldene. Skoleplikten varte fra 7–8-årsalderen og frem til barnet var konfirmert, og det skulle være minst 2 måneders skolegang per år.

Skolebyggene på Herføl og Lauer er i dag fritidsboliger

I 1901 ble det gamle skolehuset på Vesterøy flyttet til Singløya (bildet over) . «Reisen» endte imidlertid ikke der. Da denne skolen ble nedlagt i 1938 flyttet lærer Henrik Skarpeid huset til Dypedal på Spjærøy. Huset er fortsatt i familien eie som fritidsbolig.

Den kanskje mest spesielle «skolen» av alle på Hvaler hadde vi på Torbjørnskjær fyr der det i en periode var 12 barn bosatt. I den første tiden var læreren en guvernante eller ung kvinne eller jente som reiste ut for å undervise barna. I 1929 ble Charles Høidal ansatt som lærer på «Skjæret»

To av grendeskolene på Kirkøy, Damyr skole i Korshavn (venstre) og Kile skole, sentralt på øya. Begge disse husene er i senere år overtatt av fastboende. Det var også i en  periode skole på Botne. Her mangler vi bilde av bygget.

Som nevnt over går skolene på Søndre (Løkkeberg) og Nordre Sandøy inn i en arkitektonisk tradisjon som er typisk for siste del av 1800-tallet og begynnelsen av 1900 med skolebygg og forsamlingslokaler bygget i teglsten. Løkkeberg er i dag bolig for fastboende, Nordre Sandøy skole er fritidsbolig. Det samme kan sies om Asmaløy skole  (bildet til venstre under) som avløste den gamle skolen på Allerø. Bildet til høyre: Spjærøy skole på Dypedal (1893)

 Bildet over: Vesterøy skole 1901 (i dag Vesterøy samfunnshus). Alle de tre nevnte skolene (Asmaløy, Spjærøy og Vesterøy) ble nedlagt som del av skolesentraliseringen på 60-tallet med opprettelsen av Floren og Åttekanten. Asmaløy skole er i dag fritidsbolig, Spjærøy skole på Dypedal ble på midten av åtti-tallet overtatt av fastboende (tidligere fritidsbolig). Med sin åpne løsning og Steiner-inspirerte pedagogikk ble Åttekanten landskjent. Mang en lærer og lærerkollegium reiste på ekskursjon til Åttekanten.

Som det fremgår av ovenstående så ble det etablert skolehus på en rekke øyer på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Dette mønsteret holdt seg i hovedsak til etter 2. verdenskrig, da sentraliseringen tok til for alvor. Skolehusene var etter hvert gamle, manglet spesialrom og leskur. I tillegg endret bosettingen seg. I sum ga dette grunnlag for nytenkning noe endret skolelovgivning også bygget opp under. På 50- og 60-tallet legges derfor de gamle skolene ned og vi får sentralskoler på Skjærhalden (Floren) i 1967 og på Vesterøy (Åttekanten) i 1968. I forbindelse med utbyggingen av det nye boligområdet på Rød, besluttet kommunestyret i 1985 å bygge ny skole her.

Med sentraliseringen av skolene på slutten av 1960-tallet ble det Åttekanten skole på Vesterøy og Floren skole på Skjærhalden som sammen med Asmaløy skole (bildet under) skulle løfte Hvalers skolehverdag inn i en ny tid med klassetrinn fra 1 – 10.

Etter hvert viste det seg at tre små ungdomsskoler, med tilhørende barnetrinn, var svært uhensiktsmessig både pedagogisk og økonomisk, noe som ga grunnlag for en flerårig og til dels bitter debatt om sammenslåing av u-skolene til en felles u-skole. 25. o5. 2005 falt så det endelige vedtaket om en felles ungdomsskole på Hvaler, etablert på Rød.

Hvaler ungdomsskole ble vedtatt opprettet i 2005 etter mangeårig debatt og strid både i det pedagogiske miljøet, blant foreldrene og ikke minst politisk.

Da spørsmålet om å samle barneskolene på Hvaler i en felles skole i tilknytning til u-skolen på Rød, førte dette ikke uventet til steile fronter for og imot. 14/12-2017 ble det endelige vedtaket fattet om slik sammenslåing med det til følge at Åttekanten og Floren blir  lagt ned.  Etter alle solemerker blir den nye skolen åpnet i 2021. Da har Hvaler kommune  en skole, 172 år etter at kommunen fikk sin første faste skole i 1849 på Brekke.

Høylytt debatt om opprettelse, nedleggelse og sentralisering av skolene på Hvaler følger oss i hele perioden fra 1849 og fram til i dag da vedtaket om en felles skole på Hvaler er banket igjennom. I så måte skiller ikke Hvaler seg fra andre norske kommuner som har stått, og står, i tilsvarende situasjoner. Samfunnsendringer har skapt behov for disse endringene og det skaper helt forståelig reaksjoner. Vi har alle et forhold til skolen som fellesarena, som arena for læring,  identitet og vennskap, ja for noen også såre minner.

Ovenstående er et lite forsøk på å vise de bygg som har gitt rom for læring og identitet og utviklingen av Hvaler fra øysamfunn til et samfunn godt integrert i en større region. Uansett hvor vi har stått i debatten om skolen på Hvaler så rommer denne samfunnsarenaen svært mye av vår felles arv og historie. Det bor m.a.o. mye historie og kultur i veggene på bygg som fortsatt står der godt ivaretatt enten av kommunen selv, fastboende, feriegjester eller som på Brekke, Hvaler Kulturvernforening

Kilder: Inger Jensen: «Havet var leveveien og Ulf Hjardar: Skolen i Skjærgården

 

Paul Henriksen

 

 

«Fremtidens kulturarv» – Kulturminnedagene på Hvaler 2019

 

I 2017 fikk Hvaler Kulturvernforening en utfordring fra kommunalsjef Thea Gaulen i Hvaler kommune om å ta et koordineringsansvar for den lokale avviklingen av Kulturminnedagene som arrangeres  landet over i september hvert år. Denne utfordringen tok vi, noe som skulle vise seg å bli innledningen på et omfattende samarbeid både med Hvaler kommune og en rekke frivillige organisasjoner  i 2017, 2018 og nå i september 2019.

For tredje år på rad samarbeider Hvaler Kulturvernforening med Hvaler kommune om koordineringen av arrangementene under Kulturminnedagene som nasjonalt arrangeres av Norges Kulturvernforbund.

Markeringen av Kulturminnedagene på Hvaler består i år av to hovedarrangementer begge rettet inn mot årets tema «Fremtidens kulturarv»,  der barn og unge står i sentrum. I tillegg til Hvaler Kulturvernforening og Hvaler kommune (kulturkontoret og skolene), er Kystmuseet Hvaler og Hvaler Hagelag involvert i arrangementene:

1. Gamle Brekke skole – fra nedslitt rønne til nyrestaurert perle

Høsten 1849 sto forventningsfulle lærere, foreldre og elever foran Hvalers første faste skole, en stor begivenhet i øysamfunnet. Under årets kulturminnedager, 170 år senere, vil forventningsfulle barn, lærere og andre voksene igjen stå å vente på å komme inn i det gamle skolebygget som kulturvernforeningen startet restaureringen av i 2014. Tidligere i år ble bygget åpnet for allment bruk, herunder som kystledhytte.
10. september kommer det to klasser (5. klasse) fra henholdsvis Floren og Åttekanten skole til Brekke for å bli fortalt om restaureringen av den gamle skolen, men ikke minst også for å oppleve « skolen i gamle dager». Her vil de møte den «gamle» læreren, kunne kle seg i drakter fra attenhundretallet, steke brød i den gamle bakerovnen og kinne smør.

2. «Fremtidens kulturarv» – «tegn et sted, en ting eller annet som du er glad i på Hvaler og som du synes må bevares for ettertiden». Utstilling av tegningene på rådhuset.

Utfordringen til elevene i 5. klasse på Floren og Åttekanten har vært å tegne et sted, en ting, en person eller annet som du vil skal «bevares» for ettertiden som del av vår kulturarv. Her er to av bidragene, et fyr og Fjordfisks mottak i Utgårdskilen. Hele samlingen av tegninger kan du se på utstillingen i rådhuset 09.09. – 23.09.

Invitasjonen fra Hvaler Hagelag til å tegne har gått til 5. klasse på Floren og Åttekanten skole og tegningene strømmer nå inn. Tegningene vil bli utstilt i Kunstgata på rådhuset på Skjærhalden i perioden 9.09. – 23.09. En jury trekker ut tre vinnere på årets Eplefestival som arrangeres søndag 22.09. også det et viktig kulturhistorisk arrangement i den gamle «eple-kommunen» Hvaler.

Eplefestivalen der Hvaler Hagelag er hovedarrangør, er en viktig arena for formidlingen av Hvalers kulturhistorie. I år arrangeres Eplefestivalen søndag 22.09. på Rove, Kirkøy.

Vår kulturarv er rik. Barn og unge skal bære denne arven videre. Vi som arbeider med Kulturminnedagene skal gjøre vårt til at «Fremtidens kulturarv» er godt befestet i dagens virkelighet.

Paul Henriksen

 

Hvaler Kulturvernforening og Oslofjordens Friluftsråd, det gode partnerskap

Hvaler Kulturvernforening drifter nå fire kystledhytter med totalt 18 sengeplasser i perioden påske til 1. november

2012 var det første året Hvaler Kulturvernforening inngikk et samarbeid med Oslofjordens Friluftsråd (OF) om utleie av Stenhoggerhytta ved Brottet, et samarbeid som senere er blitt utvidet med ytterligere to hytter i samme området. Fra april 2019 ble samarbeidet ytterligere utvidet med Brekke gamle skole på Kirkøy som kystledhytte.

Samarbeidet går i korthet ut på at kulturvernforeningen har ansvaret for vedlikehold og tilsyn, men OF står for booking og markedsføring. Økonomisk er inntektsfordelingen basert på 60/40 der vi har 60% av hver døgnpris, OF den øvrige andelen. Med fire «hytter» til utleie fra påske til 1. november er Hvaler Kulturvernforening den største enkelteier av kystledhytter (totalt 62 hytter) i hele Oslofjordområdet med totalt 18 sengeplasser.

Når det gjelder tall for utleie så langt i år, så kan vi midtveis i juli notere nærmere 300 utleiedøgn, noe som tilsier at nærmere 1000 personer så lang i år har valgt kystledhyttene til Hvaler Kulturvernforening som overnattingssted ett eller flere døgn ( maks 5 døgn i strekk).

Friluftshuset på Storesand åpner for utvidet samarbeid

Det nye Friluftshuset på Storesand vil utvilsom bidra til styrket samarbeid mellom Hvaler Kulturvernforening og Oslofjordens Friluftsråd

Med åpningen av det nye Friluftshuset på Storesand forsommeren 2020, tilsier nye muligheter for samarbeidet mellom OF og kulturvernforeningen spesielt med tanke på den nærhet som er mellom nettopp Brekke skole og Storesand. Med Friluftshuset i drift, vil det garantert bli behov for overnattingsplasser og kursrom knyttet til konferanser og seminarer i regi av ulike friluftsorganisasjoner. Da kan Brekke, kun 2,5 km unna, være et godt alternativ bl.a. for et begrenset antall for overnatting( 12 personer).

Etter snart sju års samarbeid, kan vi kort og fornøyd konkludere med at samarbeidet mellom Hvaler Kulturvernforening og Oslofjordens Friluftsråd er godt fundert og til stor glede for begge parter – og ikke minst, til glede for de mange som booker seg inn på Stenhoggerhytta, Klyven, Mundastua og Brekke skole.

For ytterligere opplysninger om kulturvernforeningens kystledhytter, evt. også andre kystledhytter i Oslofjord-området, gå inn på følgende link: https://www.oslofjorden.org/hytteoversikt/

Paul Henriksen

 

«Fyret» ga knallsesong i Brottet amfi!

2019-sesongen i Brottet er en av de aller mest vellykkede med 6 utsolgte forestillinger

Selv på det som har vært årets varmeste dag på Hvaler, var Brottet amfi fullt besatt på kveldens ekstraforestilling på musikkteateret Fyret. Forestillingen markerte med det avslutningen på en av de  mest suksessrike sesongene i Brottets femtenårige historie, og det sier ikke rent lite med tanke på tidligere suksesser med bl.a. Stenhoggern, Jeppe og Brottsjø på plakaten.

I år kan vi notere 6 utsolgte forestillinger. Med generalprøven og førpremiere betyr det at rundt regnet 3500 har sett forestillingen «Fyret». Hva har så suksessfaktorene vært i år:

• Historien knyttet til det eksotiske og utfordrende livet på et fyr anno 1905 har tydeligvis fenget
• At stykket ikke minst ble tolket gjennom barnas blikk på livet fremheves av mange, herunder Fredrikstad Blads anmelder
• En meget god anmeldelse i FB
• Et godt samarbeid mellom produsentene Kulturværste AS, Barne- og ungdomsteateret Brottungær og Hvaler Kulturvernforening
• Økonomisk og praktisk støtte fra næringslivet både på Hvaler og Fredrikstad (Kulturlauget) fra Sparebankstiftelsen DNB.
• Stabilt og godt sommervær.

Vi har derfor mye å glede oss over og takke for når årets sesong kan «bokføres» som svært vellykket. Her hører det også med å takke alle frivillige som både har stått på i forkant av oppsettingen med bygningsmessige oppgaver, men også alle dere som stiller opp i kiosken, på parkeringsplassen og for å holde orden og vakthold i området. Uten denne frivillige innsatsen og entusiasmen, hadde det vært svært vanskelig å få gjennomført et så vidt omfattende og utfordrende arrangement som et musikkteater i Brottet er.

Uten den store frivillige innsatsen, som her i kiosken, hadde det vært vanskelig å gjennomføre en slik sesong som denne.

Er det så ikke noe å forbedre i dette positive bildet? Jo, det er nok det ikke minst med tanke på de til dels store veksler som legges på enkeltpersoner både i forhold til administrasjon av selve stykket, i ledelse av praktisk arbeid og i organisering av frivilligheten. Ikke fordi dette er dårlig utført i år, tvert imot, men fordi det i «dagens organisering» ligger en sårbarhet som må møtes med større grad av profesjonalitet og med det betalt innsats. Dette er et viktig forhold som alle parter i samarbeidet vil måtte gå igjennom om vi skal kunne utvikle Brottet og beholde den entusiasme og kvalitet som årets oppsetting har vært preget av. Styret i Hvaler Kulturvernforening vil få dette som sak allerede på sitt første møte i august.

Paul Henriksen

«Når det regner på presten, så drypper det på klokkeren»

Atene (Sverige) besøkte Hvaler søndag 14. – Foto: Harry Foto Johansson, FB

I dagens FB (17.07.) skriver reiselivssjef Maya Nielsen i Opplev Fredrikstad og Hvaler en begeistret hyldest til årets skutefest i Fredrikstad med overskriften Vi kan nesten ikke vente på neste Tall Ships Races. Vi gleder oss med Maya og apparatet rundt, det er bare å glede seg til det som må bli en «neste gang». Dere fikk som fortjent i Fredrikstad etter erfaringer bygget opp gjennom TSR i 2005 og 2014 og stolthet over byens tradisjon som skuteby: flott vær, enorm publikumstilstrømning, stolte mannskaper på skipene og en vel fortjent inntekt til næringslivet i byen. Sist, men ikke minst; Fredrikstad befestet sin historiske posisjon som sjøfartsby.  De som eventuelt måtte ha innsigelser mot dette arrangementet, har grunn til å «se i bordet» nå. Det har «regnet på presten» de siste dagene.

Men «det har også dryppet på klokkeren» i form av at Hvaler Kulturvernforening i samarbeid med Kulturværste AS og Barne- og ungdomsteateret «Brottungær» arrangerte mottagelse og servering av mannskap på tre skuter og medbringende gjester ( rundt 100) i Brottet på utseilingen søndag. Maten,  i form av utsøkt fiskesuppe, ble levert fra Omar på Øykroa. I så måte dryppet det også på en nærliggende restaurant.

Hva har vi så gjort av erfaringer på det som var en liten, men for oss stor og ny del av TSR:

  • Lokalt fikk vi gjennom dette arrangementet en rekke erfaringer både i forhold til selve bryggas kapasitet, serveringsmuligheter og tilbud til mannskap. Vannforsyning er ett forhold vi konkret skal jobbe med på brygga.
  • Viktige data i kartangivelsen for området er foreldet. Kabelstrekket som fortsatt er angitt i sjøkartet er lagt i sjøen for 6 – 7 år siden. Vi bør følge opp overfor kartverket og Hvaler kommune vedr. dette. Opplevde å få spørsmål fra sekretariatet for Tall Ships Races om dette kun to dager før ankomst av skipene.
  • Ortofoto over området Dypedal lider av den samme manglende oppdateringen. Skipper på Atene fortalte meg at han på ortofot kun så en sliten gressbakke og en stenfylling (den ligger nå under den nye brygga). Her gjelder det samme; å få oppgradert viktige opplysninger, herunder bilder av området.

Vi tar de gode og noe mer utfordrende erfaringene med oss i den videre planleggingen av området med Brottet og Nordgårdsbrygga. Når Fredrikstad også ved senere anledninger stiller opp som arrangør av TSR, skal vi være enda bedre rustet og klar til å ta imot de mellomstore skøytene og i så måte gi bredde til arrangementet. Årets erfaringer tar vi imidlertid med oss når vi  allerede for neste år ser muligheten for å bygge «pakker» sammen med aktører i Fredrikstad både på transport og underholdning , ikke minst vil dette være aktuelt når DS Hvaler settes i trafikk med bl.a. Nordgårdsbrygga som en sentral havn. Kanskje kan jazz-weekend i Brottet bli et alternativ her. Vi har Hvalers «største brygge» og en unik arena. Potensialet for å bygge ut et flersidig tilbud i samarbeid både med aktører på Hvaler og i Fredrikstad er stort,

.

Det kommer fortsatt til å «regne på presten». Vi skal ta vel vare på de «dråpene» som også treffer klokkeren.

Paul Henriksen

 

 

 

Vi trenger flere vakter til Brottet amfi, kan du stille?

Som kjent samarbeider produksjonsselskapet Kulturværste AS, Barne- og Ungdomsteateret Brottungær og Hvaler Kulturvernforening om oppsettingen av musikkteateret Fyret. I dette samarbeidet er det kulturvernforeningens oppgave, sammen med barne- og ungdomsteateret å sørge for et stort korps av frivillige. For kulturvernforeningen betyr det å sørge for vakter i kiosken, parkeringsvakter og vakter som kan guide publikum, betjene HC-parkeringen, sørge for at det er toalettpapir og tørkepapir på toalettene. Så langt har det vært stor og positiv interesse for å delta som frivillig, men nå må vi be om ytterligere innsats . Dette skyldes ekstraforestillingen 26. juli samt at vi har fått varsel om at to personer må trekke seg grunnet sykdom. Dette er personer som opprinnelig var satt opp på flere dager, Spørsmålet er så om du kan ta en vakt eller to. Dette gjelder spesielt følgende dager:

Fredag 19. juli – her trenger vi minst en til i kiosken og  gjerne to til på parkeringsplassen

Onsdag 24. juli – behovet her er to til i kiosken og en til på parkeringsplassen

Fredag 26. juli – (ekstraforestilling) . Her trenger vi: i kiosken minst 4, parkering minst 4 og områdevakter (2) .

Flott om du kan melde deg på til det som garantert blir en trivelig kveld.

Ring meg/send melding  på 41463771, eller send mail til paulh@online.no. Melding via Facebook går også meget bra.

Paul Henriksen

 

Fantastisk feiring av av Brottets 15. sesong

Skulle vi først feiere at det i år er femtende sesong for musikkteater i Brottet amfi, så kunne vi ikke fått en mer storslått feiring enn det flere hundre fikk oppleve i dag. At firingen så falt sammen med utseiling fra Tall Ships Race i Fredrikstad bare toppet feiringen da hele fem av skutene la turen om Nordgårdsbrygga ved Brottet. En sjette var innom , men fant brygga så «godt forsynt» med skip at den igjen stakk til sjøs. De som ble liggende en kort eller lengre tid ( tre ligger natten over) var Betty (Danmark), Swan (Shetland) og Atene (Sverige). De to som la til kai for å slippe av gjester til Brottet var Atyla (Spania) og Kyrre (Norge)

I tillegg til oppleve at stolte skuter la til ved Hvalers «største brygge», fikk publikum oppleve en forestilling full av godbiter fra tidligere forestillinger som Stenhoggern, Brottsjø, Jeppe og Brottungær, samt fra årets oppsetting Fyret. Sentrale aktører som Bjørnar Spydevold, Aina Gundersen, Terje Breivik, Monica Hjelle, Johannes Lindrupsen og Marit Mossik samt en rekke medspillere, gjorde dette til en minnerik ettermiddag der folk klappet og sang med.

I «sivjungelen» ble det arrangert ponniridning for barna på en dag organisatorene Else-Marie Hansen og Hans Petter Thøgersen kan være svært stolte av å ha gjennomført sammen med de mange frivillige som har stått på både i kiosken, på parkeringsplassen, på brygga, i smia,  som områdevakter og i tilretteleggingen for de mange barna som var med på dette familiearrangementet

Markering og gode ord til veteranene i Brottet ble det også tid til. Fra Arne Berg, tidligere leder av AOF i Fredrikstad  og en av pådriverne for utvikling av spillet om Stenhoggerne og dermed også etableringen av Brottet amfi i 2004/2005, vanket det blomster til Jan Arntzen og Paul H for mangeårig  dugnadsinnsats og evne til å skape et mangesidig engasjement , samt til Hans Petter Thøgersen på vegne av det arbeid han , sammen med Ole-Herman Gudim- Lundberg og Svein Gundersen har lagt gjennom å skape engasjerende musikkteater i disse femten svært begivenhetsrike og stolte årene.

Det  er bare å heve blomsterbuketten å rope takk til alle som har bidratt til den suksess Brottet har fremstått med gjennom samfulle femten år . Takk til dere alle  – profesjonelle kulturarbeidere, dugnadsarbeidere og økonomiske støttespillere det være seg i det offentlige som i næringsliv og stiftelser. Sist, men ikke minst – Takk til et fantastisk og lojalt publikum!

Paul Henriksen

 

 

I gråværet strømmet folk til årets Brekke-dag

De to siste årene har Hvaler Kulturvernforening og husstyret på gamle Brekke skole arrangert Brekke-dag med salg av «lopper», historiske kart, gamle plansjer og skolekart. Dagen har imidlertid ikke bare vært tenkt som en dag for å sikre intekter, men også en dag der interesserte har kunne få et innblikk i restaureringsarbeidet som er gjort på den gamle skolen (rundt 6000 timer). Med åpningen tidligere i år, innebar det at årets dag var den første der publikum kunne se en ferdig restaurert 1. etasje, samt en 2. etasje som i løpet av høsten vil å åpnes for lag og foreninger som ønsker å bruke skolen. Her skal føyes til, at Brekke skole allerede har rukket å bli en populær kystledhytte (seks sengeplasser). Så langt i år er det registrert over 60 utleiedøgn.

Leder av husstyret Kjell-Ole Brobakken (bildet til venstre) kunne fornøyd konstatere at folk strømmet til, handlet, tok lodd og berømmet arbeidet som er utført.

For de som leier seg inn på kystledhytta «Brekke skole» er det å ha tilgang til sykler et tilbud. I dag kunne undertegnede presentere 6 nye sykler i lime farge. Med 2,5 km både til Storesand og Skjærhalden sentrum og tilsvarende til turstien til Botneveten, vil forhåpentligvis sykkel bli et attraktivt transportmiddel på vakre Hvaler-veier.

Paul Henriksen

Hvaler Kulturvernforening og de gode hjelperne. Rørleggerutfordringer på «høyt nivå»

Hvaler Kulturvernforening er omgitt av mange og gode støttespillere både i det offentlige og i næringslivet. Hvaler Rørleggerbedrift ved Rune Svennes er en av de mange som har stilt opp for oss i en rekke sammenhenger både i Brottet, med Amfigrotta og på gamle Brekke skole.

Da arbeidet med musikkteateret «Fyret» var godt i gang, kom ideen opp om også å skape regnvær og brottsjø over fyrstasjonen. Rune Svennes ble kontaktet og som alltid tok han og hans kolleger utfordringen. Fortsatt er ikke løsningene helt på plass, men utprøvingene er i gang i regi av Rune selv, kollega Fredrik Amundsen og manusforfatter «Thøger».

Vi krysser fingrene for at løsninger blir funnet og vannrestriksjoner ikke innført!

Paul Henriksen

Vi nærmer oss «klappet og klart» for familieforestillingen Fyret.

Det er på mange vis et spektakulært syn som møter publikum i år, et åtte meter høyt fyr malt i Kystverkets fargekoder. Bare sceneanlegget er verdt et besøk i Brottet i år.

Som tidligere nevnt er årets sesong i Brottet amfi den 15. i rekken. Jubileumsforestillingen «Fyret», om livet på en fyrstasjon anno 1905,  stilles det store forventninger til både i forhold til at stykket dekker en ny side ved Hvalers og kystens historie, og ved at sceneanlegget og effektene knyttet til spillet er mer «spenstig» og teknisk utfordrende enn noen gang.

I disse dager øves det fra morgen til kveld, en øvingsperiode som stiller store krav til krefter og konsentrasjon både hos regissør (Ole-Herman Gudim-Lundberg) og ikke minst de rundt 50, små som store, som skal skape en ny stor opplevelse i Brottet.

Utfordringer er det imidlertid også for dugnadsgjengen som står på flere dager i uka tidvis parallelt med øvelsene som på bildene over der både «ventebua», nå omdøpt til «Glade hjørne» gjøres klar, og finpussen av publikumsplassene blir gjennomført.  Steinar Pettersen, Thor-Ivar Olsen, Kennet Baarstad, Leif Hansen, Jan Appelgren og Ole-Christian Bärnholdt er de som står for dette arbeidet, mens Asbjørn Svendsby og Erling Olsen gjør klar nummereringen av plassene samt fjerner søppel og løv. De transportable dassene skulle også tømmes og rengjøres, noe undertegnede tok seg av.

Da er det bare å si: Velkommen til en ny festforestilling i Brottet. Selv om premieren 10. juni allerede er utsolgt, kommer det flere muligheter på følgende dager: sønd 14., onsd 17., fred 19. og onsd 24. juli. Bestille gjør du via http://ticketmaster.no

 

Paul Henriksen