«Skjer det noe i Brottet i sommer?»

Dette spørsmålet i overskriften får undertegnede ofte, og jeg tror at om det nå går mot en større grad av åpning av samfunnet, vil spørsmålet bli stilt igjen. Så langt er dette hva vi vet og kan si:

Når det gjelder fjorårets stykke, Lysglimt i mørke som ble avlyst, så ligger manus og musikk ferdig til bruk. Her jobber vi nå utfra en målsetting om at denne forestillingen skal kunne gjennomføres, mulig med et redusert antall publikummere. Det dette imidlertid hviler på er to forhold; 1. antallet publikummere som det gis åpning for og 2. hvor lang periode det blir mulig å få tilrettelagt for øvelser i Brottet. De neste ukene blir svært spennende i forhold til å få avklart dette.

Skipper Baltazar Lange og Drømmen om Amerika

Det gamle slaveskipet Christiania, senere brukt for å frakte utvandrere fra Norge til USA, er svært tydelig på Sand på Spjærøy. Dette skipets historie kan du i sommer se som musikkteater i Brottet.

For en måned tids siden fikk jeg en hyggelig telefon fra Dag Solheim; Fredrikstad-patriot, tusenkunstner kjent fra konferansier-virksomhet, quiz, bl.a. på Sand på Spjærøy og diverse koblinger til fotball i alle sine former, en allround-kulturpersonlighet. Det Dag var interessert i å vite, var om det var mulig å få på plass en familieforestilling i Brottet i kommende sesong, etter avslutningen av hovedforestillingen. Dette er en forestilling som han har ansvar for i samarbeid med ikke ukjente Lars Kilevold .

Som spurt så gjort – avtalen er inngått om en oppsetting av en familieforestilling med tittelen Skipper Baltazar Lange og drømmen om Amerika der premieren blir 30. juli med flere forestillinger i de to første ukene i august. Om selve forestillingen kan vi fortelle følgende:

Historien

Stykket handler om noe av det som skjedde da vraket av «Slaveskipet» på Sand på Spjærøy gikk for fulle seil. Historien tar utgangspunkt i skutas reise med norske emigranter fra Christiania over Atlanterhavet til Québec i 1866 med nettopp Baltazar Lange til rors. Selve fortellingen er en humoristisk fiksjon, men bygger på faktiske ting med immigrasjonen som startet i 1825 og varte til 1909. Rundt 700.000 nordmenn emigrerte i den perioden. Således har stykker to historiske sider, den store utvandringen og selve historien om vraket på Sand.

Lars Kilevold har laget tekst og musikk

Det begynner å bli noen år siden Lars Kilevold slo igjennom med låten «Livet er for kjipt», skrevet til en russerevy i Fredrikstad. Musikeren, låtskriveren, komponisten og tekstforfatteren har hatt et allsidig liv i underholdningsbransjen. Han var en del av suksessen med Monroes, både som musiker og låtskriver, han har skrevet et utall av låter og han har jobbet i reklamebransjen. De sist tiårene har han jobbet med barne og familiefilmer, hvor han har bidratt med sanger, tekst, manus og filmmusikk. 7 kinofilmer og 30 TV-episoder på NRK med Karsten&Petra og 3 Gråtass-filmer. I den forbindelse ble det utgitt 7 album, to av dem ble nominert til Spelemannspris. Lars skrev film-manus til Ekspedisjon Knerten og Knerten og Sjøormen på oppdrag for Paradox Film. 

Forestillingen har 5 skuespillere+statister. Musikken er spilt inn i studio.

Mao, svaret på om det vil bli forestillinger i Brottet kommende sommer er JA, forutsatt at det ikke nå dukker opp forhold vi pr i dag ikke har kontroll på. Vi håper i beste fall på en utvidet sesong, men er realistiske til også å planlegge for reduserte tilbud knyttet til det som er presentert over.

Paul Henriksen

Her har fuglene makta. Historien om å snuble på målstreken

For over en måned siden kom elementene til tårnet på plass i Arekilen. En sommer må passere før tårnet kan reises.

Som kjent for alle dere som besøker våre nettsider, så har kulturvernforeningen i lengre tid jobbet med å få på plass Arkimedesskruen i Arekilen samt tårnet som skal stå i tilknytning til «skruen». «Skruen» kom på plass tidligere år og det er mange samarbeidspartnere som har stått på for også å få reist tårnet; byggesaksavdelingen i Hvaler kommune, Lande Mek & Sveis som skal stå for montasjen, leverandøren av stål til tårnet og kulturvernforeningens folk.

Det som satte en stopper nå var to forhold: Hekketiden i området som trer i kraft allerede førstkommende torsdag (15.04) og vanskeligheter med å skaffe en nødvendig kran for å reise tårnet før nevnte frist. Mao fuglene skal ha nødvendig ro for å fullføre sin naturbestemte jobb for slekters gang. Da må vi bare respektere det og stille ting i bero fram til opphør av hekketiden 15.07. Sånn er det bare, selv om det er litt surt når vi var så nære å komme i mål..

Tårnet på 9 meter blir her prøvemontert tidligere i år på en bedrift i Vestfold.

Det som dermed er klart, er at vi først på sensommeren/tidlig høst kan få reist tårnet. Da vil også resten av prosjektet bli ferdigstilt. Dette betyr at det skal bygges et overbygg på skruen, i tillegg til at tårnet, straks etter montasje, vil bli utstyrt med trapper og en utkikksplattform. Det jobbes nå med en informasjonsplate om det historiske prosjektet i 1915, i tillegg til at dugnadsarbeidet knyttet til Arkimedesskruen skal beskrives. Denne plata vil forhåpentligvis komme opp allerede i juni.

Vi hadde trua på å klare fristen 15.04. Vi så lyset i tunellen, snublet på målstreken, men kommer igjen.

Paul Henriksen

Oppgradert kyststitrasé til Stolen på Vesterøy klar i disse dager!

I forbindelse med arbeidet med Hvaler kommunes kulturminneplan vedtatt i 2018, foreslo Hvaler Kulturvernforening å merke stitraséen til Stolen på Vesterøy der fregatten Lossen forliste julaften i 1717. I disse dager blir dette prosjektet sluttført av medlemmer i Papperhavn Velforening v/Gunn Hedberg. Prosjektet, som blir støttet av Hvaler kommune, får tre informasjonsplater; en ved parkeringsplassen i Kuvauen, en der den gamle smia sto (kommer på plass mandag 12.04), og en i området Stolen der de marinarkeologiske utgravningene fant sted på 60- og 70-tallet. I dag fikk Gunn Hedberg og Arne Sissener flott hjelp av Petter Olsen, ikke helt ukjent med jobb med granitt. Da er det bare å ønske god tur der du enkelt finner fram, bli godt informert og får en fantastisk naturopplevelse i nasjonalparken Ytre Hvaler

Den andre plata som kom på plass i dag finner du i området Stolen der Lossen forliste i 1717

Paul Henriksen

Stener i sanden på Storesand forteller sin historie.

Er du en av de mange som har gått turen over Storesand på Kirkøy og gledet deg over den flotte utsikten mot Ytre Oslofjord og nasjonalparken? Kanskje har du på denne turen over de flate sandbelagte områdene snublet over stener i rekke og lurt på hva dette er for danderinger? Du er i så fall ikke alene. Mange av oss har nettopp det, og stilt spørsmålet; hvorfor ligger det en rekke på 2,5 – 3 meter bred stenbelagt «vei» fra skogs- og fjellpartiene nedenfor parkeringsplassen og ned til selve stranda bare 100 meter fra det flotte friluftshuset som Oslofjordens Friluftsråd åpnet i august 2020?

Olav Aaraas, nylig avgått direktør på Folkemuseet og med morsrøtter til Hvaler tok i dag nasjonalparkforvalter Monika Olsen, Eivind Børresen og undertegnede fra kulturvernforeningen med på en hyggelig befaring på Storesand for nettopp å fortelle oss hemmeligheten bak stenveien over stranda på Storesand. Under bildene kan du lese Olavs historie om bakgrunnen for transportveien på Storesand.

Jeg gir ordet til Olav Aaraas:

«Det var min mormor Lulla Holter som fortalte meg om denne kjerreveien som tidligere ble brukt av folkene på prestegården for å hente tang til åkrene. Hun hadde det nok fra sin mor som bodde på prestegården hos sin onkel, presten Randers i 1870- og 80-årene.

Å bruke tang og tare til gjødsel og jordforbedring ble gjort langs hele kysten, og det er kjent helt tilbake til jernalder. Det er en sentral del av norsk kystkultur. På Hvaler prestegård har det en egen historie. Den knytter seg til sogneprest Frederik Andreas Veidemann (1763-1847). Han var opprinnelig født på Hvaler, og kom selv tilbake som sogneprest i årene 1798 – 1805. Han var typisk for sin tid, en «potetprest» som var opptatt av å utvikle og forbedre jordbruket. Veidemann  var mannen som brakte poteten til Hvaler , og han prøvde seg fram med franske, hollandske, engelske og danske sorter. Han jobbet også intensivt med jordforbedring, ved rydding, gjødsling og ulike former for jordforbedring.

I dette arbeidet ble tangen viktig. Sammen med sin formann, Hr. Barnholdt, hadde han i 1802 tatt fatt på å forbedre jorden på «Vestre-Eng». Fra en befaring i 1802 leser vi:

Den vestre del av dette jordet, 5 tn. stor, var påført 1000 lass sand og 500 lass blåleire for å gjøre denne utmattede og sure myrjord brukbar og tjenlig til sæd. Dette året – 1802 – hadde han kjørt på 450 lass råtnet tang til gjødsel. Her var satt havre, som nå sto meget ypperlig. Låvejordet var helt tatt opp av Veidemann i hans tid og var av 10 tn. havre utsæd. Halvparten hadde vært under plogen i fordums dager, men var blitt forlatt på grunn av sandflukt, som var alminnelig på mange steder på prestegården. Her var de siste 2 år kjørt på 1.600 lass tang og 2000 lass myrjord….

 Han hadde også utført tilsvarende jordforbedring på enkesetet Brekke som Veidemann også drev sammen med prestegården.

Ut fra disse opplysningene er det grunn til å anta at kjerreveien ble anlagt mellom 1798 og 1800, og at den har vært i bruk utover mot slutten av 1800-tallet, både av folket på prestegården og av andre av de nærmeste gårdene. Det var store kvanta tang og tare som ble høstet i denne store oppdyrkingsprosessen. Og selv om det sikkert ikke har vært så stor produksjon i vanlige år, har tang stadig vært benyttet på Hvalergårdene langt ut på 1900-tallet. Det har derfor vært behov for best mulig fremkommelighet til stranden, «Prestesanden» som den ble kalt tidligere.

Fra andre steder langs kysten har vi dokumentasjon fra slutten av 1800-tallet at de har hentet tang med hest og tohjuls kjerre med store hjul. Det er rimelig at det samme har vært tilfelle på prestegården. Kjerreveien har 2,5 – 3 meters bredde og skulle være godt tilpasset dette.

Denne kjerreveien er et viktig kulturminne. Først og fremst forteller det om det tradisjonelle kystjordbruket. Samtidig er den et monument over opplysningstiden og presten Veidemann som var med på å fornye og forbedre jordbruket på Hvaler og dermed bedret leveforholdene for Hvalers befolkning. I dag er det bare små rester igjen av den gamle veien. De fleste legger ikke merke til de unnselige steinene som stikker opp av sanden på den store sletta. År for år går veien i oppløsning. Det haster derfor med å sette inn tiltak for å bevare den. En god skilting vil være ett slikt  tiltak. Dessuten må hele anlegget dokumenteres. Endelig må man ta stilling til hvorvidt man kan synliggjøre veien ved rydding av vegetasjon og eventuelt rekonstruksjon av deler av den for å stoppe forfallet og gi publikum et riktigere inntrykk av hvordan den har sett ut. Dette er spørsmål som må vurderes av vernemyndighetene. Blir dette gjort på en faglig forsvarlig måte, vil den gamle veien fremstå som et viktig kulturminne og styrke nasjonalparkens formidlingsarbeid «

Neste gang du snubler i denne stenrekka, vet du bedre. Du har snublet i et viktig kapitel i kystfolkets historie med innblikk til landbrukerens daglige virke.

Paul Henriksen

Dugnadsdagen da det ble tatt «grepa tak».

Selv om de aller fleste dugnadsdagene kan «bokføres» som vellykkede, er det noen ganger det blir tatt steg som er mer synlige – og tyngre enn andre. Dagens dugnad går nok inn i rekken av de «store» da vi fikk løftet på plass 2400 taksten på det nye «Båtbyggeriet», takket være Tore Mads Holte med traktoren og jevn jobbing av gruppa på seks mann som sjauet sten; Ragnar Holte, Trond Engblad, Asger Bentzen, Paul H, Einar og Eivind Børresen. På bakken jobbet Bente Eldjarn Johansen og Kennet Baarstad med å fylle skuffen på traktoren med 100 sten pr gang.

Også på andre poster jobbes det jevnt og trutt, på smia der Tom Buskoven og Jan Appelgren snart har på plass køla-bua og i tårnet der plattingen som skal bære stillasen nå vokser fram. Det siste i regi av Kåre Næss og Asbjørn Svendsby.

Dette var også dagen da motoren på Hvaler-skøyta «Skarven» ble løftet ut for å bli satt i stand av medlemmer i «Hvalerøenes Motorværnforening». Denne driftige gruppa holder til på Rove på Skjærhalden. Også her var Tore Mads Holte og traktoren til god hjelp for frakt under Løperen til Kirkøy.

Motoren på «Skarven» heies ut for frakt til Kirkøy for reparasjon og overhaling.
«Vel blåst Bjørn Andreassen» som i dag ryddet og raket løv og annet nedfall rundt kystledhyttene. I orden skal det være når de første gjestene kommer 26. mars.

Paul Henriksen

Dugnadsdag med tunge løft på tæle grunn

Dette var dagen for å ta imot flere tonn med galvaniserte elementer til fugletårnet i Arekilen. Takk til en kald vinter med tæle som gjorde dette mulig. Det var Eivind Børresen og undertegnede som fikk æren av å ta imot det tunge løftet ved «skruen»

Med tanke på frakt først av Arkimedesskruen, og i dag utkjøring av de mange elementene som skal monteres til fugletårn i Arekilen, har værforholdene var helt optimale denne vinteren. Uten tæle i bakken hadde denne transporten i våtmarksområdet ikke vært mulig. Hvor snart tårnet på rundt 5 meter kan monteres på fundamentene til den opprinnelige vindmølla fra 1915 er imidlertid avhengig av flere forhold; at Hvaler kommune kan behandle søknaden så snart som mulig, en formalitet siden statsforvalteren har godkjent tiltaket, hekketiden som trer i kraft 15. april samt når Lande Mek og Sveis kan montere tårnet. Er vi like heldig med disse faktorene som med været, vil dette kunne skje før 15. april, hvis ikke kan det fort gå nærmere et år.

Historien i historien

Det er mange som har lurt på hvor den store vindmølla tok veien etter at prosjektet i Arekilen ble avsluttet. For kort tid siden kom forklaringen fra Jon Brevik på Edholmen Marina som kan fortelle at det var hans oldefar Ian Christian Johansen som overtok denne da Hvaler Preservering ble etablert i 1917. Her ble den brukt til et lynnedslag og etterfølgende brann «tok livet» av mølla. Jons bidrag er med det et viktig bidrag til å fylle et tomrom i Hvalers historie.

UTFORDRENDE PROSJEKT I BROTTET.


Arbeidet med å oppgradere Brottets fem lystårn gjennom å heve taket 1,5 meter, samt installere motordrevne sjalusier(dører) startet i fjor med to ferdigstilte tårn. Nå står tre nye tårn for tur til å bli oppgradert.

Siden Kåre Næss, Asbjørn Svendsby og Trond Engblad nå har gjort seg ferdig med arbeidet med det nye serveringsstedet «Byssa», startet disse dyktige gutta i dag et krevende arbeid i stenura bak Brottet. For i det hele tatt å komme i gang med jobben, blir det nå laget en platting festet i fjellet for igjen å kunne få reist stillaser og med det skape sikkerhet for arbeidet. Det er med egenkapital fra Kulturvernforeningen og støtte fra Viken fylkeskommune at vi kan få rehabilitert de tre resterende tårna.


Det er en utfordrende oppgave Asbjørn, Kåre og Trond har foran seg i stenura bak Brottet

Ikke fullt så krevende, men like fullt viktige tiltak er jobbene som blir gjort ellers i anlegget, det være seg å ha fått på plass det nye serveringsstedet, ny rampe for søppel-kontainere, nytt tak på køla-bua til smia og ny benk for publikum i Brottet. Noe ble sluttført i dag, andre forhold vil ta tid, ikke minst gjelder det videre restaureringsarbeid de gamle bygningene fra stenhoggerperioden.

Paul Henriksen

Hvaler Kulturvernforenig selger fortsatt historiske kart over Hvaler-øyene

Historiske kart over fem av Hvalers øyer

I løpet av den siste uken har jeg fått to forespørsler om kulturvernforeningen fortsatt selger de historiske kartene som dekker hver av de fem øyene Vesterøy, Spjærøy, Asmaløy, Kirkøy og Søndre Sandøy. Svaret på dette er enkelt å gi: Ja, vi har fortsatt et godt opplag av kart over disse øyene. I tillegg kan vi melde at vi innen bygdedagen 22. mai (pinseaften) vil ha klart et nytt kart, denne gangen over Herføl. Vi hadde planer om å få dette på plass til jul, men også her har pandemien hindret fremdriften.

Derfor til dere som ønsker et slikt kart til kr 350,- pr stk. Ta kontakt med undertegnede på mobil: 41463771 eller på skjermbrev: paulh@online.no, om du er interessert. Vil du ha kartet tilsendt, kommer kr 150,- i tillegg. Betale kan du gjøre via Vipps nr. 15948 (Hvaler Kulturvernforening). Overføring til foreningens konto er også mulig, i såfall er kontonr.: 5010.06.92187. Kartet kan hentes hos undertegnede på adresse: Dypedalsveien 53. (ved Brottet amfi), evt. avtale en annen ordning.

Paul Henriksen

Dugnad med vårfornemmelser

Dugnadsgjengen har gjennom flere år holdt det gående selv i kaldt og vekslende vintervær. I år måtte vi ta en pause på halvannen måned, ikke først og fremst pga kaldt være, men på grunna av de begrensninger som pandemien la på slike fellesskap som det en dugnad er. Fortsatt så hviler dette spøkelset over oss, men med visse lettelser og grynende vår i lufta var det en glad gjeng som også i dag tro til på fire poster. Jeg lar bildene fortelle med hva:

Arbeid med oppgradering av kiosken, eller det som fra sommeren av vil hete «Byssa», går nå mot slutten. I dag ble de siste takplatene satt på plass. Kun belisting og nytt armatur gjenstår.
Kun noen bordlengder igjen. Steinar Pettersen kan slå fast at allerede neste mandag har den gamle køla-bua ved smia fått sin gamle form. Dette som del av restaureringen av de gamle driftsbygningene fra stenhoggerperioden

Paul Henriksen

En ny port «krever», en liten Port i glasset

Det har blitt en hyggelig «tradisjon i Hvaler kulturvernforening når en port eller dør er på plass at dette feires med en liten «Port» i glasset. På Brekke skole ble denne markeringen foretatt da en ny smijernsport kom på plass. I dag var det den nye store porten i formidlingssenteret som ga mulighet for Portvin i glasset.

Eivind Børresen og Ragnar Holte kan være stolte av den nye porten de har bygget i fiskebensmønster. Når vårværet kommer skal bygget males og «gammel» sten legges på taket

Nå som selve formidlingsbygget (båthuset) er lukket, er det mulig å fortsette arbeidet inne. Her bygges det verktøyrom, der Svein Gretland er «sjefen».

Bua som Svein bygger, skal sikre verdifullt verktøy og annet utstyr som dette nye bygget er avhengig av

Også på andre poster var det fin fremdrift i dag. I kiosken, det som fra sommeren av skal bli et oppgradert serveringssted, og på de gamle driftsbygningene fra stenhoggerperioden ble det jobbet. På det siste der Steinar Pettersen gjenskaper den gamle kølabua vegg i vegg med smia, i «kiosken» der Asbjørn Svendsby, Kåre Næss og Trond Engblad «tar et tak».

Det å formidle Hvaler-historien er vel så viktig som å bygge nytt. I «Museum-brottet» er det nå utstilt en gammel papirvalse (Borregaard), som ble tilvirket i bruddet på Dypedal rundt 1980, vi har utplassert en gammel mobil «esse» samt at det tidligere er bygget et hoggeskur lenger inn. Alt dette elementer fra stenhoggerperioden på Hvaler

Paul Henriksen

Levende kulturarv

«Levende kulturarv» er et valgfag enkelte ungdomsskoler har på tilbudslisten for sine elever. Kråkerøy ungdomsskole er en av skolene i vårt distrikt som har dette tilbudet for elever på 8. og 10 trinn. I målsettingen for faget er det bl.a. slått fast at» elevene skal tilegne seg ferdigheter og teknikker ut fra kunnskap om kultur og tradisjoner.»

Gjennom kulturvernforeningens prosjekt «Hvalerskøyta», er det veldig hyggelig og inspirerende at elevene, sju jenter og en gutt, er trukket med. Dette betyr at deler av skoletiden tilbringes på Hvaler både for å lære om, og delta i, arbeidet med nettopp Hvalerskøyta som skal bygges i området ved Brottet. Når det gjelder det siste så betyr dette i førsteomgang at elevene skal spikke trenagler det skal lages flere hundre av.

Dagen i dag var også oppstart (forhåpentligvis) på en ny dugnadssesong som så langt har vært preget av corona-restriksjoner. Dette preger fortsatt omstendighetene rundt arbeidet, men i dag var vi ni mann fordelt på tre lag som tro til både i kiosken, i båthuset og med flere andre mindre gjøremål.

I kiosken som blir betydelig oppgradert er Asbjørn Svendsby, Kåre Næss og Trond Engblad i gang med å legge nye takplater. Kiosken vil før kommende sesong og få en tilrettelagt uteplass.

Paul Henriksen