Dugnadsarbeidet i regi av Hvaler Kulturvernforening antar mange ulike former. I Brottet består arbeidet for det aller meste i å bygge nytt, i år med bygging av et langt større sceneanlegg. Dette vil bli et sceneanlegg som blir det klart største på Hvaler. Først og fremst bygges dette for årets oppsetting «Fyret», men dette blir et sceneanlegg som etter hvert bør klassifisere anlegget som et regionalt anlegg (lokalt, regionalt og nasjonale anlegg). På mandagens dugnad var dugnadsgjengen engasjert både på og bak scenen, en scene der for øvrig fedrene til Brottungane nå også gjør en imponerende jobb.

Maling av rekkverk, stensetting av forstøtningsmur og ikke minst sluttføring av arbeidet med scenedekket sto på menyen da dugnadsgjengen tro til på mandag.

Stabburet, eller stolpehuset som det også kalles, har hovedfokus på Brekke denne våren, før vi til høsten igjen går løs på sluttetappen som innebærer avslutning av arbeidet i 2. etasje på skolebygget. På dagens solfylte mai-dugnad, klippet Knut Hjortland gresset i hagen, mens Eivind Børresen, Ragnar Holte og Paul H, rev og slet i historiske materialer på stolpehuset. Store soppskader i deler av den ene veggen ble fjernet. Kommende uke får disse områdene «innskudd» av friskt tømmer, som i dag ble barket.  I tillegg til å få fjernet skadet materiale, ble hele frontveggen tatt ned da det knapt var mulig å feste en spiker i de gamle materialene.

Paul Henriksen

 

 

 

Det overskriften sikter til, er at vi  tidlig i april sendte ut årets faktura på mail for innbetaling av kontingent  for 2019 (noen også pr post). Mange er det som har betalt, noe vi er svært takknemlig for. Det som imidlertid er noe skuffende å erfare, er at det i år er en større gruppe ( rundt 80 av 280 registrerte medlemmer) som, selv etter purring, står som ubetalt. Hva dette skyldes lurer vi på. På bakgrunn av de mange hyggelige tilbakemeldingene vi får, kan vi vanskelig tro at det er fordi aktiviteten er lav og resultatene dårlig at medlemmer ikke betaler kontingenten. Men hva er årsaken da?

Hvaler Kulturvernforening har mange gode støttespillere både i form av enkeltpersoner, offentlige myndigheter og «private» stiftelser som Sparebankstiftelsen DNB, Gjensidigestiftelsen og UNI-stiftelsen.

Midlene vi får fra offentlige myndigheter som Hvaler kommune, Østfold fylkeskommune og Fylkesmannen og fra stiftelser nevnt over, har det til felles at dette er ØREMERKEDE MIDLER knyttet til bestemte innvesterings og aktivitetstiltak som Brekke skole, Brottet, Arekilen, Akerøya osv. Bevilgningene vi får fra disse gode støttespillerne kan vi IKKE bruke til driften av det som etter hvert har blitt en stor og omfattende virksomhet. Midler som skal dekke kommunale avgifter, strøm, regnskapshonorar,  forsikringer, alarmer….. (Brottet og Brekke skole) samt renter og avdrag på lån (parkeringsplassen der vi har investert kr 500.000,-), må vi skaffe selv. I tillegg må all administrasjon (søknader, rapporteringer, planlegging, gjennomføring av div. møter……) utføres på frivillig grunnlag. Dette er selvsagt et spennende og lærerikt arbeid, men krevende å stå i over år.

Vi har i dag en fin inntekt fra utleie av kystledhyttene (ved Brottet og på Brekke skole), utleie av Brottet/Amfigrotta og fra salg i kiosken under forestillingene i Brottet. Selv om vi har en slik mulighet for å skaffe egne inntekter, så er vi helt avhengig av at det fortsatt selges lodd, holdes loppemarkeder, at det gis grasrotandeler, private gaver og ikke minst at vi har en solid gruppe medlemmer som støtter oss. Håpet er derfor at når vi nå sender ut 2. gangs purring på medlemskontingenten, så er du fortsatt med oss.

Paul Henriksen                                                                                                                                                                  Leder i Hvaler Kulturvernforening

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ole-Hermann Gudim Lundberg, har med unntak av de to første sesongene i Brottet, vært med på det meste av det kunstneriske arbeidet sammen med sine nære venner og  samarbeidspartnere i Kulturværste AS, Hans Petter Thøgersen og Svein Gundersen. Sammen har de skapt suksessoppsettinger i Brottet som ;  Stenhogger’n, Brottsjø, Jeppe i Brottet, Frihetsspranget og Fløte på nye eventyr.

I år er det en nyskrevet musikal som skal prege plakaten: «Fyret, et stykke om livet på en fyrstasjon anno 1905, vil ha premiere 10. juli og i dag startet de første prøvene i Brottet. Rundt 40 aktører, hvorav halvparten er fra Hvalers eget barne- og ungdomsteater Brottungær, er med i dette stykket som vil bli spilt på en langt større scene enn tidligere. 

Ekstra hyggelig er det i år å ønske Erik André Hvidsten og Monika Hjelle velkommen tilbake til Brottet amfi. Ikke siden 2011 har de hatt sitt sommerengasjement knyttet til Hvalers   I dag var de begge på plass da prøvene på oppsettingen vi har store forventninger til, skal startet opp.

Paul Henriksen

 

Mens dugnaden på Brekke skole besto i å ta ned råtne bord og soppbefengte tømmerstokker, så var det av anlegg av urtehage og forskjønning i form av malerarbeid som bl.a. var i fokus da dugnadsgjengen på kystmuseet var samlet til dugnad på frigjøringsdagen. Dette er et arbeid for å klargjøre dette flotte anlegget for sommersesongen der «åpningen» av denne finner sted med bygdedagen pinseaften 8. juni.

Den hyggelige praten over kaffekoppen og matpakka er en viktig ingrediens i en hver dugnad. Her er det Harald Hansen, Gunn Karin Karlsen, Carl Erik Madsen, Elisabeth Nordang, Frode Jørgensen, Marit Linnes  Anne-Lise Eriksen og Kathrine Sandstrøm ( Kystmuseet) med Arnt Otto Arntsen bak kamera  som har en velfortjent hvil

For dagens dugnadstrio i Brottet; Kennet Baarstad, Jan Arntzen og Reidar Juul Reinertsen, var ikke værforholdene like trivelig med sur vind og regn. Like fullt sto de på og fikk hentet fram store stenblokker som skal sikre og forskjønne området ved toalettene i Brottet. Jobben er imidlertid ikke ferdig med det. Siden granittblokkene som ble hentet fram, var til dels svært forskjellige, må de rundt 15 – 16 blokkene nå bearbeides til tilnærmet samme høyde. Den gamle stenhoggertradisjonen bæres på ett vis videre gjennom det mangesidige arbeidet med Brottet, 15 år siden anlegget ble åpnet for den første forestillingen.

Paul Henriksen

Med kun mindre arbeid igjen på Brekke skole, var det i dag klart for neste prosjekt på samme «eiendommen», nemlig det gamle stabburet (stolpehuset). Som fortalt tidligere så var vi klar over at dette huset , bygget i tømmer på 1700-tallet, hadde store råteskader både i taket og i deler av tømmerveggene. I dag gikk vi så løs på taket for å fjerne råtne bord, samt at hele frontveggen må ned og ny panel på plass. Fylkeskonservatorens gode råd vil nå bli fulgt for å gjenskape dette viktige historiske bygget som også er vektlagt som verneverdig i kommunens kulturminneplan

Frontveggen, med svalgang innenfor, er så vidt dårlig at det ikke er mulig å reparere deler av denne veggen. Jan Berntzen, Paul H, Eivind Børresen og Ragnar Holte tok derfor ned hele frontveggen som nå vil bli erstattet med nye panel.

Taket er imidlertid det som haster mest. Her må store deler av bordkledningen erstattes med nye bord. I tillegg må deler av veggstokkene fjernes og erstattes med nye og innfelte rundstokker. Jobben vi fikk gjort i dag, avdekket hvor store skadene er på den østre veggen.

Paul Henriksen

En sivhauk som jaktet mat til familien, hekkende hegrer, grågås på vannet og innimellom en hønsehauk i stup og kast. Alt dette i vakkert solskinn skapte en flott ramme da en svært fornøyd  gjeng i går markerte at første kapittel i arbeidet med Arekilen er avsluttet. En stor dugnadsgruppe skal ha stor takk for innsatsen. I tillegg takk til Hvaler kommune som har merket stien fra Lammenes og inn til «Ørnekilen». Tilsvarende merking er snart på plass til området der Arkimedesskruen kommer i 2020.

Sivhauken (foto: Anita Lorentzen) beæret oss med besøk og oppvisning ved markeringen i går. På bildet Gunnar Bjar (Fylkesmannen i Oslo og Viken), Kompis,  Laila Kjølbo Rød (Hvaler kommune), Monika Olsen (nasjonalparkforvalter), Øyvind Fjeldberg (Hvaler Arbeidssenter, Paul H (Hvaler Kulturvernforening), Kai Hermansen og Anita Lorentzen (fulglegruppa, nå natur og kulturgruppa i Hkvf).

Fra dugnadsdagen for øvrig

Også i Brottet ble et lite kapittel ferdigstilt i går der den nye tretribunen og nye plasser med vindskjerming ble avsluttet. Kun malerarbeidet gjenstår på det vi opplever som en betydelig oppgradering både med tanke på estetikk og sikkerhet. Asbjørn Svendsby, Jan Appelgren, Jan Vassdal og Thor-Ivar Olsen, Kennet Baarstad og Erling Olsen og undertegnede har all grunn til å være fornøyd med arbeidet.

Et nytt stiprosjekt ble også satt på «beddingen» i går da undertegnede sammen med Arnt Otto Arntsen, Gunn Hedberg og Mildrid Moe fra velforeningen i Papperhavna, hadde befaring til idylliske Kuvavuen. Bakgrunnen for dette er start på arbeidet med en stitrasé vra parkeringsplassen via Kuvauen og over fjellet til Stolen der Lossen gikk ned i 1717. Blir de nødvendige tillatelser gitt av grunneier og nasjonalparkstyret, ser vi for oss tre informasjonstavler på denne traséen., to i området ved Kuvauen, en i høydedraget over mot Stolen. Målsettingen med dette arbeidet som finansieres av Hvaler kommune, er å komme i mål med arbeidet i løpet av høsten.

I samarbeid med velforeningen i Papperhavn, skal Hvaler Kulturvernforening sørge for bedre informasjon og skilting for turfolket gjennom merket kyststi fra parkeringsplassen , via Kuvauen til Stolen.

Paul Henriksen

Styret i Hvaler Kulturvernforening teller i utgangspunktet ni personer, sju faste representanter og to vara. Av jobbhensyn har imidlertid en nå måttet trekke seg, slik at vi frem til årsmøtet 2o2o står med  kun en vara. Dette til tross er det et stort saksområde som legges på bordet på de 8 – 9 styremøtene som gjennomføres hvert år. På siste styremøte var det ikke mindre enn 15 saker, saker av til dels stort omfang både hva gjelder økonomi og involvering av menneskelige ressurser. La meg gjøre et lite utvalg av de sakene som var oppe til vedtak eller der det ble gitt orienteringer:

Jenni Caspersen er en av 3 personer knyttet til Kystmuseet Hvaler som samlet har 1,2 stillingsressurs på årsbasis.

1. Styret i Hvaler Kulturvernforening er eierstyre for Kystmuseet Hvaler, en underavdeling av Østfoldmusene. På siste møte ble det orientert om Kystmuseets årsmelding og regnskap for 2018 samtidig som fremtidige samarbeidsprosjekter ble gjennomgått.

2. Samarbeidsavtale med sjøspeidergruppa på Hvaler ble vedtatt. Dette betyr at den driftige speidergruppa fra inneværende år får sitt tilhold i området med Brottet og Amfigrotta.   Gruppas seiljoller vil ha sin faste plass i Museumshavna der speidergruppa selv skal  legge til rette et mindre bryggeanlegg (flytebrygger).

3. Vedtak fattet om å starte arbeidet med å bygge en fullskalamodell av en losskøyte tilnærmet lik modellen vi ble vist på Marinemuseet i Horten. Skøyta som vil bli på rundt 30 fot, skal ha som sitt utgangspunkt en Hvalerskøyte (losskøyte) anno ca 1860. I dette utfordrende arbeidet vil vi samarbeide nært bl.a. med Maritimt Center. Etter Brottet, Amfigrotta og Brekke skole, vil byggingen av en slik Hvalerskøyte blir et nytt signalprosjekt for kulturvernforeningen. Målsettingen er å ha en slik skøyte (losskøyte) seilbar innen utløpet av 2025.

4.   I år gjennomføres Kulturminnedagene for tredje gang på Hvaler, et europeisk, nasjonalt og lokalt arrangement i regi av Norges Kulturvernforbund. I år er hovedoverskriften for denne uka i september «Fremtidens Kulturarv», der ikke minst barn og unge skal aktiviseres og orienteres om hvor viktig kulturminnene er for vår kulturarv og felles identitet. I tillegg stilles spørsmålet: hva som  kan bli fremtidens kulturminner?

I samarbeid med Hvaler kommune, Kystmuseet Hvaler og Hvaler Hagelag legger vi opp til to hovedaktiviteter der klasser fra henholdsvis Åttekanten og Floren skal besøke gamle Brekke skole 10. september og få oppleve en skole i «gamle dager» både i form av inventar, drakter, brødbaking og besøk av en «gammeldags» lærer. I tillegg skal elevene på våre to barneskoler inviteres til å tegne etter oppfordringen; Hva er det på Hvaler som betyr mye for deg; en bygning, oldemors hage, stedet du leker, en båt….? Går det som vi håper, skal disse tegningene stiller ut i «Kunstgata» på rådhuset i september under kulturminnedagene. Det siste er et tiltak spesielt Hvaler Hagelag vil ha ansvaret for og som også vil bli synliggjort på Eplefestivalen 22. september.

5.  I 2015 og 2016 startet Kulturvernforeningen arbeidet med å merke det vi har kalt «Kulturleden», en 12 km lang kyststi-trasé på Spjærøy. Senere har vi også bidratt til informasjons- og stiarbeid i Arekilen og på Akerøya (Festningsholmen). I 2019 håper vi også å videreføre dette arbeidet med nye informasjonstavler og merking til Røsshuet på Kirkøy med StenKunstHvaler og kulturminneområdet knyttet til stenindustrien. Dette prosjekt ser vi på i samarbeid med Hvaler Kunstforening.  I tillegg er det i samarbeid med Papperhavn velforening skal det nå legges planer for en merket sti via Kuvauen til Stolen der Lossen gikk på grunn og sank julaften i 1717.

6.   Økonomi, knyttet både til de store prosjektene, driftssituasjonen, vår likviditet og prissetting på ulike varer og tjenester er gjennomgangstemaer på foreningens styremøter. På siste møte handlet dette bl.a. om fastsetting av parkeringsavgiften på en parkeringsplass der vi har et større banklån (kr 500.000,-) og i tillegg betaler en årlig leie. Parkeringsavgiften har stått stille i flere år, men fra inneværende sesong blir prisen publikum vil møte ved arrangementer i perioden 1.6. – 1.9. være kr 50,– mot tidligere kr 30,-. Vi håper publikum vil har forståelse for at vi nå vil foreta en slik økning.

7. Kystlekeplassen, men en avdeling på Kystmuseet og en i området ved Brottet er svært populære arenaer for lek, opplevelser og læring om kystens liv og historie. Dette er et arbeid som har pågått i flere år nå og som nok vil pågå i alle fall i et par år til. Selv om vi ikke er helt i mål, er det viktig at sikkerheten rundt disse lekeplassene blir ivaretatt. Her skal det, i samarbeid med Hvaler kommunes lekeplass-ansvarlig, foretas en gjennom gang av hvert enkelt «apparat.

8. Gjennom arbeid og planer for stier, informasjonstavler, ny Arkimedesskrue, fugletårn og utkiksplattform i Arekilen, har det blir utviklet et spennende og godt samarbeid bl.a. med personer spesielt opptatt av natur- og fugleliv. Dette har igjen gitt ideen til en undergruppe under Hvaler Kulturvernforening med spesielt fokus på denne siden av Hvalers miljø og kultur. På siste styremøte ble det derfor vedtatt (etter initiativ fra Kai Hermansen) å opprette en slik undergruppe med nettopp natur, miljø og kultur som spesialfokus. Kompetansen denne gruppa sitter på, vil være svært viktig bl.a. ved fremtidig arbeid med stier og for bevaring av Hvalers egenart.

Paul Henriksen

Stabburet (også kalt stolpehuset) var en gang en stolt del av det store gårdsbruket på Brekke. Hovedbygget, den gamle skolen, er som kjent nå restaurert og tatt i bruk. Låven ble revet på 90-tallet, men stabburet har stort sett stått til forfall fram til denne dag.

Stabburet (Stolpehuset) ble for to år siden pakket inn med en større presenning for å hindre ytterligere vanninntrenging og skader.

I 2013 skrev imidlertid fylkeskonservatoren en klar melding til Hvaler kommune som grunneier, at skolen – og stabburet har meget stor verneverdi og er av betydelig lokalhistorisk verdi. Da Hvaler kommune behandlet sin kulturminneplan i mars i 2018,  signaliserte derfor Hvaler kulturvernforening interesse for å ta ansvar også for stabburets videre skjebne. Dette ble tatt godt imot og kommunen bevilget midler til restaurering , i første omgang av taket med flere store hull. Midler til restaureringen ut over taket, vil vi nå jobbe videre med.

I dag var det nok en gang besøk av fylkeskonservatoren ved Stefan Ädel, som har fulgt oss med faglige råd og veiledning under hele prosessen med skolen. Etter dagens møte har vi nå et godt faglig grunnlag for neste etappe som vil bestå i å få stabburet ferdig restaurert i løpet av høsten/tidlig vår 2020.

Eivind Børresen, Ragnar Holte, Kjell Ole Brobakken og Paul H fra kulturvernforeningen gikk i dag sammen med fylkeskonservatoren (Stefan Ädel) gjennom hele bygget utvendig og innvendig, både med tanke på hva som må gjøres i hvilken rekkefølge og grep for den best mulige restaureringen. Et nytt og spennende kapittel i arbeidet på Brekke er nå i gang.

Paul Henriksen

Dugnadskreftene i Brottet er igjen i gang etter påske-hvilen. Det betyr i hovedsak arbeid for å få arenaen klar til prøvene starter på det nye musikkspillet «Fyret». Disse starter i år rekordtidlig og legger med det et visst press både på den faste dugnadsgjengen, og ikke minst på «stå-på-gjengen» fra barne- og ungdomsteateret Brottungær som jobber med det det store sceneanlegget. På bildene under er gruppa med Brottunge-fedrene i gang med å reise det åtte meter høye fyrtårnet som vil prege årets oppsetting og området for øvrig i årene som kommer.

Mens sceneanlegget er der de største endringene skjer, foregår det også arbeid i anlegget for øvrig både i form av malerarbeid, snekring av publikumsplasser og vindskjerming og i dag med å «splitte» en større stenblokk . Disse stenblokkene skal igjen bli en del av sceneanlegget knyttet til fyret.

I fjor våres kom det en forespørsel fra Oslofjordens Friluftsråd til kulturvernforeningen om vi ville ta imot en «Holmsbu-pram» (eke) til mulig bruk for kystleden («pram» på vestsiden av fjorden , «eke» på østsiden). Vi takket ja til tilbudet, og søkte støtte fra Forbundet Kysten som bevilget kr 15000,- til istandsetting. Vår erfarne båtbygger Thor-Ivar Olsen tok nok en gang utfordringen  og har i løpet av vinteren satt denne flotte båten i stand for de mange som nå booker seg inn på kystledhyttene. I dag ble Holmsbu- prammen sjøsatt under stor begeistring for resultatet av restaureringen . Denne eka vil også være en god erstatning da en av de tre ekene som vi pt har til rådighet, om få år vil måtte tas ut av bruk.

Paul Henriksen

Titt og ofte får Hvaler kulturvernforening henvendelser fra mennesker som søker etter slekt på Hvaler. Slike henvendelser er selvsagt spennende, ikke minst når vi  klarer å sette den som leter på sporet av ukjente sider ved slektshistorien. Ofte må vi imidlertid melde pass, som i forhold til henvendelsen under fra Hans Inge Jørstad ,bosatt i Ålesund, med aner til Hvaler og Asmaløy spesielt. Siden denne historien utvilsomt bør interessere flere enn Jørstad ,da rundt 5000 norske sjøfolk satt i britisk fangenskap i årene før 1814, gjengir vi hans henvendelse i sin helhet. Kan noen «der ute» hjelpe» Jørstad i hans slektsforskning, så ta kontakt med undertegnede som vil formidle dette videre.

Jørstad skriver:

«Undertegnede er nylig pensjonert og som pensjonister flest har jeg begynt med slektforskning. I januar i år fikk jeg svar på en DNA test. Jeg har alltid trodd at jeg er 100 % norsk, men fikk meg en overraskelse da jeg fikk opplyst at over 15 % av genene mine var britiske! Jeg har aldri hørt om noen briter i familien. Det var ikke så enkelt for meg å søke etter dem siden jeg ikke visste om genene kom fra min mors eller fars side. For noen uker kom «gjennombruddet»! Datteren til en av mine kusiner har tatt samme testen og vi har 7,5 % felles gener. Hun har imidlertid også fått påvist noen britiske gener, dog noe mindre enn meg. Da tolket jeg det dit hen at disse genene kom fra min mors og hennes morfars side (disse var søsken og vokste opp på Gressvik). Ved hjelp av diverse slektprogram, masse leting, har jeg funnet det britiske opphavet og Hvaler er sterkt innvolvert i dette! Vi må over 200 år tilbake for å finne ut av dette.

Jeg tok utgangspunkt i min mormor Alma Andreassen (1890-1968) som var født Simensen. Mormor var født og oppvokst på Hvaler og bodde store deler av sitt liv på Gressvik i Fredrikstad kommune. Hennes mor het Inga Magnelia Syversen Lie f. Simensen (1868-1947). Ingas far het Sigvart Simensen (1842-1911) Hans far igjen het Simon Simensen ble født i Charleton, Devon, UK 28. juni 1814 og druknet på Hvaler 5. april 1854. Liket ble aldri funnet. Han var sønn av Mary, i Norge kalt Maria, Andreassen født Schepperd /antagelig fornorsket skrivemåte) født i Devon i 1793 og død på Håbu på Asmaløy 21. mars 1867. Hun var gift med Simon Andreassen (1793-1840). Foreldrene til Mary/Maria het William Andrews Sheperd født i Charleton, Devon 11. november 1770 og døde samme sted i 1837. Han var gift med Mary Sheperd født Camp født i 1764 med ukjent dødsår.
Mary/Maria og Simon fikk mange barn. Den eldste, ble som nevnt født i England. Han hadde også en søster som het Mary Ann født i Plymouth i 1817.

Han sad i prisonen……

https://www.bokkilden.no/europeisk-historie/han-sad-i-prisonen-berit-eide-johnsen/produkt.do?produktId=64850

Jeg har også funnet ut mer om Simon Andreassen (1793-1840). Etter det jeg har forstått vokste han opp på Koltorp på Spjærøy. Jeg fant en interessant bok på nettet for noen dager siden som het: «Han sad i prisonen…» Sjøfolk i engelsk fangenskap 1807-1814. Universitetsforlaget 1993. Ifølge boken var det 5000 norske sjøfolk i britisk fangenskap mellom disse årene. Ikke alle samtidig; mange ble utvekslet med britiske fanger, løslatt og tok hyre på britiske skip, løslatt i England, men noen satt fengslet i flere år. Noen fant seg en engelsk kone og ble boende i England. Under Napoleonskrigene (nevnte år) var det i lange perioder blokade av skipsfarten til og fra Norge og Danmark. Det var Storbritannia som stod for dette. Fra norsk side var det mange såkalte kaperskip som raidet britiske skip og dessuten hentet skipslaster i andre europeiske land. Disse skipene ble i stor grad stoppet av britiske skip og sjøfolkene havnet i det de kalte «prisonen i England». Simon må ha vært en av disse. Han giftet seg med Mary/Maria Schepperd/Shepard i Plymouth i 1813 og nettopp i Plymouth ble mange hundre sjøfolk internert. Det viser seg at de hadde tre barn med seg da de reiste til Norge og året var 1821. Det første «norske barnet» ble født i 1823.

En annen ting er litt spesielt. Simon ble konfirmert i Hvaler kirke i 1822 og da var han 29 år gammel! Konfirmasjon var påbudt i Norge helt frem til 1912. Med påbudet ble konfirmasjonen en juridisk nødvendighet for full inntreden i det voksne samfunn. Ingen kunne tas ut til militærtjeneste, inngå ekteskap, være fadder ved dåp eller vitne i retten uten konfirmasjonsattest. Det var også vanskelig å få jobb uten å være konfirmert. Videre fant jeg ifm konfirmasjonen at «han havde oppholdt sig i Engelland fra sit 14de år». Han må derfor ha havnet i England i 1807. Og ikke nok med det. Ifm vurdering av hans karakter ble den ansett som god av sognepresten og ble det anført at: «Med hensyn til sit lange ophold Udenlands hvor han havde glemt Modersmålet». Simon arbeidet for øvrig som los på Hvaler.

Det ble en lang historie dette her og jeg tillater meg å kontakte dere i Hvaler kulturvernforening. Kjenner dere til denne historien eventuelt lignende der en lokal gutt fra Hvaler kommer hjem med engelsk kone og barn? Har dere i så fall noe å tilføre? Jeg har for øvrig kontaktet min eneste gjenlevende tante som bor i Sarpsborg, men hun har aldri hørt om noen engelskmenn i slekten.

Med vennlig hilsen

Hans Inge Jørstad