I fjor ble Hvaler kommune invitert med til å delta i et omfattende Inerregprosjekt  kalt PLASK – Plassutvikling , Samarbeid, Kulturarv. Søknad ble sendt inn, men nådde ikke fram til positivt vedtak da den svenske delen av prosjektet var for svakt. Nå er dette rettet opp og ny søknad er fremmet innen fristen 15. februar. Endelig svar får vi ikke før i mai på det som kan bli et meget spennende og omfattende prosjekt der vannveiene er i fokus for bedrifter og organisasjoner som jobber med turister og formidling på ulikt vis.

Det er utvikling av turistnæringen knyttet vannveiene fra ytre del av Hvaler til Roald Amundsens Minne som er i fokus på vår side av grensen i prosjektet PLASK. Historisk har havet vært leveveien og båten kommunikasjonsmiddelet i vår regionen og i samhandlingen med våre svenske naboer. Nå ønsker vi å benytte denne historiske arven både for å skape næring og spare miljøet.

Hvaler kommune svarte ja på å være med i prosjektet sammen med Fredrikstad og svenske partnere, men under forutsetning av at Hvaler Kulturvernforening blir medspiller og tar et delansvar for den delen av prosjektet som er knyttet til Hvalers interesser. Styret i kulturvernforeningen har sagt ja til et slikt prosjektansvar da vi  sitter på så vidt bred kompetanse og nettverk at dette vil bidra til å heve organisasjonens rolle både som kultur- og kulturhistorisk formidler, og som næringsaktør.

I søknaden som nå er til behandling beskrives prosjektet PLASK i kortform på følgende måte:

Prosjektets mål er å styrke kapasitet, konkurransekraft og bidra til innovasjonsprosesser ved små- og
mellomstore bedrifter innen besøksnæringen ved seks komplekse besøksmål, alle knyttet til vann, i
Fyrbodal og Østfold. Det grenseoverskridende samarbeidet mellom besøksnæringen, 65 norske
bedrifter og 27 svenske, offentlige instanser og akademia, Högskolan Väst. Sammen skal vi utvikle
arrangementer, aktiviteter og arenaer som vil styrke områdets attraktionskraft och besökarnas
upplevelser.

«Håpets katedral», vil bli et sentralt og viktig delprosjekt i PLASK

For å illustrere prosjektets ide- og målsetting er det laget en animasjonsfilm om PLASK. God reise på våre mange vannveier:

https://wetransfer.com/downloads/9b1b18fccea71c3818c2fb807d0814fc20190215085804/eb1ac05fe53be686ed4ab100e5a6d91c20190215085804/ef780a?utm_campaign=WT_email_tracking&utm_content=general&utm_medium=download_button&utm_source=notify_recipient_email

Paul Henriksen

Hvaler Kulturvernforening har de siste årene hatt et stadig voksende engasjement både med tanke på bredde og i form av et økende antall dugnadstimer utført. I så måte var ikke året vi nå har lagt bak oss noe unntak.

Årsmeldingen som nå har passert styret, og som skal vedtas på årsmøtet 21. mars, forteller om fem hovedområder som igjen bygger på følgende aktiviteter:

• Gamle Brekke skole som nå er tilnærmet ferdig, og som nå klargjøres som kystledhytte (1. etasje) fra påske 2019

Gamle Brekke skole er ferdig restaurert utvendig. I s018 har det pågått et omfattende dugnadsarbeid for å klargjøre den gamle skolen for utleie som kystledhytte i 2019

• De tre kystledhyttene ved Brottet hadde en liten nedgang i antallet bookingdøgn i 2018, men bidrar likevel på en meget god måte til å sikre foreningen en stabil økonomi.
• Kystlekeplassen, som utgjør et viktig tilbud til barn og unge både i avdelingen på kystmuseet og ved Brottet, her måttet vike noe for andre oppgaver i 2018. Dette til tross har arbeidet med dette aktivitetstilbudet hatt stor oppmerksomhet både i form av fornyede søknader om midler og planlegging inn mot 2019.
• Brottet amfi og Amfigrotta. En bevilgning på kr 278000,- fra Østfold fylkeskommune (støtte til sceneutvikling) har gjort det mulig å forbedre flere sider ved anlegget både ved å sørge for sikring mot utglidninger i grunnen, utbedring av trapper, nummerering av plasser, stensetting og arbeidet med ny og forbedret tribune øverst i anlegget.  Amfigrotta fungerer meget godt som garderobe ved oppsettingene i Brottet, men leies nå også i økende grad ut til ulike typer arrangementer som barnedåp, minnestunder, jubileer osv. Her ligger også en god inntekt for foreningen.

Samarbeidet md Kulturværste AS og Brottungær bl.a. om praktiske tiltak som bygging av kulisser, ga gode erfaringer som vi bygger videre på i 2019.

• Samarbeid med  Kulturværste AS og Barne- og ungdomsteateret Brottungær om musikkspillet Brottsjø. Sesongen 2017 var den svakeste i Brottets historie både publikumsmessig og økonomisk. I 2018 gikk vi derfor i kompaniskap med Kulturværste AS og Brottungær for et felles produsentansvar da Brottsjø igjen ble satt på plakaten. Varmt og stabilt vær, et stykke som fenget og godt salg i kiosken, ga oss et løft både organisatorisk og i form av økonomi. Dette trepartsamarbeidet videreføres ved oppsettingen av familieforestillingen «Fyret» i 2019.

Bygdedagen og julemarkedet betyr stor dugnadsinnsats og opplevelsen av det gode og varme fellesskap

• Bygdedagen- og julemarkedet, det nære og gode fellesskap. På tross av dårlig vær på julemarkedet, må både bygdedagen (pinseaften) og julemarkedet i samarbeid med Kystmuseet betegnes som vellykket med mange hundre tilstede. Det er nå etablert en egen dugnadsgjeng ved kystmuseet som gjorde et meget grundig og viktig arbeid i forkant av arrangementene. Bygdedagen og julemarkedet gir ikke de store inntektene, men er viktige dager i form av sosialt møtested og fokus på kystens liv, historie og håndverkstradisjoner.

Med midler fra samarbeidsprosjektet med Hvaler kommune har Petter Wisner bygget fire nye kanonlavetter til festningholmen på Akerøy. Her blir lavettene satt på plass med hjelp av Skjærgårdstjenesten ved Bård Vikerheim

• Samarbeid med Hvaler kommune Gjennom budsjettvedtak for 2017 ble det avsatt kr 500.000,- til et samarbeidsprosjekt med Hkvf, et prosjekt med hovedfokus på festningsholmen på Akerøy og styrking av annet kulturhistorisk arbeid. Kr 350.000,- av disse midlene ble overført til 2018 og benyttet til følgende formål:
  • Bygging av fire kanonlavetter til Akerøy fort
  • Sluttføring av arbeidet med forvaltningsplan for festningsholmen
  • Innkjøp av materialer for istandsetting av taket på stolpehuset (stabburet) på gamle Brekke skole
  • Kjøp av skilt og tavle som forberedelse til merking av sti til Stolen på Vesterøy (Lossen)
  • Støtte til Hvaler Hagelag for en utstilling om historiske Hvaler-epler
  • Gjennomføring av kulturminnedagene 2018
  • Avsetning av administrasjonsressurs til Hkvf på kr 30.000,-
  • Hkvf koordinerer samarbeidsprosjekt i Arekilen for rydding og merking av turstier og tilrettelegging for fugletårn og forberedelse av arbeidet med å lage en ny Arkimedesskrue. Det ble i 2018 laget en informasjonstavle som er plassert ved «inngangen» til planlagt tursti.
• Medlemsutvikling. Vi har hatt en mindre nedgang i antall medlemmer fra 280 til 260. Målsettingen for 2019 er å snu denne trenden.

Tildeling av Hvaler kommunes kulturpris for 2018 var et av mange høydepunkter i 2018

• Frivillighet og Hvaler kommunes kulturpris i 2018
  I likhet med tidligere år har dugnadsinnsatsen blitt et meget omtalt og flott «varemerke» for foreningen. At det på prosjekter og arrangementer gjennomføres flere tusen dugnadstimer hvert år, vises både gjennom medieoppslag, betydelig økonomisk støtte, et positivt omdømme i næringslivet og i det offentlige. God organisering, trivsel, høy kompetanse og identifikasjon med foreningens verdier er stikkord for den frivillige innsatsen. Frivillighet og folkehelse var også grunnlaget for avgjørelsen om å tildele Hkvf kommunens kulturpris. Dette ble markert ved et arrangement på Kornmagasinet og ved fest for frivillige i Amfigrotta.

Ragnhild Nordengen, Knut Hjortland , Kjell Ole Brobakken, Anne-Lise Eriksen, Gunn Karlsen og Elisabeth Nordang kan stå som representanter for de mange som stiller til dugnad for Hvaler Kulturvernforening, her på Brekke skole og Kystmuseet.

• Informasjonsarbeid. Ved årsskiftet 2018/2019 er antallet følgere på Facebook nå oppe i 1550, en økning fra i fjor på hele 150. Det er imidlertid på hjemmesiden at vi opplever den helt store «følger-skaren». Mens vi i 2017 kunne registrere 28.500 besøkere som gjorde 73.500 klikk, er tallet for 2018 ca. 39.000 som har gjort 114.00 klikk
  I likhet med tidligere år har det vært flere reportasjer spesielt i FB om kulturvernforeningens virksomhet.
• Kurs i slektsforskning. I samarbeid med organisasjonen Slekt og data ble det gjennomført et informasjonsmøte for interesserte i slektsforskning. I etterkant av dette møtet ble det besluttet å gjennomføre et nybegynnerkurs 23. og 30. januar 2019. Allerede før årsskiftet var kurset fullbooket med 15 deltagere. Kurset støtte av Østfold Historielag.

 Bygger’n Hvaler (bildet) er ett av mange firmaer og støttespillere vi ønsker å takke for støtten i 2018

• Firmaer og organisasjoner vi takker spesielt i 2018 I tillegg til støtte fra Østfold Fylkeskommune, fylkesmannen og Hvaler kommune vil vi takke følgende for støtten: Hvaler rørleggerbedrift ved Rune Svennes, Bygger’n Hvaler ved Hans Petter Delås, Heimdal Betong og Granitt, AL Elektriske, entreprenør Morten Nordheim og Sparebankstiftelsen DNB. I forbindelse med arbeidet på gamle Brekke skole har også en rekke enkeltpersoner gitt viktige bidrag både i form av materiell og utført arbeid.

Les hele forslaget til årsmelding her: Årsmelding 2018

Paul Henriksen                                                                                                                                                                                                                                              Styreleder i Hvaler Kulturvernforening

 

Kystledhyttene ved Brottet er tilnærmet like og ligger sjønært ved Skjelsbusundet. Tett ved er det lekeplass (kystlekeplassen) med lekeapparater inspirert av kystens liv og historie

Mandag 12.2. var det bookingstart for de 64 kystledhyttene rundt Oslofjorden, hvorav Hvaler kulturvernforening drifter fire av disse i samarbeid med Oslofjordens Friluftsråd. De tre hyttene ved Brottet (Stenhoggerhytta, Klyven og Mundastua) er allerede lagt ut, mens Gamle Brekke skole legges ut noe senere,  med planlagt oppstart fra påske.

Hyttene er vinterisolert med enkel , men funksjonell standard som gir en ekte hytteopplevelse

Allerede etter tre dager registrer vi god interesse for våre tre hytter der 50 døgn er bestilt, naturlig nok de fleste av disse i sommermåneden juli. Fortsatt er det imidlertid ledig plass for de som ønsker et opphold på inntil 5 dager ved idylliske Skjelsbusundet.

Et opphold på kystledhyttene ved Brottet representerer opplevelser av mange slag, både ved selv å kunne ro og fiske, men også ved det yrende båtlivet som utspiller seg i Skjelsbusundet og ved den nye og flotte Nordgårdsbrygga.

Ønsker du å leie en av disse tre hyttene, eller en annen av de over 60 kystledhyttene ved Oslofjorden, gå inn på nettsiden til Oslofjordens Friluftsråd:https://www.oslofjorden.org/hytteoversikt/

Paul Henriksen

 

Selv om dugnadsgruppa på Kystmuseet har tatt noen fridager, ga «vårværet» denne uka nytt trøkk i dugnadsarbeidet i Brottet der arbeidet på nye trapper, rekkverk og tribune gikk for fullt på mandag. Plassene på tretribunen øverst i amfiet har vært av de sist solgte og dermed «minst populære» selv om det er svært god oversikt over spillområdet herfra. Nå forsterker vi tribunen samtidig som det lages en god vindskjerming. Dette håper vi publikum merker seg og med det bidrar til å gjøre nettopp disse plassene mer attraktive

Blir arbeidsforholdene tilnærmet like gode i ukene som kommer blir vi ferdig med denne delen av arbeidet i løpet av mars. Deretter venter arbeid bl.a. med kystlekeplassen der flere «apparater» forhåpentligvis kommer på plass i løpet av våren.

Ole-Christian Bärnholdt, Jan Vassdal, Jan Appelgren, Steinar Pettersen, Thor-Ivar Olsen, Tom Buskoven, Helge Olav Lilleheier, Kennet Baarstad, Jan Arntzen og Paul H var mandag i full gang med videre arbeid på trapper og ny og bedre skjermet tribune.

På Brekke skole går arbeidet videre med stormskritt, ikke minst takket være Eivind Børresens daglige innsats i tillegg til den ukentlige dugnadsinnsatsen fra den faste gjengen. Nå har den gamle og ærverdige huset også fått sitt «green room» i 2. etasje –  stilfullt malt i grønt med restaurerte vinduer fra 1700-tallet. Kjell Ole Brobakken ivrig dugnadsarbeider og leder for venneforeningen gleder seg over resultatet og ser fram til  å ta i bruk 2. etasje  fra 2020.

Å male inne i de gamle kjøkkenskapene hører også med til, ikke det mest bekvemme arbeidet, noe bildene over illustrerer der Kjell Ole Brobakken og Ragnhild Nordengen og undertegnede ligger, sitter, kne står og vrir malerkoster i «utilgjengelige» hjørner. Men tommelen opp for kjøkkenet i 2. etasje som i fremtiden skal stå til disposisjon for allment bruk.

 

Paul Henriksen

Et nytt avsnitt i dugnadskapitlet om Arekilen ble åpnet i dag da prosjektet fikk flott hjelp av Harald Lorentzen og hans maskinkraft for å løfte ut den gamle Arkimedesskruen (modellen fra begynnelsen av 80-tallet), i tillegg til at Hvaler kommune stilte med bil.  Målsettingen er nå å strippe denne for gammelt og råttent treverk, for deretter å fastslå hvorvidt den gamle akselen kan brukes når Petter og Espen Wistner sammen med Ragnar Holte og Vidar Pedersen,  snart starter arbeidet med en ny modell  i verkstedet på Viker (planlagt ferdig i 2020)  I tillegg til Harald Lorentzen, deltok Petter Wistner,  Kai Hermansen, Vidar Pedersen og Ragnar Holte i dagens «forløsning». Jeg lar for øvrig bildene fortelle sitt om det spennende og historiske løftet.

Flott jobb av gutta med «løs skrue». Foto Kai Hermansen

Paul Henriksen

 

Nå er kanskje ikke en femtenårsmarkering det som vekker størst oppsikt, men like fullt ønsker vi, gjennom familieforestillingen «Fyret» å markere at det i år  er 15 år siden 500 publikummere, med daværende statsminister Jens Stoltenberg i spissen, var samlet til premiere i Brottet 12. juli 2005. Stykket som var på plakaten var musikkspillet «Stenhogger’n» , fortellingen om klasseforskjeller, slit, fagforeningens kamp for bedre kår, men også med humor og flott musikk.

Den store forvandlingen, fra sommeren 2004 (foto HP Thøgersen) til premiere juli 2005 (Foto Fredriksstad Blad). Oppstartsåret innebar starten på en mangeårig innsats både praktisk og knyttet til det kunstneriske arbeidet. Rundt 70.000 har besøkt Brottet gjennom årene vi nå har lagt bak oss.

De aller fleste forestillingene som har vært spilt i Brottet har vært knyttet til kystens liv og historie. I tillegg til historien om stenhoggerne og deres familier, har fiskerne, losens og kystbondes liv blitt iscenesatt. Bildet over er fra forestillingen «Sommerdrømmen» lystspillet som tok for seg «badegjestenes» møte med fastbefolkningen på 50-tallet

Rekken av forestillinger i Brottet amfi fra 2005 – årets oppsetting 2019

                                               2005 Musikkspillet Stenhogger’n
2006 Musikkspillet Stenhogger’n
2007 Musikkspillet Stenhogger’n
2008 Jeppe i Brottet
2009 Musikkspillet Brottsjø
2010 Musikkspillet Brottsjø
2011 Jeppe i Brottet
2012 Musikkspillet Stenhogger’n
2013 En Midtsommernatts drøm
2014 Frihetsspranget
2015 Sommerdrømmen
2016 Fløte på nye sommereventyr
2017 En Midtsommernattsdrøm
2018 Brottsjø
2019 Fyret – premiere 17. juli

I tillegg til «voksenforestillingene», der også en rekke barn og unge har deltatt, har det vokst fram et livskraftig barne- og ungdomsteater, Brottungær» med base i Brottet. Brottungær har hatt egne oppsettinger, men i sesongene 2018 og nå i 2019 er barn-og ungdomsteateret deltager både med aktører og som medprodusent i oppsettingen. «Fyret » er en samproduksjon av Kulturværste AS, Hvaler Kulturvernforening og «Brottungær».

Da er det bare å se fram til årets jubileumsforestilling «Fyret», der livet på en fyrstasjon anno 1905 skal skildres. Igjen er det det våre gode samarbeidspartnere i Kulturværste AS  Hans Petter Thøgersen (Manus) og Svein Gundersen (Musikk) og Ole-Hermann Gudim Lundberg (regi) som står for det kunstneriske arbeidet. Bedre formidlere av kystens liv og historie kan jeg knapt se for meg. I jubileumsåret er det ikke minst viktig å hedre disse tre for den jobben de har gjort og fortsatt gjør som historiefortellere.

Paul Henriksen

 

Kulturavdelingen i Hvaler kommune, som til daglig holder hus i Kornmagasinet på Skjærhalden, inviterer mandag 11.02. kl 18:30 lag og foreninger til fellesmøte på Hvaler ungdomsskole.

Mandag førstkommende har Kulturavdelingen i Hvaler kommune invitert lag og foreninger til møte  i den nye aulaen på Hvaler ungdomsskole. I tillegg til å informere om kommunens mange tiltak inn mot frivilligheten, er det lagt opp til en  samtale der temaet er: «Hvordan kan lag og foreninger samarbeide?» All ære til kulturavdelingen for et slik initiativ. Det er nemlig helt klart at det ligger store muligheter for å skape merverdier i et bevisst og målrettet samarbeid mellom frivillige lag og foreninger, et samarbeid som også kan gi grunnlag for næringsutvikling på Hvaler.

Både Hvaler Menighet og Hvaler Musikkforening er av kulturvernforeningens mange gode samarbeidspartnere.

Hvaler Kulturvernforening vil bidra med sine erfaringer, og vi har høstet mange , de fleste gode erfaringer, i samarbeid både med frivillige og offentlige instanser, de siste årene. I tillegg til det avtalefestede samarbeidet som vi har med Østfoldmuseene (Kystmuseet Hvaler), Oslofjordens Friluftsråd, Hvaler Barne- og Ungdomsteater Brottungær, Kulturværste AS og Hvaler kommune har kulturvernforeningen, bl.a. i tilknytning til Kulturminnedagene,  hatt et fint samarbeid både med Hvaler Menighet, Hvaler Hagelag og Hvaler Musikkforening. I tillegg skal nevnes samarbeidsavtaler med Stiftelsen DS Hvaler og Maritimt Center på Isegran.

Med et manipulert bilde illustrerer vi  samarbeidet vi ser fram til med Stiftelsen DS Hvaler  når båten forhåpentligvis vil starte å anløpe Nordgårdsbrygga ved Brottet i 2020

Nå er det mer på gang. I disse dager har vi samtaler med viktige aktører i Hvalersamfunnet om nye områder å utvikle samarbeidet på. Dette gjelder Hvaler Kunstforening og Hvaler Speidergruppe. Konkret dreier dette seg om:

Her er spørsmålet om vi kan finne plass og grunnlag for et samarbeid knyttet til speidergruppas opplæring i bruk av båt og sjøsikkerhet, og med det kunnskaper om kystens liv og historie. En nylig samtale med speidergruppas leder Christian Pahle ga så avgjort grunnlag for ideer å spinne videre på.

I samtaler vi nå skal ha med leder i Hvaler Kunstforening, André Zaborowski, er behovet for nye informasjonstavler på «Røsshue» på Kirkøy det som gir kan gi grunnlag for  samarbeid. Planen er at vi, med midler stilt til rådighet av Hvaler kommune, skal få på plass tre informasjonstavler i løpet av 2019. Tavlene skal både fortelle om prosjektet «StenKunstHvaler» og samtidig gi turgående informasjon om stenindustrien i området fra 1890-tallet og fram til «vår tid». http://www.hvalerkunstforening.no/Pages/stenkunst.html

Hva er det så som må ligge til grunn for et utvidet og meningsfullt samarbeid mellom lag og foreninger på Hvaler? Med bakgrunn i erfaringene nevnt over vil jeg legge vekt bl.a. på følgende:

• De samarbeidende organisasjonene må tone ned egen prestisje. Innse at det å samarbeide kan gi både egen og samarbeidspartneren kraft til å gå løs på nye oppgaver og med det komme ut av konservative og tradisjonelle arbeidsformer
• Samarbeid gir muligheter for møte med ildsjeler i andre organisasjoner og lære av deres erfaringer
• Samarbeid med andre lag og foreninger gir grunnlag for nyrekruttering.
• Et utvidet samarbeid er avgjort en styrke ved søknader til sparebankstiftelser og andre om økonomisk støtte til prosjekter
• Muligheten for å oppnå rabatter og ellers gode priser fra næringslivet øker gjennom at flere samarbeider
• Frivilligheten er helt avhengig av oppmerksomhet i ulike medie-kanaler. Samarbeidet styrker muligheten for slikt medieoppmerksomhet.
• Frivilligheten representerer en stor folkehelseressurs og samarbeid styrker dette grunnlaget ved at flere kan bringes med i ulike former for aktivitet både fysisk og mentalt.

Det gamle slagordet «sammen er vi sterke» gjelder fortsatt eller  kanskje vil skulle utvide dette ytterligere til å si «sammen blir vi  og samfunnet sterkere»? Dette i arbeidet både for å utvikle frivilligheten på Hvaler, men også som grunnlag for næringsutvikling i kystkommunen. Her ligger nemlig et potensial som politikere og andre i alt for liten grad har påaktet.

Paul Henriksen

 

 

 

Torbjørnskjær fyr og huset på Akerøya med en historie både som bolighus, som feriebolig for forfatterparet Johan og Annemarta Borgen og som mangeårig base  for registrering av trekkfuglene, er to sentrale kulturminner og miljøer i nasjonalparken Ytre Hvaler. Disse kulturminnene omfattes i dag ikke av verneforskriften for nasjonalparklen

Som ordfører på Hvaler i perioden 2003 – 2007 var undertegnede involvert i arbeidet med å få etablert Ytre Hvaler Nasjonalpark (YHN), et arbeid som ble kronet med vedtak om opprettelsen av parken 26.06.2009. Det som var hovedfokus i vårt arbeid den gang, var å få vedtatt nasjonalparken og med det legge til rette for en verneforskrift som sikret naturgrunnlaget i sjø og på land. I dette arbeidet ble beklageligvis fokuset på kulturminner og kulturlandskap satt til side og derfor heller ikke innarbeidet i verneforskriften eller den forvaltningsplanen som følger verneforskriften.

Færder fyrstasjon og vippefyret på Verdens ende i Færder nasjonalpark er omfattet av verneforskrift og forvaltningsplanen for denne nasjonalparken

Nasjonalparkene Færder og Ytre Hvaler er tilnærmet like store og grenser opp mot hverandre, men har ulike vernebestemmelser

Som styremedlem i Oslofjordens Friluftsråd og samtidig leder av Hvaler Kulturvernforening, har jeg blitt nærmere kjent med vernegrunnlaget også i Færder Nasjonalpark (FN) som ble vedtatt opprettet 23.08. i 2013. Forvaltningen av denne nasjonalparken hviler i likhet med YHN på en omfattende verneforskrift knyttet til naturmiljøet over og under vann, men i formålsbeskrivelsen er det tatt inn et punkt som klart skiller FN positivt ut med tanke på forvaltningen av kulturminner. Her finner vi følgende formulering:  …………Formålet med nasjonalparken er videre å ta vare på
det opprinnelige skjærgårdslandskapet og det marine miljøet, herunder kulturminnene på land og i sjø.

Dette fokuset på kulturminnene i FN er ytterligere understreket i en egen forvaltningsplan: https://prosjekt.fylkesmannen.no/Documents/Faerder/Dokument/Forvaltningsplan%20NP%20Arbeidsdokument%20060313%20alle%20vedlegg.pdf

Betyr så denne forskjellen i verneforskrifter at kulturminner i YHN ikke blir ivaretatt? Nei, det betyr ikke at så er tilfelle. Både fra nasjonalparkforvaltningens side og fra kommunens side, gjennom nylig vedtatt kulturminneplan, og ved bl.a. ved å engasjere Hvaler kulturvernforening, så er det i dag et fokus på bevaring av kulturminner i nasjonalparken YH. Dette forhindrer imidlertid ikke at det er nødvendig å få et tilnærmet likt forvaltningsgrunnlag i de marine nasjonalparkene i Ytre Oslofjord. Undertegnede har derfor på vegne av Hvaler Kulturvernforening rettet en henvendelse til fylkeskonservatoren om å engasjere seg for et slikt felles grunnlag. Dette initiativet er også fulgt opp i forhold til Oslofjordens Friluftsråd, som i sitt siste møte vedtok å innarbeide følgende formulering i arbeidsplanen som skal vedtas på årsmøtet i mars:

8. Arbeide for at verneforskriftene for Ytre Hvaler nasjonalpark gis bestemmelser om kulturminner og kulturlandskap på lik linje med tilsvarende i Færder nasjonalpark, slik at forskriftene i nasjonalparkene harmoniseres på dette området.  

Så langt har ikke fylkeskonservatoren svart på henvendelsen (sendt forrige uke), men det skulle forundre meg mye om det ikke også herfra vil være et ønske om et slikt styrket og harmonisert regelverk. Til syvende og sist er det Miljødirektoratet som skal vedta en endring i forskriftene. Får vi dette på plass betyr det at dagens vern og fokus på kulturminner og kulturmiljøer har blitt ytterligere styrket i nasjonalparken Ytre Hvaler.

Paul Henriksen

 

På mer enn en måte må det være lov å hevde at gamle Brekke  skole fremstår som et mangesidig vindu til Hvalers historie, en visshet vi vet å ta med oss når vi nå går inn i de siste månedene med restaureringsarbeid. I første etasje er det aller meste på plass og de første møblene er nå på vei inn, også de i tråd med historien.

I andre etasje ble det siste strøket i «salen» tatt i kveld. Her gjenstår å male vinduene på sørveggen og veggene i kammerset og i det som skal være etasjens kjøkken. Helt til slutt skal listverk og gulv males.

Mens mye av dugnadsarbeidet både i Brottet og på Kystmuseet har måttet ta «time-out» grunnet været, jobber dugnadsfolkene under varme og fine forhold på Brekke takket være godt med ved og gode historiske vedovner.

Strøk 2 ble lagt på i «salen» i kveld. Her er Paul H. Ragnar Holte, Knut Hjortland og Eivind Børresen i aksjon i rommet som helt inn på 60-tallet ble brukt som gymsal.

Den gamle 1700tallsdøra i «salen» har fått ny, men «tidsriktig» «kammerslås», levert fra spesialfirmaet Molo AS i Oslo. Til høyre er Ragnar Holte, Jan Borger Berntsen og Ragnhild Nordengen i gang med å pusse skapdørene i det gamle spesialrommet som i fremtiden skal fungere som kjøkken i 2. etasje.

I 1. etasje har de første møblene kommet inn, foreløpig tilfeldig plassert. Fra barndomshjemmet til Kåre og Egil Adolfsen på Søndre Sandøy har vi fått spisestuemøblement som er rundt 100 år gammelt. Den gamle finstua har også fått sitt eget «vind» til historien. Geir  Ove Haug og Eivind Børresen lukker opp for de gamle tømmerveggene fra det første huset som ble reist her på Brekke rundt 1770.

Paul Henriksen

Som vel kjent er det i gang et bredt samarbeid for å «gjenåpne» Arekilen og dermed gjøre områdets natur- og kulturhistoriske verdier kjent for et større publikum. Det er Hvaler Kulturvernforening som koordinerer dette arbeidet i nært samarbeid med Hvaler kommune, Hvaler Arbeidssenter, ornitologer og interesserte enkeltpersoner. Prosjektet er støttet av Hvaler kommune, fylkeskommunen , fylkesmannen og Fredriksstad Blad-stiftelsen

For en tid tilbake kunne vi fortelle at tre nye klopper er på plass over de mest utsatte våtmarksområdene i nærheten av den gamle Arkimedesskruen. Dette er et arbeid utført av skjærgårdstjenesten folk. Førstkommende lørdag starter så arbeidet der frivillige vil rydde stitraseene fram til området ved skruen (her etableres etter hvert et fugletårn), samt til den  nye utkikksplattformen – se akvarell under. Senere vil så merking av stiene bli gjennomført. Ny Arkimedesskrue med overbygg i kombinasjon med fugletårn er planlagt ferdig i 2020.

Slik vil utkikksplattformen på østsiden av Arekilen fremstå – akvarell laget av Axel Thorenfeldt

Byggesøknaden for plattformen er nå levert Hvaler kommune. SG arkitekter, Nilsen Bygg og Hvaler arbeidssenter har signert denne delen av Arekilen-prosjektet.  Det ventes svar på byggesaken i løpet av tre uker, dermed skulle det ligge godt til rette for byggestart i god tid før hekkesesongen tar til i Arekilen. Arbeidet med nye informasjonstavler vil pågå parallelt med arbeidet ute i marken.

Paul Henriksen