For de mange med interesse for Hvalers kulturarv og historie, er nok referansene først og fremst hentet fra den 55 år lange historien knyttet til Hvaler bygdesamling, Kystmuseet Hvaler og Hvaler kulturvernforening. Det siste spesielt knyttet til utviklingen i Brottet, med Båtbyggeriet, fokuset på stenindustrien, Motorhuset og Nordgårdsbrygga. Ikke å forglemme de mange forestillingene med historisk bakteppe.

I denne sammenhengen hører imidlertid formidlere av historien gjennom bygdebøker, artikler, hefter foredrag også med. Som representant for disse kan Ulf Hjardar stå med en formidabel produksjon av bøker og hefter gjennom flere ti-år. Jeg kommer tilbake til han og andre bidragsytere lengre ned i artikkelen.

Dette er selvsagt ikke en utfyllende beretning om det historiske arbeidet på Hvaler, men det gir forhåpentligvis en oversikt over viktige hendelser, sentrale personer og engasjement for å beskrive kulturminner, tidligere tiders folkeliv, sosiale forhold, samfunnsinstitusjoner og næringsliv.

Kort om samfunnsutviklingen fra 1814 – 1910.

La oss ta en rask reise tilbake for å se på viktige faktorer som bringer Hvalers befolkning fra rundt 880 personer i 1814 til en foreløpig topp i 1910 med 4279 personer. Vi må helt fram til 2013 før folketallet igjen når slike høyder, da med 4284 registrert bosatt. Det lavest registrerte folketallet i hundreåret mellom 1910 og 2010 finner vi i 1971, det samme året som Hvaler bygdesamling ble stiftet. I stiftelsesåret er det kun 2247 personer registrert bosatt på Hvaler. Med andre ord har det skjedd nær en halvering av folketallet i løpet av 60 år. Fra å ha en stor økning i folketallet på slutten av 1800-tallet grunnet lavere barnedødelighet, innvandring fra Sverige, perioder med rikt sildefiske og generell vekst i økonomien, opplevde øysamfunnet en økende utflytting i mellomkrigstiden, en utvikling som akselererte i tiårene etter 2. verdenskrig. I de samme to tiårene økte antallet hytter fra rundt 400 i 1946 til over 4000 på begynnelsen av 70-tallet.

Historien kommer i bøker og hefter og historielag etableres.

Det er er flere historiske kilder til fortellingen om Hvalersamfunnet på 1800-tallet. Øvrighetspersoner og «samfunnsvitere», som Hvalers engelskfødte ordfører John William Le Gassicke Goodchild, folkeminnesamleren Eilert Sundt og båtkonstruktøren Colin Archer besøker og beskriver levekår, båttradisjoner og religiøse forhold som bidrag til et kulturhistorisk bilde. Her skal nevnes at da Hvaler kulturvernforening startet arbeidet i 2021 med å bygge en fullskala modell av en losskøyte anno 1860, var nettopp dokumentene Goodchild utarbeidet om båtbyggertradisjonen, en del av grunnlagsmaterialet for arbeidet.

Imidlertid er det først i 1928 at skipsfører og gårdbruker Rasmus Halvorsen, far til senere ordfører Otto Reff ( bl.a. forfatter av boka «Hvalerveien»), sammen med sogneprest Alf Bjørnskau Bastiansen tar initiativet til å starte Hvaler bygdehistorielag. Allerede det første året drar styret i bygdehistorielaget på befaring til vestre Hvaler og markerer med det målsettingen om at hele Hvaler skal omfattes av foreningens arbeid.

I tillegg til å organisere virksomheten og spre informasjon om viktigheten av kulturhistorisk arbeid, er det to saker som kom til å stå i fokus for arbeidet fram mot krigsutbruddet i 1945. Det ene er overføring av gamle Brekke skole fra Hvaler kommune til bygdehistorielaget ( i dag eid og restaurert av Hvaler kulturvernforening). Det andre er oppstart av arbeidet med bygdeboka Gårder og slekter. En av dem som var med i styret for Bygdehistorielaget allerede fra 1928, Andreas Madsen, ble engasjert til å lede det omfattende arbeidet som først var ferdig i 1981.

At det tok over 40 år å komme i mål med to bind, må nok i stor grad tilskrives krigen og arbeidet med gjenreisningen, men selvsagt også det omfattende innsamlingsarbeidet som lå til grunn for arbeidet. Andreas Madsen, som etter hvert ble sterkt engasjert i kommunalt arbeid, ble avløst av slektshistorikeren Gudrun Høibo som sluttførte arbeidet. Madsen leverte også et viktig bidrag til forståelsen av Hvalersamfunnet på 1700-tallet gjennom sin hovedfagsoppgave i historie i 1933, et arbeid som i 1958 ble utgitt som del av Østfold historielags skriftserie.

Den utviklingen som fant sted på Hvaler etter krigen, med stor utflytting til fastlandet, uroet i stor grad de historieinteresserte. De erfarte at mye av det som kunne fortelle om tidligere tiders liv og virke ble kastet eller brent. Da Østfolds første fylkeskonservator Lauritz Opstad på slutten av 1940-tallet gjorde opp status i et foredrag om museumsutviklingen i Østfold, føyde han til: «Hvaler har sitt historielag, og der arbeides med planer om et museum. Det er ikke tenkt som et direkte tun, men som et lite fiskersted, en standssitterplass e.l. om mulig bevart på sitt opprinnelige sted. Det ville være meget morsomt om også denne siden av fylkets kultur kunne få en god representant.» Det skulle gå nærmere 30 år før Lauritz Opstads visjoner ble virkeliggjort gjennom bygdetunet på Nordgården (Østfoldarv 1948–1950).

Registrering av boplasser fra steinalder, hustufter og strandsitterplasser

Arkeolog Erling Johansen var i perioder på 50- og 60-tallet aktiv på flere områder på Hvaler, bl.a. gjennom kartleggingen av boplasser fra steinalderen. I en publikasjon (ukjent opphav) kommer Johansen med en opplisting av flere funn på Hvaler bl.a. på Dammyr, Kirkøy og Knektemoen, Vesterøy.

Et annet område var arbeidet med å kartlegge hustuftene fra middelalderen som det er over 300 av i øykommunen. Dette er hustufter med tilhørende båtopptrekk til bruk for sesongmessig opphold knyttet til jakt og fiske. Hustuftene ble først nevnt i en årsberetning for Forening til norske Fortidsmindesmærkers Bevaring så tidlig som i 1868, men gjort offentlig kjent av amatørarkeolog og trelasthandler Hjalmar Johnsen i 1947. Senere har blant andre tidligere fylkeskonservator Anne-Sofie Hygen og arkeolog Christine Stene forsket på denne sesongbosettingen.

Viktig var også Ivar Bruus registreringer av strandsitterplasser i regi av Borgarsyssel museum på 40-tallet. Bruu (1900–1984) var maler, billedhugger og lokalhistoriker. Han var opptatt av østfoldkystens liv og historie, og deltok blant annet sammen med arkeolog Erling Johansen, Andreas Madsen og Aslak Jensen i flere kulturhistoriske sammenhenger på Hvaler. De gamle strandsitterplassene som Bruu registrerte på Kråkerøy og Hvaler var de små, ofte kvadratiske husene med en liten låve og tilhørende hage. Diosse lå ofte på en holme eller i en vik langt fra vei. Typisk var det også at piletreeet fantes på mange av disse stedene, en tresort importert fra Holland som ble brukt til kurvfletting.

Utgravninger og restaureringer

Da Hvaler kirke skulle renoveres på begynnelsen av 1950-tallet, ble det blant annet avdekket kister med levninger, spenner, mynter og rester av et gammelt offersted fra førkristen tid under gulvet. Flere av de personene som er nevnt tidligere i denne artikkelen deltok også i dette arbeidet – som Erling Johansen, Andreas Madsen og Ivar Bruu. Gjennom deres innsats ble den første kirkearkeologiske utgravningen i Norge gjennomført fra 1953 til 1955.

I disse dager går et spennende forskningsprosjekt mot sin avslutning med håp om endelig å kunne fastslå tidsperioden da Hvaler kirke ble bygget. Dette i nær tilknytning til skipsleia, men i et område med svært liten fast befolkning. Hva var det som tilsa et kirkebygg med plass til rundt 300 mennesker i et slikt område? Kanskje vil prosjektet gi oss noen flere svar.

Arbeidet med å restaurere Akerøy fort

Fortet på festningsholmen ved Akerøya ble antatt påbegynt i 1663 – samme år som byggingen av Fredrikstad festning – og nedlagt i 1807. Deler av fortet ble deretter bygget ned og «glemt», inntil den norske marinen i 1883 brukte det som mål for øvelsesskyting, noe som førte til store ødeleggelser og ytterligere forfall. På midten av 50-tallet ble det tatt initiativ for å restaurere fortet, og på tidlig 60-tall kom arbeidet i gang, et arbeid som har pågått i perioder helt opp til vår tid, men nå er avsluttet

I den første Akerøy-komiteen finner vi Aslak Jensen, Ivar Bruu, Erling Johansen, Andreas Madsen, Lauritz Opstad, H. Sollie, G.I. Willoch, Hans Solberg og Alf R. Bjercke.

På Akerøya er det utplassert gamle kanoner på lavetter. I 2017 var forfallet betydelig, spesielt på lavettene, og Hvaler Kulturvernforening fikk da spørsmål fra kommunen om dette var et arbeid vi hadde kompetanse til å få gjort noe med. Petter Wistner tok på seg den utfordrende jobben med å erstatte de fire lavettene. Arbeidet ble utført delvis i hans eget verksted på Viker og delvis i lokalene i Brottet. I 2021 ble dette arbeidet avsluttet.

Det hastet med å sikre historiske gjenstander – på vei mot et bygdetun på Nordgården

De eldste blant dagens besteforeldre på Hvaler har vokst opp med parafinlamper, vedkomfyr og bryggepanne. Elektrisiteten kom til Hvaler først i 1948, for mange først inn på 1950-tallet. Den har ført til at mye av det folk tidligere omga seg med for lengst er blitt museumsgjenstander. Men at en rekke historiske gjenstander knyttet til dagliglivet, stenindustrien, båttradisjonene, fiskeriene, Hvaler som landbrukskommune osv tross alt ble ble sikret for ettertiden, skyltes den redningsaksjonen enkeltpersoner satte i gang rundt 1970 og som 10. april 1971 var samlet på gården hos Randi og Ole Utgård. Foruten vertskapet og tre av barna – Rolf, Hans Herman og Gerd Berit, var dette Jan H. Arntzen, Karl Vauer, Peter Olaf Østholm og Aslak Jensen. De var samlet for å stifte Hvaler Bygdesamling.

Nå startet for alvor arbeidet med å skaffe et lokale for de mange gjenstandene som etter hvert var samlet inn og midlertidig lagret på låven hos familien Utgård. På slutten av 70-tallet ble så den historiske avtalen inngått da Hvaler Bygdesamling inngikk avtale med eieren av Nordgården, Sverre Henriksen, om å etablere samlingen av gjenstander i den gamle låven og overtagelse av gården, men med Sverre Henriksens borett resten av sitt liv. Med dette var arbeidet med fokus på kystsamfunnet Hvaler sikret et flott sted som igjen ga grunnlag for mangt et arrangement med bygdedagene som et årvisst samlingspunkt. I 1994 ble navnet Kystmuseet Hvaler tatt i bruk og fikk sin første ansatte i 1999.

Fra bygdesamling til Brottet kystkultursenter

Innsamlingen av gjenstander og etableringen av kystmuseet på Nordgården var selvsagt et stort historisk viktig vendepunkt i arbeidet med Hvalers kulturarv og historie. Det var imidlertid noe som manglet, den direkte nærheten til sjøen. For Jan Arntzen, Arne Martin Klausen og de andre ildsjelene på kystmuseet var derfor temaet stadig oppe; «hvordan sikre en slik nærhet til sjøen». I denne søkningen etter alternativer ble det i en periode inngått avtale med grunneier på Skjelsbu om etablering av et «senter» der for båtgruppa knyttet til Kystmuseet. Dette fungerte greit i en periode, men var ikke den optimale løsningen

Det var imidlertid i starten på 2000-tallet at det virkelig løsnet, og da med god hjelp fra Hvaler kommune som, gjennom et makeskifte med arvingene etter Fredrikstad stenindustri AS, sikret seg det 13 mål store området i dag kjent som Brottet Kystkultursenter. Etter over 20 år kan Hvaler kulturvernforenig, som forvalter området i en avtale med kommunen, stolt invitere til kystkultursenter som året rundet byr på et bredt spekter av arrangementer og formidlingstiltak der fokuset er vår kulturhistoriske arv, og der bl.a. Brottet amfi og fokuset på stenindustrien og båttradisjonene har vært og er motoren i arbeidet.

Her er det verdt å understreke den betydning dugnadsgrupper og frivillige for øvrig har bidratt med både i gjennomføring av arrangementer og ikke minst i å bygge ut området Brottet Kystkultursenter, restaurere gamle Brekke skole, og etablere tårn og ny modell av Arkimedesskruen i Arekilen.

Museumsreformen – en statlig reform med blandede erfaringer

Under daværende kulturminister Trond Giskes statsrådstid, ble det tidlig på 2000-tallet gjennomført en en omfattende statlig museumsreform. Bakgrunnen for dette var i korthet å målrette den statlige støtten inn mot en regional samling av museene, heller enn å støtte de mange små museene landet over. Her lå selvsagt også en faglig begrunnelse, noe det også var forståelse for.

Har så denne reformen innfridd og gitt de ønskede resultatene sett fra vårt ståsted i Hvaler kulturvernforening. Svaret er at selv om vi har forståelse for statens begrunnelse, må svaret være «nei». Riktignok er det gjort en god jobb med magasinering og registrering av gjenstander, men reformen har ikke gitt det skyvet i formidlingen og den fagligheten som vi antok ville ligge i reformen. Når svaret i en totalvurdering er «nei»; god intensjon, men svak gjennomføringskraft, så skyldes det:

• Statlig underfinansiering av norske muséer
• Bevisst eller ubevisst tilsidesettelse av lokalt engasjement og kompetanse
• Uklare planer om hva museumsledelsen vil legge vekt på i sitt arbeid
• Forfall i bygningsmassen på Kystmuseet Hvaler.

Bøker, hefter og artikler av spesiell betydning

I en kortfattet oversikt over det mangeårige historiske arbeidet med å gå inn i og formidle Hvalers kultur og historie er det at jeg drister meg til i å fremheve noe av det mangfold som over år er produsert av bøker og hefter. Her er det naturlig i første rekke å nevne bygdebøkene som Hvaler kommune har satt sitt stempel på, men ikke minst alt det som er produsert av utfyllende stoff: Her snakker vi om:

Et utvalg bøker:

• Bygdebøkene: Gudrun Høibos to bind «Gårder og slekter» sluttført i 1981. Inger Jensens bok «Havet var leveveien» 1800 – 1940, og Åsmund Svendsens «Hvaler en samtidshistorie1945 – 2000».
• Ulf Hjardar har i sin produksjon av bøker og hefter gitt betydelige bidrag til utfylling av bygdebøkene. Spesielt vil jeg nevne «De lange årene» og «Usynlige helter«, begge med temaet 2. verdenskrig på Hvaler. Sist, men ikke minst hans bok «Sten» om stenindustrien og folkene, bolagene og fagbevegelsens kamp for bedre betingelser. Dette i tillegg til de mange tematiske heftene han har utgitt «Dregg» og «Hjembygda Hvaler»
• I senere år har Vegard Krog Petersen kommet med en omfattende bok som både forteller om slekters gang og leveforhold på Lauer.
• Viktige bøker er også skrevet om Nasjonalparken Ytre Hvaler både av Ulf Hjardar og som den offisielle nasjonalparkboka «Ytre Hvaler nasjonalpark» utgitt av vertskommunene Hvaler og Fredrikstad ved opprettelsen av parken i 2009. Denne med tekst og fotos av Rolf Sørensen, Stein Mortensen og Erling Svensen
• For de som er interessert i bustadnavn på Hvaler viser jeg til Tom Schmidts bok i serien Bustadsnavn i Østfold nr 13. Boka er utgitt av Lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo
• «Hytta på Hvaler» – boka om hyttehistorien – utgitt i 1998 med daværende leder av hytteforeningen Odd Løkkevik som redaktør
• «Hvalers glanstider» – om sjøbuer og fiskerihistorien spesielt på vestre Hvaler. Boka er skrevet og godt bildebelagt av Randi og Rolf Utgård 2012

Artikler og hefter – et utvalg

• I den lange rekken av artikler og hefter som over år er utgitt med bakgrunn i Hvalers historie og kultur vil jeg fremheve Prof. i sosialantropologi Arne Martin Klausens artikkel «Løpern er dyp», publisert i tidsskriftet Dugnad nr. 4 i 1988. Dette er kanskje den artikkelen som best, og med fagmannens blikk, beskriver tidligere tiders sosiale og kulturelle forskjeller mellom øst og vest på Hvaler. Vest som et tradisjonelt og sterkt religiøst fiskerisamfunn, øst med det politiske, religiøse og til dels kapitalsterke delen av befolkningen representert både av bønder, presteskap og redere. Arne Martin Klausen til venstre på benken over.
• Akerøybrevene, 10 i tallet skrevet bla. av Aslak Jensen for å fortelle om fremdriften av restaureringsarbeidet på Akerøy fort
• Ulf Hjardars hefter «Øyene» – hjembygda Hvaler og Dregg og en rekke hefter/bøker om de enkelte øyene
• «Fra en skole til en skole» – heftet som tar for seg skolehistorien fra gamle Brekke skole, Hvalers første faste skole i 1849 til 2021 med etableringen av en samlet skole «Hvaler barne- og ungdomsskole». Heftet ble laget av Anne-Lill Adamsen Reff, Birgitte Reff Kolbeinsen, Paul Henriksen og Ivar Larsen, Kjell Vassdal og Espen Wagerlie
• Hefter som beskriver familierelasjoner og velforeningers arbeid over år, det siste med Siljeholmen velforenings viktige bidra til Hvaler hyttehistorie som det godes eksempel.

Hvaler kommune som aktør i det kulturhistoriske arbeidet

Hvaler kommunes innsats for å legge til rette for kulturhistorisk arbeid må så avgjort med en i slik presentasjon der selvsagt personlig engasjement og kommunal økonomi så avgjort har spilt inn i ulike perioder. Av personer som allerede er nevnt gjentar jeg her både tidligere formannskapssekretær Andreas Madsen og ordførerne Otto Reff samt Trond Bankerød. I tillegg tar jeg også med tidligere kultursjef Kjell Botne som inspirator og kilde til kunnskap samt rådmann Torleif Gjellebæk som en viktig medspiller i etableringen av det som i dag er området Brottet Kystkultursenter. Jeg drister meg til også å ta med undertegne (Paul Henriksen) bl.a. som leder av bygdebokkomitéen for etterkrigshistorien som bidragsyter til kulturminneplanen og skolehistorien og som leder av Kulturvernforeningen gjennom15 år.

Sist, men ikke minst i dette utvalget av engasjerte personer og publiserte bøker og hefter vil jeg sette et viktig utropstegn ved arbeidet med Hvaler Kulturminneplan som ble vedtatt i 2017 for perioden 2017 – 2029. Planen ble ført i pennen av prosjektleder Anette Hansen med betydelig bidrag fra bl.a. medlemmer i Hvaler kulturvernforening. Planen legger i dag viktige føringer for ivaretagelsen av arv og historie på Hvaler og er med det også et viktig grunnlagsdokument for reiselivsutviklingen i kommunen.

Er det så noe som savnes i beskrivelsen av hvalersamfunnet som ligger der uforløst: Noe av det som nevens under er selvsagt allerede berørt i ulike kilder, men jeg tar likevel sjansen på å nevne temaer som gjerne bør forskes på og beskrives: fiskerihistorien, historien om kystkvinnene, Hvalers historiske tilknytning til Bohuslän, hytte- og friluftsliv på Hvaler, landbrukshistorien….. Temaene er mange og bør friste historieinteresserte, forskere og formidlere.

Paul Henriksen Daglig leder i Hvaler kulturvernforening

Amfigrotta onsdag 8. april kl 18: Arne Bugge Amundsen: Hvaler kirke mellom katolsk fromhet og luthersk kultur

Kulturhistorikeren Arne Bugge Amundsen vil snakke om hvordan Hvaler kirke ble omformet fra et katolsk til et luthersk gudstjenesterom. Denne omformingen tok flere hundre år.
Reformasjonen krevde sitt, og 1600-tallet hadde sine idealer. 1700-tallets pietisme så annerledes på hvordan kirkerommet skulle brukes.
Den Hvaler kirke vi ser i dag, er et resultat av alle disse endringene. Spørsmål som ligger under alle disse endringene, er hvordan folk på Hvaler opplevde og brukte kirken sin.

Arne Bugge Amundsen har jobbet med nordeuropeisk kirkehistorie og kulturhistorie 1500-1900. Temaer som ritualer og livsoverganger, folkelig religiøsitet og vekkelser, herregårder og adel, museer og kulturlandskap, lokal- og regionalhistorie.
Han er født i 1955, cand. theol og professor i folkloristikk og kulturhistorie. Forsker, blant annet førstekonservator og leder for arkiv- og historieavdelingen ved Borgarsyssel Museum i Sarpsborg. 

Inngang: Medlemmer kr 50,-, Ikke-medlemmer kr 100,-

Om du melder deg inn i Hvaler kulturvernforening, kr 350,- for enkeltmedlemmer, kr 450,- for familier, vil du i løpet av en sesong med foredrag og guidede turer ha spart inn det ekstra utlegget. I tillegg vil hvert nytt medlem få kulturvernforeningens jubileumsbok (50 år i 2021) og heftet om Hvalers skolehistorie

Styret

Noe i overkant av 20 medlemmer var i kveld samlet til årsmøte i Hvaler kulturvernforening, et møte ledet av Rolf Utgård, en erfaren organisasjonsmann . Årsmøtet kunne slå fast at det er et høyt nivå på virksomheten både i form av dugnadsarbeid og i samhandlingen med en rekke organisasjoner som Isegran Fartøyvern, Oslofjordens Friluftsråd, Stiftelsen DS Hvaler, Hvaler kommune, Hvalerøene Motorværnforening, Kulturværste AS, Hvaler Hytteforening og Kystmuseet Hvaler. Et viktig stikkord i fortellingen om 2025 er den vekt som legges på å formidle historien om kystsamfunnet Hvaler og den kulturarv som fellesskapet Hvaler har ansvaret for å forvalte.

På kveldens årsmøte ble daglig leder Paul Henriksen overrasket med gode ord og en spesiell gave fra dugnadsgjengen som takk for innsats gjennom mange år. Gaven var en flott ambolt i miniatyr smidd av et stykke av skinnegangen i Museumsbrottet . Åsmund Vågslid, styremedlem og medlem i dugnadsgruppa er mannen som har laget dette kunstverket. Paul blir for øvrig med videre i virksomheten nå som styremedlem/veiviser for ny daglig leder. I løpet av året går han ut at rollen som daglig leder, mens Johan Spørck Thoresen overtar som daglig leder. Her snakker vi imidlertid om en sømløs endring av dagens lederroller. Som det vil fremgå av bildene under ble Paul omkranset av medlemmer i dugnadsgruppa; Bernt Furø (dessverre skjult), Steinar Pettersen, Åsmund Vågslid, Ole-Christian Bärnholdt og Asbjørn Svendsby. Ambolten har allerede fått en hedersplass i stua.

Stikkord for virksomheten for øvrig er at Hvaler kulturvernforening har god økonomi, god likviditet og er en viktig organisasjon i arbeidet med å formidle kunnskap om Hvalers historie og kulturarv. I vedtatte årsmelding under, kan du lese mer om foreningens omfattende arbeid.

Johan Spørck Thoresen, som påtroppende daglig leder, fikk kveldens siste ord og med det en anledning til å både å introdusere seg selv og med det beskrive den prosessen som er i gang med å styrke administrasjonen i Hvaler kulturvernforening.

Paul Henriksen

Dette er en fin anledning for medlemmene til å bli bedre kjent med en organisasjon med et bredt engasjement og en stor dugnadsinnsats. På et årsmøte ser vi først og fremst på året vi har lagt bak oss, men du vil også få høre en god del om det som ligger foran oss i 2026. Det er for øvrig kun en person som skal erstattes ved årets valg til styre.

Paul Henriksen Daglig leder i Hvaler Kulturvernforening

Sanitetskvinnene på Hvaler med flott gave til skulpturprosjektet

Hvaler Kulturvernforening har en rekke gode samarbeidspartnere, blant dem Hvaler Sanitetsforening. Dette gjelder spesielt i forholdet til prosjektet der vi ønsker å reise en statue til ære og i respekt for det arbeid øysamfunnets kvinner sto for både i og utenfor hjemmet. I dette arbeidet har Hvaler Sanitetsforening vist et stort engasjement og gledelig var det å få nyheten om at årsmøtet 11.02 har bevilget kr 10.000,- til arbeidet. Dette betyr at vi totalt har på plass kr 100.000,- som i første omgang gir grunnlag for et forprosjekt, og dernest kan finansiere en lenge planlagt utstilling med bilder av kvinnenes engasjement. Ønsker du å bidra har vi fortsatt gående en Spleis-aksjon: http://www.spleis.no/454152

• 

• 

Billettsalg så det griner både på konserter og Hvalerrevy

Fjorårets Hvalerrevy over to dager i regi av Alexander Hermansen ble en stor suksess. I år trår Alexander og Co til igjen med seks forestillinger i Amfigrotta ved Brottet. Sammen med Alexander møter vi også i år Christin Malmberg og Sofie Bjørke. I år har vi også gleden av å ønske musiker Isaac Hermansen velkommen til Amfigrotta.

Som nevnt er det i år seks forestillinger og allerede etter få dager er det solgt 50 billetter. Det tilsvarer en full sal. Skal du sikre deg billetter til denne gladkvelden, kan du gå inn på lenke under.

https://billetto.no/e/hvalerrevyn-2026-billetter-1871515?utm_source=organiser&utm_medium=share&utm_campaign=copy_link&utm_content=2

• 

• 

Få billetter også igjen på konserten med Espen Lind 16. mai

Konserten med den norske musikerstjernen Espen Lind i Brottet i fjor ble en suksess med rundt 400 solgte plasser. I år går det mot fullsatt amfi når det kun er rundt 50 – 60 billetter igjen. Ønsker du billetter til denne flotte konserten må du være rask. Billettene finner du på Ticketmaster:https://www.ticketmaster.no/event/espen-lind-eksklusiv-solo-konsert-i-brottet-amfi-billetter/404397008. Konserten er i samarbeid med Vraktangen Fyr SA.

Når det gjelder andre konserter i Brottet i år , er konserten med Åge Aleksandersen 27.06 utsolgt. Billetter til konserter med Magnus Grønneberg 30.06. legges ut 16. februar. Konserten med Jan Eggum 1. juli er allerede på plass via Ticketmaster.

Medlemskap i den svenske organisasjonen»Granitkusten»

Som tidligere meldt så har Hvaler Kulturvernforening blitt invitert med som medlem i den svenske organisasjonen Granitkustenhttps://www.granitkusten.com/, en forening med rundt 25 enkeltorganisasjoner som gjennom historisk dokumentasjon , utstiller og i form av kunst holder oppe historien om en over 100 år lang stenindustrihistorie på Bohuslänkysten fra Lysekil til grenseområdet mot Norge. Som den første norske organisasjonen er Hvaler kulturvernforening nå med, et medlemskap vi virkelig ser fram til å bidra inn i. Til oppsettingen på forestillingen «Stenhoggern» i Brottet i sommer, er det allerede meldt en større gruppe med svenske historieinteresserte.

Bygdedagen i år er lagt til lørdag 6. juni

I snart 50 år har bygdedagen på Hvaler vært arrangert på pinseaften. De siste årene har det imidlertid vist seg at mange reiser bort nettopp i pinsehelgen. Det som imidlertid var den utløsende årsaken til at vi fra i år velger å legge bygdedagen på den første onsdagen i juni, er parkeringsutfordringene vi har før 1. mai. Det er nemlig slik at det er først fra 1. juni og ut august at vi disponerer parkeringsplassen ovenfor kystmuseet.

Når det gjelder programmet for denne dagen, som vi arrangerer i samarbeid med Kystmuseet Hvaler, så er det ikke lagt. Det som imidlertid er sikkert er at det blir program som både inkluderer området på Nordgården (kystmuseet) og i Brottet Kystkultursenter. Kort kan nevnes at det også i år blir en historisk vandring med skuespiller Terje Brevik (Bilde under sammen med Wenche Marthinsen), demonstrasjon av motorer i det nye Motorhuset, innslag fra forestillingen «Stenhoggern» og åpning av utstillingen med bilder knyttet til kvinnehistorien på Hvaler.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Samarbeid Byssa strandkafé og Alexander Hermansen i «Kjøkøy»

• 

• 

To gjenstående foredrag i vårhalvåret – så langt en stor suksess.

Amfigrotta onsdag 11. mars kl 18: Kristine Beate Johansen: Bronsealder på Hvaler og i Fredrikstad

Arkeologen Kristine Johansen vil snakke om hverdagsliv, bergkunst, gravtradisjoner og kontakten folk har hatt med andre grupper i bronsealderen. Hun vil særlig fokusere på de monumentale gravene vi kjenner fra Hvaler og Kråkerøy. I tillegg vil hun trekke inn nyere funn som er gjort under arkeologiske registreringer og utgravninger i fylket.

Kristine Johansen kommer fra Kråkerøy. Hun er utdannet fra Universitet i Bergen og universitetet i Reading, England. Etter hovedfag i 2000 har hun jobbet med arkeologiske utgravninger og registreringer på Vestlandet og Østlandet. Siden 2006 har hun jobbet i Østfold fylkeskommune, som saksbehandler for Kulturarv.

Amfigrotta onsdag 18. april kl 18: Arne Bugge Amundsen: Hvaler kirke mellom katolsk fromhet og luthersk kultur

Kulturhistorikeren Arne Bugge Amundsen vil snakke om hvordan Hvaler kirke ble omformet fra et katolsk til et luthersk gudstjenesterom. Denne omformingen tok flere hundre år.
Reformasjonen krevde sitt, og 1600-tallet hadde sine idealer. 1700-tallets pietisme så annerledes på hvordan kirkerommet skulle brukes.
Den Hvaler kirke vi ser i dag, er et resultat av alle disse endringene. Spørsmål som ligger under alle disse endringene, er hvordan folk på Hvaler opplevde og brukte kirken sin.

Arne Bugge Amundsen har jobbet med nordeuropeisk kirkehistorie og kulturhistorie 1500-1900. Temaer som ritualer og livsoverganger, folkelig religiøsitet og vekkelser, herregårder og adel, museer og kulturlandskap, lokal- og regionalhistorie.
Han er født i 1955, cand. theol og professor i folkloristikk og kulturhistorie. Forsker, blant annet førstekonservator og leder for arkiv- og historieavdelingen ved Borgaryssel Museum i Sarpsborg

Hva med medlemskap om du ikke allerede er…?

Ved årsskiftet har Hvaler kulturvernforening rundt 240 medlemmer fordelt på rundt 60% enkeltmedlemskap (kr 350,- halv pris på foredrag og turer) og 40% familiemedlemskap (kr 450,-) ( dette gir to stemmer på årsmøtet og halv pris på foredrag og turer). Om du mener at det kulturvernforeningen står for av tilbud og aktiviteter er verdt å støtte, hører vi gjerne fra deg. Send i så fall en mail til hvalerkulturvernforening@gmail.com med opplysninger om epostadresse, postadresse og mobilnummer.

Paul Henriksen Daglig leder i Hvaler Kulturvernforening

Foredrag Amfigrotta onsdag 11.2.26 kl 18:
Lars Ole Klavestad: Sensasjonelle helleristningsfunn i østfoldgranitten

Gjennom flotte bilder og fortelling om egne opplevelser med funn av en rekke nye helleristningsfelt tar Lars Ole Klavestad oss på en spennende «tur» i bronsealderens skjærgårdslandskap i Ytre Østfold.
Sammen med kameratene Tormod Fjeld og Magnus Tangen har Klavestad gjennom de siste tiårene på fritiden bidratt til å øke antallet kjente felt fra 450 til over 1300. Båter og skip tilhører gåten, og tolkning av selve landskapet er kjernen til den enorme mengden nye funn.

Lars Ole Klavestad er landskapsarkitekt, billedkunstner og forfatter og har gjennom hele livet interessert seg for og jobbet med våre kulturminner på ulikt vis.

Med hilsen

Paul Henriksen

Som mange vil være kjent med tok Hvaler Kulturvernforening i fjor høst initiativet til en aksjon der målsettingen er å reise en statue av en hvalerkvinne i området ved Brottet Kystkultursenter. Dette som en hyllest til det øysamfunnets kvinner sto for av mangesidig arbeid og annen innsats mens mennene i stor grad var på fiske eller til sjøs, mange i utenriksfart med fravær i flere år. Ikke rart veslejenta spurte moren sin; «Når’ti sover du a mor?». Initiativet er blitt løftet videre gjennom et meget fint samarbeid med Sanitetskvinnene på Hvaler, Hvaler Kunstforening og skuespiller/musiker Alexander Hermansen.

Spleisaksjon – Håper du bidrar!

For å finansiere et slikt relativt kostbart prosjekt, arrangerte vi en meget vellykket konsert i fjor høst der det kom inn ca kr 40.000,-. I tillegg ble det etablert en Spleis-aksjon som også har gitt god uttelling med nær kr 41.000,- Målsettingen er kr 100.000,- før påske. Totalt kan vi med andre ord notere over kr 80.000,-. Gå inn på lenke under for å bidra til at vi kan komme i mål i tråd med målsettingen. Takk hører så avgjort med til dere som har bidratt, Hvaler hytteforening med hele kr 20.000,-!

Skulptur Hvalerkvinnene | Spleis fra SpareBank

Forprosjekt

Det som er det nye i prosjektet etter nyttår er at vi, med godt forarbeid av Peter Dean i Hvaler kunstforening, har søkt organisasjonen «Kunst i offentlige rom» om kr 150.000,- til et forprosjekt som vil bli benytte til å utlyse en konkurranse mellom kunstnere. Det som ennå ikke er klart er om vi skal bruke en spesiell kvinne som «modell», f.eks. Amunda Johansen, eller på folkemunne Munda, som gjennom 12 år rodde ferge over Skjelsbusundet, eller en anonymisert kvinnefigur. Om konklusjonen blir at Munda blir valgt, vil hun kunne symbolisere andre hvalerkvinner som også tok mangt et tak både med årer og stell og pass av dyr og barn.

Bildeutstilling – let i familiens gamle albumer!

I Brottet har vi i dag en permanent «utstilling» med bilder av stenhoggerne montert på aluminiumsplater. I forbindelse med skulpturprosjektet har vi også som målsetting i løpet av forsommeren å få på plass en utstilling der kvinnenes hverdag og engasjement blir vist. Vi har fått noen fine eksemplarer, men jakter flere å velge på. Bildene vi er ute etter er i tråd med eksemplene under, med andre ord de må vise kvinner i daglig livets gjøremål samt i det foreningslivet de også oppebar som arbeiderkvinnene gjorde, og som kvinneforeningene sto for på bedehusene.

• 

• 

• 

Ta kontakt for scanning av bilder og bli med i trening av billetter til «Stenhoggern».

Som en del av jobben, er det viktig for oss at bilder du tror er aktuelle for en slik utstilling blir scannet. Det er flere av oss som kan bidra med det, men nevner under to personer å ta kontakt med. Med en slik innlevering av bilder er du med i treningen av to premierebilletter på forestillingen «Stenhoggern » i Brottet i sommer. For scanning ta kontakt med:

• Alexander Hermansen 911 64 641 – post@alexanderhermansen.no
• Peter Dean 482 28 731 – post peterdean.no

Paul Henriksen

Tirsdag 20. avholdt styret i kulturvernforeningen sitt første styremøte i det nye året med flere viktige saker på sakskartet. Her et lite resymé av de viktigste sakene:

1. Paul Henriksen går av som daglig leder i Hvaler Kulturvernforening i løpet av 2026 etter 15 år som styreleder og daglig leder, mens Johan Spørck Thoresen ( i dag styremedlem) går inn i hans sted. Her legges det imidlertid opp til en prosess for denne overgangen som innebærer at vi gjennom flere måneder jobber sammen for å overføre kunnskap om driften av det som har blir en stor og omfattende organisasjon. Undertegnede vil for øvrig ikke gå helt ut av arbeidet i kulturvernforeningen. I den prosessen som det nå legges opp til vil det bli etablert en arbeidsdeling der jeg fortsatt vil ha arbeidsoppgaver bl.a. knyttet til virksomheten i Brottet Kystkultursenter og i kontakten med samarbeidspartnere. Alt i alt ser vi for oss en arbeidsdeling her som vil redusere sårbarheten i kulturvernforeningen som en frivillig organisasjon, noe som vil styrke og utvikle organisasjonen.
2. Invitasjon fra den svenske organisasjonen Granitkusten https://www.granitkusten.com/ til å slutte seg til denne. er Granitkusten  en organisasjon med spesielt fokus på historien om den over hundre år lange stenindustrien i området fra Lysekil til norskegrensen. En rekke av kommunene på Bohuslänskysten står bak organisasjonen. Det siste årene har representanter for Granitkusten besøkt Brottet og sett forestillingen «Stenhoggern» Et enstemmig styre besluttet å slutte seg til denne organisasjonen.

• 

• 

3. Behov for egen båtgruppe .Hvaler Kulturvernforening vil i løpet av 2026 ha fire relativt nye trebåter å ta vare på:

• Losskøyta «Arnt Otto» – sjøsatt i oktober 2024
• To eker – en sjøsatt i 2025, den andre kommer på vannet i våres
• Seilsnekke – denne vil forhåpentligvis bli sjøsatt  i løpet av 2026

Medlemmer (5 – 6 personer) i en slik gruppe skal ha to hovedoppgaver vedlikehold og tilsyn.

Vi har allerede et medlem i gruppa, kulturvernforeninges styreleder Arnt Martin Bynildsen, men trenger noen flere. Meld fra til undertegnede om du er interessert i et slik hyggelig arbeid der jeg antar at også medlemmer av dugnadsgruppa tar et medansvar.

4. Daglig leder orienterte for øvrig om følgende forhold:

• Følgende programposter i årets sesong i Brottet
  1. Foredrag og turer. Neste foredrag i Amfigrotta 11.02. Lars Ole Klavestad om Helleristninger
  2. Hvalerrevy i regi av Alexander Hermansen. Revyen spilles over tre helger i mars/April i Amfigrotta.
  3. Konsert med Espen Lind i Brottet amfi 16. mai
  4. Bygdedagen 6. juni
  5. Konsert med Åge Aleksandersen 27.6. i Brottet amfi 27.6. (utsolgt)
  6. Konsert med Jan Eggum i Brottet amfi 01.07.
  7. Forestillingen «Stenhoggern» med premiere 10. juli
  8. Det planlegges konsert også med Åge Sten Nilsen (ikke fastsatt dato)

5. Årsregnskapet for 2025 er nå klart, men siden det ikke var mulig å få dette klart før samme dag som styremøtet ble avholdt, så utsettes behandlingen. Det som imidlertid kan sies er at det som har vært et økonomisk utfordrende år med stor kostander spesielt knyttet til det nye servicebygget, er ved årsskiftet nå rettet opp både med støtte fra Østfold fylkeskommune, mva-kompensasjon og gode inntekter fra kystledhyttene. Alt i alt har vi bedre likviditet nå enn ved forrige årsskifte.

Paul Henriksen

Året vi har startet på blir utvilsomt et innholdsrikt år med en rekke tilbud både når det gjelder konserter, Hvalerrevy, forestillingen «Stenhoggern» og litteraturfestival (del av «Litt Hvaler»). I så måte går vi mot en en av de bredeste sesongene i Brottets historie med tanke på program.

• 

• 

• 

Det som imidlertid også opptar oss som styrer Hvaler Kulturvernforening er de klare signaler som kom fra Kulturdirektoratet via Østfoldmuseene i fjor om å reforhandle forvaltningsavtalen vedtatt i 2009. Kort fortalt så ble det for rundt 20 år siden gjennomført en større museumsreform i Norge som innebar at lokale museer landet rundt ble lagt under en felles regional ledelse. I Østfold innebar det at lokale museer som Kystmuseet Hvaler, Fredrikstad Museum, Kanalmuseet i Ørje osv. ble langt under det vi nå kjenner som Østfoldmuseene. Argumentene for statens engasjement bak denne ordningen var både begrunnet faglig og økonomisk, mao intensjonen var god, men så var det erfaringene…..

• 

For oss på Hvaler innebar dette at Kystmuseet på Nordgården (som eies av Hvaler kulturvernforening) ble lagt inn i ordningen med en avtale der Østfoldmuseene (ØM) overtok forvaltningen av stedet og de aktiviteter som er knyttet til denne. I fjor ble det så startet en prosess fra kulturdirketoratets side som skulle ende med en reforhandlet avtale innen 31.12. Dette ble imidlertid ikke gjennomført grunnet til dels stor motstand fra de lokale museene i Østfold. Motstanden er i kortform knyttet til misnøye med driften gjennom flere år. Her snakker vi om manglende vekt på formidling, forvaltningen av gjenstander der det lokalt er ønske om større grad av medvirkning, manglende vedlikehold av bygningsmassen og generelt fravær med tanke på å utnytte lokale ressurser som det bl.a. Hvaler kulturvernforening representerer.

Her skal legges til at den misnøyen, med ulikt innhold, som er signalisert fra de lokale musene i Østfold, også går igjen ved museer i andre deler av landet. Her snakker vi med andre ord om et strukturelt problem . Dette godt dokumentert i rapporter fra Telemarksforskning.

Når så forhandlingene om en ny avtale kommer i gang (eller i ytterste konsekvens oppsigelse av avtalen) , er pr i dag ukjent, noe vi opplever som frustrerende. Imidlertid er det nå valgt et nytt styre i ØM og i den forbindelse er det et berettiget håp om at det nå er valgt inn personer her som ser utfordringene, og med det har evne til å tenke alternativer i drift og formidling. Her skal det sies at en viktig side ved dagens situasjon er knyttet til statens underfinansiering av norske muséer, men ikke bare det. Her handler det OGSÅ om opplevelse av fravær av interesse i deler av museumsledelsen til å ta i bruk de ressurser som «bor» i frivilligheten lokalt.

Året 2026 blir et viktig år både når det gjelder noe omleggingen av persongalleriet i administrasjonen av Hvaler kulturvernforening, med tanke på det store ansvaret vi har for programtilbudet, i utviklingen av en rekke etablerte samarbeidsrelasjoner og sist, men ikke minst i forhold til å lande en forbedret utgave av forvaltningsavtalen med Østfoldmuseene. Resultatet av denne vil uansett få betydelig innvirkning ikke bare på året vi er inne i, men også for kommende år. Til syvende og sist er det styret i Hvaler kulturvernforening som skal godkjenne et videre avtaleforhold med Østfoldmuseene

Paul Henriksen, Daglig leder i Hvaler Kulturvernforening

Da værmeldingen for onsdag 14.01 ikke spiller på lag med oss med tanke på veien ned til Amfigrotta, har vi etter avtale med foredragsholder Øyvind Arntsen valgt å utsette foredraget en uke, nærmere bestemt til onsdag 21. januar kl 18:00. Vi krysser fingrene for at både vei og parkeringsforhold da fremstår langt bedre enn hva kommende onsdag ser ut til å by på.