Fortsatt gjenstår noe arbeid med å beise Amfigrotta med «Fjell-grå» , men allerede nå er vi svært godt fornøyd slik anlegget fremstår. Dette arbeidet har vi tatt sjansen på å starte, før endelig vedtak i fylkestinget ble fattet.

Rett før påske kunne vi fortelle at søknaden til fylkeskommunen om økonomisk støtte til utvikling av Brottet amfi og Amfigrotta var gitt en positiv innstilling fra kulturadministrasjonen, men at resultatet først ville være klart med fylkestingets behandling 19. 04. Nå har innstillingen fått sin tilslutning, noe som betyr at vi får et flott tilskudd på kr 278.000 til å videreutvikle og styrke anlegget som består av Amfigrotta og selve amfiet med lyd og lys-tårn. Dette styrker vårt arbeid og ambisjon om å løfte Brottet som kulturarena fra å være et lokalt anlegg til å bli et anlegg av regional betydning.

Vi er godt fornøyd med samspillet mellom arkitektur, fargesetting og de massive stenblokkene som understreker arven fra stenhoggerperioden

Det vi har søkt om støtte til og nå fått bekreftet er følgende:

• Fjerning av store mengder sten og innkledning av hele Amfigrotta med treverk – allerede gjennomført på dugnad
• Bedring av utvendig og innvendig belysning i Amfigrotta, og elektriske installasjoner i verksted – allerede gjennomført – Al Elektriske
• Utstyr for nummerering av plassene i Brottet amfi (sikrer mulighet for plassbestilling) – arbeidet vil bli utført på dugnad
• Utbedring av tårn for lyd og lys – noe kjøpt bistand er nødvendig/noe dugnadsinnsats
• Stensetting og annen utbedring av inngangspartiene på to sider av Brottet. – Entreprenør Morten Nordheim med noe støtte fra dugnadsgjengen starter arbeidet denne uka
• Beising av Amfigrotta utvendig med fargen «Fjell-grå» – gjennomføres i disse dager på dugnad
• Utbedring av trapper og rekkverk for sikring av publikum i Brottet – vil bli gjennomført på dugnad

Vi har for tiden mye å glede oss over når det gjelder utvikling av kultur og arbeidet med kulturminner på Hvaler. Støtten til arbeidet med Brottet/Amfigrotta, Brekke skole, Frøkengården, arbeidet med Arkimedesskruen og lavettene på festningsholmen bekrefter dette. Jeg er overbevist om at det er en grunnleggende forklaring på denne støtten; Offentlige myndigheter og andre støttespillere har sett hvilken enorm dugnadsinnsats som legges ned, og den kvalitet denne dugnadsinnsatsen representerer.

Paul Henriksen

 

Frøkengården, Korshavn, her fotografert av Kjell Vassdal på 70-tallet

Stiftelsen Korshavn ble opprettet i 1994 etter initiativ fra Hvaler kommune. Formålet var å bevare eiendommen Korshavn (Frøkengården) på Hvaler. Eiendommen er gitt som gave fra eierne til Hvaler kommune. Stiftelsen ble opprettet av: Hvaler kommune, Hvaler Kulturvernforening, Fortidsminneforeningen i Østfold og Fredrikstad Museum.

Siden oppstarten på 1990-tallet har representanter for stifterne og ikke minst venneforeningen stått for et enestående dugnadsarbeid for å restaurere dette flotte kulturminnet. Dette er et arbeid som har stilt store krav til profesjonell planlegging,  respektfullt forhold til det kulturminne som skal bevares og ikke minst fokus på den økonomien prosjektet alltid vil være avhengig av for å komme i mål. Å sende søknader om støtte er derfor en viktig del av arbeidet og mang en gang må driftige grupper innse at de har tapt i konkurransen med andre gode formål og prosjekter . Kort sagt er kulturhistorisk arbeid, og  restaureringsarbeid i særdeleshet, et tålmodighetsarbeid der det gjelder å opprettholde entusiasmen og håpet om å lykkes, selv på dager da det butter imot.

I dag kom det imidlertid en gladmelding til ildsjelene som jobber med restaureringen av Frøkengården om at Fortidsminneforeningen har bevilget kr 100.000,- til videre arbeid. I sin begrunnelse sier Fortidsminneforeningen følgende:

Etter våre vurderinger vil prosjektet utgjøre en god referanse i regionen for tradisjonshåndverk og istandsetting etter antikvariske prinsipper. Frøkengården ligger allment tilgjengelig. Det er videre presentert gode og konkrete planer for kompetanseoverføring i form av håndverksdager og formidling til håndverkere og dugnadsgjeng.

Hvaler Kulturvernforening gratulerer med vel fortjent støtte til et kulturhistorisk arbeid som også er fremhevet i nylig vedtatte kulturminneplan for Hvaler kommune.

Paul Henriksen

Som kjent er Hvaler kulturvernforening sammen med Hvaler Arbeidssenter, Hvaler kommune, medlemmer i ornitologisk forening og en rekke interesserte enkeltpersoner i gang med å «åpne Arekilen». Konkret vil dette innebære å:

• lage en ny utgave av  Arkimedesskruen, samt sette opp informasjonstavle like ved.
• rydde stier med anvisning både til «skruen» og til fugleskjulet på Lammeneset på østsiden av Arekilen. Hvaler kommune har ansvaret for denne delen.
• bygge et fugleskjul for fugleinteresserte på Lammenes. Under forutsetning av at styret ved Hvaler Arbeidssenter gir sin tilslutning, vil arbeidssenteret levere tømmer til plank for dette byggverket.

Å sette i gang så vidt omfattende tiltak i et verneområde, der et spennende mangfold av fugler snart starter hekkingen og der vi «pløyer ny mark» som krever tillatelser både fra offentlige myndigheter og fra grunneiere, gjør sitt til at vi må ha med oss en stor grad av tålmodighet inn i arbeidet. I går og i dag har imidlertid det første skrittet blitt tatt gjennom felling av trær og opprydding både ved skruen og i område der  fugleskjulet skal etableres. I går var Kai Hermansen, ivrig ornitolog, og Gunnar Bjar fra fylkesmannens miljøvernavdeling i gang, i dag felte ildsjelene Ragnar Holte og Frode Lund trærne som Bjar hadde merket på forhånd.

Fra Lammeneset –  Bildet til venstre er tatt tidligere i vinter, bildet til høyre tatt i dag og viser et langt mer åpent landskap der fugleskjulet skal etableres ca to meter over bakkenivå.

De aller fleste av de merkede trærne ved skruen ble felt i dag, men et par måtte stå igjen pga høy vannstand. Målsettingen er å få på plass en informasjonstavle like i nærheten av  skruen før sommerferien. Her er Frode Lund og Ragnar Holte i gang med å felle og rydde trær ved skruen.

Når kan vi så forvente at den nye Arkimedesskruen er på plass? På styringsgruppas møte i går, der en foreløpig tidsplan ble lagt, ble det satt som mål at en ny Arkimedesskrue skal være på plass i løpet av 2019. Selv om den gjennomgående akslingen ser ut til å være intakt, er det en relativt utfordrende tømmermannsjobb Petter Wistner går løs på.

Når det gjelder økonomien i prosjektet, så har styret i kulturvernforeningen vedtatt å stille ca. kr 40.000,- til rådighet av midler fra samarbeidsprosjektet med kommunen. I tillegg fikk vi «over bordet» i går, et muntlig tilsagn fra fylkesmannen på kr 20.000,-. Men vi trenger ytterligere økonomisk støtte. Også her ligger det et betydelig arbeid foran oss. Med den entusiasmen som vi ser utvikle seg også i dette prosjektet,  er vi overbevist om at også dette skal kunne realiseres til glede for de mange innenfor den tidsramma som nå er trukket opp.

Paul Henriksen

 

Fremdriften i arbeidet med å restaurer den gamle skolen på Brekke er meget god. Dette takket være godt oppmøte på dugnadene, god planlegging, mye ekstra innsats fra Eivind Børresen og involvering av fagfolk som stiller opp, også de på dugnad. Denne samlede innsatsen  kan, og jeg understreker kan bety at vi får klargjort 1. etasje allerede i løpet av et års tid, slik at vi har mulighet for åpning av kystleddelen allerede i 2019, m.a.o. ett år tidligere enn først planlagt.

Som det vil fremgå av bildene under, så går arbeidet i disse dager mye på sparkling og maling, det være seg av vegger, brannmurer, vindusposter og listverk.

 

 

 

 

 

I kjøkkenet og kammerset er det ikke mye som står igjen av malerarbeid. Brannmuren ble malt i dag (Paul H), mens Eivind Børresen og Ragnhild Nordengen pusset og sparklet rammeverket rundt vinduene. Planene er også klare for sliping av gulvene i disse rommene.

Også i «finstua» er maling tema, der Jan Berntzen la lag to på brannmuren. I denne stua skal det for øvrig opp tapet, en spesialbestilt modell av den som en gang preget lærerboligen i huset.

Hyggelig er det at interesserte stikker innom, og dugnadsgjengen stiller mer enn gjerne opp som «guider». Etter at Den norske turistforening hadde hatt seniortur i området i dag, stakk Grethe og Rolf Johansen fra Begby innom oss. Her fotografert under knaggrekka som var resultatet av knaggspikker-kvelden i november.

Kommende onsdag kommer fylkeskonservatoren på besøk, en liten tentamen der det ikke minst råder gode råd og konstruktiv kritikk.

Paul Henriksen

 

Kystlekeplassen har blitt et svært populært sted for lek og et mål for barnefamilier på tur.

Kystlekeplassen, med en avdeling på Nordgården (Kystmuseet) en ved Nordgårdsbrygga, er et prosjekt som kulturvernforeningen har hatt på dagsorden i flere år, og der vi har fått god drahjelp både fra Hvaler Hytteforening, Sparebankstiftelsen DNB, Gjensidigestiftelsen, Fredrikstad-Blad stiftelsen og Lions-gruppene på Hvaler. I konkurranse med  flere andre større prosjekter, har imidlertid fremdriften ikke vært i tråd med det vi hadde lagt opp til. Nå ser det ut til at vil snart skal få dette spennende og populære tiltaket  på skinnene igjen. Flere tiltak skal sluttføres. Det gjelder «Hvalerskøyta» Takaka, den gamle fyrlykta på Belgen og to grillplasser.

Thor-Ivar Olsen her i arbeid med «styrehuset» på Takaka

I tillegg til å få ferdig installasjoner som allerede er på plass, skal vårt klenodium, «Gråtass» modell 1948, etter hvert få sin garasje på kystmuseet og informasjonstavler skal utformes. I dag kom «Gråtass» tilbake til Brottet fra opphold på Kirkøy der Ragnar Holte har gitt motorkassa et flott strøk blå-grå maling, men ikke minst fått sliteren til å putre og gå – flott jobba Ragnar! Det som også står på planen er å få laget «verdens største » bikube, en modell av bikuben i halm som var en variant som ble brukt langt opp i mellomkrigsårene. Biavl, var nemlig en svært vanlig del av kystbondens produksjonsgrunnlag både for egen husholdning og som inntektsgrunnlag i årene rundt 1900.

Kystlekeplassen vil garantert bli en viktig del av den opplevelsen det er å besøke Kystmuseet Hvaler og området med Brottet og Nordgårdsbrygga.

Paul Henriksen

 

Bilder fra tidligere befaring sammen med Gunnar Bjar fra fylkesmannen ved Arkimedesskruen

Som tidligere fortalt er det nå organisert et samarbeid for å «gjenåpne» Arekilen på Kirkeøy der både interesserte enkeltpersoner, ornitologer, grunneiere, næringsdrivende og Hvaler kulturvernforening er med. Bakgrunnen for dette arbeidet, som koordineres av Hvaler kulturvernforening, er at Arekilen representerer et flott og interessant våtmarksområde som for mange er ukjent, samtidig som dette området også «skjuler» et spennende kulturhistorisk prosjekt, Arkimedesskruen.

Selv om gruppa er ivrig etter å sette i gang, så er det en rekke formelle ting som må på plass, dette ikke minst fordi vi her beveger oss inn i et verneområde forvaltet av fylkesmannen. Nå er imidlertid klarsignalet for rydding og skjøtsel gitt både av grunneierne (Eilertsen)  og av fylkesmannen – se utdrag fra fylkesmannens brev under.

Hvaler Kulturvernforening

Tillatelse til felling av trær m.v. i Arekilen naturreservat
Vedtak
Hvaler kulturvernforening gis med dette dispensasjon fra verneforskriften for Arekilen naturreservat for gjennomføring av skjøtsel ved Arkimedesskruen og søk etter kulturminner samme sted. Dispensasjonen gis med hjemmel i verneforskriften § 7 nr. 4.
Tillatelsen gjelder følgende:
– Felling av trær merket under befaring 26.03.2018.
– Fjerning av busker og annen høyvokst vegetasjon i området ved skruen.
– Oppgraving av gjenstander påvist med metalldetektor i området ved skruen.

Tillatelse gis bl.a. på vilkår av at fellingen av trærne skjer før 01.05………

————————————

Det å få tillatelse til å felle trær og rydde, er kanskje ikke den store begivenheten, men for gruppa som nå ivrer etter å komme i gang med dette mangesidige prosjektet både knyttet til å få laget en ny modell av Arkimedesskruen, kanskje også med en modell av vindmølla, merkede turstier og et fulgetårn i området, er dagens «GO» fra fylkesmannen og velvillige grunneiere grunn god nok til å «heise flagget».

Nå er vi i gang forhåpentligvis til glede både for fastboende, hyttegjester og dagsturister til naturskjønne Hvaler vinter som sommer.

Paul Henriksen

Arnt Otto, Vidar, Gunn Karin og Paul er på kystmuseet på lørdag, bli med oss på dugnaden med ryddesaks og rive!

Vidar Pedersen og Arnt Otto Arntsen brenner for Kystmuseet på Nordgården, og jobber dugnad hver onsdag formiddag. Nå ønsker disse to ildsjelene alle gode venner av Kystmuseet velkommen til innsats.

Det er nemlig  behov for en ekstrainnsats i forbindelse med at våren igjen legger sin gode hånd over området som også forbereder seg på bygdedagen den 19. mai og besøk sommeren igjennom.

Vi inviterer alle til en dugnad/skippertak på førstkommende lørdag, den 14. april kl 1100 til hvor lenge det passer den enkelte (dersom du ikke kan komme før noe seinere er det OK)
Ta gjerne med ei rive, ei hagesaks og hansker (det er mye torner)
Ta med matpakke – vi koker kaffe og har noe til kaffen.
Vel møtt!
Del gjerne dette innlegget!

Med vennlig hilsen

Om du ønsker å gi beskjed på forhånd  – kontakt gjerne Vidar og Arnt-Otto, telefoner henholdsvis 90726312 og 40407367.

Da styret i Hvaler kulturvernforening besluttet å gå inn for restaurering  av gamle Brekke skole i 2013, så var det flere enn undertegnede som var spent på om dette engasjementet ville utfordre, ja muligens også bremse det store arbeidet vi fortsatt hadde foran oss i området ved Brottet. Heldigvis ble skepsis raskt snudd til optimisme da en ny dugnadsgjeng, med mangesidig kompetanse,  vokste frem da startskuddet for dugnadsarbeidet gikk høsten 2015.

September 2015 – den første dugnaden på gamle Brekke skole; taket ryddes for sten for i neste omgang å skifte hele taket.

Når vi nå går en ny vår i møte, holder denne flotte gjengen fortsatt sammen og i ettermiddag var det en ny omgang  med innsats både utenfor og inne i bygget.

To stekkede ribben etter fall fra stigen hindrer ikke Ragnar Holte i å svinge krafsa i en herlig vårdans der hagen skal prepareres. Deretter  ble vegger sparklet for å klargjøre disse for tapetsering.

 

 

 

 

 

 

Selv om våren også åpner for noe utvendig arbeid, som rydding i kjeller og planering av grøfter, så er det inne at det store arbeidet pågår. I dag var Kjell Ole Brobakken, Knut Hjortland og Jan Berntzen engasjert med å male/pusse, mens Eivind Børresen bl.a. fikk på plass nye taklister.

Og som alltid; inne som ute – kaffen og den gode praten , ikke minst om gjøremål på neste dugnad

Paul Henriksen

Vi nærmer oss midten av april og med det snart forbud mot bålbrenning. Opprydding med etterfølgende bål har derfor vært en oppgave for dugnadsfolket i Brottet de siste ukene. I dag var det duket for brenning både av ukurante materialer og en halv båt.  Gråvær, tilnærmet ingen vind og litt duskregn gjorde dette til en maks dag for bålbrenning.

Med drahjelp fra Morten Nordheim fikk vi på plass deler av en gammel livbåt på bålet. Men også mannekraft var nødvendig, her ved Arild Johannessen, Thor-Ivar Olsen, Leif Hansen, Steinar Pettersen, Jan Appelgren og Ole-Christian Bärnholth

Med en gryende vår på gang, kunne vi også i dag starte arbeidet med å beise Amfigrotta som i fjor høst ble kledd inn med treverk. Bygget skal nå beises nettopp i  «fjellgrå» for å gli mest mulig i ett med terrenget. På bildene under er Leif Hansen, Arild Johannessen og Paul H i gang med første strøk, mens nestor Jan Arntzen bivåner det hele. I løpet av april bør vi kommet rundt bygget med to strøk.

 

 

 

 

 

 

Også på andre områder ble det jobbet . Her fra arbeidet med å sette «Billetten» i stand for sesongen med nytt gulv og ny trapp. I publikumstoalettene blir det også gjort forbedringer i form av bedre avskjerming, og start på arbeidet med dusjrommet. Dette er først og fremst et tilbud til kystledfolket, men vil også kunne brukes av aktører i Brottet og andre. Automat blir installert i løpet av de første ukene.

Paul Henriksen

 

En gang to  bygninger i samme gårdsbruk, den gamle skolen som eies og restaureres av Hvaler Kulturvernforening, og «stolpebua» (stabburet) som eies av Hvaler kommune.  Mellom disse to bygningene lå  låven som ble dessverre ble revet på 90-tallet. Det hvite huset til venstre for skolen, er lærerboligen fra 1920-tallet, nå overtatt av private (Sjur Hansen).

På flyfotoet av bygningene på Brekke (1957), ser vi tydelig både skolen og lærerboligen, låven og stolpehuset. Til høyre i bildet den «nye skolen» (nå en del av Brekke barnehage)  bygget i teglstein på midten av 1890-tallet.

Det er vel kjent og omtalt at Hvaler kulturvernforening er godt i gang med å restaurere den gamle skolen fra 1849,  et bygg med en historie tilbake til 1770-tallet. Den gamle «stolpebua» (stabburet) noen ti-talls meter unna, er imidlertid i sterkt forfall med flere hull i taket og sopp og råte i deler av tømmerveggene – se bildene under.

I den nylig vedtatte kulturminneplanen er dette historisk viktige bygget prioritert «vernet», et arbeid som Hvaler kommune vil ha kulturvernforeningen med på. På denne utfordringen har vi sagt «ja». Et første grep for bevaring tok vi imidlertid allerede for snart to år siden da vi  «pakket huset inn» i en større presenning, samtidig som vegetasjonen «tett på» ble fjernet og taksten tatt ned. Nå følger vi opp med avsetning av midler for istandsetting ( midler fra samarbeidsprosjektet med Hvaler kommune). I tillegg søker vi vernemyndighetene om midler til såkalte «strakstiltak», midler som er rettet inn mot historisk viktig bygg som står i fare for å bryte sammen . I bunnen for dette engasjementet har vi fylkeskonservatorens klare budskap nedfelt i brev til Hvaler kulturvernforening allerede  i november 2013 – her i utdrag:

«En vet lite om byggets alder, men det er sannsynlig at det er oppført samtidig med skolebygningen (ca. 1770). Stabburet har innebygget svalgang og hviler på stående, grovt tilhugget, granittstolper. På inngangssiden mot sydvest, står det en stor steintrapp som er nesten like bred som gavlen på stabburet. Trappens tilstand er god, men en stor del av sementfugene har begynt å forvitre/løsne og det bør spekkes med ny kalk ganske raskt. På taket ligger det enkeltkrummet tegIstein, som sannsynligvis er original. Det virker som tegIsteinen er i god stand, men taket for øvrig har en rekke punkter der det er lekkasje. Dette bør helst repareres før vinteren kommer. Trær som vokser tett innpå huset bør fjernes, da den har en svært negativ påvirkning husets overflater og fører til raskere forfall. Bygningen vil også bli lettere å vedlikeholde/bevare, dersom trærne ble borte. Kledningen består av over og underliggere og mye av denne er sannsynligvis original. Den er malt med en komposisjonsmaling av samme type som «Falu Rödfårg». Innvendig er laftet fuget med moderne/kunstige materialer, som over lang tid vil kunne påvirke tømmeret negativt. Det anbefales at dette fjernes og erstattes med tradisjonelle materialer som vi vet fungerer i
denne typen trebygninger. I dag lagres det en rekke gamle gjenstander i stabburet. Dette bør fjernes slik at man kan få vurdert byggets tilstand bedre.
Fylkeskonservatoren har vurdert stabburet til å ha meget høy vernegrad, både som enkeltobjekt og som en del av det gamle bygningsmiljøet på Brekke. Det anbefales at det gjennomføres en ny befaring når bygningen er ryddet og står tom, samt at trærne rundt er hugget ned».

Stolpehuset på Brekke fotografert i 2016

Arbeidet med å restaurere det gamle stoplehuset skal ikke gå på bekostning av arbeidet med skolebygget. Det bør imidlertid ikke bety at vi også tar skritt for å bevare og restaurere stolpehuset som forteller sin del av Hvalers historie. Også i dette arbeidet håper vi på samme entusiasme og flotte støtte både for vernemyndighetene, næringsliv og enkeltpersoner, som det vi har sett i arbeidet med gamle Brekke skole.

Paul Henriksen