Dagen da vi tok et tak, ikke bare ett, men to!

Da dugnadsgjengen hadde klargjort for utlegg av taksten på det nye Båtbyggeriet i mai, hadde en måke funnet gavlen og stabler med taksten som et beleilig sted for et rede. I respekt for naturens gang og måkas behov for ro, måtte arbeidet utsettes flere måneder. I dag var det enkelt å sl¨å fast at redet var forlatt og da slo Eivind Børresen, Ragnar Holte Asger Bentzen til og fikk lagt ut sten på begge sider av bygget som nå også lektes. I dag var det Asbjørn Svendsby og Kåre Næss som sto for dette arbeidet.

Tak er det flere av i området «Brottet». Mens våre dugnadskamerater la ut sten på det nye Båtbyggeriet, var dagen kommet for å ta sten ned fra den gamle smia. Dette for å legge om taket, i alle fall med nye plater og ny-gammel sten. Dette prosjektet er kalt «Stenhoggerminner» og består i restaurering av smia og bygget som huset det maskinelle utstyret som ble brukt på 50- og 60-tallet

Ikke bare på taket, men også inne i Båtbyggeriet var det full innsats i dag, den første dugnadsdagen etter ferien der hele 16 mann stilte til start. Rydding og klargjøring for skøyteprosjektet som starter var det som sto på planen i dag der Andreas Pagander (bildet til høyre) er den som leder arbeidet. I dag sammen med Svein Gretland, Thor-Ivar Olsen og Kent Bjørge Johannessen

Paul Henriksen

Lokale trær skal gi emner til Hvalerskøyta «Arnt Otto»

Stor var begivenheten da Hvalerskøyta var klar for sjøsetting på Sand rundt 1880

En stolt lokalbefolkning var samlet da Hvalerskøyta, bygget av Ole Martin Olsen og hans sønner, var klargjort for sjøsetting på Sand på Spjærøy rundt 1880. Emner fra eke-trær til båtens ulike deler var rimelig sikkert skaffet tilveie i skogen tett ved.

Når Hvaler Kulturvernforening for alvor setter i gang arbeidet med Hvalerskøyta «Arnt Otto» i september, har målsettingen vært å skaffe høvelige eke-trær nettopp fra skog på Hvaler. Med god hjelp fra Hvaler Bondelag, er vi nå i ferd med å lykkes i denne delen av arbeidet der både Vidar Brenne og Arne Sandvik på Kile ( begge på Kirkøy) har sagt seg villig til å bistå slik at vi sikrer oss emner både til kjøl og stevner.

Båtbyggeriet ved Brottet der modellen av losskøyta fra 1860 skal bygges.

Fortsatt står de fleste av de aktuelle trærne på rot, men i løpet av tidlig høst håper vi å få disse felt og transportert ut , i første omgang til Maritime Center på Isegran, dernest til Båtbyggeriet i Brottet Kystkultursenter. Det var Knut Sørensen, Andreas Pagander (Maritime Center) og Gunnar Eldjarn fra Museet/Universitetet i Tromsø som deltok på befaringen sammen med de lokale grunneierne i dag.

Følg med oss på dette prosjektet som nå vekker nasjonal interesse både via Norsk Håndverksinstitutt (seilmakerarbeidet) og ved Tromsø Museum/Universitetet i Tromsø. En fagartikkel om prosjektet på Hvaler er klar i Forbundet Kystens medlemsblad nå i August.

Paul Henriksen

På startstreken til en ny dugnadssesong

Pandemien til tross var første halvår 2021 et meget effektivt dugnads-halvår med arbeid både på «Båtbyggeriet» og gjennom å ferdigstille «Byssa Strandcafé».

Når vi starter opp igjen 16. august, hva er det da som står i fokus? Under veis mot jul og nytt år, kommer det nok inn en del gjøremål i kategorien «løpende oppgaver» , men under har jeg trukket fram fire hovedområder som vil prege både høsten og våren med.

Dugnadene i Brottet handler om trivsel og kameratskap og en klar målsetting om å skape resultater til glede for lokalsamfunnet. Ønsker du å være med – meld deg på!

Prosjektene vi allerede er i gang med, men som nå skal trappes ytterligere opp er som følger:

  1. Ferdigstilling av Båtbyggeriet og oppstart på arbeidet med å bygge en seilbar modell av en losskøyte («Arnt Otto») anno 1860. Dette i samarbeid med Maritime Center AS og båtbygger Gunnar Eldjarn ved Tromsø Museum/Tromsø Universitet. Prosjektet er støttet av Sparebankstiftelsen DNB og Hvaler kommune. I tillegg legger kulturvernforeningen betydelige ressurser inn i prosjektet

2. Opprusting av tre lystårn i Brottet amfi

I løpet av fjoråret ble to lystårn utbedret/bygget nytt i amfiet. Nå skal ytterligere tre tårn gjennom samme prosessen. Kort fortalt betyr dette å heve eksisterende tårn ca 1,5 m, samt å utstyre tårnene med låsbare front dører (sjalusier).

3. Restaurering av de gamle driftsbygningene fra stenhoggerperioden. Dette er at arbeid som så smått startet opp i våres , men som nå vil bli intensivert. Arbeidet kan vi utføre takket være støtte fra Norsk kulturminnefond, avd. kulturarv i Viken og Uni-stiftelsen.

Rundt de gamle driftsbygningene fra stenhoggerperioden skal det nå dreneres. I tillegg skal takene forbedres, samt at deler av veggene skal restaureres og males.

4. I tillegg til allerede igangsatte tiltak, er målsettingen å bedre uteplassen på kystledhytta «Stenhoggerhytta». Hytta er i dag en av de mest besøkte av våre fire hytter, men «skjemmes» noe når nordavinden drar gjennom Skjelsbosundet. Derfor er målsettingen å bygge en skjermet uteplass på nordsiden av hytta som ble åpnet som kystledhytte i 2012.

Den populære kystledhytta «Stenhoggerhytta» skal få en skjermet uteplass på nordveggen, i tråd med hva de andre to hyttene også har.

Velkommen til å bli med oss på et mangesidig og spennende dugnadsløft i månedene som ligger foran oss.

Paul Henriksen

Stø kurs for prosjekt Hvalerskøyta «Arnt Otto»

Som vel kjent er Hvaler Kulturvernforening, i samarbeid med Maritime Center i Fredrikstad, i gang med et spennende prosjekt som går ut på å bygge en seilbar modell av en losskøyte anno 1860. Skøyta, som allerede har fått navnet «Arnt Otto», skal bygges i «Båtbyggeriet» som det siste året er oppført i området ved Brottet.

I dag hadde arbeidsgruppa for prosjektet (minus Carsten Henriksen og Erlend Arntzen Dahle) et møte med Gunnar Eldjarn fra Kvaløya ved Tromsø der han har eget båtbyggeri. Gunnar er i tillegg ansatt som båtbygger ved Universitetet i Tromsø (UiT)/Norges Arktiske Universitet. Med hytte på Kirkøy, vil Gunnar Eldjarn bli en av hovedaktørene i prosjektet som starter opp for fullt i midten av september.

Som en viktig del av prosjektet vil det bli arrangert et seminar om Hvalerskøyta 4. og 5. november. Seminaret støttes av Riksantikvaren noe som understreker prosjektets sentrale betydning for å «tette et hull» i kystens kulturhistorie.

Første post på programmet, er befaring med grunneiere på Hvaler nå i august på jakt etter egnet trevirke (ek) til losskøyta. Håper er å finne noe i egnet størrelse (min radius på 50 cm) og form fra Hvalers egen skogsproduksjon.

Målsettingen med prosjekt Hvalerskøyta «Arnt Otto» er som følger:

  • Å dokumentere kunnskaper på byggingen av båttype som det er bevart få av.
  • Å involvere barn og unge i byggeprosjektet
  • Å ha en seilbar skøyte klar i 2024.

Parallelt med byggingen av av losskøyta «Arnt Otto», skal kulturvernforeningen, også det i samarbeid med Maritime Center, restaurere Hvalerskøya «Skarven» fra tidsperioden 1860. Skøyta eies av kulturvernforeningen.

Paul Henriksen

Taresanking – et bidrag til kystfolkets kultivering av åker og eng.

På datoen for to måneder siden kunne vi fortelle om en befaring på Storesand der Olav Aaraas ga oss sin mormors historie om folkene på prestegården som hentet tang på Storesand for kultivering av landbruksarealet. For å kunne gjøre dette ble det anlagt en kjørevei belagt med stener for å gi hestene feste, stener mange av oss har «snublet over» uten å kjenne historien bak.

Stener i rekke på Storesand – hva er historien bak? Nå vet vi mer, både om taresanking på Hvaler og som en viktig del av ressursforvaltningen langs kysten for øvrig . På bildet Olav Aaraas sammen med Monika Olsen, Paul Henriksen og Eivind Børresen (foto)

Bli med oss inn i historien gjennom artikkelen forfattet av Inger Jensen og Olav Aaraas. Siden vi ikke har bilder fra Hvaler, er bildene fra tilsvarende sanking på Jæren en meget god erstatning siden dette arbeidet stort sett foregikk på samme måte langs hele kysten.

Tarekjøring på Jæren på 1920-tallet – Foto: Jærmuseet (Digitalt museum)

Transportveien for tang og tare på Storesand

Det var min mormor Lulla Holter som fortalte meg om denne kjerreveien som tidligere ble brukt av folkene på prestegården for å hente tang til åkrene. Hun hadde det nok fra sin mor som bodde på prestegården hos sin onkel, presten Randers i 1870- og 80-årene.

Å bruke tang og tare til gjødsel og jordforbedring ble gjort langs hele kysten, og det er kjent helt tilbake til jernalder. Det er en sentral del av norsk kystkultur. På Hvaler prestegård har det en egen historie. Den knytter seg til sogneprest Frederik Andreas Veidemann (1763-1847). Han var opprinnelig født på Hvaler, og kom selv tilbake som sogneprest i årene 1798 – 1805. Han var typisk for sin tid, en «potetprest» som var opptatt av å utvikle og forbedre jordbruket. Veidemann  var mannen som brakte poteten til Hvaler , og han prøvde seg fram med franske, hollandske, engelske og danske sorter. Han jobbet også intensivt med jordforbedring, ved rydding, gjødsling og ulike former for jordforbedring.

I dette arbeidet ble tangen viktig. Sammen med sin formann, Hr. Barnholdt, hadde han i 1802 tatt fatt på å forbedre jorden på «Vestre-Eng». Fra en befaring i 1802 leser vi:

Den vestre del av dette jordet, 5 tn. stor, var påført 1000 lass sand og 500 lass blåleire for å gjøre denne utmattede og sure myrjord brukbar og tjenlig til sæd. Dette året – 1802 – hadde han kjørt på 450 lass råtnet tang til gjødsel. Her var satt havre, som nå sto meget ypperlig. Låvejordet var helt tatt opp av Veidemann i hans tid og var av 10 tn. havre utsæd. Halvparten hadde vært under plogen i fordums dager, men var blitt forlatt på grunn av sandflukt, som var alminnelig på mange steder på prestegården. Her var de siste 2 år kjørt på 1.600 lass tang og 2000 lass myrjord….

Taresanking på Jæren på 1920-tallet

 Han hadde også utført tilsvarende jordforbedring på enkesetet Brekke som Veidemann også drev sammen med prestegården.

Ut fra disse opplysningene er det grunn til å anta at kjerreveien ble anlagt mellom 1798 og 1800, og at den har vært i bruk utover mot slutten av 1800-tallet, både av folket på prestegården og av andre av de nærmeste gårdene. Det var store kvanta tang og tare som ble høstet i denne store oppdyrkingsprosessen. Og selv om det sikkert ikke har vært så stor produksjon i vanlige år, har tang stadig vært benyttet på Hvalergårdene langt ut på 1900-tallet. Det har derfor vært behov for best mulig fremkommelighet til stranden, «Prestesanden» som den ble kalt tidligere.

Fra andre steder langs kysten har vi dokumentasjon fra slutten av 1800-tallet at de har hentet tang med hest og tohjuls kjerre med store hjul. Det er rimelig at det samme har vært tilfelle på prestegården. Kjerreveien har 2,5 – 3 meters bredde og skulle være godt tilpasset dette.

Denne kjerreveien er et viktig kulturminne. Først og fremst forteller det om det tradisjonelle kystjordbruket. Samtidig er den et monument over opplysningstiden og presten Veidemann som var med på å fornye og forbedre jordbruket på Hvaler og dermed bedret leveforholdene for Hvalers befolkning.

Bondens sjøavling – tar til tørking på Jæren

I dag er det bare små rester igjen av den gamle veien. De fleste legger ikke merke til de unnselige steinene som stikker opp av sanden på den store sletta. År for år går veien i oppløsning. Det haster derfor med å sette inn tiltak for å bevare den. En god skilting vil være ett slikt  tiltak. Dessuten må hele anlegget dokumenteres. Endelig må man ta stilling til hvorvidt man kan synliggjøre veien ved rydding av vegetasjon og eventuelt rekonstruksjon av deler av den for å stoppe forfallet og gi publikum et riktigere inntrykk av hvordan den har sett ut. Dette er spørsmål som må vurderes av vernemyndighetene. Blir dette gjort på en faglig forsvarlig måte, vil den gamle veien fremstå som et viktig kulturminne og styrke nasjonalparkens formidlingsarbeid.

Artikkel av Inger Jensen og Olav Aaraas tilrettelagt av Paul Henriksen

Ja, det blir forestillinger i Brottet i sommer, vi planlegger faktisk for to!

Det er mange som i disse dager stiller meg spørsmålet; «blir det noe i Brottet i år?», et ikke uventet spørsmål all den stund vi har vært igjennom en lang periode med nedstengning, en situasjon som ikke minst har rammet kulturlivet og med det også Brottet. Fortsatt med en viss usikkerhet, men vi tar i alle fall sjansen på å melde; «Ja, det blir forestillinger i Brottet amfi i år, ikke bare en, men to». Først ut er forestillingen «Lysglimt i mørke», et stykke om losens utfordrende liv og virke på slutten av 1800-tallet med premiere 9. juli. I hovedrollene ingen ringere enn Bjørn Skagestad, sammen med Renate Gjerløw Larsen og Morten Larsen. Stykket har premiere fredag 9. juli med påfølgende spilledager 14., 16., 18., 21., og 23. juli. Stykket var også på plakaten i fjor, men måtte da avlyses.

Familieforestillingen «Drømmen om Amerika» handler om noe av det som skjedde den gang  «slaveskipet Christiania», som er godt synlig på Sand på Spjærøy, gikk for fulle seil. Historien tar utgangspunkt i en del av skutas utrolig spennende historie, da den fraktet norske emigranter over Atlanterhavet til Québec i 1866 med Baltazar Lange som skipper. Selve fortellingen er en humoristisk fiksjon, men bygger på faktiske hendelser knyttet til utvandringen som startet i 1825 og varte til 1909.

Historien om slave- og emigrantskipet Christiania, i dag godt synlig som «vraket på Sand danner «bakteppet» for familieforestillingen «Drømmen om Amerika«

I «Drømmen om Amerika» er det Bjørnar Spydevold som har Hovedrollen i det som er hans tiende sesong i Brottet.  I årets oppsetting bl.a.- i samspill med Sunniva Berg og Morgan Lillehjem. Dag Solheim og musikeren Lars Kilevold står bak dette stykket der Kilevold har skrevet tekst og musikk. Stykket spilles på følgende dager: 30. og 31. juli samt 5., 6., og 7. august.

Selv om vi ser med glede fram til igjen å tilby forestillinger i Brottet, må vi inne at dette ikke helt blir som normalt. Et anlegg som har kapasitet for rundt 480, vil etter all sannsynligvis bli pålagt restriksjoner og kun åpne for maks 250 – 300 publikummere. Her blir det også snakk om å fordele folk mer bevisst etter kohorter. P.g.a. disse spesielle restriksjonene blir dette en sesong uten mulighet for plassbestilling, samtidig som vi håper og tror at dette skal gå greit uten at publikum må stå i kø. Billetter til begge forestillingene kan allerede nå kjøpes via ticketmaster

I tillegg til gleden over å kunne invitere til forestillinger, er det hyggelig å kunne invitere publikum til et område som har gjennomgått store endringer siden sommeren 2019. Dette både med det nye Båtbyggeriet, et utvidet serveringsområde og en renovert kiosk, som nå bærer navnet «Byssa». Ønsker du å ta med mat og drikke samtidig som du nyter utsikten over området med Skjelsbusundet, er du velkommen til Amfiterrassen, takterrassen over Amfigrotta.

Velkommen til det vi håper skal være en god smak av «normale dager» i Brottet

Paul Henriksen

Hvaler Kulturvernforening er 50 år i år. Vi feirer med bok om virksomheten!

I påsken 1971 ble det startet et kulturhistorisk arbeid av stor betydning for Hvalersamfunnet, et arbeid som har vokst til å bli det felleseie gründerne håpet på.

Når vi i år kan feire 50-årsjubieum, ønsker vi å gjøre dette skikkelig gjennom å utgi denne historien i bokform. Styret i foreningen besluttet dette tidlig i januar med målsetting å ha boka klar til bygdedagen i mai, et arrangement som dessverre er avlyst og utsatt til høsten.

Omslaget på boka som er på rundt 115 sider

Boka tar imidlertid ikke kun for seg historien fra 1971 og fram til i dag, men ser bl.a. også på det kulturhistoriske arbeidet helt tilbake til 1928 da Hvaler bygdehistorielag ble dannet. Viktig har det også vært å få fram de endringer som både Hvaler og Norge har vært gjenstand for, og som igjen har gitt støtet til økende interesse for lokalt historisk arbeid

Det mangeårige arbeidet har helt og fullt vært basert på frivillighet. Dette er derfor viet stor oppmerksomhet bl.a. gjennom de mange bildene du finner i boka (rundt 220 bilder). Siden dette er en jubileumsbok, har også en rekke samarbeidspartnere, både lokalt og for øvrig, skrevet hilsninger til kulturvernforeningen.

Redaksjonskomiteen fra venstre: Gunn Hedberg, Kirsti Knudsen (red.) Paul Henriksen, Kjell Brobakken og Heidi Opsahl Olsen.

Arbeidet med boka er gjennomført i regi av en egen redaksjonskomite med medlemmer fra foreningens styre. Kirsti Knudsen, med tidligere erfaring som redaktør, har ledet arbeidet. Det grafiske arbeidet har Anne Vines stått for.

Boka er ikke først og fremst tenkt som et salgsobjekt, men skal være en gave til dugnadsarbeidere, støttespillere og medlemmer, eller personer som ønsker å melde seg inn. Om det også er andre som ønsker boka, som er et godt supplement til bygdebøkene, kan den kjøpes for kr 100,-.

Boka , som vi har valgt å kalle «Fra bygdesamling til kystkultursenter», vil bli lansert i begynnelsen av juni.

Paul Henriksen

Kulturvernforeningen og Oslofjordens Friluftsråd med tilbud til kajakkpadlere

To stativer med til sammen 16 plasser for plassering av kajakker, er nå klar for montering i området ved Nordgårdsbrygga i Brottet Kystkultursenter.

Det er en kjent sak at Hvaler Kulturvernforening samarbeider med Oslofjordens Friluftsråd om fire kystledhytter. Som de første på Hvaler utvider vi dette samarbeidet til også å gjelde kajakkstativer der padlere, gjennom en årlig avgift, kan leie plass for kajakken i et sjø nært område. Prosjektet vi nå inngår i, springer ut av «Rett ut» et samarbeid mellom Oslofjordens Friluftsråd og Padlerforbundet om utplassering av slike stativer i hele Oslofjord-området. I Indre fjord er det nå lange ventelister for plass i disse stativene

Foreløpig er ikke lagringsplassene oppmontert, men vi vil i løpet av denne måneden ha på plass to stativer med 16 plasser for utleie i området ved Brottet på Spjærøy. 6 av disse plassene vil disponeres av kulturvernforeningen, de øvrige av Oslofjordens Friluftsråd, men på samme vilkår. Når det gjelder reglene for bruk av dette systemet, er de som følger:

  • Kajakken oppbevares på eget ansvar
  • Årsleie for medlemmer av OF, evt. medlemmer av kulturvernforeningen, kr 500,- pr år (en plass) Plassleie for ikke-medlemmer kr 1010,-
  • Leieavtalen fornyes automatisk, 3 mndr. gjensidig oppsigelse
  • Betaling: Leien betales forskuddsvis
  • Merke: OF-årsmerke med plassnummer tilsendes. Dette skal festes på kajakkens styrbord baug
  • Sikring av kajakken: Stativplassene har påmonterte øyer der du kan sikre kajakken med kjetting og hengelås.

Utfyllende opplysninger om dette tilbudet finner du på OFs hjemmeside under fanen «friluftsliv». Friluftsliv – Oslofjordens Friluftsråd

Det er i praksis det samme om du leier av OF eller Kulturvernforeningen, men om du ønsker en av våre seks plasser, ta da kontakt med undertegnede – 41463771, eller epost paulh@online.no. Ønsker du å bestille dette via OF, må du hevnede deg dit.

VIKTIG – I perioden 15. mai til skolestart har vi begrenset med parkeringsplasser i området Brottet. Du kan selvsagt kjøre kajakk og utstyr ned til stativet, men spesielt i nevnte periode er det viktig at du bruker annen p-plass. I perioden 1. juni til 1. september er nærmeste p-plass tre hundre meter unna, ovenfor kystmuseet.

Paul Henriksen

Historisk kart over Herføl er på vei!

Det er vel kjent for mange at Hvaler Kulturvernforening, i samarbeid med en rekke personer med lokal kunnskap, over år har samlet inn lokale stedsnavn knytter til naturformasjoner (Pattane, Ræva osv..), veistubber, skjær der noen har gått på, elskovsreder, møteplasser, klover etc. Det som er felles for disse lokale navnene er at for de fleste av oss er dette ukjente navn, men i vår kulturhistorie så har de noe å fortelle og dermed verdi.

Dette arbeidet som i sin tid ble startet av båtforeningens Børsen på Asmaløy og som resulerte i et kart over øya, har igjen gitt støtet til historiske kart også over de andre øyene: Vesterøy, Spjærøy, Asmaløy, Kirkøy og Søndre Sandøy. Nå er det like før vi også kan føye Herføl til denne rekka der målsettingen er å få laget slike kart over alle øyene der det har vært fast bosetting. Det vil i tillegg si Nordre Sandøy, Tisler, Lauer og Singløya. Fremdriften i dette arbeidet er imidlertid helt avhengig av om vi får inn navn fra folk med lokal kunnskap. Vi må imidlertid prioritere, og i det kommende året, er det Nordre Sandøy som vil bli prioritert. Er du selv en slik person med kunnskaper, evt. har tips om folk som «bør vite», så meld fra til undertegnede.

Når det gjelder det nye Herføl-kartet, så er målsettingen å lansere dette på bygdedagen pinseaften 22. mai. Kartet vil, som de andre, koste kr 350,- og kan bestilles via mail til paulh@online.no. Betale gjør du på Vipps til kulturvernforeningen på nr 15948. Vi vil etter hvert angi også andre salgssteder for alle disse kartene.

Avslutningsvis vil jeg fremheve det arbeidet som Birgitte Reff Kolbeinsen, hvis far, Knut Kolbein Kolbeinsen, var med i gruppa som i sin tid startet dette spennende arbeidet. Birgitte er derfor i sitt engasjement arvelig belastet. At hun også gjennom eget reklamebyrå har kunnskaper om grafisk design, er så avgjort en styrke i dette arbeidet

Paul Henriksen

Paul gjenvalgt som leder på et udramatisk årsmøte i Hvaler Kulturvernforening

Årsmøtet i Hvaler Kulturvernforeningen i jubileumsåret 2021 (50 år) ble som følge av situasjonen gjennomført digitalt. Med dette ble også årsmøtet med på å understreke det spesielle med året vi er inne i.

Som overskriften forteller var dette et udramatisk årsmøte der foreningens styre presenterte en årsmelding med en stor bredde i prosjektarbeidet og betydelig frivillig innsats. I tillegg var det et gledelig godt økonomisk resultat som ble lagt fram. Dette på tross av avlysningene i Brottet og det samme for arrangementene i Amfigrotta.

Det som reddet økonomien var først og fremst statlige et rekordstort belegg på kystledhyttene, statlige kompensasjonsmidler og momskompensasjon utbetalt gjennom Landslaget for historielag. Med god økonomisk ryggdekning har foreningen kunnet opprettholde stor aktivitet og ha egenandeler ved søknader om midler til konkrete prosjekter. Totalt fikk vi i fjor rundt 1,5 mill i slik prosjektstøtte ( utvikling av Brottet, Hvalerskøyta, restaurering av smia og maskinhuset og ulike tiltak i Arekilen.

Ved valg til styret ble Paul Henriksen gjenvalgt for to nye år som leder og vil etter denne perioden ha ledet kulturvernforeningen i 12 år. Med i styret er for øvrig Anne-Lise Eriksen, Kjell Ole Brobakken, Gunn Hedberg, Heidi Opsahl Olsen, Kirsti Knudsen, Ellen Enger, Anne-Lill Adamsen Reff og Olav Aaraas.

Olav var den eneste som ble nyvalgt (2. vara) på årsmøtet. Med Olav Aaraas får styret tilført en betydelig historie- og museumsfaglig kompetanse. Totalt er det et kompetent, erfarent og engasjert lag som å går løs på oppgaven om å videreutvikle Hvaler Kulturvernforening

Styret