Kr 30.000,- fra fylkeskonservatoren gir motivasjon til skraperne og maling i spannet!

Selv om vi skal være ærlige å innrømme at vi nok hadde regnet med en større bevilgning fra fylkeskonservatoren i 2018 til arbeidet på Brekke skole, så hilser vi selvsagt bevilgningen velkommen og takker for kr 30.000,- som nå er på vei inn på konto. Vi vet at det er mange prosjekter å konkurrere med, og fylkeskonservatoren har vært en støttende kraft i alle år fra 2014, med en samlet tildeling på rundt kr 180.000,- Derfor bærer vi over med at årets tildeling ble mindre enn vi var forespeilet.

Årets tildeling, og fortsatt penger på «bok» fra fjoråret, gjør sitt til at skraping, atter skraping og maling pågår for fullt, i dag med grundig skraping og pussing av de gamle dørene som har levd med bygget på Brekke siden 1700-tallet.

«Skrapelaget» bestående av Ragnhild Nordengen, Knut Hjortland, Eivind Børresen, Ragnar Holte, Jan Berntsen og Paul H i gang med å skrape de tynne dørene fra 1700-tallet  i andektighet over de historiske lagene som må av, og i forhold det som skal beholdes.

Tiden er inne for også å se på «detaljer» som klassiske håndtak, her «prøvekjørt» på en av de flotte dørene  på kjøkkenet og på en av dørene i storstua som fortsatt trenger flersidig behandling.

 

 

 

 

I løpet av våren skal  svalgangen fremstå både mer ryddig og forhåpentligvis også nymalt. I dag tok Ragnar Holte tak og ryddet det som skal bli et flott inngangsparti, på et historisk flott bygg – gled dere.

Paul Henriksen

 

 

«Det glade påskebudskap» – Betydelig støtte til Brottet amfi om fylkespolitikerne sier ja 11. april.

Om fylkespolitikerne sier «ja» i sitt møte den 11.4. vil kulturvernforeningen få kr 278.000,- til utvikling av Brottet amfi og Amfigrotta, dette til stor glede for både store og små. Her fra Brottsjø (2009) og Pinocciho (2017)

Da det ble klart at forslaget om å bygge en fylkesscene i Østfold ikke ville bli realisert, ble det stilt til rådighet rundt kr 30 mill for kulturmyndighetene i Østfold fylkeskommune med det mål å styrke allerede eksisterende sceneanlegg i fylket. Her åpnet det seg da også en mulighet for Hvaler kulturvernforening til å få midler for utbedring og utvikling både av Brottet amfi og Amfigrotta.

Gjennom en utfordrende søknadsprosess, der vi fikk meget god støtte og veiledning fra Hvaler kommune ved Thomas Holmen Olsen og Elin Bankerød , ble det i fjor høst fremmet en søknad  knyttet til et prosjekt med en totalramme på rundt kr 900.000,- . Nå er det imidlertid slik at fylket kun bidrar med 1/3 av totalkostnadene, de øvrige 2/3 må dekkes inn både gjennom dugnadsinnsats og egen økonomi fra eier av anlegget, i dette tilfelle Hvaler Kulturvernforening. Når vi så er innstilt til en bevilgning på kr 278.000,- når fylkespolitikerne skal stemme den 11.4., er vi likevel godt fornøyd med dette i visshet om at vi skal kunne greie «egenandelen», nettopp fordi dugnadsinnsatsen er stor.

Hva skal så penge brukes til?

Fjerning av tonnevis med sten og innkledning av hele Amfigrotta i treverk er noe av det pengene vil bli benyttet til

Det vi har søkt og forhåpentligvis får støtte til er følgende:

  • Fjerning av store mengder sten og innkledning av hele Amfigrotta med treverk – allerede gjennomført
  • Bedring av utvendig og innvendig belysning, og elektriske innstallasjoner i verksted – delvis gjennomført
  • Utstyr for nummerering av plassene i Brottet amfi (sikrer mulighet for plassbestilling)
  • Utbedring av tårn for lyd og lys
  • Utbedring av inngangspartier på to sider av Brottet
  • Maling av Amfigrotta utvendig
  • Utbedring av trapper og rekkverk for sikring av publikum i Brottet

Vi skal selvsagt ikke «selge skinnet før bjørnen er skutt», men har stor tro på at fylkespolitikerne har merket seg den store dugnadsinnsatsen som legges ned i Brottet året igjennom, samtidig som de ser hvor viktig dette anlegget er både for voksene, men også for barn og unge på Hvaler gjennom den utvikling barne- og ungdomsteateret «Brottungær» har hatt de siste årene. Ikke minst opplever vi at  lokale og fylkeskommunale myndigheter ser det potensial Brottet og Amfigrotta har for å kunne bli et anlegg av regional betydning, slik målsettingen er i vårt eget strategidokument.

Paul Henriksen

 

Arekilen-gruppa «tripper» på startstreken i påvente av et endelig «Go».

Gunnar Bjar fra fylkesmannen merket trærne som vil kunne felles om grunneier gir tillatelse. Kai Hermansen, Marius Jensen og Karin Gullhav fra initiativ-gruppa følger nøye med.

Arbeidet med de tidligere omtalte prosjektene i Arekilen er i god fremdrift, prosjekter som skal bestå av en ny modell av Arkimedesskruen, evt sammen med en modell av vindmølla som drev skruen, oppgradering av stier, tilrettelegge med informasjonstavler og etablering av et nytt fugletårn.

Det som nå pågår av arbeid er innhenting av nødvendige tillatelser, både fra fylkesmannen og fra grunneierne i området. I den forbindelse var det i dag en ny befaring ved skruen med tanke på å fjerne busker, kratt og noen større trær. For å få veiledning på hva som kan felles innenfor verneområdet, var Gunnar Bjar fra fylkesmannen med og merket med bånd de trærne som vil kunne felles om, og når , grunneier gir sitt ja. M.a.o. så langt har vi fått fylkesmannens tillatelse til en begrenset rydding, men venter som nevnt på det endelige «GO».

God planlegging er som kjent en forutsetning for god fremdrift. Straks over påske er det derfor klart for videre detajplanlegging og rydding av stien fram til skruen, og av det som høyst sannsynlig vil være en midlertidig informasjonstavle. Arbeidet med selve skruen og tårnet, vil nok drøye noe da finansiering og gjennomføring av disse prosjektene nødvendigvis vil ta noe tid.

Paul Henriksen

 

Historien gjentar seg ikke – den er der. Heng den gjerne på veggen!

At Hvaler Kulturvernforening kan tilby historiske kart fra Vesterøy, Spjærøy, Asmaløy, Kirkøy og Søndre Sandøy er ikke noe nytt, men når vi nå går inn i påsketiden, og mange rydder og utbedrer hus og hytter, tar jeg sjansen på å minne om de flotte historiske kartene vi har over nevnte øyer. Kartene selges for kr 250,- pr stk til inntekt for Hvaler Kulturvernforening. Om du vil ha kartet tilsendt, må vi fakturere deg for ytterligere kr 150,- (porto + emballasje). På Hvaler leverer vi uten tillegg i pris.

Historisk kart over Spjærøy

Om du vil ta en titt på disse kartene i løpet av påsken, så er det full mulighet for dette. Vi har nemlig fått disse kartene preget på stålplater som er oppmontert på sjøbua på Nordgårdsbrygga ved Brottet. 

Oppfordringen er derfor – gå en tur i området ved Brottet med Nordgårdsbrygga både for naturopplevelsen og for å se hvor fine disse kartene er. Bestille kart, gjør du til undertegnede på mail: paulh@online.no  Betale gjør du til konto : 5010.06.92187 eller Vipps 15948

Paul Henriksen

 

 

 

 

Hvem, hva og når? – bli med på påske-quiz med vandring i Hvaler-historien

1. Når sto Spjærøy kirke ferdig?
a. 1887    b. 1891    c. 1896

2. Hvilket år gikk DS Hvaler sin første faste tur på Hvaler-øyene?
a. 1892    b. 1896   c. 1901

3. Når gikk den samme båten sin siste faste rute-tur mellom Fredrikstad og Hvaler?
a. 1966    b. 1976   c. 1986

4. Når sto Folkets Hus på Spjærøy (Norges eldste) ferdig?
a. 1878    b. 1889   c. 1898

5. Når ble Torbjørnskjær fyr automatisert?
a. 1984   b. 1986    c. 1990

6. I 1910 var det bosatt ca 4100 personer bosatt på Hvaler ( i dag 4500). Hva mange var bosatt på øyene på midten av 1600-tallet?
a. 660     b. 890     c. 1050

7. Tidlig på 1970-tallet var det registrert over 4000 hytter på Hvaler. Hvor mange var det straks etter krigen, cirka-tall?
a. 400    b. 800     c. 1200

8. Når startet utbyggingen av strømnettet på Hvaler?
a. 1938   b. 1948   c. 1958

9. Oslofjordens Friluftsråd har i mange år vært arbeidet  for å sikre friarealer på Hvaler. Hvor og i hvilket år ble den første avtalen om sikring inngått?
a. Kuvauen i 1934    b. Storesand i 1939   c. Tisler i 1947

10. Det er registrert over 300 hustufter (midlertidige boplasser) på Hvaler, spesielt på de østre øyene. Fra hvilken historisk periode er disse?
a. Tidlig jernalder    b. Middelalderen    c. Bronsealderen

11. Hvilket område i kystens historie og virke forbinder du med begrepet ”mesan”?                                        a. Redskap til å bearbeide gatesten    b. Spesialbygget teine for hummer.    c. Seil bak storseilet på en seilskute for å holde skipet stabilt.

12. I hvilket år ble brua over Skjelsbusundet åpnet?
a. 1955    b. 1959    c. 1964

13. Som første kvinne på Hvaler ble Torine Madsen valgt inn i herredsstyret
(kommunestyret) i hvilket år?
a. 1905    b. 1913    c. 1917

14. Gården «Putten» på Kirkeøy er slektsgården til en kjent rederfamilie, hvilken?
a. Wilhelmsen    b. Høegh    c. Ditlev-Simonsen

Brødrene Aksel Thomas Simonsen og Olaf Ditlev Simonsen. Foran Eva (Vav) D-S. De øvrige er ikke kjent.
Dagny og Olaf Ditlev Simonsen på Putten, Kirkeøy på 1920-tallet.

15. Ved marinaen på Sand ligger vraket av et gammelt seilskute, en såkalt «slavetrader». Hva heter skipet?
a. Falcon    b. Savannah    c. Christiania

16. Hvilket år ble fergeforbindelse mellom Tangen (Kråkerøy) og Revholmen (Vesterøy) åpnet?
a. 1954    b 1959    c. 1967

17. Hvaler kulturvernforening restaurerer Hvalers første faste skole «Brekke skole». Når ble skolen åpent?
a. 1840    b. 1849    c. 1855

18. De lærde og mindre lærde strides om alderen på Hvaler kirke, men antas å være fra:
a. Siste del av 1100-tallet b. Siste del av 1200-tallet b. Rundt 1320

19. Perioden før 1. verdenskrig var stenindustriens storhetstid på Hvaler. Hvor mange mann var i jobb i denne perioden?
a.  ca 250    b. ca. 350    c. Ca. 400

20. Norges første naturistleir åpnet i 1959 på Hvaler, men hvor?
a. På Herføl    b. Kjerringholmen ved Bølingshavn    c. Ingerholmen (Spjærøy)

21. Hvilken kjent norsk forfatter bodde tidligere på Knatten, Asmaløy
a. Johan Borgen    b. Agnar Mykle    c. Axel Jensen

22. I 2014 fikk Hvaler kulturvernforening laget en modell av den optiske telegrafen (klaffetelegrafen) som i 1814 sto på:
a. Botneveten b. Skjelsbuveten c. Bankerødkollen

23. Hvalers eldste moloanlegg (1897) er fredet. Hvilket havneanlegg er dette?
a. Brattestø    b. Vikerhavn    c. Utgårdskilen

24. Asmaløy fyrlykt (Pikesten) ser ut til å bli stående i sin nåværende form. Når kom denne viktige fyrlykta og symbolet på kystsamfunnet Hvaler i drift?
a. 1895    b. 1912    c. 1925

25. Når ble de to telefonsentralene på Hvaler nedlagt (Kirkeøy og Spjærøy)
Ca 1960    b. ca 1970    c. ca 1980

 

 

 

 

 

 

Riktig svar: 1b, 2a, 3b, 4c, 5c, 6a, 7a, 8b, 9b, 10 b, 11c, 12c, 13b, 14c, 15c, 16 b, 17 b,
18a, 19b, 20 c, 21a, 22b, 23a, 24b, 25c.

GOD PÅSKE

Med musikkspillet Brottsjø på plakaten er Brottet amfi tilbake til røttene!

Mange er det som har spurt om når det blir gjensyn med «klassikerne» i Brottet;  «Stenhogger’n» og «Brottsjø», musikkspill som bokstavelig talt spiller på vår gjenkjennelige historie.  Nå synes alt å være klappet og klart, vi kan glede oss til ny-oppsetting av Brottsjø med premiere onsdag 11. juli!

Kort kan forestillingen presenteres på følgende måte:
Året er 1920. Forestillingen handler om fiskerbonden Thorvald og hans kone
Josefine. Under trange kår forsøker de å få både gårdsbruk og fisket til å gå
rundt. Plutselig en dag kommer Thorvalds bror hjem etter 20 år på sjøen. Alle har
trodd at han omkom i et forlis under verdenskrigen. Brorens hjemkomst snur
opp ned på ekteparets forhold og deres virksomhet. Det hele ender i et oppgjør
mellom brødrene på et øde skjær. Bare en av dem kommer tilbake i live.”
Blant dramatikken presenteres tidsbilder om sildefisket, barnearbeid på gården,
smuglervirksomhet i forbudstiden og mye mer”. .

Musikkspillet «Brottsjø» er skrevet av Hans-P. Thøgersen (manus), Svein Gundersen (musikk),  regien har Ole-Hermann Gudim Lundberg. Disse har stått for oppsetninger i Brottet siden oppstarten og med det bidratt til formidlingen av Hvalers historie på en fortreffelig måte.

Musikalsk ansvar ved årets forestilling har Mats-André Solli og kor-ansvar er Aina B. Gundersen. Musikkprodusent er komponisten selv; Svein Gundersen, en legende i norsk musikkproduksjon, bl.a. som låtskriver og produsent for The Pussycats,  Trond Granlund, Halvdan Sivertsen, Jørn Hoel og Sissel Kyrkiebø

Fra forestillingene Brottsjø i 2009 og 2010. Foto Fredriksstad Blad

For første gang er Hvaler Kulturvernforening med og tar et produsentansvar for en forestilling i Brottet  sammen med barne- og ungdomsteateret Brottungær og vår mangeårige samarbeidspartner Kulturværste AS.

I tillegg til å ta et medansvar både for økonomi og praktiske oppgaver, så bidrar Kulturvernforeningen med rundt 75 frivillige under spelet som funksjonærer, parkeringsvakter osv. Brottungær består av 25 barn og unge i alderen 8- 18 år og deres foreldre. De unge aktørene står på scenen sammen med øvrige aktører og deres foreldre er med i styringsgruppen og diverse undergrupper på kostyme, rekvisita, kostyme, PR m.m. Foreldrene bidrar også som funksjonærer.
Kulturværste består av de to opphavsmennene  Svein Gundersen/Hans-Petter Thøgersen og regi-ansvarlig Ole Herman Lundberg. Deres medvirkning er en blanding dugnadsarbeid og honorar

Dette er m.a.o. er stort, spennende og flott samarbeidsprosjekt som vi håper mange stiller opp på. Forestillingen spilles på følgende datoer: 11., 15., 18., 20., og 25. juli, alle dager kl 20:30.

Vi gleder oss – vi håper det er mange som vil dele denne gleden i løpet av sommeren 2018.

Paul Henriksen

 

Historisk vedtak om kommunal plan for kulturminnevern

I kveld vedtok et enstemmig kommunestyre Hvalers første «Kommunedelplan for kulturminner» gjeldende for  perioden 2018 – 2030.  18 år skulle det m.a.o. gå fra det første initiativet (2000)  ble tatt  for en slik plan, til vedtaket i dag. Jeg skal ikke gå inn på hvorfor det har tatt så vidt lang tid, men tvert imot legge vekt på den glede og ros som et samstemt kommunestyre ga uttrykk for i dag. Vedtatte plan, som er gitt en meget fin grafisk form, er blitt til gjennom dyktig prosjektledelse av Anette Hansen (tidligere Hvaler kommune, nå Cowi), bred faglig-historisk involvering og lokal deltagelse. I den forbindelse må det være lov å si at dette er en plan der Hvaler kulturvernforening har gitt vesentlige bidrag, og satt sitt «fotavtrykk» på,  gjennom registreringsarbeid og skriving av flere kapitler.  Det som også er spennende  – og utfordrende, er at  flere tiltak som planen ønsker å prioritere, allerede er godt ivaretatt gjennom foreningens engasjement. Bildene under av «stolpehuset» på Brekke (restaurering igangsettes i 2018), Arkimedesskruen (restaurering igangsettes i 2018), og arbeidet med å erstatte de gamle  kanonlavettene på Akerøy fort med nye (er allerede igangsatt) , illustrer den aktive og praktiske rolle Hvaler kulturvernforening, i samhandling med en rekke frivillige, står for sikringen av ut over å gi bidrag til selve planen.

At vi nå har fått en god plan (som også kan leses som en historiebok), er selvsagt svært gledelig. Dette vil bli et viktig redskap både for den kommunale forvaltningen, den enkelte grunneier og utbygger. Det som også må vektlegges er at en slik plan forplikter, ikke minst forplikter den Hvaler kommune til å ha dedikerte personer i administrasjonen som følger opp planens handlingsdel (opplisting av tiltak som skal gjennomføres).

I budsjettet for 2017 bevilget flertallspartiene H og Frp et betydelig beløp (kr 500.000,-) til kulturhistorisk arbeid, og ga kulturvernforeningen den tillitt å forvalte disse midlene. Dette var et svært gledelig vedtak og bidro til at kommunen og frivilligheten kunne utvikle et samarbeid med gode og raske resultater. Når vi i dag har fått vedtatt en ny kulturminneplan, bør nettopp disse erfaringene legges til grunn i det videre arbeidet med å få realisert planens handlingsdel.

Hvaler kulturvernforening ønsker med dette som grunnlag å utvikle samarbeidet med Hvaler kommune om videre kulturhistorisk arbeid, imidlertid ikke ute å bli tilført en merverdi både faglig og økonomisk.

Paul Henriksen

 

 

Gult er påske-kult på gamle Brekke skole

Første lag maling med gult på veggene på kjøkkenet, en liten egglikør og nybakte kremboller fra Ragnhild Nordengen var den svært hyggelige rammen for dagens  «påske-dugnad» på gamle Brekke skole. Med nymalt hvitt tak, et nytt strøk med gult på veggene rett over påske og en liten finpuss på de gamle dørene som skal beholdes umalt, så nærmer vi oss ferdigstilling av tak, vegger og grue. Det som gjenstår da, er legging av nytt gulv og montering av den gamle utslagsvasken som rekvisitt. M.a.o. før vi skriver juni, bør kjøkkenet på Brekke skinne.

Fargekomiteen har gjort sitt valg og dugnadsgjengen ved Jan Berntzen, Knut Hjortland og Eivind Børresen gjorde resten av jobben ved å male kjøkkenet gult i dag.

Høy og «gul» påskestemning med kremboller, egglikør og kaffe. Hyggelig er det også å slå fast at skoleminner dukker fram gjennom arbeidet. Her Marianne og Eivind med tegninger laget av elever på realskolen på Brekke tidlig på 50-tallet. Klargjøring av snekker og seilbåter var et aktuelt tema da som nå  også som tema i tegnetimen.

Det nye våtrommet på Brekke blir lite, men funksjonelt med do, dusj og vask. Allerede har Borge Rør gitt oss vegger til dusjkabinett, mens Geir Løkås (Plankebyen Elektriske) har bidratt med varmeelementer i gulvet som nå skal støpes. Det at næringslivet stiller opp på denne måten, er den same gode erfaringen vi har med oss fra arbeidet med bl.a. Brottet og Amfigrotta.

Kommunalt vann, av mange kalt «by-vann»,  ble først ført frem til «alle» på Hvaler fra 1994. Før det var brønnvann en selvfølge for mange, på 1800-tallet og langt inn på 1900-tallet  også for offentlige institusjoner som Brekke skole. Den flotte  stensatte brønnen, med brønnhus og vippestang, som forsynte skolen med drikkevann, er fortsatt synlig tett ved Svanekilveien. Ønsket til dugnadsgjengen er å få denne ført tilbake slik bildet fra rundt århundreskiftet viser. Det som imidlertid haster, er å få den sikret av grunneier!!!

Paul Henriksen

 

 

 

 

 

 

 

 

«Jeg har en god følelse for dette prosjektet….»

I dag preger gjengroing og forfall både selve Arkimedesskruen og området rundt. I løpet av våren skal området ryddes som første etappe i arbeidet med å få på plass en ny «skrue». I tillegg skal det gjøres undersøkelser rundt den gjennomgående akslingen på skruen. Spennende å se om noe av den over hundre år gamle skruen fortsatt kan leve videre i ny «kropp». Det er Petter Wistner, som nå lager nye kanonlavetter til festningen på Akerøy, som skal stå for arbeidet med Arkimedesskruen.

Utsagnet over kom fra seniorrådgiver hos fylkesmannen i Østfold, Gunnar Bjar på møtet på Hvaler Arbeidssenter om Arekilen torsdag 15. mars. Dette møtet, som samlet rundt 15 engasjerte deltagere, var en oppfølger av møtet den 30 januar. Her ble starten på arbeidet markert, et arbeid som utvilsomt vil være ønsket  av alle med interesse for de natur- og kulturhistoriske verdiene i området, og som i Hvalers kulturminneplan er et prioritert område for tiltak.

Gjennom prosjektet skal stier rustes opp for å gi muligheter for turer i dette vakre våtmarksområdet. Men, glem ikke å bruke den muligheten vi har i disse dager med sikker is, kanskje den flotteste muligheten til å utforske hele området.

På møtet den 15. mars besluttet initiativgruppa å jobbe videre med følgende delprosjekter

  1. Istandsetting av stier og tråkk  i og utenfor verneområdet. Disse skal knyttes til allerede merkede      kyststi-traséer, bl.a. til stien i Ørekroken
  2. Å gjenskape Arkimedesskruen samt etablere informasjonstavler i området. I tilknytning til «skruen» skal det også vurderes å få laget en modell av vindmølla som i sin tid drev «skruen».
  3. Bygge utkikkstårn for ornitologer og alle dem som for øvrig vil oppleve Arekilens rike dyre- og fugleliv.

Møtet besluttet dessuten å opprette arbeidsgrupper knyttet til hvert av disse områdene. Arbeidet skal ledes av Hvaler kulturvernforening innenfor samarbeidsavtalen som er på plass mellom Hvaler kommune og kulturvernforeningen om ulike natur- og kulturhistoriske tiltak.

Initiativet og den fremdrift som nå er lagt for arbeidet i Arekilen høstet positiv støtte både fra fylkesmannens representant Gunnar Bjar, og fra Laila Kjølbo Rød på vegne av Hvaler kommune. Det var i oppsummeringen av møtet at Bjar uttrykte sin «gode følelse og tiltro til  prosjekt» der han også lovet rask saksbehandling når nødvendige søknader om tiltak blir spilt inn. Her kan nevnes at den første søknaden om å rydde i området rundt skruen blir fremmet allerede kommende uke. Dette betyr at før sommerferien vil det være klare tegn på at arbeidet med å hente Arekilen frem fra «glemselen» er godt i gang.

Paul Henriksen

Brekkedugnad med blikket mot veggen

Det var ikke bare i Brottet det var fullt dugnadstrøkk i går, også på Brekke gikk arbeidet sin gode gang. Som nevnt i flere innlegg på denne bloggen, er det skraping, pussing og  maling som tar det aller meste av dugnadsgruppas tid. Med dugnaden i Brottet og på Brekke var hele 15 personer på «jobb» i går – en viktig forutsetning for den gode fremdriften vi registrerer på flere prosjekter.

Sparling av sprekker i taket med linoljesparkel og skraping av veggene på kjøkkenet var hovedinnholdet i gårsdagens dugnad. Med blikket festet i taket og på veggene: Eivind Børresen, Jan Berntzen, Ragnar Holte, Frode Lund og Ragnhild Nordengen. I kammerset innenfor kjøkkenet skimtes røropplegget i det som blir toalett og dusjrom i 1. etasje (kystled).

Siden den lille smaken av vårsol nådde Brekke i går, ble det mulig også å gjøre en jobb ute, nemlig å støpe en fast kant ved kjellernedgangen, et lite men like fullt viktig skritt i helheten. «Vårsola» ga også muligheter for den gode praten og kaffekoppen som hører med på en hver dugnad. Rundt bordet Kjell Brobakken, Eividn Børresen, Frode Lund, Jan Berntzen og Ragnar Holte.

Paul Henriksen