På midten av 1700-tallet var det bosatt rundt 660 personer på Hvaler, et øysamfunn som var del av Norge i union med Danmark. Med krigsoppgjøret etter Napoleonskrigene taper Danmark Norge og landet blir, som del av krigsoppgjøret, ført til union med Sverige. På Hvaler, som i landet for øvrig, er det i lange perioder nødsår og stor barnedødelighet. Med grunnlovsvedtaket på Eidsvoll i 1814 blir det imidlertid skapt et grynende håp om bedre tider. Nå er 880 personer registrert bosatt på Hvaler.
Fortsatt skulle det imidlertid gå flere tiår før den store endringen kom. Skoleloven av 1827, som påla opprettelse av fastskoler på større steder med “Værk og Brug” med mer en 30 arbeidere, medførte ikke noen store endringer for Hvalersamfunnet, fortsatt var det omgangsskoler som gjaldt. Først i 1860 kom det en fastskolelov for hele landet, men da hadde Hvaler allerede i elleve år hatt sin første faste skole etablert i 1849 på Brekke. Nevnes må også årstallet 1837 da landet fikk sin første felles lov for lokal forvaltning (herreder) da den såkalte Formannskapsloven ble vedtatt.
Fra midten av 1840-tallet skjer det imidlertid en rekke ting som skulle få stor betydning for Hvalersamfunnet. Dette skjer imidlertid ikke i et vakum, men som en direkte følge av at Norge nå etter hvert har “funnet seg selv” både politisk (med Storting, Norges bank og andre viktige statsorganer) og kulturelt ( med språklig løsrivelse fra Danmark og nasjonal kraft fra kulturpersonligheter som Ivar Aasen, Henrik Wergeland og Bjørnstjerne Bjørnson). Barnedødeligheten går ned, samt at det finner sted en kraftig konjunkturoppgang ute i verden, bl.a med industrirevolusjonen i England, som bokstavelig talt gir vind i seilene for norske redere og sjøfolk. Skipsfarten blir en viktig vekstfaktor noe Hvalersamfunnet nyter godt. I våre nærområder etableres det ny industri i byer som Drammen, Fredrikstad og Sarpsborg. På Hvaler kommer også veksten i økonomi og tilflytting fra Sverige som følge av store innsig av sild, noe også stenindustrien senere skulle gi betydelige bidrag til fra tidlig på 1880-tallet. Ved folketellingen i 1910 bor det over 4200 personer på Hvaler, en økning i folketallet på godt over 3000 på 100 år! Den samme folketellingen gir tall som viser at rundt 11% av Hvalers befolkning er født i Sverige.
Hva ble så de synlige følgende av dette forkortede bildet av siste del av 1800-tallet og det første ti-året på 1900-tallet? Dette kommer selvsagt til syne på mange vis , men etablering av skoler, organisering av alt fra yrkesgrupper ( på Hvaler stenarbeidere, fiskere og sjøfolk). ny kirke på Spjærøy og fremveksten av religiøse bevegelser utenfor kirken som resultat av disenterlovningen og vekkelser, ga som resultat bygninger som i dag står der som kulturhistoriske minner. La oss ta en liten, men ikke fullstendig runde.
På Skolesiden er Brekke allerede nevnt med den første faste skolen i 1949 og “ny” skole tett ved i 1895. Med skoleloven av 1860 fikk vi en sterk vekst i skoleutbyggingen som ga oss skoler på Søndre Sandøy (Løkkeberg i 1860 – Den første skolen brant ned i 1911), Asmaløy (Allerrød) i 1868, Singløya i 1868, Nordre Sandøy (1868), Herføl (1992) Botne Skole 1877, Vesterøy skole (1885), skolene på Kile og Damyr på Kirkøy i 1905. Her et lite utvalg av de mange skolene som ble etablert på Hvaler i perioden fra 1868 til inn i det første ti-året av 1900-tallet.
Poenget med denne litte historiske gjennomgangen er; at skal vi gi et forståelig bilde av av dagens Hvaler der vi samtidig kan peke på konkrete bygninger som har bidratt til en spennende utvikling, så kommer vi ikke utenom den mangesidige utviklingen som 1800-tallet bar med seg. Dette som en flik av det store bildet.
Paul Henriksen