Både i fjor og i  inneværende år har Hvaler kulturvernforening samarbeidet med Hvaler kommune om flere oppgaver knyttet til kulturminnevern. Dette arbeidet  har bestått i:

• registrering av kulturminner
• informasjon og markedsføring spesielt knyttet til kulturminnedagene nå i september
• produksjon av en forvaltningsplan, herunder en skjøtselsplan (Arnt Otto Arntsen)
• ansvar for istandsetting av lavettene (underlaget for kanonene) på festningsholmen, Akerøya.

Det siste er ikke minst en utfordrende oppgave som krever både mannekraft og motorkraft, først for å få de tunge kanonene ned av lavettene, dernest å få disse ( i denne omgang bare en) om bord i Skjærgårdstjenestens båt. Godt er det da å ha ressurser  tilgjengelig slik tilfellet var i går da Skjærgårdstjenesten og Hvaler kommune stilte opp med “jernhest” og mannskap. På bildene over tatt av Eivind Børresen, er Frode Lund og Tom Eilertsen i gang med det kraftkrevende arbeidet.

Planen er nå å bygge nye lavetter i impregnert materiale, et arbeid vi håper å komme i gang med i høst, slik at både sikkerhet og estetikk er ivaretatt når friluftsfolket igjen inntar festningsholmen. Gjennom dette arbeidet blir det garantert også kanoner på festningen også i årene som kommer.  Om arbeidet ikke hadde blitt gjennomført nå, ville i verste fall de statlige forsvarsmuseene, som låner ut kanonene til Hvaler kommune, krevd disse tilbakeført.

Paul Henriksen

Riksantikvaren har rangert samtlige norske kommuner etter hvor gode de er til å forvalte sine kulturminner. Det er fjerne år på rad at dette blir kartlagt på bakgrunn av de opplysninger kommunene selv inngir til statistisk sentralbyrå- KOSTRA.

Tydal kommune og Vessingsjødammen, et damanlegg fra 1959, er et av mange kulturminner som Riksantikvaren trekker fram

Dette er de 15 beste kommunene i rangeringen: Asker, Brønnøy, Folldal, Haugesund, Karmøy, Kristiansand, Lesja, Odda, Oslo, Røros, Skedsmo, Suldal, Sørum og Trondheim, m.a.o. ingen Østfold-kommuner topper denne lista. Kommunene som troner på toppen av lista  får alle maks score med 9 poeng, Spørsmål om kompetanse, gode oversikter, planer og penger til kulturminner  er det kommunene rapporterer på og blir bedømt etter. Fredrikstad kommune får en god score med hele 6 poeng, mens Hvaler havner på 3 poeng og med det havner i en større gruppe der flere Østfold-kommuner er representert. Se lista over samtlige kommuner under.http://www.riksantikvaren.no/Aktuelt/Nyheter/Her-er-de-beste-kulturminne-kommunene

 

 

Spørsmålet som stilles er om Hvaler kan heve seg fra en beskjeden plass til å bli en av landets ledende på kulturminnevern. En stor utfordring vil dette være, men på ingen måte umulig. Dette forutsetter at

• Hvaler kommune snart får på plass en kulturminneplan med klare føringer
• Arbeidet med å registrere kulturminner videreføres
• Hvaler kommune har en eller flere som er dedikert oppfølging av arbeidet med kulturminner og kulturminnevern
• Det settes av penger til kulturhistorisk arbeid
• Hvaler kommune viderefører samarbeidet med Hvaler kulturvernforening etter mønster av samarbeidet i 2017. Dette gjelder registrering av fortidsminner, informasjon om kulturminner og kulturminnevern, planleggingsarbeid (vi lager nå forvaltningsplan for Festningsholmen) og  tiltak som istandsetting av lavettene på Festningsholmen, Akerøya.

Hvaler har en stor og verdifull samling av kulturminner som  gir oss kunnskap om kystens liv og historie. . Dette er sentrale verdier knyttet til vår identitet og som grunnlag for friluftsliv og næringsutvikling. Løfter vi dette samfunnsområdet, slik mange andre norske kommuner nå gjør, har Hvaler kommune og Hvaler-samfunnet for øvrig store muligheter til å klatre på Riksantikvarens eksklusive liste  over kulturminne-kommuner.

Det gjenstår å se neste høst om vi har startet klatringen på lista

Paul Henriksen

 

Hvaler kulturvernforening, og Brottet amfi spesielt har mange støttespillere både i næringslivet i det offentlige og i  organisasjoner. En av de organisasjonene som har fulgt oss fra “dag en” er Hvaler hytteforening både i form av pengestøtte, i form av uttalelser da det var strid om Brottets framtid og i form av sitteunderlag for publikum. Nå er hytteforeningen igjen på banen med nye 600 underlag. I sitt brev til kulturvernforeningen skriver leder Mona Flemmen følgende:

Rundt kaffebordet på Brekke i dag med feiring av  Ragnar Holte, nyslått 60-åring: Frode Lund, Eivind Børresen, Jan Berntzen, Ragnhild Nordengen, jubilanten og Knut Hjortland

Dugnadsarbeid, det være seg i Brottet som på Brekke, er preget av et sterkt samhold og stå-på-humør. Når noen er borte, spørres det alltid: “hvor er han og hun”? Ikke fordi det ikke er lov å være borte fra en dugnad – slik er det med frivilligheten, men et sterkt arbeids- og sosialt fellesskap  spør etter den som er borte. Slik var det også da en av “nøkkelspillerne” på Brekke , Ragnar Holte, ble borte for noen uker siden. Så viste det seg; Ragnar var innlagt på Kalnes,  ikke bare med en , men med flere utfordringer. Det likte vi dårlig. I dag var han imidlertid tilbake, foreløpig ikke i fullt slag, men tilbake. Det likte vi også fordi vi kunne synge gratulasjonssangen for den nyslåtte 60-åringen. Gave hørte også med – det måtte bli en flott tegning av Gamle Brekke skole laget av Axel Thorenfeldt.

Dugnadsarbeid er for øvrig godt folkehelsearbeid, og  i det også god trim. Ikke minst snakker vi her om “trim for eldre”. Riktignok er vi så heldig å ha med folk også under 60-år, men de fleste har passert denne “sperregrensen”. Vi, de eldre, utsetter oss for tunge løft, balanseøvelser og utallige knebøyninger med bøy, tøy og strekk for “skuldre, kne og tå”. Alt til det gode for kropp og sjel. På bildene over; den mannlige delen av dugnadskorpset jobber ute, Ragnhild med spesielt blikk for farger og vindusrestaurering foretrekker arbeidet inne.

Paul Henriksen

Lørdag ble også tatt i bruk av entusiaster denne uka. Murer-Asger og grave-Ammund stor for det reneste rør, der de hadde ansvar for å legge trekkerør for strømkabel til huset og for å få rørt puss-mørtel for dekke av brannmuren.  På bildet til høyre har Asger pusset nesten helle brannmuren i 1. etasje, men lar noe stå igjen opp mot taket. Dette for å vise den gamle bygningsmetoden med skråstilte ribber og murpuss imellom. Formidling er nemlig en viktig del av arbeidet når vi nå restaurerer gamle Brekke skole.

Når det gjelder strøm, så håper vi at fremdrift og økonomi gjør sitt til at vi kommer i mål med nødvendig strømkapasitet før vinteren setter inn, slik at vi kan ha planlagt fremdrift på dugnadsarbeidet vinteren igjennom.

Onsdag er det som vanlig dugnad på Brekke fra ca. 15:00 til rundt 18:30. Om du skulle være interessert og lurer på hva som for eksempel står på planen for førstkommende onsdag, så er “menyen” som følger:

 Skrape/pusse himlingen i kammerset 
 Rydde kjelleren for framføring av rør 
 Skrape og pusse dørblader 
 Fjerne el-klammer 
 Sparkel på gipsvegg 
 Lekte ut og gipse opp tømmervegg 
 Renske/skrape 7-8 panelbord 
 Panele vegg 1.etg. 
 Lekte ut sydveggen i 2.etg. 
 Skrape og pusse inngangsdøras innside 
 Legge igjen rest av rørstrasé for el-kabel 
 Stålbørste jernplate over grua 

Som du ser  – her er det arbeid til alle. Hjertelig velkommen skal du være til å delta.

Paul Henriksen

Paul Henriksen, Eivind Børresen og Kjell Ole Brobakken i gang med å skrape de profilerte listene i taket.

Startskuddet for innearbeidet på gamle Brekke skole har for lengst gått. Det betyr arbeid med isolasjon, utforing av vegger, fornying av panel  og skraping av vegger og tak. Nå starter imidlertid grunnarbeidene for fullt for å komme i gang med malearbeidet. I dag ble imidlertid de profilerte listene og deler av bjelkelaget skrapet med spesialskraper, nettopp for snart å kunne si “GO” til alle dem vi nå håper å få på plass for en god og jevn fremdrift på arbeidet med linoljemalingen. Slitsomt vil nok noen tenke – god trening for stive nakker og skuldre er vårt svar på dette, eller for å si det med gamle NRK; “trim for eldre”.

Et lite blikk over på naboeiendommen, den gamle lærerboligen fra 1925, viser også at ting er på gang. Det svært “slitne” huset som for få måneder siden ble solgt av Hvaler kommune til en lokal investor, settes nå i stand for etter hvert å gi rom for et par leiligheter. Nå har huset blitt vasket og arbeidet med å male huset er godt i gang. I dag skinner det av et nyrestaurert og nymalt skolebygg, snart skinner det også i den nymalte lærerboligen. Det skjer virkelig noe på Brekke i disse dager.

Paul Henriksen

I rekken av støttespillere for arbeidet med gamle Brekke skole, skiller fylkeskonservatoren i Østfold seg ut. Hvert eneste år siden oppstart i 2014, har vi  fått økonomisk støtte til arbeidet, men ikke bare det…

Andreas Ebeltoft og Stefan Ädel fra fylkeskonservatoren flankert av Kjell Ole Brobakken og Eivind Børresen

Vel så viktig er de faglige råd og den motivasjon vi får gjennom kontakten med fylkeskonservatorens folk, som nok en gang besøkte oss i dag. I to timer saumfarte vi huset rom for rom, vi spurte og grov om små og større utfordringer og fikk anvisninger både på alternative løsninger og konkrete forhold som låskasser, festing av takrenner,  fjerning av gamle røropplegg, malingsalternativer, utforing av vinduer og alternativer for å synliggjøre og formidle husets mangesidige historie.

Det vi også fikk var ros, ros for godt gjennomført arbeid så langt og en klar visshet om at fylkeskonservatorens kompetanse og kroner også er “tett på” oss også de neste to – tre årene før vi kan erklære arbeidet som avsluttet. “Nå skal Brekke skole gjøres ferdig” som Stefan Ädel uttrykte det med et smil. Vi tar det til oss og med oss når vi i høst og vinter går løs på det innvendige arbeidet som bl.a. innbefatter et omfattende arbeid  med å male tak/himlinger og vegger.

Bakerovnen og grua som nå skal nå settes i stand var gjenstand for stor oppmerksomhet og mange spørsmål knyttet til alt fra ulike typer mørtel til røykkanaler. Det samme gjaldt vegger og tak der bla. fargevalg og tapettyper ble studert og kommentert med faglig tyngde. Det er lett å trå feil og gå seg vill i et slikt prosjekt der en både skal ha respekt for de historiske valgene som er gjort, samtidig som en skal ha huset i funksjonell stand, en stand som også skal formidle den kulturhistoriske arv huset representerer. Da er det godt å ha nærhet til den kompetansebase fylkeskonservatorens folk representerer.

Takk igjen for et svært hyggelig, lærerikt og motiverende besøk.

Paul Henriksen

I arbeidet med vegg og tak var følgende på plass i dag: Thor-Ivar Olsen, Tom Buskoven, Jan Appelgren, Steinar Pettersen, Ole-Christian Bernholth, Per Christiansen, Asbjørn Svendsby, Jan Arntzen og Paul H.

Arbeidet med å kle inn Amfigrotta med trepanel nærmer seg slutten, kun en arbeidsdag til, så vil vi nå en ny milepæl i Brottets 13 årige historie. Fortsatt vil vi imidlertid  ha flere måneders jobb foran oss,  før vi kan sette “to streker” under et ferdig Amfi. I klartekst betyr det (under forutsetning av kommunes godkjenning) et stort løft med å fjerne stenskåler på det 130 m2 store taket for legging av et tredekke som erstatning for sten, oppsett av rekkverk for å avgrense et publikumsområde og istandsetting av rekkverk og trapper. Forutsetningen for å få gjort alt dette, samt noen mindre justeringer på lystårnene, er at vi får på plass finansiering, noe vi har godt håp om. I så fall vil vi nok nærmere oss årsskifte 2018/2019 før vi kan si oss ferdig.

Tonnevis av sten skal nå ned fra taket. En større traktor med stor skuffe er “bestilt” og med denne håper vi å flyttet  stenmassene vekk slik at vi etter hvert kan legge et tredekke som erstatning. Stenskålene vil deretter bli brukt som fyllmasse i havneområdet.

Sten handlet det også om på bakkenivå, ikke for å flytte, men å legge ny-gammel sten. Her Kennet Baarstad i herlig driv med beltevogna for å hente sand til stenleggerne Erling Olsen og Leif Hansen

Selv om været var høyst sommerlig, så forbereder vi oss også på årstidene som nå er like om hjørnet. Vår flotte skute “Takaka”, en viktig del av kystlekeplassen pakkes, inn av Thor- Ivar Olsen, som i sitt yrkesliv har “verdensrekord” i pakke inn, nettopp båter. Kommende vår skal skuta lakkes, males og få  både bom og mast, forhåpentligvis til glede for mange barn og voksne.

Paul Henriksen

Som kjent ble Hvaler kulturvernforening sammen med fire andre arrangører av kulturminnedagene 2017 nominert til den gjeve Kulturminnedagsprisen som hvert år deles ut av Norges Kulturvernforbund som del av de årlige Kulturminnedagene. Kulturvernforeningen samarbeidet nært med Hvaler kommune (kultur) om vårt lokale program, men nådde dessverre ikke opp.

Det var det derimot Midt-Troms museum (hovedarrangør) som gjorde og vi gratulerer prisvinneren med velfortjent heder, ære og kr 30.000,-  som ble overrakt i Skrolsvik kirke i dag 17. september. Prosjektet som de har arbeidet med gjennom hele 2017 sammen med lokale foreninger , skoler og barnehager hadde tittelen “Natur og mennesket på Senja”.

Midt-Troms Museum er et regionmuseum i Midt- Troms, og dekkes av følgende kommuner: Balsfjord, Bardu, Målselv, Sørreisa, Tranøy, Berg, Torsken, Dyrøy og Lenvik. Museets administrasjon ligger i Sundlia på Bardufoss.

Å bli nominert til en slik pris er en seier i seg selv, og gir inspirasjon til videre arbeid med fokus på kulturminner og kulturhistorie på Hvaler. I så måte tar vi dagens avgjørelse som en inspirasjon  for  deltagelse også neste år , kanskje også med ny nominasjon til kulturminnedagsprisen. Men – så langt: gratulerer til Midt-Troms Museum som vinner av årets pris.

Paul Henriksen

Ikke før har kulturminnedagene på Hvaler lukket en “dør”, så åpnes en ny. Søndag er det klart for åpen dag på Frøkengården, denne kulturhistorisk viktige gården i Korshavn.

Eiendommen var i samme families eie fra 1786 til 1987 og viser hvordan en hvalerfamilie bodde for drøyt hundre år siden. Her er et rikholdig innbo og inventar som beskriver 1800-tallets kystkultur på Hvaler. Våningshuset er et godt eksempel på lokal byggeskikk med opprinnelse fra 1700-tallet og senere utvidelser. Huset står også som et eksempel på en gammel skipperstue.

I forbindelse med kulturminnedagene på Hvaler 2017, er det blitt laget en enkel, men informativ folder om dette viktige bygget som står som et “tidsvitne” om en familie knyttet til seilskutehistoriens storhetstid, enkeltpersoner utfordringer og slekters kamp for å bevare stolthet og familiens posisjon. Ikke minst forteller historien om de tre ugifte søstrene som bodde her og som ga navn til Frøkengården.

I forbindelse med kulturminnedagen 2017, er det blitt laget en enkel, men informativ folder om Frøkengården

Venneforeningen for Frøkengården, Korshavn har åpen dør søndag 17.09. kl 12:00 – 14:00. Bli med inn til en kaffekopp, et kakestykke, til informasjon om husets historie og arbeidet med å bevare dette unike kulturminnet.

Paul Henriksen