ALLE BILDER ER NÅ «KLIKKBARE», M.A.O. VED Å KLIKKE PÅ BILDENE KAN DU FORESTØRRE DISSE

De  som har vært innom kulturvernforeningens nettside vet at vi er godt i gang med å restaurere den gamle skolen fra 1849, et bygg der deler av dette kan føres tilbake til 1770-tallet, da som bolig for enker etter prester (presteenkesæte).

Det er for øvrig bemerkelsesverdig  at det ble oppført et skolehus på Hvaler hele 15 år før det i 1864, ved kongelig forordning, ble pålagt å ha faste skoler som avløsning for omgangsskoleordningen. Brekke skole er således en av de eldste i landet.

Selv om det gamle skolebygget også fungerte som et supplement til de «nye» skolene i bygda helt fram til 1960-tallet,  var det allerede klart før krigen at tiden som primærskole var over. Hva skulle man så gjøre med det gamle skolebygget? I mars  1937, for temmelig nøyaktig 80 år siden, ble det fattet en beslutning som skulle få betydning for det kulturhistoriske arbeidet foreningens medlemmer utfører i dag. Historiker, leder av Hvaler historielag og formannskapssekretær i Hvaler kommune Andreas Madsen, barnebarn av Andreas Nilsen, som var lærer ved Brekke skole i 56 år, tok da initiativet til å verne bygget og fikk dette overdratt til Hvaler historielag, forløperen til Hvaler kulturvernforening – se «særutskrift» under.

Selv om intensjonene om vern og istandsetting var klart uttalt, var forholdene for å kunne sette dette ut i livet dårlig. Krigen satte bom for det meste og etter krigen var det delvis bruk for huset, samt at få midler ble stilt til rådighet for bevaring. Det var først på 1980-tallet at det igjen ble bevegelse i vernearbeidet. Det var historielagets folk med bl.a. Andreas Madsen i spissen som på nytt tok grep for sikring av taket som hadde forfalt. I tillegg kom nye folk til som Otto Reff (senere ordfører) og Jan Arntzen – fra 1972 leder av det som da ble kalt Hvaler bygdesamling. Byggmester Ragnar Edvindsen ble engasjert for en gjennomgang av huset,  og  vedtak i skolestyret slo fast at bygget skulle settes i stand som skolemuseum uten at dette ble fulgt opp.

På 1990-tallet ble det på nytt behov for en redningsaksjon for deler av bygget. Igjen dukker Jan Arntzens navn opp  sammen med bl.a. Arne Martin Klausen, sosialantropolog og leder av kulturvernforeningen. Deler av huset ble gjenstand for midlertidige tiltak, men forfallet var åpenbart.

Årene kom og gikk uten at det ble satt inn ressurser for å sette det gamle skolebygget ordentlig i stand. Spørsmålet om husets fremtid var flere ganger oppe og rivning vokste fram som et klart alternativ.  I 2012 var interessen fra Hvaler kommune stor for å benytte arealene til omsorgsboliger, og rivning av bygget ble på nytt aktualisert, en problemstilling Hvaler kulturvernforening måtte forholde seg til. Som forening med lokalhistorie og vern av kulturminner som hovedmål måtte vi handle og noe av dette innebar kontakt med Fredriksstad Blad som lagde en større artikkel der overskriften var «HVALERS FØRSTE SKOLE RÅTNER OPP» illustrert med en sorgtung leder og et tre som vokste inn i veggen

Dette skulle vise seg å ha effekt. I tillegg til det initiativ som ble tatt av oss i Hvaler kulturvernforening, reagerte saksbehandler i Hvaler kommune Irina Bjørnvall og fylkeskonservatoren i Østfold i samme retning. Dette viktige og mangesidige historiske bygget i tjeneste for lokalsamfunnet Hvaler, og Kirkeøy i særdeleshet, måtte «vernes» og settes i stand. Fylkeskonservatoren, vår trofaste følgesvenn og støttespiller gjennom flere år, bevilget rundt kr 40.000,- til en bygningshistorisk rapport som ble laget av byggmester Egil Norli i 2014. Med denne som grunnlag og med støtte fra Norsk kulturminnefond og fylkeskonservatoren kunne vi starte arbeidet. Senere har vi i tillegg mottatt støtte fra Hvaler kommune, UNI-stiftelsen og Sparebankstiftelsen DNB.

I april 2015 ble det dannet en venneforening med Kjell Ole Brobakken som leder og  15.10. samme år ble taket ryddet for taksten. Vi var i gang med et kulturhistorisk arbeid av stor verdi for Hvalersamfunnet, et arbeid vi har som mål å avslutte i 2019, 170 år etter at Brekke skole ble Hvalers første faste skole.

Paul Henriksen

Med fullt belegg i påsken på de tre kystledhyttene Stenhoggerhytta, Klyven og Mundastua ved Brottet, og stor interesse for å leie også ut over i sesongen, kan vi trygt slå fast at vi går mot rekordår for hyttene som fra i år kan leies fem dager i strekk. I fjor ble det notert totalt 232 døgn i perioden april – oktober. Selv om Mundastua først ble åpnet for utleie 1. juli i fjor, tyder alt på at den generelle interessen for å tilbringe «late dager» ved Skjelsbusundet, er større enn noen gang da vi allerede passerer 200 utleide døgn i disse dager.

Det som er helt tydelig, er at «Klyven», som i år har fått rampe for rullestolbrukere og stor skjermet  uteplass er, på full fart til å ta igjen Stenhoggerhytta som så langt har vært den med høyest besøkstall.  Hva er det så som gjør disse tre hyttene ( alle med fire sengeplasser) til  noen av de best besøkte i hele Oslofjordområdet (54 kystledhytter). På bakgrunn av mang en hyggelig prat med gjestene, og tilbakemeldinger i  hyttebøkene, kan vi slå fast følgende:

• hyttene er tilpasset barnefamilier
• hyttene ligger i et kulturhistorisk spennende miljø
• hyttene ligger nær til sjøen med gode bademuligheter
• den nye brygga og kystlekeplassen gir rom både for lek, rekreasjon og fiske
• det er enkel  tilgang til hyttene både fra sjø og landsiden
• det er mulig å ha med husdyr på hyttene
• det er gode turmuligheter i området
• to flotte eker (pram) gir muligheter for å ro i sundet. «Vi kan lære barna å ro»

To restaurerte eker gir muligheter for fiske og en hyggelig tur på sjøen

Selv om kystledhyttene ved Brottet opplever rekordtall, er det fortsatt gode muligheter til å booke seg inn for noen gode dager på de sjønære hyttene. Hyttene som leies ut i samarbeid med Oslofjordens friluftsråd ( kulturvernforeningen får 60% av leieinntektene), kan du booke via link under

http://www.oslofjorden.org/portal/page/portal/of/kystleden?displaypage=TRUE&element_id=16217

11. april 2017 kan på mange vis markere en liten , men viktig begivenhet i utviklingen av Museumshavna ved Brottet da RK  Larvik la til kai. RK Larvik , bygget i 1920, har gjort tjeneste for redningsselskapet langs hele Norges-kysten også fra stasjon på Herføl. I dag eies denne kystens sliter av Knut Sørensen og Anne Cathrine Torbergsen. RK Larvik skal i perioder ha fast plass ved Nordgårdsbrygga.

En annen eleganse,»Varga», bygget i 1991 etter modell fra Colin Archer (1902), vil også i løpet av året få fast plass i den nye Nordgårdsbrygga. Bildene under viser båten under full seilas. Varga eies av Espen Kristoff Eggen.

Paul Henriksen

Bilene i forkant av kystledhyttene forteller at uteleiesesongen er i full gang. På Mundastua, Klyven og Stenhoggerhytta er allerede 180 døgn booket, og i påsken er alle dagene fra palmesøndag til 1. påskedag utleid. Det forhindrer ikke at det også pågår dugnadsarbeid ( bildet over) der «grøftegraverne» Thor Ivar Olsen og Helge Olav Lilleheier har kommet dit hen at grøfta nå legges igjen for å skape større sikkerhet både med tanke på strøm- og vannforsyning.

En av de store suksessfaktorene med tanke på utleie av kystledhyttene, er  muligheten til å komme ut på sjøen med de gamle og tradisjonsrike ekene (pram). I så måte er vi heldige som har Thor-Ivar Olsen med oss i dugnadsgjengen. Den tidligere båtbyggeren vet å sette i stand ekene slik at de fremstår som kulturhistoriske juveler på sjøen. I dag ble den ene eka sjøsatt, onsdag følger den andre etter til stor glede for kystledfolket. På bildene over : Jonas Jonassen, Thor Ivar Olsen, Arild Johannessen, Leif Hansen

Godt hjulpet av april-sol og tørr vind fikk vi i kveld malt to av fire vegger på den nye sjøbua på brygga. I tillegg til å «huse» kompressoren for bobleanlegget, skal denne bua gi rom for utstyr til kystledhyttene. Det arbeidet som dugnadsgjengen ufører er i det hele rettet inn mot å legge til rette for at flest mulig skal få oppleve gleden ved å være i et sjønært område.

Med tanke på å utvikle turisme på Hvaler snakkes det ofte om å etablere arenaer for opplevelser. Det er også vår målsetting, men da med den klare føring at det er Hvalers egenart som er selve opplevelsen. Kveldens dugnad var nok et bidrag til nettopp å oppfylle denne visjonen.

Paul Henriksen

Av å til må det være lov å tenke at «målet helliger middelet». Sist uke avdekket vi nemlig et stort hull i det historiske og bevaringsverdige stabburet på Brekke som eies av Hvaler kommune. Dette hullet midt på taket  har ført til betydelige råteskader og vi besluttet derfor å sikre bygget, i første omgang med en solid presenning . Vi antar vel at eier er vel fornøyd med at vi nå gjør en jobb for senere å restaurere bygget som antas å ha en historie tilbake til 1770-tallet de de øvrige bygningene på Brekke ble satt opp.

Bildet til venstre: Knut Hjortland og Ragnar Holte  i ferd med å rydde taket for taksten. Til høyre: Frode Lund,  Ragnar Holte, Knut Hjortland, Jan Berntsen og Eivind Børresen i gang med å få presenningen godt festet.   I den ganske så friske brisen var ikke det helt enkelt.                                                            

Husets grunnmur fikk også sin overhaling i dag gjennom Kai Karlsens arbeid med å få bort gammel støp og erstattet denne med kalkblanding slik de brukte i «gamle dager». Overhaling fikk også sørveggen som nå skal males, men først ble den børstet og vasket,  et arbeid Kjell Ole Brobakken og Eivind Børresen sto for i vårsola.

Dette var også dagen da Hvaler kommune virkelig bidro gjennom å sette inn «mann og maskin». Ole Johan Vauger sørget for at området mellom skolen og stabburet ble ryddet slik at arealet fremstår langt mer åpent og eiendommens gamle tuntre kommer langt bedre  til sin rett.

Paul Henriksen

I dag kom det gladmelding fra fylkeskonservatoren i Østfold som vi setter stor pris på. For fjerde år på rad støtter nemlig fylkeskonservatoren arbeidet på gamle Brekke skole. I år får vi innvilget hele søknadsbeløpet på kr 40.000,-. Det betyr at fylkeskonservatoren har støttet oss med rundt 160.000,- fra arbeidet med å lage en bygningshistorisk rapport ble startet i 2014. I år er beløpet gitt til innvendige arbeider med tak og vegger.  Vi tar denne støtten som en stor tillitserklæring til det arbeid som dugnadsgruppa utfører, og et uttrykk for at det blir lagt merke til at det skjer store forandringer med det historiske bygget på Brekke. Bildene under taler for seg.

Paul Henriksen

I 12 år har trioen Hans-Petter Thøgersen (manus), Svein Gundersen (musikk) og Ole-Herman Lundberg (regi) stått bak  musikal-suksessene  i Brottet. Suksess vil de utvilsomt også bidra til i år med komedien «En Midtsommer Natts Drøm».

I forbindelse med årets byjubileum i Fredrikstad, skal de i tillegg sette opp musikalen om Hans Nielsen Hauges innsats og virke som samfunnsbygger, vekkelsespredikant og foregangsmann for ytringsfrihet og likeverd. Haugemusikalen kan du oppleve på Tøihusplassen i Gamlebyen på følgende dager: tor 17., fre 18., søn 20, ons 23, tor 24. og søn 27. august

Til kulturvernforeningens medlemmer og støttespillere går det herved ut et tilbud om rabatterte billetter – GRUPPER OVER 10 PERSONER. Hans Nielsen Hauge – billetter

Som det vil fremgå av vedlagte link, skal billettene IKKE bestilles via kulturvernforeningen, men direkte til angitt adresse.

Hvaler kulturvernforening ønsker dere en god fornøyelse

Paul Henriksen

Ordtaket «den som graver en grav for andre faller selv i den «, ble omdefinert i Museumshavna ved Brottet i dag. «Grava», en hundre meter lang grøft,  er opparbeidet nettopp for å bedre tilbudet for allmennheten – de  mange som nå ønsker å ha late dager og kulturelle opplevelser  i Brottet og Museumshavna.

Arild Johannessen, Thor-Ivar Olsen, Carsten Henriksen og Per Christiansen klargjør strømkabelen for plassering i grøfta som Helge Olav Lilleheier i «Liulle Gule» har opparbeidet.

Det ser imidlertid skikkelig rotete og lite innbydende ut når en gravemaskin går løs på terrenget slik «Lille Gule» nå herjer i området rundt kystledhyttene. Men, med kveldens dugnadsinnsats, der de første meterne med strømkabel og vannledning ble lagt ned i grøfta, håper vi om få uker å kunne presentere området i en helt annen form og fasong enn tilfellet er i dag. Kveldens innsats fra gutta i dugnadsgjengen var et stort bidrag i så måte.

Kveldens fokus var imidlertid ikke bare rettet mot grøfting og kabler. I kveld startet også arbeidet med utvendig vask for  senere å male kystledhyttene.

Kennet Baarstad, Leif Hansen og Erling Olsen startet i kveld arbeidet med å få bort «grønske» og salt på ytterveggene på kystledhyttene Klyven og Stenhoggerhytta. Så snart været er på vår side, starter arbeidet med å male hyttene som sårt trenger et strøk «Låverød».

Paul Henriksen

To konserter i løpet av halvannet år kan knapt kalles en tradisjon. Med kveldens allsangkonsert i Amfigrotta med Smaalenenes Spellemannslag vel gjennomført, er det imidlertid  mye som tyder på at det nå er skapt et miljø og en interesse for å holde denne sangtradisjonen ved like gjennom oppfølgende  konserter.

Med Anne-Lill Adamsen Reff og Knut Sandmo som solister, ble et sangglad publikum på rundt 50 trukket med i kjente og kjære sanger hentet fra den nordiske sangtradisjonen «fra Prøysen til Taube».

«Dette gjør vi gjerne igjen» var omkvedet både fra oss i Hvaler kulturvernforening og fra godt fornøyde musikere og sanger i Smaalenenes Spellemannslag. Selv om det var stinn brakke i kveld, skal vi nok klare å gjøre Grotta «enda stinnere» ved neste korsvei. Gled dere til neste gang!

Paul Henriksen

Gården Søndre Korshavn på Hvaler kalles nå for Frøkengården. Eiendommen var i samme families eie fra 1786 til 1987 og viser hvordan en hvalerfamilie bodde for drøyt hundre år siden. Her er et rikholdig innbo og inventar som beskriver 1800-tallets kystkultur på Hvaler. Våningshuset er et godt eksempel på lokal byggeskikk med opprinnelse fra 1700-tallet og senere utvidelser. Huset står også som et eksempel på en gammel skipperstue. Christian Nielsen Barfod kjøpte gården i 1786. Han var bonde og fisker, men hadde nok også vært til sjøs. Han døde allerede i 1788. Hans sønn, Thomas Christiansen, overtok gården i 1810 etter sin mor og stefar. Han var sjøkaptein, og under Napoleonskrigene satt han to ganger i engelsk krigsfangenskap. Han døde i 1821. Sønnen Søren Thyge Christiansen overtok gården etter sin mor i 1848. Han var også sjøkaptein, i likhet med sin bror Christian Ditlef. Søren Thyges sønner, Thomas og Christian Ditlef, ble også sjøkapteiner, men den sistnevnte trivdes dårlig på sjøen og gikk i land og flyttet til Karlstad i Sverige. Deres fire søstre, Kaia, Charlotte, Therese og Lina, forble boende i Korshavn som ugifte frøkner, og etter dem har gården fått sitt folkelige navn. Sammen med dem bodde også hushjelpen Marie Andersen. Etter søstrenes bortgang, den siste i 1943, brukte etterkommerne i Sverige huset som sommersted fram til 1987. Marie bodde her til 1963. Kilde : Østfoldmuseene

I 1994 valgte daværende eier, Det Norske Videnskaps-Akademi, å overdra eiendommen vederlagsfritt til Stiftelsen Korshavn med et styre bestående av lokale myndigheter og kulturorganisasjoner. Disse var Hvaler kommune
Hvaler kulturvernforening
Fortidsminneforeningen i Østfold
Fredrikstad Museum.

Dette innebærer at Hvaler kulturvernforening, gjennom Stiftelsen Korshavn, er medeier i dette flotte kulturminnet, et eierskap som vi er stolt av, men som også innebærer forpliktelser.

Fra «Stiftelsen» ble etablert i 1994 fram til denne dag har en driftig venneforening stått for et omfattende dugnadsarbeid som nå er inne i sluttfasen, i alle fall når det gjelder de store utfordringene på selve huset.

I forbindelse med årsmøtet i dag (1. april) var det også avsatt tid til dugnad  på rommet som i sin tid var butikk/kammers.

Gammel tapet ble revet og hundrevis av stifter og spiker trukket ut. På bildet: Geir Anker, Trine Ditlev-Simonsen og Mona Friberg i ferd med å sluttføre arbeidet . I tillegg deltok Tove Thøgersen, Inger Jensen og Morten Skadsem i arbeidet.

Årsmeldingen for Stiftelsen Korshavn forteller for øvrig at i 2016 ble brannmuren både i første og annen etasje reparert, i tillegg til at ovnene ble pusset opp. I forbindelse med at det ble avdekket råteskader i gulvet, ble byggmester Egil Norli AS engasjert for istandsetting, i tillegg til at  inngangsdøra er reparert.

Om du ikke har besøkt Frøkengården i Korshavn, følg med på kulturvernforenings hjemmeside der vi i løpet av våren kunngjør programmet for når den driftige venneforeningen åpner dørene.

Paul Henriksen