En dugnadsdag i møte med veggen og annen god fremdrift

Det er mange , men ikke alltid hyggelige, tanker en gjør seg med vårsol en mandag midt i januar. Når det er sagt, så skal det også sies at været er på dugnadfolkets side i disse dager der arbeid på tårn og i området rundt amfiet går for fullt. Elleve mann var på jobb i dag og vi er foran skjemaet med tanke på at minst to av tårna MÅ være klare før det «blåses» for ny sesong.

Steinar Pettersen og Karl Erik Dalstrøm på stillaset kan notere at tårnet er hevet til riktig nivå. På teknisk tårn jobber Thor-Ivar Olsen og Asbjørn Svendsby med å legge panel på bakveggen på 1. etasje. Av sikkerhetgrunner (stor fallhøyde), så lages og males veggen før den blir reist i sin hele lengde (5,20)

Mens gutta i tårna gjør sine gode fremskritt, så jobber andre av oss på bakkenivå, i disse dager med opprydding og forskjønning som vi håper mange skal glede seg over både i form av stensetting, et mer ryddig område og med anlegg av grønne vekster som plantes i store og nedsenkede plasttønner.

Fire store plastdunker ble i dag gravd ned i stein og jordmassene. Planene er å plante krypeiner i disse. I området rundt er det fjernet store menger gammel «moro» hvorav et stort lass ble kjørt til Sandbakken og mye ble brent. På bildene her Ragnar Holte, Tom Buskoven, Kennet Baarstad og Kent Johannessen i aksjon.

Jeg har tidligere nevnt den fine stensatte muren ved inngangen til Brottet. Nå har også stenen med kobberplata som ble montert som takk til sponsorer, næringsdrivende og dugnadsarbeidere som stilte opp for å gjøre Brottet ferdig i 2005, kommet på en lang mer fremskutt plass.


Som nevnt er det nå meget godt fremmøte på dugnadene i Brottet, og det viser seg i god fremdrift. Jan Appelgren kan så som representant for denne flotte gjengen som møtes hver mandag kl 10:00 og avslutter ca kl 14:00. At det er godt oppmøte, betyr imidlertid ikke at vi gjerne ser at flere stiller opp. Er du av dem som kunne tenke deg å delta i dette mangesidige arbeidet der TRIVSEL er et viktig forhold, så bare ta kontakt – vi har arbeid til alle.

Paul Henriksen

De «små», men svært viktige skritt i arbeidet med Arkimedesskruen

Som fortalt tidligere er Hvaler Kulturvernforening koordinator for et arbeid i Arekilen som både involverer frivillige, Hvaler kommune og Fylkesmannen, det siste fordi Arekilen er definert som verneområdet, dette grunnet våtmarksområdets spesielle flora og fauna. Som et resultat av prosjektet er det nå anlagt en mindre sti og utkiksplattform spesielt med tanke på fugleinteresserte. Senere vil det også bli bygget et fugletårn og tak over Arkimedesskruen.

På bildet Ragnar Holte, Øyvind Fjeldberg, Carl Erik Madsen, Petter Wistner, Gunnar Bjar , Kai hermansen og Laila Kjølbo Rød.

I dag var det duket for befaring nettopp sammen med fylkesmannen ved Gunnar Bjar og Hvaler kommune ved Laila Kjølbo Rød. Dette for få klarlagt felling av trær for inntransportering av Arkimedesskruen når den sent neste år eller i løpet av vinteren 2021 skal fraktes inn i våtmarksområdet. Dernest avklare om det gis åpning for å få på plass to telefonstolper som støtte for den delen av skruen som møter vannspeilet.

Petter Wistner, som leder arbeidet med den nye Arkimedesskruen i verkstedet på Viker, orienterer arbeidsgruppa for prosjektet  om fremdriften

Etter befaringen i Arekilen var det kaffe og orientering om fremdriften i arbeidet med selve «skruen» som skal utstyres med rundt 900! «blader» eller staver. Disse håndlages, et arbeid som både krever tid og ikke minst presisjon. Så langt er rundt 1/3 av disse «bladene» gjort ferdig. Gjennomgående i «skruen» er den originale jernakselen fra 1916.

Paul Henriksen

Hvalerkonferansen 2015 – Jakten på Hvalers DNA

Onsdag 15. januar inviterer Hvaler Næringsforum til en ny Hvalerkonferanse, i år under overskriften «Jakten på Hvalers DNA». Dette er en spennende innfallsvinkel all den stund arrangøren tydeligvis ønsker å stimulere til samtaler og fruktbare diskusjoner om hva som er Hvalers «arvestoff» og «historiske grunnlag». Det neste spørsmålet blir så; hva er det i dette arvegrunnlaget, egenarten, som kan utvikles i næringsmessig sammenheng? La oss se på noen av de «genetiske trekkene» som vi kan finne tilbake til, og som fortsatt både er livskraftige og med det bærer muligheten i seg for et levedyktig næringsliv. Gjennom bildene under ønsker jeg å fokusere på noe av det som så avgjort utgjør «Hvalers genetiske grunnlag».

Primærnæringene fiske og landbruk, ofte i kombinasjon, har historisk vært viktig som grunnlag for næring på Hvaler. Her fra sildefiske i grenseområdet mot Sverige og i epleproduksjon på Gjurød Gård, Kirkøy på 50-tallet. Med unntak av perioden med stenindustri fra midten av 1880-tallet og fram til rundt 1970, har Hvaler liten tradisjon for industriell virksomhet.

Hvalers natur, kulturlandskap og kulturhistoriske bygninger, her representert ved Homlungen fyr og Spjærkilen fascinerer mange både de som bor her fast, fritidsbeboere og kunstnere

Allerede før krigen tilbys utleie av  anneks, kjellerrom og sjøboder til «badegjester», og mange får etter hvert muligheten for å kjøpe seg en hyttetomt, som her på Siljeholmen (1957). Bildet til venstre er fra Viker der fastboende tar imot badegjester. Hvalers historie som rekreasjons- hytte- og turistkommune  skriver seg tilbake til 1880-tallet. Et mangesidig næringsliv fra dagligvarer til båtopplag/service, restauranter/underholdning og håndverksbedrifter, har vokst med dette som grunnlag

Ovenstående er ikke et uttømmende «genetisk» bilde av Hvalers grunnlag og muligheter for næringsutvikling. Men, hva er det så vi ser av virksomheter i dag som nettopp spiller videre på øysamfunnets «genetiske arv»?

Fiskerihavna i Utgårdskilen tapte år på utvikling da kommunestyret i 2011 sa «nei takk» til mange millioner i støtte fra stat og fylkeskommune. Denne politiske fadesen til tross, ligger det store muligheter for fremtidig næringsutvikling innenfor fiskeri og havbruksvirksomhet med utgangspunkt i Utgårdskilen og i noen grad i andre fiskerihavner. Innenfor landbruket leverer bl.a. Korsvold Gård  (bildet til venstre) kvalitetsprodukter både til restauranter  og privatpersoner i form av økologiske dyrkede grønnsaker og lammekjøtt.

Eplegården som nå er under utvikling i området «Havna» på Spjærøy, den nylig overtatte «vingården» også den på Spjærøy (Grønnet) og Svanekil gård, viser at det er yngre mennesker som nå satser på  å løfte Hvalers landbrukspotensial inn i en ny tid.

Med røtter i Hvalers historie, kultur og de opplevelser som sjøen gir, vil området med Kystmuseet, Brottet og Nordgårdsbrygga (Museumshavna) kunne bli et svært attraktivt område for næringsutvikling det neste ti-året.

Med nasjonalparken, Friluftshuset på Storesand og «gjenåpning» av sjøveis transport både som miljøtiltak og som del av opplevelsespakker, vokser det nå fram nye tanker og ideer om næringsutvikling nettopp grunnlagt i Hvaler spesielle forutsetninger og DNA

Hva som skaper grunnlag for næringsutvikling og arbeidsplasser på Hvaler i fremtiden kan ingen i dag gi et eksakt svar på. Sikkert er det imidlertid at i Hvalers historie, kultur, natur  og geografiske plassering, bør det ligge store muligheter. Her handler det imidlertid om å se potensialet og skape samarbeidsrelasjoner. I forhold til det siste har Hvalersamfunnet et svakt DNA å vise til, både innad i kommunen og i forhold til regionen vi er en viktig del av.

Hvalerkonferansen onsdag vil uansett ikke kunne gi oss et fullstendig bilde av de muligheter vi har for næringsutvikling på Hvaler. Spennende blir det likevel å høre hva foredragsholdere og andre  har funnet i jakten på Hvalers DNA . Forhåpentligvis finner vi igjen deler av det det er lagt vekt på i det ovenstående inspirert av vår historie, kultur, natur og klimatisk gode plassering.

 

Paul Henriksen

 

 

 

 

Klart for takterrasse over Amfigrotta ved Brottet!

I dag en byggeplass, til sommeren en hyggelig og sikker takterrasse med flott utsikt mot Museumshavna og Skjelsbusundet

Det skjer mye i og rundt Brottet i disse dager. I løpet av en måned nå har vi fått et raskt «ja» på to byggesøknader, den ene for bygging av et «båstkur» på 120 m2 på det grusbelagte området midt i bildet, den andre for endring av tårn for lyd og lys i Brottet. Svar på den tredje søknaden om å få etablere en inngjerdet takterrasse på det øverste platået over Amfigrotta kom i dag, og svaret var: «bare sett i gang dere trenger ikke søke». Litt overraskende var det faktisk, men ikke desto mindre hyggelig. All ære til byggesaksavdelingen i Hvaler kommune både for rask saksbehandling av de «tunge sakene» og for godt utvist skjønn i saken om takterrasse!!

Når det gjelder formen på gjerdet som etter hvert skal komme, så vil det bli en videreføring av det som fremgår av bildet over, og som viser «inngangen» til den nye takterrassen.

Hva er så begrunnelsen for å etablere en slik terrasse på rundt 45  m2 ? Først og fremst så handler det om sikkerhet. Vi ønsker ikke at noen skal falle ned fra taket og skade seg. Dernest så vil en slik takterrasse både være et område for rekreasjon og øvelser for skuespillere i spillperioden, men også kunne være et sted det vil bli mulig for allmennheten å slå seg ned å nyte utsikten mot Skjelsbusundet og den mangfoldige aktiviteten som bare vil øke i området. For arrangementer i Amfigrotta vil dette også kunne være et tilleggsområde på godværsdager.

Vi noterer nok en glad-dag for arbeidet med kulturarenaen Brottet.

Paul Henriksen

 

 

 

Vi er igang – et sterkt lag åpnet et nytt dugnadsår i dag

I første rekke ved den nye stensatte inngangen til Brottet: Karl Erik Dalstrøm, Tom Buskoven, Asbjørn Svendsby, Ole-Christian Bärnholdt, Steinar Pettersen, Paul Henriksen, Jan Appelgren, Thor-Ivar Olsen og Jan Arntzen. Bak: Ragnar Holte, Kennet Baarstad og Erling Olsen

Mens andre dugnadsmiljøer forteller om svikt i oppmøtet, kan Hvaler Kulturvernforening tvert imot fortelle om et økende antall som fast stiller opp. På årets første dugnadsdag, møtte 12 mann til «start» og flere er ventet å komme med. Dette betyr at vi i Brottet har aktiviteter i gang på tre «punkter», to tårn og i form av stensetting, i disse dager i inngangspartiet på amfiet. I løpet av februar blir det også aktivitet i området nedenfor Brottet da vi starter arbeidet med nytt båtskur på 120 kvm. Går vi ut i fra at dette antallet dugnadsarbeidere holder seg gjennom de delene av året der dugnadene holdes i gang, så står disse gutta foran en årsøkt på mellom 1000 og 1500 timer.

Ikke de enkleste arbeidsforholdene verken i stenura, eller i høyden.

Mens det som vi kaller «teknisk tårn» er revet helt ned, er taket tatt av , foreløpig på ett av de fire lystårnene. I dag startet arbeidet på begge disse tårna som vil få en bedre standard, samtidig som de blir hevet med 1.5 meter. I første omgang skal disse to tårna står ferdig til kommende års sesong. Siden fem tårn er byggegodkjent vil økonomi og fremmøte på dugnadene bestemme når vi er i mål med samtlige av tårna.

Stenmuren, med sten fra Folkets Hus på Kirkøy, i inngangspartiet til Brottet er allerede nevnt. arbeidet på denne ble sluttført i dag. Neste uke venter nye utfordringer med tung sten som skal legges fra veien og opp til «orkesterhuset».

Paul Henriksen

Møt Jan Arntzen, nestoren i det kulturhistoriske arbeidet på Hvaler i samtale med Rolf Utgård

På årets siste dag er det en glede å kunne presentere en video som viser  Jan Arntzen, nestoren i det kulturhistoriske arbeidet på Hvaler,  i samtale med Rolf Utgård. For snart 50 år siden, nærmere bestemt i 1971, ble Hvaler bygdesamling stiftet bl.a. gjennom initiativ fra Jan Arntzen og familien Utgård med mor Randi i spissen.

I juni 2020 fyller Jan Arntzen hele 90 år. I den anledning har vi  i Hvaler Kulturvernforening i lengre tid hatt planer om å la Jan fortelle om den lange reisen fra de første historiske  gjenstandene ble samlet inn, ervervelsen av eiendommen på Nordgården (Kystmuseet) og de videre planene som på begynnelsen av 2000-tallet førte fram til makeskiftet og byggingen av Brottet. Dette er en «reise» som kunne tålt tittelen «Fra bygdesamling til kystkultursenter». Det er nemlig det området på Nordgården og ved Skjelsbusundet nå fremstår som.

Den opprinnelige planen var å kutte dette stoffet ned, men slik samtalen mellom Jan og Rolf utviklet seg, så ble dette en vanskelig øvelse der vi også ville miste mye av historien. Vi håper derfor at det er mange som vil ha glede av dette historiske dokumentet på over 50 min fortalt først og fremst av mannen som har ledet dette arbeidet.

Filmen, som nå er lagt ut på You Tube, er laget av Petter Skafle Henriksen: https://www.youtube.com/watch?v=AP6Ku73-77o

Paul Henriksen

 

63802 besøkende……………..

Ovenstående tall på besøkende, refererer seg ikke til antall publikummere i Brottet siden oppstarten i 2005, men om antallet personer som har besøkt  kulturvernforeningens nettside  .http://www.hvalerkulturvernforening.no   på ett år fra desember i 2018 og fram til denne dag. Dette er selvsagt ikke 63802 «unike» brukere, da mange er innom siden flere ganger. Like fullt er nærmere 64 000,- besøkende et stort tall. Når jeg føyer til at disse nær 64000,- har gjort 256 596 besøk på ulike oppslag på nettsiden, så understreker det at vi følges med stor interesse enten vi forteller fra dugnader, om kystledhyttene, om gaver til foreningen, gir informasjon om forestillinger,  informerer om ulike sider ved Hvalers og kystens liv og historie etc..

1781 følgere på facebook, en økning på rundt 350 siste året.

Det som også er gledelig når status for siste året skal gjøres opp, er at vi nærmer oss 1800 såkalte faste følgere på facebook, en økning på rundt 350 siste året. Målsettingen må være å se antallet 2000 før vi avslutter 2020, i så fall et meget høyt tall også det med tanke på at vi snakker om en frivillig organisasjon.

Vi har ikke eksakt statistikk på om hvor mange av disse følgerne som er fastboende, hyttegjester på Hvaler eller som bare er interessert i det vi har å fortelle. Det vi imidlertid med stor grad av sikkerhet kan lese ut av tallet, er at flertallet følgere ikke er bosatt på Hvaler. Det dette forteller, er at aktiviteten i Hvaler Kulturvernforening ikke bare interesserer folk bosatt på Hvaler, men at foreningen har regional betydning og interesse. Dette er også et klart mål bl.a. med tanke på arbeidet med å utvikle Brottet til en scene med regional status.

Her hører det med å takke alle dere som allerede følger oss på facebook eller besøker hjemmesiden, det motiverer. Håpet er at den interessen dere utviser, kan bidra til at flere følger oss og får interesse for de temaene vi informerer om. Skulle dette også gi som resultat at vi får flere støttemedlemmer, så er det en verdifull bonus.

Paul Henriksen

Arbeidet med Arkimedesskruen, et eksempel på avansert håndverk

Som omtalt flere ganger her på hjemmesiden, så arbeides det nå med å erstatte den gamle modellen (bygget i 1985) av Arkimedesskruen som i årene 1915 – 1916 ble bygget for å tømme Arekilen for vann. Målsettingen var å legge ut nytt jordbruksland samt å hindre fremveksten av en stamme malariamygg.

 

Ingeniør Langballe var mannen som i sin tid konstruerte Arkimedesskruen som ble plassert ut i Arekilen. I fjor ble en modell av denne skruen fraktet til Petter Wistners verksted på Viker for demontering.

Petter Wisner er mannen som leder dugnadsgruppa, en gruppe som pr i dag består av sønnen Espen , Ragnar Holte og Frode Lund. Ut over vinteren vil flere koble seg på. Selv om rbeidet har kommet godt i gang, er det fortsatt flere måneders dugnadsinnsats igjen før den drøyt ett tonn tunge skruen kan fraktes ut i våtmarksområdet. Om dette kan skje allerede neste år får tiden vise, da streng kulde med hard grunn er det som vil være det tungtransporten trenger for å klare utplasseringen.

I den 6,70 meter lange skruen freser Petter Wistner og sønnen Espen ut spor for den rundt 900 dreide bladene som skruen vil bestå av. Her handler det om presisjon og avansert håndverk.

Du inviteres herved inn for å høre Petter Wistner gi en kortversjon av dette utfordrende arbeidet : Skruen 17.12.19

Parallelt med arbeidet med Arkimedesskruen pågår det også et planleggingsarbeid for et beskyttende tak over «skruen» . I tilknytning til et slikt tak, planlegges det også et «fugletårn» både for fugleelskere og for alle dem som vil skaffe seg bedre oversikt over dette vakre våtmarksområde. Det er arkitekt og ornitolog Kai Hermansen som har tegnet tårnet under.

Dette prosjektet i Arekilen med utkiksplattform og tårn, stier, klopper, Arkimedesskruen og informasjonstavler, inngår i det mangesidige samarbeidet mellom Hvaler Kommune, Hvaler Kulturvernforening, Ornitologisk forening og Fylkesmannen.

Paul Henriksen

 

Budsjett 2020 på Hvaler. Var virkelig dette hva de rød-grønne partiene fikk til?

I går behandlet kommunestyret i Hvaler budsjettet for 2020, et budsjett som Hvaler Kulturvernforening hadde store forventinger til. Dette var forventninger  knyttet til det mangfoldige samarbeidet  som har utviklet seg de siste årene mellom kommunens kulturavdeling  og kulturvernforeningen, muliggjort etter initiativ for det som tidligere var Hvaler Høyre. Her ble det avsatt kr 500.000,- (2017) og 550.000,- (2018) til prosjekter på festningsholmen (informasjonstavler, nye kanonlavetter, forvaltningsplan og planlagt ny brygge), Arekilen (arbeid med ny Arkimedesskrue, utkikstårn/platting og informasjonstavler), restaurering av kommunes stabbur på Brekke,  stimerking og infotavler i Kuvauen/Stolen, støtte til Hagelagets utstilling og oppgradering av informasjonstavler knyttet til StenKunstHvaler,  gjennomføring av kulturminnedagene, støtte til informasjonsbrosjyrer for flere organisasjoner, for å nevne noe.

Støtte til restaurering av kommunes stabbur på Brekke, informasjonsmateriell til fire lag og foreninger, gjennomføring av kulturminnedagene og div tiltak på festningsholmen,  er bare et lite utvalg av prosjekter tidligere bevilgninger har gitt mulighet for.

På kommende års budsjett er det ikke avsatt en krone til videreføring av dette samarbeidet. Med forbehold om at jeg ikke har fått lest hele budsjettvedtaket, og at det derfor kan ligge midler skjult i andre poster, så er årets rødgrønne budsjett derfor en stor skuffelse og et tilbakeslag for ovennevnte kulturhistoriske og næringsrettede samarbeid. Når dette bildet også er bekreftet fra såkalt «sentralt hold» både i SV og AP, er håpet om et endret bilde temmelig lite.

«Lysglimt i mørke»

Rett skal være rett, det er tilført kr 25.000,- til tidligere avtale (kr 75.000,-) som støtte til forestillingene i Brottet for kommende fireårsperiode. Dette er vi selvsagt glade for all den stund beløpet kr 75.000,- har stått uregulert siden 2015.

Vedtaket om å øke den årlige støtten til oppsettingene i Brottet  til 100.000,- er selvsagt gledelig for å skape forutsigbarhet.

Så tilbake til den store skuffelsen. I slutten av september leverte Hvaler kulturvernforening inn rapport til samtlige partier i kommunestyret på det brede arbeidet både i 2017, 2018 og så langt i 2019 der den store dugnadsinnsatsen ble fremhevet. Samtidig fulgte det med et innspill til budsjettet for 2020 med en ramme på kr 400.000,- som spisser samarbeidet mellom kommunen og kulturvernforeningen inn  mot videreføring av arbeidet med kulturminnedagene (hvert år i september) og det neste  store løftet, det å bygge en fullskala modell av en  Hvaler-skøyte anno 1880. Dette er et prosjekt der vi bl.a. legger opp til samarbeid med Maritimt Center i Fredrikstad, Hvaler-speiderne, Hvaler ungdomsskole og Kråkerøy Ungdomsskole.

Med alle hyggelige ord både fra kommunestyrets talerstol og ikke minst i partiprogrammene  om «frivillighetens store betydning«, «krona som blir til mange kroner i frivillighetens hender«, «satsningen på barn og unge» og ikke minst  «satsning på kulturbasert næring«, så er derfor kr 0,-  i avsetning både til undring og stor skuffelse.

Hvaler Kulturvernforening lar seg imidlertid ikke spore av på tross av et slikt skuffende vedtak.  Vi har uansett en klar ambisjon både å utvikle Kystmuseet og Brottet/Museumshavna som et Kystkulturelt senter, og Hvaler-skøyta som et viktig element i dette. Her og nå er det imidlertid fristende å konkludere  at «det er lettere å si god jul enn å gjøre det» med tanke på gårsdagens rød-grønne vedtak i kommunestyret.

Paul Henriksen

 

Årets julegavetips – billetter til «Lysglimt i mørke», sommerens musikkteater i Brottet!

HISTORIEN OM LOSEN

 

LYSGLIMT I MØRKE er tittelen på den nye forestillingen i Brottet Amfi 2020. Denne gang handler historien om den modige innsatsen Hvaler-losene gjorde for at skutene ikke skulle gå på grunn i stormfullt hav. Dette er en frittstående oppfølger fra fjorårets forestilling Fyret, og således en helt ny forestilling.
I 2020 markeres 300 års jubileet for innføringen av lostjenesten i Norge, og forestillingen vil være en del av denne markeringen. Manus ved Hans-P. Thøgersen, musikk av Svein Gundersen og regi ved Ole-Hermann Gudim Lundberg. Rollelisten vil være klar på nyåret.

Rabatt i desember!
KLIKK HER FOR BESTILLING: https://www.ticketmaster.no/search/?keyword=LYSGLIMT
Ønsker du å glede noen av dine nærmeste med en opplevelse i det nye året? Nå kan du sikre deg billetter til rabattert pris. Dette tilbudet gjelder til og med 31. desember og det er ingen begrensning på antall billetter du velger å kjøpe.
Pris for voksne er 400,- + billettavgift og pris for barn under 16 år er 225,- + billettavgift. Ordinær pris er hhv 450,- og 275,- + avgift.

5 FORESTILLINGER:

Tor 9. juli kl 20.30
Søn 12. juli kl 20.30
Ons 15. juli kl 20.30
Fre 17. juli kl 20.30
Ons 22. juli kl 20.30

 

Kulturværste AS  i samarbeid med Hvaler Kulturvernforening og barne- og ungdomsteateret Brottungær