Den rundt 80 – 90 år gamle tujaen på Brekke, antagelig den største på Hvaler, har nå falt. I lengre tid har vi hatt en diskusjon gående om treet skulle vernes som del av miljøet, eller om tiden nå var moden for å felle treet. For sikkert er det at mange følelser har vært knyttet til et tre som har betydd vern mot sol og regn og ikke minst et sted for lek og samling.

Imidlertid har det vært reist sterke faglige argumenter for å fjerne et så stort tre tett inn på bygningsmassen. “Merker” etter treet er ikke ved første øyekast så tydelige på skolebygget, men ser vi på veggen på lærerboligen, er det tydelig hva avsetninger fra treet gjør med treverket bl.a. gjennom soppdannelser. Det har da også vært slike forhold som har gitt anbefalinger, bl.a. fra fylkeskonservatoren,  om å felle treet. Da også grunneieren , Hvaler kommune sa “go”, var treets dager talte.

Gjengen som foretok det høyst nødvendige “inngrepet” besto av Kjell Ole Brobakken, Frode Lund,  Jan Borge Berntzen, Eivind Børresen og Knut Hjortland.

Det er spennende å telle årringer på et slikt gammelt tre og det er lett å la tankene leke rundt hva dette treet må ha opplevd gjennom snart hundre år. Det vi imidlertid  ser når treet nå først  er nede, er at det også av sikkerhetsmessige grunner var nødvendig å felle treet som var råttent i deler av kjernen.

Med tujaen nede er et nødvendig grep nå tatt i det som innevarsler en ny tid for den gamle skolen og lærerboligen på Brekke.

Bildene fra onsdagens dugnad er tatt av Kjell Ole Brobakken.

Paul Henriksen