Hvaler har gjennom mange tiår vært en kommune der det var svært vanlig at unge menn, etter hvert også noen kvinner, dro til sjøs. Bestefar, far og brødre “seilte ute”, noe som også pirret interessen hos de yngre i flokken etter å ha hørt spennende historier om livet om bord og ikke minst livet i havnene. “Å gå på Østen”, “på tropene” eller på “lake’ene”, var begreper mange gutter fikk med seg fra barnsben av. Og hva var den gjeveste jobben for en førstereis? – på dekk, i maskin som sotengel, eller i byssa?
- Begravelse i Nord-Atlanteren 1913 . Foto: Ingard Henriksen/ Norsk Maritimt Museum
- Besøk av sjømannsprest og personale fra “kjerka” i New Orleans, 1. verdenskrig
- Sjømannspresten i Baltimore deler ut norske aviser til et skipsmannskap . Bildet er tatt i perioden 1948 – 1955. Bildene 2 og 3 – Den norske sjømannskirken.
Sjømannskirken har fulgt sjøfolkene fra starten i 1864 og fram til denne dag. I en rekke større havner verden over har “kjerka” gitt “åndelig føde”, foretatt begravelser og etter hvert vielser, sørget for norske aviser og vafler, arrangert idrettskonkurranser, besørget post og ikke minst vært en viktig “samtalepartner” for sjøfolk “i krise”. Spesielt var det viktig for mange sjøfolk å søke til “kjerka” under verdenskrigene da mange jobbet og levde under et enormt psykisk press.
Den norske sjømannskirken har vært bevisst sin historiske rolle som “limet” mellom det norske samfunnet, familien hjemme og sjømannen under til dels vanskelige livsbetingelser gjennom å ta vare på både bilder og skrevet materiale. I dag fremstår derfor den norske sjømannskirken som en viktig kilde til kunnskap om livet til norske sjøfolk. Unn deg en reise i denne historien gjennom artikler, videoer og ikke minst over 1000 bilder.
https://www.sjomannskirken.no/nyheter/2016/01/dykk-ned-i-historien/
Paul Henriksen