Året vi har startet på blir utvilsomt et innholdsrikt år med en rekke tilbud både når det gjelder konserter, Hvalerrevy, forestillingen «Stenhoggern» og litteraturfestival (del av «Litt Hvaler»). I så måte går vi mot en en av de bredeste sesongene i Brottets historie med tanke på program.
Åge Aleksandersen (utsolgt), Espen Lind og Jan Eggum er av dem som står på konsertplakateni Brottet kommende sesong. I tillegg byr Alexander Hermansen med følge på 6 forestillinger med Hvalerrevy i Amfigrotta. Sist med ikke minst får vi gjensyn med forestillingen «Stenhoggern», i år også med Bjørnar Spydevold i sin legendariske rolle som stenkjører Persen.
Det som imidlertid også opptar oss som styrer Hvaler Kulturvernforening er de klare signaler som kom fra Kulturdirektoratet via Østfoldmuseene i fjor om å reforhandle forvaltningsavtalen vedtatt i 2009. Kort fortalt så ble det for rundt 20 år siden gjennomført en større museumsreform i Norge som innebar at lokale museer landet rundt ble lagt under en felles regional ledelse. I Østfold innebar det at lokale museer som Kystmuseet Hvaler, Fredrikstad Museum, Kanalmuseet i Ørje osv. ble langt under det vi nå kjenner som Østfoldmuseene. Argumentene for statens engasjement bak denne ordningen var både begrunnet faglig og økonomisk, mao intensjonen var god, men så var det erfaringene…..
Nordgården, bedre kjent som Kystmuseet Hvaler, eies av kulturvernforeningen, men forvaltes av Østfoldmuseene. En dyktig dugnadsgruppe bidrar til å holde uteområdene og deler av bygningene på denne idylliske plassen vedlike
For oss på Hvaler innebar dette at Kystmuseet på Nordgården (som eies av Hvaler kulturvernforening) ble lagt inn i ordningen med en avtale der Østfoldmuseene (ØM) overtok forvaltningen av stedet og de aktiviteter som er knyttet til denne. I fjor ble det så startet en prosess fra kulturdirketoratets side som skulle ende med en reforhandlet avtale innen 31.12. Dette ble imidlertid ikke gjennomført grunnet til dels stor motstand fra de lokale museene i Østfold. Motstanden er i kortform knyttet til misnøye med driften gjennom flere år. Her snakker vi om manglende vekt på formidling, forvaltningen av gjenstander der det lokalt er ønske om større grad av medvirkning, manglende vedlikehold av bygningsmassen og generelt fravær med tanke på å utnytte lokale ressurser som det bl.a. Hvaler kulturvernforening representerer.
Her skal legges til at den misnøyen, med ulikt innhold, som er signalisert fra de lokale musene i Østfold, også går igjen ved museer i andre deler av landet. Her snakker vi med andre ord om et strukturelt problem . Dette godt dokumentert i rapporter fra Telemarksforskning.
Når så forhandlingene om en ny avtale kommer i gang (eller i ytterste konsekvens oppsigelse av avtalen) , er pr i dag ukjent, noe vi opplever som frustrerende. Imidlertid er det nå valgt et nytt styre i ØM og i den forbindelse er det et berettiget håp om at det nå er valgt inn personer her som ser utfordringene, og med det har evne til å tenke alternativer i drift og formidling. Her skal det sies at en viktig side ved dagens situasjon er knyttet til statens underfinansiering av norske muséer, men ikke bare det. Her handler det OGSÅ om opplevelse av fravær av interesse i deler av museumsledelsen til å ta i bruk de ressurser som «bor» i frivilligheten lokalt.
Året 2026 blir et viktig år både når det gjelder noe omleggingen av persongalleriet i administrasjonen av Hvaler kulturvernforening, med tanke på det store ansvaret vi har for programtilbudet, i utviklingen av en rekke etablerte samarbeidsrelasjoner og sist, men ikke minst i forhold til å lande en forbedret utgave av forvaltningsavtalen med Østfoldmuseene. Resultatet av denne vil uansett få betydelig innvirkning ikke bare på året vi er inne i, men også for kommende år. Til syvende og sist er det styret i Hvaler kulturvernforening som skal godkjenne et videre avtaleforhold med Østfoldmuseene
Paul Henriksen, Daglig leder i Hvaler Kulturvernforening
Da værmeldingen for onsdag 14.01 ikke spiller på lag med oss med tanke på veien ned til Amfigrotta, har vi etter avtale med foredragsholder Øyvind Arntsen valgt å utsette foredraget en uke, nærmere bestemt til onsdag 21. januar kl 18:00. Vi krysser fingrene for at både vei og parkeringsforhold da fremstår langt bedre enn hva kommende onsdag ser ut til å by på.
Foredrag i Amfigrotta, 14. januar kl 18: Øyvind Arntsen: «Da verden kom til Vesten» Historien om familiedynastiet Roald Amundsen vokste opp i er fortellingen om hvordan et av Norges største seilskuterederier bygde seg en hel liten Amundsen-landsby ved Glomma på Hvidsten i Borge midt på 1800-tallet. I foredraget får vi høre om Roald Amundsens familiehistorie med utgangspunkt i Bohuslän på 1600-tallet. Vi møter den norsk/svenske «avhopperen» Niels Michelsøn når sognepresten på Hvaler under tvil skriver ham inn i kirkeboka. Vi følger Roald Amundsens familietre fra Utgårdskilen og Dypedal, Botne og Gravningsund til Fredrikshald og Tordenskjolds herjinger med Karl XII. Også Karl Johans angrep på Norge i 1814 får indirekte betydning for dynastiet Amundsens utvikling. Hvorfor trodde Roald Amundsen at han kunne greie alt? Komme til steder der ingen hadde vært og overvinne alle farer? Kan det ha noe å si at han ble født inn i en familie som i 300 år hadde bestått av gründere, forretningsfolk og redere som hadde hele verden som sitt nedslagsfelt?
Øyvind Arntsen er styremedlem i Stiftelsen Roald Amundsens fødested. Han er pensjonert journalist/programleder fra NRK med mange historiske programmer på CV’en. Han ledet blant annet programmet «Museum» i NRK P2 i en årrekke og var tilknyttet avdelingen for Dokumentar og samfunn på Marienlyst. Der laget han blant annet dokumentarer om De kongelige samlinger.
Kjøreforhold og parkering
Til dere som lurer på hvordan det er å kjøre ned til Brottet på vinterstid, så er det å si (fredag kveld) at forholdene er meget gode med brøytet vei som er tørr og fin. I Brottet er det plass til rundt 20 biler. Her må vi jo ta noe forbehold om skiftende vær, men pr i dag ser det meget bra ut.
I år står selskapet Vraktangen for et spennende og dristig prosjekt når de for første gang i Brottets historie arrangerer en familieforestilling i Brottet amfi tett opp til jul. Bli med oss på disse førjulsdagene på å virkeliggjøre Brottet også som en kulturarena i den mørkeste delen av året. Dette vil utvilsomt bli en forestilling som lyser opp i mørketiden. Billetter kjøper du på Ticketmaster
Med sju fulle forestillinger på «Stenhoggern» i sommer, ble Brottet som kulturarena feiret i sitt 20. år. Kommende sommer vil denne signalforestillingen igjen stå på plakaten, imidlertid med den forskjell at Erik-André Hvidsten ikke blir med da forestillingsdagene kolliderer med personlige forhold. Erik-André blir imidlertid erstattet av ingen ringere enn Bjørnar Spydevold som mange vil huske med glede nettopp i rollen som stenkjører Persen på bildet under fra forestillingen i 2012
Erik-Andre Hvidsten blir dessverre ikke å se i Brottet kommende sommer. Mange vil imidlertid glede seg over at nettopp Bjørnar Spydevold nå gjør comeback
For få dager siden fikk Brottet kultur (Kulturværste AS, Hvaler Kulturvernforening og Brottungær) den svært hyggelige meldingen om at vi er bevilget kr 300.000 til en forestilling i 2027. Dette en spesielt god situasjon for Hans Petter Thøgersen og Svein Gundersen med ansvaret nettopp for det utfordrende arbeidet med manus og musikk. Nå får de ro på seg til å gjøre jobben uten stress om økonomien i arbeidet.
En fornøyd gjeng som nå har fått penger å jobbe med fram mot 2027 med ny forestilling i Brottet – Svein Gundersen, Paul H, Hans Petter Thøgersen og Ole-Herman Gudim Lundberg
Hva vil det stå på plakaten i 2027?
Når det gjelder temaet for forestillingen i 2027 så er det foreløpig kun løse tråder vi sitter med, men vi ser vel for oss at vi gjennom «Stenhoggern» har forlatt tiden rundt 1900 og at vi historisk beveger oss ut over i mellomkrigstiden der utgangspunktet er «livet på gården». Her vil kvinnenes brede arbeidsoppgaver stå sentralt («Når’ti sover du a mor»). Fra denne tidsperioden blir det muligens også knyttet inn temaer som fraflyttingen fra Hvaler, innlosjering av badegjester i bryggerhus og på låven, møte med de langt bedre bemidlede som leier seg inn på badehoteller og pensjonater, drømmen om fastere forbindelse til fastlandet med bruer og ferge til Tangen eller ferge til Torsnes? Og hva med å få strøm til Hvaler slik tante Augusta på Gressvik allerede har hatt i flere tiår……?
Lang, men god produksjonstid
Intervjuer som disse med Jan Arntzen, ? Tolfsen og Werner Wiik i 2022 om hendelser under 2. verdenskrig har det blitt mange av opp gjennom årene også til andre forestillinger.
Produksjon av en ny forestilling er en lang og tidkrevende prosess, med dypdykk i lokalhistoriske bøker og hefter, men ikke minst med intervjuer av personer som direkte opplevde den aktuelle perioden eller indirekte som etterkommere etter dem som levde i den aktuelle tidsperioden det planlegges forestilling om.
Undertegnede har hatt gleden av å være med Thøger på en rekke slike intervjuer.For undertegnede har det vært en stor opplevelse å være med på å innhente informantenes historier, for så å oppleve dette gjennom «trollmannen» Thøgers transformering av stoffet til suksessfulle forestillinger i Brottet. Med bevilgningen fra fra Sparebankstiftelsen ser jeg fram til nye slike intervjurunder med tanke på forestillingen i 2027
Som jubileumsforestilling i Brottet amfi ble «Stenhogger’n» en braksuksess med sju utsolgte forestillinger i 2025. Styret i Brottet Kultur (sammenslutningen av Kulturværste AS, Hvaler Kulturvernforening og Brottungær) har nå besluttet at Stenhogger’n også vil å stå på plakaten i 2026 da premieren er lagt til10. juli. Her skal sies at programmet for øvrig vil bli tilpasset noe i forhold til at Norge i 2026 vil delta i fotball VM.
Det som imidlertid synes sikkert er at Erik-André Hvidsten ikke blir med i forestillingen kommende sommer, da forestillingsdagene kolliderer med private planer. Det er veldig synd å ikke ha med Erik-André, men det jeg vet, men ikke kan kommentere fullt ut i dag, er at publikum kan se fram til et meget hyggelig comeback, men mer om dette senere.
I sommerens oppsetting av Stenhoggern vil ikke Erik-André Hvidsten være med av personlige årsaker, men jeg er overbevist om at publikum vil applaudere erstatterennår det blir offentliggjort.
Badstue i Brottet i 2026?
Dette med badstue i Brottet må nok en god stund fortsatt få stå med et spørsmålstegn bak, men usannsynlig er det ikke. Bakgrunnen er at kulturvernforeningen har overtatt fra foreningen «Håpets Katedral» på Isegran det som i starten på byggingen av katedralen var et ønske om også å ha en badstue like ved. Nå er disse planene lagt bort, og vi har kjøpt de laftede materialene til en slik badstue for en «snill pris». I nær framtid skal så dette lageret av av materialer lagres i området Brottet. Deretter må vi både se på de økonomiske, praktiske og ikke minst de plasseringsmessige forholdene som er knyttet til et slikt prosjekt.
Materialene som var tiltenkt badstua på Isegran, skal nå hentes til Brottet. Kanskje vi i løpet av 2026 evt. i 2027 kan se for oss tilbud om badstue i Brottet Kystkultursenter
Johan William Le Gassicke Goodchilds gravsten skal nå pusses opp.
Rett utenfor inngangen til Hvaler kirke ligger det en større gravsten for å markere graven til Johan William Le Gassiche Goodchild. For mange vil denne mannen være temmelig ukjent. Andre vil vite at dette er engelskmannen som kom til Hvaler rundt 1830, som bodde på Kjølbo gård, og som skulle komme til å spille en stor rolle i øysamfunnet Hvaler. Dette både som ordfører, men også som en som opparbeidet seg stor kunnskap om Hvalers historie generelt og om båttradisjonene spesielt. Her skal nevnes at da kulturvernforeningen for få år siden bygget en kopi av en losskøyte anno 1860, utgjorde Goodchilds nedtegninger en vesentlig del av det kildematerialet som lå til grunn for arbeidet.
Etter initiativ fra Gunn Hedberg har styret i kulturvernforeningen, i samhandling med Hvaler menighet, nå besluttet å bevilge en mindre sum for å få pusset opp den til dels uleselige teksten på Goodchilds gravsten. På denne måten og med mulighet for å ha en liten informasjonsplate i nærheten, håper vi å kunne bidra til å løfte historien om denne spesielle og kunnskapsrike mannen og den rike historien han etterlot seg.
Gravstenen til John William Gassiche Goodchild, 1804 – 1879, fremstår i dag ganske så slitt og uleselig
Bygdedagen flyttes fra pinseaften til første lørdag i juni fra og med 2026
Siden starten på 80-tallet har bygdedagen vært markert på Kystmuseet, og i senere år også i Brottet, på pinseaften. I sitt styremøte 18.11. besluttet Hvaler Kulturvernforening å gå bort fra denne plasseringen av dagen. Fra kommende år legges dette arrangementet fast til den første lørdagen i juni. Bakgrunnen for dette er først og fremst av praktiske grunner da vi leier parkeringsplass i tidsrommet 1.6. – 1.9. Siden pinseaften «flytter seg rundt» i mai og juni gir dette oss, som nå kommende år med pinseaften 23. mai, et stort problem. Folkets endrede mønster for bruken av pinsen har også vært et element i vurderingen. Det kommer selvsagt mange til Hvaler i pinsen, men mange er det også som reiser bort av de som vi ønsker å engasjere på en slik dag.
«Veiene vi deler»
For tre år siden ble Hvaler Kulturvernforening invitert med i det nyopprettede Hvaler destinasjonsråd, et bredt sammensatt organ som skal utvikle grunnlaget for Hvaler som reiselivsdestinasjon. Dette ikke primært for å øke antallet besøkende i juli, men forhåpentligvis å kunne gjøre Hvaler attraktivt som reisemål også i vår og høstmånedene. Det er undertegnede som representerer kulturvernforeningen i Destinasjonsrådet.
Som en del av dette arbeidet, ble vi tidligere i år invitert med på et større anlagt digitalt møte i regi av Svinesundkomiteen, et grenseregionalt samarbeid mellom Norge og Sverige. Målsettingen for Svinesundkomittéen og de 15 kommunene på begge sider av grensen som er med her, er å skape utvikling og samhandling gjennom et mangesidig kontaktnett og prosjekter.
Det som er aktuelt nå, er et prosjekt for utvikling av grenseregionen som destinasjon på grunnlag av historier knyttet til 2. verdenskrig der tusenvis av nordmenn, med stor innsats på begge sider av grensen, loset og beskyttet mennesker på flukt fra tyskerne. I dette ligger at det nå på nyåret vil ble søkt EU-midler til det som er et meget aktuelt tema for Hvaler. Her kan vi vise til fluktruter både på sjøen og over land der mennesker ble transportert og ledet over til det nøytrale Sverige. Dette er en historie som angår hele Hvaler, men spesielt de østre øyene. Målsettingen er så å merke noen av disse rutene og trekke fram steder og ikke minst personer som var sentrale i arbeidet med flyktningene. I nær samhandling med Hvaler kommune vil kulturvernforeningen delta med sin kompetanse og kontaktnett, samtidig som vi også legger inn noe midler i det som er prosjektets egenandel med tanke på å utløse EU-midler.
I dag (21.11.) var vi samlet til arbeidsmøte på Kornmagasinet på Skjærhalden; Rebecca Mangnus fra kulturkontoret, Maya Nielsen fra Visit Fredrikstad Hvaler, undertegnede og Ingrid Sæther fra Svinesundkomitén og tre representanter fra svensk side med bakgrunn fra næringsliv og museumet i Strømstad samt fra arbeidet i Svinesundkomitéen. Alt i alt et meget spennende møte om et prosjekt som garantert både vil engasjere og samtidig også løfte Hvaler som reiselivsdestinasjon.
Landslaget for historielag med stort oppslag om kulturvernforeningens prosjekt «Til ungdommen» – se artikkel og bilder i nr 8/25
Eivind Børresen og Åsmund Vågslid fra dugnadsgjengen som stenhoggere, viser elever fra 8. klasse hvordan granittblokker skal deles
Både i 2024 og i 2025 søkte kulturvernforeningen om støtte fra den landsomfattende foreningen Landslaget for lokalhistorie (LLH) om støtte under et prosjektområde som ble kalt «Til ungdommen». LLH er en paraplyorganisasjon for historielag og foreninger over hele landet og representerer med det tusenvis av lokalhistorisk interesserte.
I 2024 fikk vi støtte knyttet til et skoleprosjekt da relatert til krigshistorien og det som da var på scenen i Brottet i forestillingen «Elleve for elleve».
I år var temaet innvandring/utvandring og det å ha et «hjem» – hva betyr det? I den forbindelse hadde vi flere arrangementer og samtaler med ungdommene i 8. klasse på Hvaler barne- og ungdomsskole. Det er det siste som nå har fått hovedoppslaget i publikasjonen «Magasinet» utgitt av LLH. Denne flotte oppmerksomheten tar vi til oss og med oss i det videre arbeidet inn mot barn og unge.
«Hvaler hele året» har blitt et kjent slagord for strategien som ønskes utviklet for hytte-og reiselivskommunen Hvaler. Nå er det ikke slik å forstå at Hvaler ikke har et betydelig antall besøkende i sommerukene allerede . I de aller mest hektiske ukene vil mange hevde at antallet besøkende er på et maks nivå av hva næringsliv og infrastruktur kan tåle. Det som imidlertid er en målsetting er å øke Hvalers attraktivitet i de øvrige månedene i året, og da spesielt i høst og vårmånedene.
Gjennom det programmet som vi kan presentere her, er Hvaler kulturvernforening godt i gang med å gi sitt bidrag til denne intensjonen om helårlig aktivitet og tilbud. Bli med på det som pr i dag kun er en kortfattet oversikt over det vi kan til by fra desember i 2025 til senhøstes i 2026.
2025
6.12 – Julemarked på Kystmuseet i samarbeid med Østfoldmuseene fra kl 12:00 – 15:00
18., 19., og 20.12. , familieforestilling i Brottet amfi Alle dager kl 18:00 – billetter kjøpes på Ticketmaster
2026
14.01. – Foredrag i Amfigrotta. Øyvind Arntzen; «Da verden kom til Vesten» – Roald Amundsens familiehistorie fra Bohuslän og Hvaler til Hvidtsten i Borge. kl 18:00
11.02. – Foredrag i Amfigrotta. Lars Ole Klavestad: Helleristninger. En spennende tur i bronsealderens skjærgårdslandskap kl 18:00
11.03. – Foredrag i Amfigrotta. Kristine Beate Johansen. Monumentale gravrøyser, hverdagsliv og gravskikker i bronsealderen. kl 18:00
Hvalerrevy og foredrag ( alltid på andre onsdag i måneden) en stor suksess i 2025, bør ikke bli mindre engasjerende i 2026.
27.03. og 28.03. – Hvalerrevy i Amfigrotta– Alexander Hermansen med venner.
08.04. – Foredrag i Amfigrotta. Arne Bugge Amundsen. Hvaler kirke mellom katolsk fromhet og luthersk kultur
10.04. og 11.04. – Hvalerrevy i Amfigrotta– Alexander Hermansen med venner.
17.04. og 18.04. – Hvalerrevy i Amfigrotta– Alexander Hermansen med venner
23.05. Bygdedagen i Brottet og på Kystmuseet i samarbeid med Østfoldmuseene
23. – 25. «Litt Hvaler»- Hvalerfestival bl.a. i Brottet amfi, Grotta og Båtbyggeriet i regi av Visit Fredrikstad Hvaler, Hvaler kommune og Victoria forlag
13.06. Kulturhistorisk vandring – Rolf Utgård – Vesterøy på langs. I øyas indre villmark. Start på på Økholmen Vesterøy
Nypremiere på forestillingen «Stenhoggern» 10. juli
10.07. – Premiere på forestillingen «Stenhoggern» kl 20:30. Øvrige forestillingsdager ikke programfestet.
14.10. – Foredrag – Fiskerienes historie på Hvaler. Rolf Utgård kl 18:00.Merk: på låven Kystmuseet.
Thorleif Gjellebæk til høyre, tidligere rådmann både på Hvaler og i Fredrikstad, var i arbeidet med Hvaler-tunellen styreformann i tunnelselskapet. Bildet er tatt av Fredriksstad Blad 4. februar i 1988 da den første salva ble avfyrt for Hvalertunnelen.
11.11. – Foredrag – Torleif Gjellebæk i Amfigrotta ( Torleif var mangeårig rådmann på Hvaler og ledet arbeidet med Hvalertunellen) – Fra båt til veier, bruer og tunnel – ble egenarten borte?
Så langt, og i påvente av mer på et allerede bredt program
Nok en flott støtte til Hvaler kulturvernforening fra Hvaler hytteforening. Nå med kr 20.000,- til skulptur/minnesmerket for å hedre de hardtarbeidende hvalerkvinnene! Dette er et prosjekt som er etablert i samarbeid med Hvaler Sanitetsforening, Hvaler kunstforening og Alexander Hermansen – artist og musiker/sanger.
Helt fra etableringen av Brottet i 2005, da det blåste som verst med store protester fra enkeltpersoner i nabolaget, har hytteforeningens styre og mange medlemmer støttet oss. Dernest gjennom innkjøp av sitteunderlag til publikum, senere med betydelige pengebeløp både til Amfigrotta, kystlekeplassen og til prosjektet i Arekilen med Arkimedesskruen, tårn og informasjonstavle. For et par dager siden kom det, som lyn fra klar himmel, nok en hyggelig melding fra Mona Flemmen og styret i hytteforeningen med følgende tekst: «Vi hadde styremøte i går og besluttet at vi ønsker å bidra til dette minnesmerket med kr 20 000,-.
På vegne av styret i kulturvernforeningen og fra gruppa som styrer dette prosjektet er det følgende å si; Hjertelig takk – dette varmet. Til dere som fortsatt ikke har bidratt – gå inn på: www.spleis.no/454152 å bidra til at vi får reist en slik skulptur, som etter alle solemerker vil bli plassert innenfor området Brottet Kystkultursenter.
Det er til ære for kvinnene som bokstavelig talt bar en stor «bør» for familie og samfunn at vi ønsker å reise en statue. Bildet til høyre er en granittstatue i Hunnebostrand som kan stå som illustrasjon på det vi kan se for oss i Brottet
Som vanlig er så innkalles det til dugnad i form av en sang, eller annen tekst. For dugnaden i dag falt melodien på «Youngstorgets basar». Bli gjerne med for å se at det her gis anvisning bla. på kurs knyttet til vårt fokus på å bedre arbeidssituasjonen (HMS) der de aller fleste er i gruppa 60+
Melodi: Youngstorgets basar
Hør nå her min gode mann Du som bor ved Hvalerstrand Alt i morgen er det mandag du er kallet Dugnadsdagen den er vår selv om høstlig vær nå rår opp på tak og rundt på hytter det skal jobbes.
Sten på sten skal legges på Det blir flott vi måpe må At på rekord-tid vi Motorhus har bygget Nå skal porter opp å stå Dernest plexiglass å få Så der nest å gi oss motordur fra fortid
Noen få skal så på kurs Ikke det for sus og dus De skal lære seg å jobbe på stillaset! Ja se HMS er bra, Vi skal trygghet til oss dra Brottet er et sted for arbeid trygt med humor
Når vi så skal vende hjem Nok en dag med storeslem Der vi stolt kan hilse; «ser deg neste mandag» Dugnad det er helsebot Her og nå på versefot Kun en natt med ekstra time nå oss skiller
Filurius
Rimsmed
Et morsomt eksperiment var det også å be kunstig intelligens ( AI) om å sette melodi til teksten undertegnede hadde laget for dagens dugnad. Resultatet ble hørbart! https://suno.com/song/54ff2568-52e2-4cbe-af43-6bcdf11f3a99
Det som var spesielt i dag var at sju av oss var på digitalt kurs i montering og bruk av stillas. Dette er et kurs i regi av "Grønn jobb".
Det var Eivind Børresen, Åsmund Nilsen, Ragnar Holte, Ole-Christian Bärnholdt, Åsmund Vågslid Paul Henriksen og Knut Hjortland som var av de første i dugnadsgjengen som nå har bestått teoridelen av stillaskurset. I etterkant kommer det i tillegg en praktisk del
På de øvrige i dugnadsgjengen var det «business as usual», med andre ord rydding av løv i i amfiet og videre arbeid på Motorhuset som med ekstra innsats i morgen onsdag får taket helt belagt med sten.
Motorhuset som i løpet av våren blir fylt med historiske båtmotorer, har nå fått lekter på veggen og blitt malt. Områdene på langveggen som foreløpig er belagt med plast får to store porter som skal gi god tilgjengelighet for publikum. På bildet til venstre Kåre Næss, Trond Oscar Valen Engblad og Asbjørn Svendsby. Til høyre Eivind Børresen og Åsmund Vågslid som tilpasser takstener. Kåre Næss bivåner det hele.
I tillegg til fokus på HMS, deltar kulturvernforeningen også i prosjektet «Grønn Frivillighet». Dett er et prosjekt i regi av Østfold fylkeskommune bl.a. med veiledning og fokus både på internt og eksternt miljø, samt alternative energikilder der vi allerede har fått på plass en rapport vi kan styre etter. Kulturvernforeningen har også blitt invitert til å sette fokus på prosjektet gjennom en egen video for å inspirere også andre frivillige lag og foreninger til å slutte seg til.
1.Amfigrotta, 14. januar kl 18: Øyvind Arntsen: «Da verden kom til Vesten»
Historien om familiedynastiet Roald Amundsen vokste opp er fortellingen om hvordan et av Norges største seilskuterederier bygde seg en hel liten Amundsen-landsby ved Glomma på Hvidsten i Borge midt på 1800-tallet. I foredraget får vi høre om Roald Amundsens familiehistorie med utgangspunkt i Bohuslän på 1600-tallet. Vi møter den norsk/svenske «avhopperen» Niels Michelsøn når sognepresten på Hvaler under tvil skriver ham inn i kirkeboken. Vi følger Roald Amundsens familietre fra Utgårdskilen og Dypedal, Botne og Gravningsund til Fredrikshald og Tordenskjolds herjinger med Karl XII. Også Karl Johans angrep på Norge i 1814 får indirekte betydning for Amundsendynastiets utvikling. Hvorfor trodde Roald Amundsen at han kunne greie alt? Komme til steder der ingen hadde vært og overvinne alle farer? Kan det ha noe å si at han ble født inn i en familie som i 300 år hadde bestått av grundere, forretningsfolk og redere som hadde hele verden som sitt nedslagsfelt?
Øyvind Arntsen er styremedlem i Stiftelsen Roald Amundsens fødested. Han er pensjonert journalist/programleder fra NRK med mange historiske programmer på CV’en. Han ledet blant annet programmet «Museum» i NRK P2 i en årrekke og var tilknyttet avdelingen for Dokumentar og samfunn på Marienlyst hvor han blant annet laget dokumentarer om De kongelige samlinger.
2. Amfigrotta onsdag 11.2.25 kl 18: Lars Ole Klavestad: Sensasjonelle helleristningsfunn i østfoldgranitten
Gjennom flotte bilder og fortelling om egne opplevelser med funn av en rekke nye helleristningsfelt tar Lars Ole Klavestad oss på en spennende «tur» i bronsealderens skjærgårdslandskap i Ytre Østfold. Sammen med kameratene Tormod Fjeld og Magnus Tangen har Klavestad gjennom de siste årene på fritiden bidratt til å øke antallet kjente felt fra 450 til over 1300. Båter og skip tilhører gåten, og tolkning av selve landskapet er kjernen til den enorme mengden nyfunn.
Lars Ole Klavestad er landskapsarkitekt, billedkunstner og forfatter og har gjennom hele livet interessert seg for og jobbet med våre kulturminner på ulikt vis.
3. Amfigrotta onsdag 11. mars kl 18: Kristine Beate Johansen: Bronsealder på Hvaler og i Fredrikstad
Arkeologen Kristine Johansen vil snakke om hverdagsliv, bergkunst, gravtradisjoner og kontakten folk har hatt med andre grupper i bronsealderen. Hun vil særlig fokusere på de monumentale gravene vi kjenner fra Hvaler og Kråkerøy. I tillegg vil hun trekke inn nyere funn som er gjort under arkeologiske registreringer og utgravninger i fylket.
Kristine Johansen kommer fra Kråkerøy. Hun er utdannet fra Universitet i Bergen og universitetet i Reading, England. Etter hovedfag i 2000 har hun jobbet med arkeologiske utgravninger og registreringer på Vestlandet og Østlandet. Siden 2006 har hun jobbet i Østfold fylkeskommune, som saksbehandler for Kulturarv.
4. Amfigrotta onsdag 18. april kl 18: Arne Bugge Amudsen: Hvaler kirke mellom katolsk fromhet og luthersk kultur
Kulturhistorikeren Arne Bugge Amundsen vil snakke om hvordan Hvaler kirke ble omformet fra et katolsk til et luthersk gudstjenesterom. Denne omformingen tok flere hundre år. Reformasjonen krevde sitt, og 1600-tallet hadde sine idealer. 1700-tallets pietisme så annerledes på hvordan kirkerommet skulle brukes. Den Hvaler kirke vi ser i dag, er et resultat av alle disse endringene. Spørsmål som ligger under alle disse endringene, er hvordan folk på Hvaler opplevde og brukte kirken sin.
Arne Bugge Amundsen har jobbet med nordeuropeisk kirkehistorie og kulturhistorie 1500-1900. Temaer som ritualer og livsoverganger, folkelig religiøsitet og vekkelser, herregårder og adel, museer og kulturlandskap, lokal- og regionalhistorie. Han er født i 1955, cand. theol og professor i folkloristikk og kulturhistorie. Forsker, blant annet førstekonservator og leder for arkiv- og historieavdelingen ved Borgaryssel Museum i Sarpsborg.
5. Kulturhistorisk vandring til Pulservik onsdag 13. mai kl 18: Sten, frukt og brennevin Hvor: Oppmøte kaia (p-plassen) i Korshavn Avstand: 4 km, to timer Etter at tunnelen erstattet ferja i 1989, har Korshamn blitt utkant på Kirkøy. Men for 60 år siden var det liv og aktivitet i Pulservik. I havna lå fiskefartøy, oppover liene blomstret frukttrærne. Hvaler var faktisk Østfolds største leverandør av frukt på den tiden. Går vi enda lenger tilbake, kunne vi høre stenhoggernes meisel i fjellet, og skramlingen av kjerrene som fraktet stenen til vannkanten og videre ut i verden. Fra 1919 til 1926 hadde Norge forbud mot import av vin og brennevin. Dermed eksploderte smuglingen, og Hvaler var med!
Turleder er Gunn Hedberg. Hun har historie som fag, har jobbet som journalist og skrevet flere kombinerte historie- og turbøker for Hvaler.
6. Kulturhistorisk vandring med Rolf Utgård i Vesterøys villmark lørdag 13. juni kl 12 Oppmøte: Økholmen på Vesterøy (Begrenset med parkering, samkjør eller buss) Tid: Ca 5-6 timer tur/retur, evt 3 timer for dem som vil gå bare en vei
Dette blir en annerledes tur, der vi skal gå Vesterøy på langs. Vi starter på Økholmen, og går til Stangholmen. Vi passerer to naturresevat underveis, Lerdalen og Ilemyr. Deretter går vi ut mot Sauevika og videre til Utgårdskilen. De som ønsker kan hoppe av og bli hentet her. De som vil gå begge veier får en annen løype tilbake til Økholmen.
Turleder Rolf Utgård er fra Hvaler. Han jobbet lenge som tillitsmann på Kverner i Oslo, politisk aktiv på venstresida. Har skrevet praktboka «Hvalersamfunnets glansdager», studert historie og holdt mye foredrag og kurs.
Juli: Ferie
7. Onsdag 19. august kl 18: Kulturhistorisk vandring på Papper Oppmøte: Idrettsplassen på Laenga, Papper på Vesterøy Tid: Onsdag 19. august kl 18 Avstand: 5 km Stenhoggere, døde munker og blomstrende eplehage Papper regnes som en del av Vesterøy, men er egentlig en egen øy. En tur på denne lille øya kan by på det meste. Steinhoggere, klirrende slavelenker og ihjelslåtte munker. Eller hva med en nedgravd skatt i en gammel eplehage (bildet)? Turen starter på Laenga, idrettsplassen som ble anlagt på dugnad, slik også veien til Papper ble til.
Turleder er Gunn Hedberg. Hun har historie som fag, har jobbet som journalist og skrevet flere turbøker for Hvalerøyene.
8. Onsdag 9. september kl 18: Tur eller foredrag?
9. Kystmuseet onsdag 14. oktober kl 18: Rolf Utgård: Fiskerienes historie på Hvaler Obs, obs: Oppmøte: Låven på Kystmuseet! Fiske og fangst har vært viktig på Hvaler siden stenalderen. Folket her ute har alltid fiska til eget bruk. Men hvilken betydning har de ulike fiskeriene hatt som næringsvei gjennom århundredene fram til idag? Store deler av Hvaler er prega av en fangst- og fiskekultur. Den skiller seg fra den typiske bondekulturen og bykulturen innover i fylket, på mange måter. Hvilke får du oppleve på låven på Hvalers eget kystmuseum.
Rolf Utgård er sønn av rekefisker Ole J. Utgård. Fiske og sjøfart har vært leveveien I slekta både på fars- og morsiden i mange generasjoner. Rolf har en master i «arbeidslivets historie» fra 2008. Sammen med moren, Randi Utgård, skrev han boka ’’Hvalersamfunnets glansdager’’ (2012). Rolf og Randi var med og startet Bygdetunet, (nå Kulturvernforeningen og Kystmuseet) I 1971. Rolf er også medlem av styret i Østfoldmuseene.
10. Onsdag 11. november kl 18: Torleif Gjellebæk: Fastlandsveiens historie
VI TAR FORBEHOLD OM AT DET KAN KOMME MINDRE JUSTERINGER I DETTE OMFATTENDE PROGRAMMET
