«Hvaler hele året» har blitt et kjent slagord for strategien som ønskes utviklet for hytte-og reiselivskommunen Hvaler. Nå er det ikke slik å forstå at Hvaler ikke har et betydelig antall besøkende i sommerukene allerede . I de aller mest hektiske ukene vil mange hevde at antallet besøkende er på et maks nivå av hva næringsliv og infrastruktur kan tåle. Det som imidlertid er en målsetting er å øke Hvalers attraktivitet i de øvrige månedene i året, og da spesielt i høst og vårmånedene.
Gjennom det programmet som vi kan presentere her, er Hvaler kulturvernforening godt i gang med å gi sitt bidrag til denne intensjonen om helårlig aktivitet og tilbud. Bli med på det som pr i dag kun er en kortfattet oversikt over det vi kan til by fra desember i 2025 til senhøstes i 2026.
2025
6.12 – Julemarked på Kystmuseet i samarbeid med Østfoldmuseene fra kl 12:00 – 15:00
18., 19., og 20.12. , familieforestilling i Brottet amfi Alle dager kl 18:00 – billetter kjøpes på Ticketmaster
2026
14.01. – Foredrag i Amfigrotta. Øyvind Arntzen; «Da verden kom til Vesten» – Roald Amundsens familiehistorie fra Bohuslän og Hvaler til Hvidtsten i Borge. kl 18:00
11.02. – Foredrag i Amfigrotta. Lars Ole Klavestad: Helleristninger. En spennende tur i bronsealderens skjærgårdslandskap kl 18:00
11.03. – Foredrag i Amfigrotta. Kristine Beate Johansen. Monumentale gravrøyser, hverdagsliv og gravskikker i bronsealderen. kl 18:00
Hvalerrevy og foredrag ( alltid på andre onsdag i måneden) en stor suksess i 2025, bør ikke bli mindre engasjerende i 2026.
27.03. og 28.03. – Hvalerrevy i Amfigrotta– Alexander Hermansen med venner.
08.04. – Foredrag i Amfigrotta. Arne Bugge Amundsen. Hvaler kirke mellom katolsk fromhet og luthersk kultur
10.04. og 11.04. – Hvalerrevy i Amfigrotta– Alexander Hermansen med venner.
17.04. og 18.04. – Hvalerrevy i Amfigrotta– Alexander Hermansen med venner
23.05. Bygdedagen i Brottet og på Kystmuseet i samarbeid med Østfoldmuseene
23. – 25. «Litt Hvaler»- Hvalerfestival bl.a. i Brottet amfi, Grotta og Båtbyggeriet i regi av Visit Fredrikstad Hvaler, Hvaler kommune og Victoria forlag
13.06. Kulturhistorisk vandring – Rolf Utgård – Vesterøy på langs. I øyas indre villmark. Start på på Økholmen Vesterøy
Nypremiere på forestillingen «Stenhoggern» 10. juli
10.07. – Premiere på forestillingen «Stenhoggern» kl 20:30. Øvrige forestillingsdager ikke programfestet.
14.10. – Foredrag – Fiskerienes historie på Hvaler. Rolf Utgård kl 18:00.Merk: på låven Kystmuseet.
Thorleif Gjellebæk til høyre, tidligere rådmann både på Hvaler og i Fredrikstad, var i arbeidet med Hvaler-tunellen styreformann i tunnelselskapet. Bildet er tatt av Fredriksstad Blad 4. februar i 1988 da den første salva ble avfyrt for Hvalertunnelen.
11.11. – Foredrag – Torleif Gjellebæk i Amfigrotta ( Torleif var mangeårig rådmann på Hvaler og ledet arbeidet med Hvalertunellen) – Fra båt til veier, bruer og tunnel – ble egenarten borte?
Så langt, og i påvente av mer på et allerede bredt program
Nok en flott støtte til Hvaler kulturvernforening fra Hvaler hytteforening. Nå med kr 20.000,- til skulptur/minnesmerket for å hedre de hardtarbeidende hvalerkvinnene! Dette er et prosjekt som er etablert i samarbeid med Hvaler Sanitetsforening, Hvaler kunstforening og Alexander Hermansen – artist og musiker/sanger.
Helt fra etableringen av Brottet i 2005, da det blåste som verst med store protester fra enkeltpersoner i nabolaget, har hytteforeningens styre og mange medlemmer støttet oss. Dernest gjennom innkjøp av sitteunderlag til publikum, senere med betydelige pengebeløp både til Amfigrotta, kystlekeplassen og til prosjektet i Arekilen med Arkimedesskruen, tårn og informasjonstavle. For et par dager siden kom det, som lyn fra klar himmel, nok en hyggelig melding fra Mona Flemmen og styret i hytteforeningen med følgende tekst: «Vi hadde styremøte i går og besluttet at vi ønsker å bidra til dette minnesmerket med kr 20 000,-.
På vegne av styret i kulturvernforeningen og fra gruppa som styrer dette prosjektet er det følgende å si; Hjertelig takk – dette varmet. Til dere som fortsatt ikke har bidratt – gå inn på: www.spleis.no/454152 å bidra til at vi får reist en slik skulptur, som etter alle solemerker vil bli plassert innenfor området Brottet Kystkultursenter.
Det er til ære for kvinnene som bokstavelig talt bar en stor «bør» for familie og samfunn at vi ønsker å reise en statue. Bildet til høyre er en granittstatue i Hunnebostrand som kan stå som illustrasjon på det vi kan se for oss i Brottet
Som vanlig er så innkalles det til dugnad i form av en sang, eller annen tekst. For dugnaden i dag falt melodien på «Youngstorgets basar». Bli gjerne med for å se at det her gis anvisning bla. på kurs knyttet til vårt fokus på å bedre arbeidssituasjonen (HMS) der de aller fleste er i gruppa 60+
Melodi: Youngstorgets basar
Hør nå her min gode mann Du som bor ved Hvalerstrand Alt i morgen er det mandag du er kallet Dugnadsdagen den er vår selv om høstlig vær nå rår opp på tak og rundt på hytter det skal jobbes.
Sten på sten skal legges på Det blir flott vi måpe må At på rekord-tid vi Motorhus har bygget Nå skal porter opp å stå Dernest plexiglass å få Så der nest å gi oss motordur fra fortid
Noen få skal så på kurs Ikke det for sus og dus De skal lære seg å jobbe på stillaset! Ja se HMS er bra, Vi skal trygghet til oss dra Brottet er et sted for arbeid trygt med humor
Når vi så skal vende hjem Nok en dag med storeslem Der vi stolt kan hilse; «ser deg neste mandag» Dugnad det er helsebot Her og nå på versefot Kun en natt med ekstra time nå oss skiller
Filurius
Rimsmed
Et morsomt eksperiment var det også å be kunstig intelligens ( AI) om å sette melodi til teksten undertegnede hadde laget for dagens dugnad. Resultatet ble hørbart! https://suno.com/song/54ff2568-52e2-4cbe-af43-6bcdf11f3a99
Det som var spesielt i dag var at sju av oss var på digitalt kurs i montering og bruk av stillas. Dette er et kurs i regi av "Grønn jobb".
Det var Eivind Børresen, Åsmund Nilsen, Ragnar Holte, Ole-Christian Bärnholdt, Åsmund Vågslid Paul Henriksen og Knut Hjortland som var av de første i dugnadsgjengen som nå har bestått teoridelen av stillaskurset. I etterkant kommer det i tillegg en praktisk del
På de øvrige i dugnadsgjengen var det «business as usual», med andre ord rydding av løv i i amfiet og videre arbeid på Motorhuset som med ekstra innsats i morgen onsdag får taket helt belagt med sten.
Motorhuset som i løpet av våren blir fylt med historiske båtmotorer, har nå fått lekter på veggen og blitt malt. Områdene på langveggen som foreløpig er belagt med plast får to store porter som skal gi god tilgjengelighet for publikum. På bildet til venstre Kåre Næss, Trond Oscar Valen Engblad og Asbjørn Svendsby. Til høyre Eivind Børresen og Åsmund Vågslid som tilpasser takstener. Kåre Næss bivåner det hele.
I tillegg til fokus på HMS, deltar kulturvernforeningen også i prosjektet «Grønn Frivillighet». Dett er et prosjekt i regi av Østfold fylkeskommune bl.a. med veiledning og fokus både på internt og eksternt miljø, samt alternative energikilder der vi allerede har fått på plass en rapport vi kan styre etter. Kulturvernforeningen har også blitt invitert til å sette fokus på prosjektet gjennom en egen video for å inspirere også andre frivillige lag og foreninger til å slutte seg til.
1.Amfigrotta, 14. januar kl 18: Øyvind Arntsen: «Da verden kom til Vesten»
Historien om familiedynastiet Roald Amundsen vokste opp er fortellingen om hvordan et av Norges største seilskuterederier bygde seg en hel liten Amundsen-landsby ved Glomma på Hvidsten i Borge midt på 1800-tallet. I foredraget får vi høre om Roald Amundsens familiehistorie med utgangspunkt i Bohuslän på 1600-tallet. Vi møter den norsk/svenske «avhopperen» Niels Michelsøn når sognepresten på Hvaler under tvil skriver ham inn i kirkeboken. Vi følger Roald Amundsens familietre fra Utgårdskilen og Dypedal, Botne og Gravningsund til Fredrikshald og Tordenskjolds herjinger med Karl XII. Også Karl Johans angrep på Norge i 1814 får indirekte betydning for Amundsendynastiets utvikling. Hvorfor trodde Roald Amundsen at han kunne greie alt? Komme til steder der ingen hadde vært og overvinne alle farer? Kan det ha noe å si at han ble født inn i en familie som i 300 år hadde bestått av grundere, forretningsfolk og redere som hadde hele verden som sitt nedslagsfelt?
Øyvind Arntsen er styremedlem i Stiftelsen Roald Amundsens fødested. Han er pensjonert journalist/programleder fra NRK med mange historiske programmer på CV’en. Han ledet blant annet programmet «Museum» i NRK P2 i en årrekke og var tilknyttet avdelingen for Dokumentar og samfunn på Marienlyst hvor han blant annet laget dokumentarer om De kongelige samlinger.
2. Amfigrotta onsdag 11.2.25 kl 18: Lars Ole Klavestad: Sensasjonelle helleristningsfunn i østfoldgranitten
Gjennom flotte bilder og fortelling om egne opplevelser med funn av en rekke nye helleristningsfelt tar Lars Ole Klavestad oss på en spennende «tur» i bronsealderens skjærgårdslandskap i Ytre Østfold. Sammen med kameratene Tormod Fjeld og Magnus Tangen har Klavestad gjennom de siste årene på fritiden bidratt til å øke antallet kjente felt fra 450 til over 1300. Båter og skip tilhører gåten, og tolkning av selve landskapet er kjernen til den enorme mengden nyfunn.
Lars Ole Klavestad er landskapsarkitekt, billedkunstner og forfatter og har gjennom hele livet interessert seg for og jobbet med våre kulturminner på ulikt vis.
3. Amfigrotta onsdag 11. mars kl 18: Kristine Beate Johansen: Bronsealder på Hvaler og i Fredrikstad
Arkeologen Kristine Johansen vil snakke om hverdagsliv, bergkunst, gravtradisjoner og kontakten folk har hatt med andre grupper i bronsealderen. Hun vil særlig fokusere på de monumentale gravene vi kjenner fra Hvaler og Kråkerøy. I tillegg vil hun trekke inn nyere funn som er gjort under arkeologiske registreringer og utgravninger i fylket.
Kristine Johansen kommer fra Kråkerøy. Hun er utdannet fra Universitet i Bergen og universitetet i Reading, England. Etter hovedfag i 2000 har hun jobbet med arkeologiske utgravninger og registreringer på Vestlandet og Østlandet. Siden 2006 har hun jobbet i Østfold fylkeskommune, som saksbehandler for Kulturarv.
4. Amfigrotta onsdag 18. april kl 18: Arne Bugge Amudsen: Hvaler kirke mellom katolsk fromhet og luthersk kultur
Kulturhistorikeren Arne Bugge Amundsen vil snakke om hvordan Hvaler kirke ble omformet fra et katolsk til et luthersk gudstjenesterom. Denne omformingen tok flere hundre år. Reformasjonen krevde sitt, og 1600-tallet hadde sine idealer. 1700-tallets pietisme så annerledes på hvordan kirkerommet skulle brukes. Den Hvaler kirke vi ser i dag, er et resultat av alle disse endringene. Spørsmål som ligger under alle disse endringene, er hvordan folk på Hvaler opplevde og brukte kirken sin.
Arne Bugge Amundsen har jobbet med nordeuropeisk kirkehistorie og kulturhistorie 1500-1900. Temaer som ritualer og livsoverganger, folkelig religiøsitet og vekkelser, herregårder og adel, museer og kulturlandskap, lokal- og regionalhistorie. Han er født i 1955, cand. theol og professor i folkloristikk og kulturhistorie. Forsker, blant annet førstekonservator og leder for arkiv- og historieavdelingen ved Borgaryssel Museum i Sarpsborg.
5. Kulturhistorisk vandring til Pulservik onsdag 13. mai kl 18: Sten, frukt og brennevin Hvor: Oppmøte kaia (p-plassen) i Korshavn Avstand: 4 km, to timer Etter at tunnelen erstattet ferja i 1989, har Korshamn blitt utkant på Kirkøy. Men for 60 år siden var det liv og aktivitet i Pulservik. I havna lå fiskefartøy, oppover liene blomstret frukttrærne. Hvaler var faktisk Østfolds største leverandør av frukt på den tiden. Går vi enda lenger tilbake, kunne vi høre stenhoggernes meisel i fjellet, og skramlingen av kjerrene som fraktet stenen til vannkanten og videre ut i verden. Fra 1919 til 1926 hadde Norge forbud mot import av vin og brennevin. Dermed eksploderte smuglingen, og Hvaler var med!
Turleder er Gunn Hedberg. Hun har historie som fag, har jobbet som journalist og skrevet flere kombinerte historie- og turbøker for Hvaler.
6. Kulturhistorisk vandring med Rolf Utgård i Vesterøys villmark lørdag 13. juni kl 12 Oppmøte: Økholmen på Vesterøy (Begrenset med parkering, samkjør eller buss) Tid: Ca 5-6 timer tur/retur, evt 3 timer for dem som vil gå bare en vei
Dette blir en annerledes tur, der vi skal gå Vesterøy på langs. Vi starter på Økholmen, og går til Stangholmen. Vi passerer to naturresevat underveis, Lerdalen og Ilemyr. Deretter går vi ut mot Sauevika og videre til Utgårdskilen. De som ønsker kan hoppe av og bli hentet her. De som vil gå begge veier får en annen løype tilbake til Økholmen.
Turleder Rolf Utgård er fra Hvaler. Han jobbet lenge som tillitsmann på Kverner i Oslo, politisk aktiv på venstresida. Har skrevet praktboka «Hvalersamfunnets glansdager», studert historie og holdt mye foredrag og kurs.
Juli: Ferie
7. Onsdag 19. august kl 18: Kulturhistorisk vandring på Papper Oppmøte: Idrettsplassen på Laenga, Papper på Vesterøy Tid: Onsdag 19. august kl 18 Avstand: 5 km Stenhoggere, døde munker og blomstrende eplehage Papper regnes som en del av Vesterøy, men er egentlig en egen øy. En tur på denne lille øya kan by på det meste. Steinhoggere, klirrende slavelenker og ihjelslåtte munker. Eller hva med en nedgravd skatt i en gammel eplehage (bildet)? Turen starter på Laenga, idrettsplassen som ble anlagt på dugnad, slik også veien til Papper ble til.
Turleder er Gunn Hedberg. Hun har historie som fag, har jobbet som journalist og skrevet flere turbøker for Hvalerøyene.
8. Onsdag 9. september kl 18: Tur eller foredrag?
9. Kystmuseet onsdag 14. oktober kl 18: Rolf Utgård: Fiskerienes historie på Hvaler Obs, obs: Oppmøte: Låven på Kystmuseet! Fiske og fangst har vært viktig på Hvaler siden stenalderen. Folket her ute har alltid fiska til eget bruk. Men hvilken betydning har de ulike fiskeriene hatt som næringsvei gjennom århundredene fram til idag? Store deler av Hvaler er prega av en fangst- og fiskekultur. Den skiller seg fra den typiske bondekulturen og bykulturen innover i fylket, på mange måter. Hvilke får du oppleve på låven på Hvalers eget kystmuseum.
Rolf Utgård er sønn av rekefisker Ole J. Utgård. Fiske og sjøfart har vært leveveien I slekta både på fars- og morsiden i mange generasjoner. Rolf har en master i «arbeidslivets historie» fra 2008. Sammen med moren, Randi Utgård, skrev han boka ’’Hvalersamfunnets glansdager’’ (2012). Rolf og Randi var med og startet Bygdetunet, (nå Kulturvernforeningen og Kystmuseet) I 1971. Rolf er også medlem av styret i Østfoldmuseene.
10. Onsdag 11. november kl 18: Torleif Gjellebæk: Fastlandsveiens historie
VI TAR FORBEHOLD OM AT DET KAN KOMME MINDRE JUSTERINGER I DETTE OMFATTENDE PROGRAMMET
Den talende overskriften er hentet fra historiker Inger Jensens magistergradsavhandling om kvinneliv på Hvaler i tidligere tider der den lille jenta spør mor om når hun sover, hun som er først oppe og sist i seng.
Hjelp oss med å reise en skulptur/minnesmerke over de historiske Hvaler-kvinnene. Her ror Anne Sofie Jørgensen (1844 – 1938). Anne Sofie bodde på Lauer og var en av de mange kvinnene som rodde fisk, frukt og egg til torget i Halden og Fredrikstad
For det var nettopp et bredt spekter av arbeidsoppgaver som preget hverdagen til de historiske Hvaler-kvinnene med menn og sønner på sjøen, enten på fiske eller i utenriksfart. Dette innebar for mange et ansvar for jorda og dyrehold, ofte med en stor barneflokk, gamle foreldre og svigerforeldre å se til, og for noen også tøffe roturer til Halden og Fredrikstad med epler, plommer, fisk og egg. Det fortelles at Anne Sofie Jørgensen på bildet over (1844 – 1938) fra Lauer rodde fisk til Halden i en alder av over 90 år!
Det er for å ære og formidle historien om de historiske Hvaler-kvinnene at vi ønsker å reise en skulptur/minnesmerke i området Brottet Kystkultursenter. «Vi» er Hvaler Kulturvernforening, Sanitetskvinnene på Hvaler og Hvaler kunstforening pluss artist og musiker Alexander Hermansen. Mandag 13.10. ble det som start på aksjonen avholdt en flott konsert i Samfunnshuset Floren der demenskoret MOLO og lokale musikk og sangkrefter deltok.
Publikum viste sin store støtte og nær 200 personer møtte opp. Over 40.000,- kroner kom inn på arrangementet. Nå har vi startet en «Spleis» der vi håper at mange av dere vil støtte oss. Vi har satt oss som mål kr 100.000,- innen utgangen av mars neste år. Gå inn på http://www.spleis.no/454152 og gi din støtte.
En fullsatt sal fikk oppleve en fantastisk konsert med et stort engasjement for skulpturen som skal reises. På Bildene over Johanne Marie Pettersen og Nils Johnsen sammen med koret MOLO. Alexander Hermansen ledet koret og den musikalske delen med humor og engasjement. I programmet for øvrig bl.a. Dagfinn Ørdal/Erik Nordum og Rebekka Magnus/Arnt Martin Brynildsen. I tillegg deltok ordfører Mona Vauger med tale.
Paul Henriksen Daglig leder i Hvaler Kulturvernforening
Som kjent har Hvaler Kulturvernforening tatt initiativet til å reise en skulptur over de historiske Hvaler-kvinnene, de som i øysamfunnet Hvaler tok ansvaret for barn, gamle foreldre, gård og dyr og der noen også rodde frukt og egg til torget i byen. Dette mens mennene i familien enten seilte til sjøs eller var på fiske. For å realisere en slik skulptur har kulturvernforeningen gått i samarbeid med Hvaler sanitetsforening, Hvaler Kunstforening og multiartisten Alexander Hermansen. Mandag 13. oktober går startskuddet for denne aksjonen gjennom en større konsert med Hvaler-artister i Floren Samfunnshus.
I tillegg til å reise midler til en skulptur, har vi også en målsetting om å lage en permanent utstilling i Brottet (lik den vi har om stenhuggerne) der vi ønsker å formidle det mangesidige arbeidet Hvaler-kvinnene sto i, og som bidro til at veslejenta spurte sin mor «Når’ti sover du a mor» – hun som var først oppe og sist i seng.
Det vi ber om
Det vi ber om er at du finner fram til familiealbumet og ser om du finner bilder av den typen vi har i innledningen på dette oppslaget. Det gjelder selvsagt bilder der poenget som nevnt er å vise bredden i arbeidet. Det vi setter et ekstra utropstegn ved, er ønsket om å ha med bilder der kvinner ror eller seiler en tradisjonsbåt som eke eller seilsnekke. Finner du bilder som du synes bør med i en slik utstilling, ta kontakt med en av oss på bildet under slik at vi kan få scannet bildet. Du kan også om du har tilgang til scanner, sende bildene til paulh@online.no.
Med to eksempler på slike skulpturer, den ene fra Geiranger (Fjordfolket i bronse) , den andre kvinnen som skuer ut over havet, laget i granitt og utstilt i Hunnebostrand, håper vi å gi en viss indikasjon på hva vi om få år håper å kunne realisere, kanskje på Løkholmen utenfor Brottet?
Komitéen for arbeidet med å få reist bauten består av Peter Dean, Alexander Hermansen, Gunn Hedberg, Lisbeth Magnussen, Gro Bengtson og Paul Henriksen.
Oppmøte: Parkeringsplassen på Åsebu Tid: Tirsdag 9. september kl 18 Avstand: 4,5 km Pris: 50 kr for medlemmer, 100 kr for ikke-medlemmer
Her vandrer vi i Asmaløys særegne landskap, der det strekker seg flatt og lyst ut mot havet. Her ser vi tydelig hvordan forfedrene våre stadig fant nye havner, etter som landet hevet seg og kystnære områder grunnet opp. Herfra var veien kort til Akerøy fort. Soldatene der ble tilkalt når svenskene gikk i land og herjet på Hvaler, særlig på 1600- og 1700-tallet.
OBS: Merk endring på dato og oppmøtested, pga mye regn!
Turleder er Gunn Hedberg. Hun har historie som fag, har jobbet som journalist og skrevet flere kombinerte historie- og turbøker for Hvaler.
Dugnadsinnsats og forestillinger, er det det mange først og fremst forbinder med Hvaler kulturvernforening
For mange er virksomheten til Hvaler Kulturvernforening primært knyttet til to forhold; Forestillingene i Brottet amfi, arbeidet med tradisjonsbåter og det brede dugnadsarbeidet. Det er selvsagt både hyggelig og motiverende. Få er det nok som kjenner til det engasjementet som finner sted gjennom andre «plattformer». Det jeg sikter til her er diverse prosjekter, deltagelse i nettverk, samarbeidet med andre organisasjoner samt den interesse for virksomheten vi opplever fra ulikt hold som historielag, turgrupper, interessegrupper som «Granitkusten» i Sverige etc. Nedenfor inviteres du med på en liten runde knyttet til nettopp vår involvering i prosjekter og faglige sammenhenger aktualisert bare de siste ukene.
Veiene vi deler
Dette er et stort og omfattende interreg. prosjekt med bred deltagelse både fra svensk og norsk side som i denne omgang tar for seg fluktrutene på tvers av grensen under 2.verdenskrig. Hensikten med prosjektet er: • Å skape gode opplevelser og kunnskapspåfyll for besøkende og befolkning. Dette for å øke besøksattraktivitet og bostedsattraktivitet på begge sider av grensen • Tema: Flyktningeruter under krigen • Teknikker: Digitale læringsopplevelser som kan brukes langs rutene både med sykkel og gange og tilhørende undervisningsopplegg for skolene (hentet fra prosjektbeskrivelsen)
I sitt møte 2. september besluttet styret i Hvaler Kulturvernforening å slutte seg til dette prosjektet og går inn med kr 10.000,-på lik linje med Hvaler kommune. Her ser vi både en fin anledning til å utvide kunnskapen om fluktrutene under krigen og samtidig utvide grunnlaget for Hvaler som turistdestinasjon
Miljøsertifisering av Hvaler kommune
Etter to år med et mangesidig arbeid har Fredrikstad kommune blitt miljøsertifisert. Dette i nært samarbeid med Innovasjon Norge og drevet fram blant annet av Visit Fredrikstad Hvaler. Mandag (1. september) var det så oppstart for arbeidet som skal gi Hvaler kommune det samme grønne sertifikatet. Oppstartsmøtet fant imidlertid sted utenfor Hvaler, nærmere bestemt på det flotte og nyrestaurerte Strømtangen fyr. I dette mangesidige arbeidet vil Destinasjonsrådet på Hvaler få en sentral rolle også her i nært samarbeid med Innovasjon Norge og Visit Fredrikstad Hvaler.
Oppstartsmøtet for miljøsertifisering av Hvaler kommune på Strømtanen fyr (1.9.). Her var medlemmer i Destinasjonsrådet i møte med en representant for Innovasjon Norge og våre samarbeidspartnere i Visit F og H. I Hvaler destinasjonsråd sitter for øvrig representanter for Hvaler Næringsforening, flere fra administrasjonen i Hvaler kommune, Hvaler hytteforening, Hvaler kulturvernforening, nasjonalparkforvalter og Oslofjordens Friluftsråd
Nettverksbygging innen området kulturarv og historie
Norges Kulturvernforbund, en betydelig nasjonal paraplyorganisasjon på området kulturarv og historie, har tatt initiativet til å etablere et nettverk av frivillige organisasjoner som jobber innenfor disse temaene i Østfold fylkes. For å legge til rette for et slikt nettverk også i vår region ( over 100 frivillige lag og foreninger) har Hvaler Kulturvernforening blitt invitert med i etableringen av et slikt nettverk, noe vi ser på som en tillitserklæring.
I går (3.9.) kom dette til uttrykk da undertegnede , sammen med en representant for historielaget i Råde var med på møte med fylkeskommunens ledelse (Turid Mølmen og Morten Hanisch)i seksjon for kultur og idrett . Konklusjonen så langt er at fylkeskommunen fullt og helt står bak et slikt initiativ bl.a. med økonomisk støtte og gjennom å arrangere en større konferanse på området kulturarv kommende vår. Det er stimulerende og lærerikt for oss i kulturvernforeningen å bidra med våre erfaringer inn i slike nettverk
Torill Mølmen på skjerm. Rundt bordet Morten Hanisch, Ida Wendel (begge fra fylkeskommunen) samt Jan Solberg og Hedda Lombardo fra Norges Kulturvernforbund.
Grønn frivillighet – et fylkeskommunalt prosjekt
Som en del av arbeidet med å gjøre Østfold til en mer bærekraftig region har Østfold fylkeskommune invitert frivillige organisasjoner til å delta i prosjektet «Grønn frivillighet». Gjennom prosjektet får organisasjoner mulighet til å få rådgivning for å kunne bli sertifisert som miljøfyrtårn bl.a. gjennom rådgivning på områdene avfallshåntering og energi.
Bruk av gjenbruksmaterialer er en viktig bestanddel i arbeidet med å bli miljøtårnsertifisert.
Mange frivillige organisasjoner har begrensede ressurser og lite fagkunnskap om klima, miljø og energi. Dette prosjektet skal gjøre det enklere å komme i gang – og komme videre – med konkrete klima- og miljøtiltak.
Prosjektet går over tre år og er et samarbeid mellom Østfold fylkeskommune og Klima Østfold og støttet av SpareBank 1 Østfold Akershus, SpareBank 1-stiftelsen Østfold Akershus og Sparebank1stiftelsen Halden.
Prosjektet skal gjøre det enklere for frivillige organisasjoner å bli miljøsertifisert gjennom Stiftelsen Miljøfyrtårn og redusere energibruk og klimagassutslipp i egne bygg, anlegg og arrangementer. I prosjektets startfase har kulturvernforeningen og Brottet spesielt blitt valgt som arena for opptak av en promoteringsvideo for prosjektet. Disse opptakene vil finne sted 10.september.
Styrking av HMS-arbeidet i regi av «Grønn jobb».
I går (2.9.) kunne Åsmund Vågslid presentere HMS-arbeidet for styret i Hvaler Kulturvernforening og høstet applaus for initiativet. På bildet til venstre stillaset som etter hvert skal stilles til rådighet for dugnadsgjengen – men først skal gutta på kurs!
«Grønn jobb» gir tanker om nok et miljøprosjekt, men er ikke nødvendigvis knyttet til naturforvaltning. Prosjektet (firmanavn) som bærer dette navnet er etablert for å skape trygghet i et arbeidsmiljø. Dette er selvsagt relevant for næringslivet, men ikke minst også for frivillig virksomhet som har behov for trygge rammer rundt et til dels krevende arbeidsmiljø. For oss betyr det arbeid både i steinura, under og over brygger og på tak. Alderssammensetningen i en slik gruppe setter ikke minst fokus på nødvendigheten av å kunne jobbe innenfor trygge rammer.
Etter initiativ fra Åsmund Vågslid, vårt styremedlem og sentral i dugnadsarbeidet, er det nå satt et stort fokus på HMS-arbeidet i kulturvetnforeningen. Åsmund , med tidligere prosjektlederrolle i Statoil, legger i disse dager grunnlaget ikke bare for en egen HMS-bok for Hvaler kulturvernforening , men er også inspirator for å ta medlemmer i dugnadsgruppa med på digitale kurs. I første omgang går det på montering, bruk og ikke minst arbeid på stillaser.
Her skal legges til at dugnadsgjengen også skal på kurs i bruk av hjertestarteren vi har i Brottet. Kursholder for dette er et annet av våre styremedlemmer, Johan Spørck Thoresen, tidligere bl.a. ambulansesjåfør.
Bauta over de historiske Hvaler-kvinnene
Avslutningsvis tar jeg med prosjektet som er initiert av kulturvernforeningen selv; prosjektet som skal føre oss fram til å kunne reise en bauta om de historiske Hvaler-kvinene som var «først oppe og sist i seng» bl.a. for å ta hpnd om bareflokken, eldre foreldre og svigerforeldre, stelle dyra og ro frukt og egg til torget i byen. Prosjektet som har fått navnet «Når’ti sover du a mor», får sin start gjennom en konsert med Hvaler-aktører mandag 13. oktober i Floren Samfunnshus.
Prosjektet har en komité med representanter for Hvaler Sanitetsforening, Hvaler Kunstforening, Hvaler Kulturvernforening i tillegg til at Alexander Hermansen er med.
Komiteen som jobber er her på Løkholmen i Brottet som kan komme til å bli stedet for for en slik bauta. Bak Paul Henriksen finner vi Gunn Hedberg, Lisbeth Magnussen, Gro Bengtson, Peter Dean og Alexander Hermansen.
Til grunnlovsjubileet i 2014 laget tre dyktige dugnadsarbeidere en kopi av den optiske telegrafen som fram til 1814 sto på Skjelsbuveten. Onsdag førstkommende kan du bli med på guidet tur til denne historiske plassen
Onsdag 20. august kl 18: Kulturhistorisk vandring til Skjelsbuveten på Vesterøy. Oppmøte ved Byggern Turen går fra Skjelsbo, eneste stedet på Hvaler hvor man så langt har påvist mulig stenalderbosetting. Videre over Hvalers høyeste åsrygg Skjelsbuveten. Der lå det tidligere ei vakthytte og en optisk telegraf, som nå er gjenoppsatt av Kulturvernforeningen. Turen går så vestover over «Pannekakstenæne» mot Utgårdskilen. Dette var stien Rolf, og andre ungdommer, brukte da de gikk for presten. Det samme for alle andre når de skulle til Spjærøy, i kirken, Sjømannslokalet med senere kino, Folkets hus eller bare til Skjelsbo for å handle. Underveis blir det stopp med historiefortellinger, både små egenopplevde og større, med politiske og militære perspektiver. Pris, kontant eller vipps: 50 kr for medlemmer, 100 kr for ikke-medlemmer.
Turleder Rolf Utgård er fra Hvaler. Han jobbet lenge som tillitsmann på Kverner i Oslo, politisk aktiv på venstresida. Har skrevet praktboka «Hvalersamfunnets glansdager», studert historie og holdt mye foredrag og kurs.
I 1943 skrev den svenske nasjonalskalden Evert Taube sin vakre vise med tittelen «Inbjudan til Bohuslän». I denne tretten vers lange visa maler Taube et flott portrett av kystlinjen fra Strømstad til Lysekil «av bördig jord och gammalt bondeland». Her snakker vi med andre ord om et nærområde vi har stor og sammenfallende historie og slektskap med.
Dette som innledning på en kort «anmeldelse» av en anbefalelsesverdig bok for alle dere som er interessert i å sette Hvalers kultur og historie inn i en større sammenheng. For her handler det om, som i stedshistorie for øvrig, at det alltid er viktig å se sitt eget samfunn i sammenheng med de områder «vårt område» grenser opp til og er influert av, ja som mange også har slektsrøtter til.
Boka jeg henviser til er «Bohusläns historia – från 1658 til nutid» skrevet av Grebestadforfatter og historiker Tomas Andersson. Boka kom ut på forlaget Historiske media i 2023 og er en oppfølger av Anderssons bok fra 2021 «Bohusläns historia från jernålder til 1658».
Når Andersson starter sin historiske beretning i 1658 så henger dette selvsagt sammen med at ved freden i Roskilde dette året så blir Bohuslän (som tidligere var en del av Norge) svensk. Vanskelige tider venter og det er fortsatt i mange år store stridigheter i området, dette i tillegg til at bl.a. et nytt språk skal tilegnes og ny skattelegging ble introdusert.
Det som gir området et stort oppsving og på mange vis skaper de stedene vi kjenner vel til i dag er innsig av sild på slutten av 1700-tallet. Nå blomstrer kystsamfunnene og ny industri vokser fram. På 1800-tallet følger så et oppsving både for sjøfarten og badelivet og gryende turisme med badehoteller, lik det vi kjenner til fra Hvaler, blir etablert. Dampbåter trafikkerte kystbyene som vokste fram, papirindustrien i Munkedal blir etablert og mekaniske verksteder i Lysekil og Uddevalla bidrar til økonomisk vekst.
Det som kanskje for mange av oss som er opptatt av Hvalers historie interesserer aller mest, er etableringen av stenindustrien på en rekke steder på denne kystlinjen, først på Orust Malmöen på 1830-tallet, senere hen på en rekke steder bl.a. tett opp til grenseområdet mot Norge. Store arbeidskonflikter i denne industrien bl.a. med storstreiken i 1908 fikk også følger for Hvaler med innslag av radikale svenske stenhoggere. Innvandringen ga også grunnlag for betydelig vekst i folketallet. Ved folketellingen på Hvaler i 1910 var 11 % av de registrerte født i Sverige.
I boka fremtrer også en rekke betydningsfulle personer som bl.a. Carl von Linné og hans assistent Pehr Kam som reiser gjennom et utarmet Bohuslän på 1700-tallet. Deres nedtegnelser og anbefalinger skal etter hvert ligge til grunn for ny utvikling i området. Disse pionerene i folkeregistrering trekker også fram en rekke foregangskvinner som feministpionæren Mary Wollen Stonecraft og adelskvinnen Margaretha Huitfeldt som fikk den svenske eliten til å interessere seg for østers og hummer.
I denne lesverdige boka gir ellers Andersson ordet til en rekke enkeltpersoner som forteller om barndom og et liv og slekter knyttet til næringsutøvelse og kulturell aktivitet.
Underveis i denne mangesidige boka har det slått meg hvor viktig kunnskapen om Bohuslän er for forståelsen også av vår historie og der mange av oss har slektninger som trådte sine barnesko lenger sør på den svenske kystlinjen, men som har gitt liv og vekst til samfunnet Hvaler. Med gir jeg boka «Bohusläns historia» den beste anbefaling. Pris i Sverige kr 379,-
Om du vil bestille boka viser jeg til følgende epostadresse: info@historiskamedia.se . Den kan også kjøpes på Strømstad Museum.
