Takk til Paul Henriksen som forsøker å klargjøre hva som er hva i et innlegg på foreningens facebookside. Jeg vil følge opp med noen tanker om det samme.

Det var framsynt og dristig å starte opp bygdesamlingen / bygdetunet i 1971, som senere ble til Kystmuseet og Kulturvernforeningen, og som i dag er blitt en stor virksomhet og en suksess, takket være kloke hoder, ildsjeler og et omfattende dugnadsarbeid.

Ikke noe av dette hadde vært mulig uten pionerene og den enorme innsatsen som er lagt ned i åra etterpå, med stadig nye prosjekter og utvidelser for å ta vare på og formidle Hvalers unike historie til nye generasjoner, fastboende ’’urbefolkning’’ og innflyttere, så vel som hyttefolk og tilreisende.

Det er spesielt flott å se hvordan mange nye innbyggere deltar i alle deler av virksomheten, fra ledelse og organisering til praktisk dugnadsarbeide.

Paul Henriksen påpeker betydningen av den lokale identiteten som er bygd opp gjennom Hvaler kulturvernforening og det følelsesmessige eierskapet til samlinger og bygninger, og jeg vil legge til den skrevne og fortalte historien, som man så ypperlig har klart å levendegjøre i de historiske skuespillene i Brottet.

Vi er stolt av bygda vår og historien, litt i motsetning til fortellingen om hvaleræne som noe tuslete småskårne og gjerrige.

Vi har stor oppslutning i alle deler av virksomheten, og to store dugnadsgrupper, en i Brottet og Museumshavna, og en på Kystmuseet på Nordgården, som begge stiller opp ukentlig til innsats, og en prat over kaffekoppen. Det er store oppgaver med vedlikehold, drift og forvaltning, som utføres på dugnad, i et samarbeid med profesjonelle håndverkere og museumsfolk. Museet og Kulturvernforeningen kan ikke klare seg uten det frivillige dugnadsarbeidet, og dugnadsarbeidet kan ikke erstatte det museumsfaglige. De må samarbeide.

Uten dette samarbeidet og en makeløs evne til å skaffe finansiering, ville vi ikke hatt hverken Kystmuseet eller Kulturvernforeningen.

Den enorme frivillige innsatsen, som skiller seg ut i museumsverdenen, og suksessen, har kanskje gjort at noen tror dette kan drives med dugnad alene? Politikere på alle nivåer må skjønne at denne svært viktige kultur- og historie-virksomheten må ha et minimum av offentlig grunnfinansiering. Kontinuitet og forutsigbarhet er avgjørende. Her har Kulturvernforeningen, som eier området, og Kystmuseet som forvalter Nordgården og mueseumsgjenstandene, litt ulike oppgaver og betingelser, slik Paul redegjør for.

Kystmuseet finansieres av kommunen, fylke og stat, og kan ikke gå ut og søke ekstern finansiering i samme grad, og på samme måte som kulturvernforeningen kan, og som de gjør på en ypperlig måte.

Mens KVF kan sette i gang hva de vil på den måten de vil, er Kystmuseet og Østfoldmuseene som de er en del av, bundet av en rekke begrensninger i lover og avtaler.

Kystmuseet er en del av Østfoldmuseene og får gjennom dette tildelt fylkeskommunale og statlige midler – på lik linje med  de store museene ellers i fylket. Lokal medfinansiering gjennom kommunen er en forutsetning for at  fylke og stat følger opp. Hvis kommunen svikter, kompenserer ikke fylke eller stat,  og da kan heller ikke Østfoldmuseene kanalisere de nødvendige midlene til det lille Kystmuseet.

Kystmuseet er ikke lenger et bygdetun med en passiv samling gjenstander, slik det er mange av rundt om på bygdene i Østfold og ellers i landet. Kystmuseet har tatt mål av seg til å forvalte og formidle den unike kystkulturen på en museumsfaglig profesjonell måte. Det krever mange typer fagfolk, bygninger og utstyr. Østfoldmuseene har mange fast ansatte og andre tilknytta, som jobber med dette. Mye er ikke synlig for utenforstående. Sist uke var styret i Østfoldmuseene på befaring i museenes nye sentrallager i Halden, hvor flere hyllekilometer med dokumenter skal oppbevares i et klima som ikke ødelegger papirene, men først etter at alle dokumentene har vært behandla ett døgn i en varmekonteiner for å drepe innsekter.

Et profft museum må bla. ha eksperter på bygninger og gjenstandsbevaring. For noen uker siden var ØM eksperter på Kystmuseet og henta tregjenstander som skulle til behandlig mot billeangrep.

Et museum må også drive forskning og følge andres forskning, som må publiseres og formidles. Bare formidlinga er synlig, gjennom publikasjoner og foredrag.

På kystmuseet forskes det bla. på fiskeredskap og stenhogging.

Som Paul påpeker er det andre museer både under Østfoldparaplyen ØM og utenfor, som har ansvaret for industri, herregårder, jordbruk, forsvarsverker, skog og fløting mm. I tillegg kommer ’’oldsakssamlingene’’, alt som har med den eldre historien å gjøre, fra stenalder til vikingtid. Alt dette er Østfold blant de fremste på. Østfold er selve inngangsporten til Norge, på godt og vondt, og  trolig har ingen andre en så rik historie som oss.

Norge er et kystsamfunn, men kystkulturen er ikke tatt vare på i samme grad som bonde-og innlandskulturen. Kystkultur er mer enn sjøfarten, ja egentlig noe annet.

Ingen andre museer eller bygdetun eller historielag kan erstatte kystmuseet på Hvaler. Vi har en avgjørende rolle å spille ikke bare i museumsverden, men som kultur-og identitetsbygger i et lokalsamfunn i sterk endring, og et verdenssamfunn som ikke har vært mer usikkert og omskiftende siden krigen.

Bevilgninger til Kystmuseet må ikke bli en tilfeldig salderingspost på et kommunebudsjett. Museet trenger stødige og betydelige bevilgninger, og klare signaler om satsing fra kommune, fylke og stat. En god forvaltning av historien, bygger framtida. Vi er helt avhengig av dette. Jeg tror de fleste som jobber med å promotere Hvaler og sikre arbeidsplasser, bosetting og inntekter for lengst har sett at kultur er en bærebjelke i dette arbeidet. Kultur og historie er ikke en utgift, men et middel til inntekt!

ØM har ikke klart å møte alle forventningene Hvaler KVF har hatt til aktivitet på Kystmuseet, eller ønsket å utvide og ta ansvar for større deler av Kulturvernforeningens mangfoldige virksomhet. For ØM er det viktig å la det frivillige miljøet beholde sin egenart og sitt viktige engasjement innenfor sine vide rammer. ØM må konsentrere sin virksomhet til Kystmuseet og løse oppgavene der i tråd med sitt faglige ansvar og det mandat deres regionale og nasjonale driftstilskudd gir et konsolidert museum.  

Vi er heldige som har Hvaler KVF som lokale eiere, og en drivende kraft, som har sikra større deler av historien, med Brekke skole, stenhogging, båter, motorer og det som har med museumshavna å gjøre, men KVF vil aldri kunne erstatte eller overta kystmuseets rolle, og Kystmuseet vil ikke makte eller ønske å overta alle aktivitetene til KVF, men noen saker hører naturlig hjemme der, etter min mening.

Noe må løses i samarbeid med andre museer og andre institusjoner, men jeg mener et kystmuseum bør kunne forvalte og formidle mangfoldet og det unike i Hvalerhistorien, og det er nettopp kombinasjonsbruk, nøysomhet ( ikke gjerrighet ), mangesyssel og de stadige endringene hvor ulike næringer veksler om å ta stafettpinnen i utviklinga av Hvaler. Selv om KVF og Kystmuseet allerede er en suksess, og har, etter folketall og ressurser, en svært omfattende virksomhet, ligger store oppgaver foran oss. Frivilligheten stiller opp, og ØM ønsker videre samarbeid. Da må ikke de bevilgende myndigheter svikte

Rolf Utgård

Styremedlem i Østfoldmuseene og dugnadsarbeider på kystmuseet

Ganske ofte hører jeg, det være seg fra «menigmann og kvinne», fra politikere og saksbehandlere i Hvaler kommune at Kystmuseet Hvaler og Hvaler kulturvernforening blandes sammen. Ja enkelt sagt så tror svært mange at Kystmuseet og Hvaler kulturvernforening er ett og samme. Svaret på dette er; ja, vi jobber med mange av de samme temaene, og samarbeider også om noe av dette, men det store potensialet for samarbeid ligger uforløst grunnet statlig definerte rammer og akademiske barrierer. Derfor prøver jeg meg på en liten folkeopplysning for å rydde i det som for mange oppleves som uklart.

Hva er så hva? Kort fortalt så ble Hvaler bygdesamling stiftet tidlig på 70-tallet og de første historiske gjenstandene etter hvert samlet på idylliske Nordgården da bygdesamlingen med Jan Arntzen og Randi Utgård i spissen overtok det gamle gårdsbruket på 80-tallet. Slik var situasjonen i hovedsak fram til inn på 2000-tallet da Hvaler kommune makeskiftet området på 13 mål ved Skjelsbusundet med arvingene etter Fredrikstad Stenindustri AS. Dette området er i dag kjent som Brottet Kystkultursenter.

I samme periode ble det gjennomført en statlig museumsreform under Trond Giske (AP) som kulturminister. Reformen hadde de beste intensjoner om å styrke museenes økonomi og faglige standard, men der ettertiden neppe vil se til denne reformen som av de mest suksessfulle i norske statsforvaltning, snarer tvert imot.

Resultatet av museumsreformen av 2009 var at de lokale museene i Østfold ble samlet under navnet Østfoldmuseene der vi i dag finner Industrimuseet i Moss, Fredrikstad Museum , Kanalmuseet i Ørje, Halden historiske samlinger og Kystmuseet Hvaler. Folkenborg Museum på Mysen har etter flere år under overbygningen valgt å bli stående utenfor. Østfoldmuseene finansieres gjennom tre «kilder» ; staten, fylket og kommunene. Det betyr at Kystmuseet på Hvaler mottar godt over kr 100.000,- i året fra Hvaler kommune. Til sammenligning må Hvaler kulturvernforening (selvfølgelig) sørge for å dekke inn sine driftskostnader på rundt en million gjennom egen virksomhet der dugnadsinnsatsen og utleie av fire kystledhytter er vår viktigste kapital.

Det museumsreformen i stor grad har undervurdert, ja i stort monn sett bort i fra, er betydningen av dimensjonen i den lokale identiteten som over mange ti-år er etablert ved lokale museer og bygdesamlinger. Et historisk interessert miljø, som det vi har bygget opp gjennom Hvaler kulturvernforening, og som har reelt og følelsesmessig eierskap til samlinger og bygninger, krever innflytelse og medbestemmelse, nettopp fordi det handler om vår identitet som lokalsamfunn og organisasjon. Denne mismatchen lider reformen av den dag i dag når Hvaler Kulturvernforening nå står foran reforhandling om ny avtale med Østfoldmuseene.

Paul Henriksen Styremedlem i Hvaler kulturvernforening

Som mange vil være kjent med så ble det i fjor tatt et initiativ for å skaffe midler for å kunne reise en statue til ære for Hvaler-kvinnenes mangesidige innsats i kystsamfunnet. Dette er et samarbeid mellom Hvaler kulturvernforening, Hvaler Sanitetsforening, Hvaler kunstforening og Alexander Hermansen bl.a. dirigent for sangkoret Molo. Starten ble tatt gjennom en konsert i fjor høst som ga oss en svært viktig startkapital. Mandag 28. september kl 18:00 håper vi å kunne gjenta suksessen med en konsert i Floren Kulturhus der Erik Byes sanger og liv blir presentert. Billetter kr 250,- kan kjøpes på «døra» eller via www.fredrikstadkino.no

Medvirkende i denne konserten er sangkoret Molo og Alexander Hermansen, Cathrine Iversen og Christin Malmberg. Konserten blir bundet sammen av Paul Henriksen gjennom minner fra et mangeårig samarbeid med Erik Bye.

Da håper vi at du blir med oss på konserten for å høre god musikk og gode historier, ikke minst også for å bidra til å realisere en statue til heder og ære for Hvaler-kvinnene.

Paul Henriksen Hvaler Kulturvernforening

På vegne av Utgårdskilen og Papperhavn velforeninger ønsker vi å bekjentgjøre at det blir en svært spennende og interessant filmfremvisning onsdag 23. september kl 19:00 i Åttekanten aktivitetshus. Her Her kan du bli kjent med Vesterøys filmskaper Hege Dehli og hennes film om korrupsjonsjeger Eva Joly

Utgårdskilen og Papperhavn velforeninger ved Ellen Arntzen.

 5. juli   kl. 12-15 Åpent hus m/salg av kaffe og vafler 

kl 15.00 Klassisk gitarkonsert    

v/Ole Martin Huser-Olsen 

Billetter kr 200,- ved inngang kontant og VIPPS 

   12 juli  kl. 12-15 Åpent hus m/salg av kaffe og vafler 

kl 14.00 Tradisjonsbåter i Østfold  

 v/Morten Skadsem 

19. juli kl. 12-15 Åpent hus m/salg av kaffe og vafler 

kl 14.00 Slaget ved Holmengrå år 1139  

v/Stein Schinstad   

26. juli kl. 12-15 Åpent hus m/salg av kaffe og vafler 

Kl 14.00 Hvaler kirke – hvor gammel er den?  

v/Ingerid Dean (Åpen kirke etter foredraget) 

Det selges lodd på Frøkengårdkofter til inntekt for restaureringsarbeidet.  

Gratis inngang. 

Se Facebook gruppen ”Vi som liker Frøkengården” for mer informasjon 

http://www.hvalerkulturvernforening.no eller 

http://korshavnvel.wordpress.com eller www.hvaler.kommune.no og på skjermene i dagligvareforretningene og Visit Hvaler 

For privat omvisning ta kontakt på mobiltelefon 95 02 13 35 

Frøkengården finner du ved veikrysset i Korshavn på Kirkeøy 

Hjertelig velkommen! 

For de av oss som er over snittet interessert i Hvalers- og kystens kulturarv og historie er det mange kilder å øse av. Bare i vår egen kommune er det over år blitt gitt ut et stort antall, bøker og hefter om lokalhistoriske temaer, samtidig som det, med et mer akademisk utgangspunkt, har blitt produsert masteroppgaver og gjort forskningsarbeid både på kvinnehistorie, stenindustrien og religiøse forhold.

Det som imidlertid slår meg, er at vi i liten grad har sett til de kildene som billedkunsten og andre kunstutrykk, f.eks. i granitt, representer. Området «Udden» i Hunnebostrand i Bohuslän (bildet under) kan i så måte stå som et lysende eksempel. Her har de nettopp utviklet en utstillingsarena for granittkunst i et gammelt stenbrudd og gjort dette til et besøksmål og refleksjon over fortidens industrieventyr.

Som ordfører på Hvaler fram til 2007, og samtidig medlem i Hvaler kunstforening, senere leder av foreningen, hadde jeg i 2006 gleden av å være med i komitéen for det det som skulle bli utstillingen «Gryning», holdt i Kunstgata på rådhuset.

«Gryning» ble navnet knyttet til de personene som var pionerer som kunstnere med Hvalertilhørighet. I så måte hadde utstillingen både et lokalhistorisk og et kunsthistorisk perspektiv. Hvalerkunstnerne som ble presentert var Ludvig Næss, Alfild Børsum Johnsen, Sverre Johnsen og Thordis Barth. Dette var personer som levde og virket i mellomkrigstiden.

Det som er spennende er selvsagt å betrakte slike bilder ut fra et rent kunstnerisk perspektiv. Samtidig gir kunstnerne oss bilder av personer i fritid og arbeid, i tillegg til at vi får opplevelser av natur og fugleliv, båtliv, båttyper og referanser til sagn og overtro. Med andre ord kunsten gir oss tidsbilder fra periodene disse kunstnerne levde og virket. For dem som er nevnt ovenfor, i perioden fra slutten av 1800-tallet og inn på 30-tallet.

Så er det en rekke navn som dukker opp i etterkrigstid og nåtid, navn som; Øivind og Vebjørn Sand, Eva Lange, Lisa Aisato, Turid Eidnes Johansen og Axel Thorenfeldt – for å nevne noen.

Men det er ikke bare Hvaler-bosatte kunstnere som skal nevnes her.  Hans Gude, en av våre største nasjonalromantiske kunstnere, malte en rekke motiver som kan relateres til Oslofjord-området, men ikke direkte til Hvaler. En av hans studenter, Amaldus Nielsen (1838-1932), også kalt «Kystens maler», har imidlertid malt flere bilder både fra Hvaler og Arisholmen på Kråkerøy. Flotte tidsbilder både med fokus på båttyper og kystlandskap.

Med dette spennende kulturhistoriske «bildet» som bakgrunn var det at ideen dukket opp om, å kunne lage en fast utstilling (gjerne i Brottet) med bilder og beskrivelse både av kunstnerne og deres grunnlag for kunsten. Dette ikke bare i form av bilder fra pionerenes dager, men der vi også fanger opp billedkunst fra nyere tid. Poenget må imidlertid være at bildene har noe å fortelle om kystsamfunnet Hvaler.

En slik idé skal modnes og den blir garantert ikke realisert i år, kanskje heller ikke neste år – men den bør virkeliggjøres da det i kunsten ligger mye glede og informasjon

Paul Henriksen Daglig leder i Hvaler kulturvernforening

Onsdag 13. mai kl 18:00
Hvor: Oppmøte kaia (p-plassen) i Korshavn
Avstand: 4 km, to timer
Etter at tunnelen erstattet ferja i 1989, har Korshamn blitt utkant på Kirkøy. Men for 60 år siden var det liv og aktivitet i Pulservik. I havna lå fiskefartøy, oppover liene blomstret frukttrærne. Hvaler var faktisk Østfolds største leverandør av frukt på den tiden.
Går vi enda lenger tilbake, kunne vi høre stenhoggernes meisel i fjellet, og skramlingen av kjerrene som fraktet stenen til vannkanten og videre ut i verden.
Fra 1919 til 1926 hadde Norge forbud mot import av vin og brennevin. Dermed eksploderte smuglingen, og Hvaler var med!

Turleder er Gunn Hedberg. Hun har historie som fag, har jobbet som journalist og skrevet flere kombinerte historie- og turbøker for Hvaler.

I over 50 år har bydedagen vært arrangert på pinseaften. Fra i år av har vi valgt å legge denne merkedagen med et mangesidig program til første lørdag i juni, i år lørdag 6. Dette begrunner vi med at vi før 1. juni mangler parkeringsplasser til så vidt mange mennesker. Pinseaften er som alle vet en bevegelig dag og derfor velger vi i år og kommende år første lørdag i juni. Vi har også erfart en utvikling der mange reiser bort i pinsen.

Uansett ønsker vi deg og familien velkommen til åpningen av dagen som finner sted på kystmuseet der det i år vil være en utstilling på låven, en utstilling som tar utgangspunkt i stedsnavn på Hvaler. Jeg viser for øvrig til det foreløpige programmet som pr i dag har følgende programposter:

• 11:00 – Korpset marsjerer inn og holder en kort konsert
• Styreleder i Hvaler kulturvernforening ønsker velkommen og presenterer programmet for dagen som både inneholder aktiviteter på kystmuseet og i Brottet.
• Varaordfører Hans Herman Utgård presenterer utstillingen på låven
• Rolf Utgård forteller om utstillingen i låvens underetasje
• I Finstua forteller Odd Mange Undrum om Nordgårdens historie
• 13;00 – Innslag fra forestillingen Stenhoggern i Brottet amfi
• 14:00 – Åpning av det nye Motorhuset
• Åpning av utstillingen om kystkvinnene
• Byssa er åpen for salg av is, brus og kaffe
• Vi ønsker også å bruke dagen til å markere at kulturvern foreningen er sertifisert som Miljøfyrtårn
• Alexander Hermansen kjører mindre turer med publikum i Skjelsbusundet – kr 100,-

Dette så langt og du er hjertelig velkommen. Er du del av en forening som ønsker å markere seg , så er du/dere hjertelig velkommen til å melde dette til Anne-Lill Adamsen Reff – 416 64 416

Paul Henriksen

For de mange med interesse for Hvalers kulturarv og historie, er nok referansene først og fremst hentet fra den 55 år lange historien knyttet til Hvaler bygdesamling, Kystmuseet Hvaler og Hvaler kulturvernforening. Det siste spesielt knyttet til utviklingen i Brottet, med Båtbyggeriet, fokuset på stenindustrien, Motorhuset og Nordgårdsbrygga. Ikke å forglemme de mange forestillingene med historisk bakteppe.

I denne sammenhengen hører imidlertid formidlere av historien gjennom bygdebøker, artikler, hefter foredrag også med. Som representant for disse kan Ulf Hjardar stå med en formidabel produksjon av bøker og hefter gjennom flere ti-år. Jeg kommer tilbake til han og andre bidragsytere lengre ned i artikkelen.

Dette er selvsagt ikke en utfyllende beretning om det historiske arbeidet på Hvaler, men det gir forhåpentligvis en oversikt over viktige hendelser, sentrale personer og engasjement for å beskrive kulturminner, tidligere tiders folkeliv, sosiale forhold, samfunnsinstitusjoner og næringsliv.

Kort om samfunnsutviklingen fra 1814 – 1910.

La oss ta en rask reise tilbake for å se på viktige faktorer som bringer Hvalers befolkning fra rundt 880 personer i 1814 til en foreløpig topp i 1910 med 4279 personer. Vi må helt fram til 2013 før folketallet igjen når slike høyder, da med 4284 registrert bosatt. Det lavest registrerte folketallet i hundreåret mellom 1910 og 2010 finner vi i 1971, det samme året som Hvaler bygdesamling ble stiftet. I stiftelsesåret er det kun 2247 personer registrert bosatt på Hvaler. Med andre ord har det skjedd nær en halvering av folketallet i løpet av 60 år. Fra å ha en stor økning i folketallet på slutten av 1800-tallet grunnet lavere barnedødelighet, innvandring fra Sverige, perioder med rikt sildefiske og generell vekst i økonomien, opplevde øysamfunnet en økende utflytting i mellomkrigstiden, en utvikling som akselererte i tiårene etter 2. verdenskrig. I de samme to tiårene økte antallet hytter fra rundt 400 i 1946 til over 4000 på begynnelsen av 70-tallet.

Historien kommer i bøker og hefter og historielag etableres.

Det er er flere historiske kilder til fortellingen om Hvalersamfunnet på 1800-tallet. Øvrighetspersoner og «samfunnsvitere», som Hvalers engelskfødte ordfører John William Le Gassicke Goodchild, folkeminnesamleren Eilert Sundt og båtkonstruktøren Colin Archer besøker og beskriver levekår, båttradisjoner og religiøse forhold som bidrag til et kulturhistorisk bilde. Her skal nevnes at da Hvaler kulturvernforening startet arbeidet i 2021 med å bygge en fullskala modell av en losskøyte anno 1860, var nettopp dokumentene Goodchild utarbeidet om båtbyggertradisjonen, en del av grunnlagsmaterialet for arbeidet.

Imidlertid er det først i 1928 at skipsfører og gårdbruker Rasmus Halvorsen, far til senere ordfører Otto Reff ( bl.a. forfatter av boka «Hvalerveien»), sammen med sogneprest Alf Bjørnskau Bastiansen tar initiativet til å starte Hvaler bygdehistorielag. Allerede det første året drar styret i bygdehistorielaget på befaring til vestre Hvaler og markerer med det målsettingen om at hele Hvaler skal omfattes av foreningens arbeid.

I tillegg til å organisere virksomheten og spre informasjon om viktigheten av kulturhistorisk arbeid, er det to saker som kom til å stå i fokus for arbeidet fram mot krigsutbruddet i 1945. Det ene er overføring av gamle Brekke skole fra Hvaler kommune til bygdehistorielaget ( i dag eid og restaurert av Hvaler kulturvernforening). Det andre er oppstart av arbeidet med bygdeboka Gårder og slekter. En av dem som var med i styret for Bygdehistorielaget allerede fra 1928, Andreas Madsen, ble engasjert til å lede det omfattende arbeidet som først var ferdig i 1981.

At det tok over 40 år å komme i mål med to bind, må nok i stor grad tilskrives krigen og arbeidet med gjenreisningen, men selvsagt også det omfattende innsamlingsarbeidet som lå til grunn for arbeidet. Andreas Madsen, som etter hvert ble sterkt engasjert i kommunalt arbeid, ble avløst av slektshistorikeren Gudrun Høibo som sluttførte arbeidet. Madsen leverte også et viktig bidrag til forståelsen av Hvalersamfunnet på 1700-tallet gjennom sin hovedfagsoppgave i historie i 1933, et arbeid som i 1958 ble utgitt som del av Østfold historielags skriftserie.

Den utviklingen som fant sted på Hvaler etter krigen, med stor utflytting til fastlandet, uroet i stor grad de historieinteresserte. De erfarte at mye av det som kunne fortelle om tidligere tiders liv og virke ble kastet eller brent. Da Østfolds første fylkeskonservator Lauritz Opstad på slutten av 1940-tallet gjorde opp status i et foredrag om museumsutviklingen i Østfold, føyde han til: «Hvaler har sitt historielag, og der arbeides med planer om et museum. Det er ikke tenkt som et direkte tun, men som et lite fiskersted, en standssitterplass e.l. om mulig bevart på sitt opprinnelige sted. Det ville være meget morsomt om også denne siden av fylkets kultur kunne få en god representant.» Det skulle gå nærmere 30 år før Lauritz Opstads visjoner ble virkeliggjort gjennom bygdetunet på Nordgården (Østfoldarv 1948–1950).

Registrering av boplasser fra steinalder, hustufter og strandsitterplasser

Arkeolog Erling Johansen var i perioder på 50- og 60-tallet aktiv på flere områder på Hvaler, bl.a. gjennom kartleggingen av boplasser fra steinalderen. I en publikasjon (ukjent opphav) kommer Johansen med en opplisting av flere funn på Hvaler bl.a. på Dammyr, Kirkøy og Knektemoen, Vesterøy.

Et annet område var arbeidet med å kartlegge hustuftene fra middelalderen som det er over 300 av i øykommunen. Dette er hustufter med tilhørende båtopptrekk til bruk for sesongmessig opphold knyttet til jakt og fiske. Hustuftene ble først nevnt i en årsberetning for Forening til norske Fortidsmindesmærkers Bevaring så tidlig som i 1868, men gjort offentlig kjent av amatørarkeolog og trelasthandler Hjalmar Johnsen i 1947. Senere har blant andre tidligere fylkeskonservator Anne-Sofie Hygen og arkeolog Christine Stene forsket på denne sesongbosettingen.

Viktig var også Ivar Bruus registreringer av strandsitterplasser i regi av Borgarsyssel museum på 40-tallet. Bruu (1900–1984) var maler, billedhugger og lokalhistoriker. Han var opptatt av østfoldkystens liv og historie, og deltok blant annet sammen med arkeolog Erling Johansen, Andreas Madsen og Aslak Jensen i flere kulturhistoriske sammenhenger på Hvaler. De gamle strandsitterplassene som Bruu registrerte på Kråkerøy og Hvaler var de små, ofte kvadratiske husene med en liten låve og tilhørende hage. Diosse lå ofte på en holme eller i en vik langt fra vei. Typisk var det også at piletreeet fantes på mange av disse stedene, en tresort importert fra Holland som ble brukt til kurvfletting.

Utgravninger og restaureringer

Da Hvaler kirke skulle renoveres på begynnelsen av 1950-tallet, ble det blant annet avdekket kister med levninger, spenner, mynter og rester av et gammelt offersted fra førkristen tid under gulvet. Flere av de personene som er nevnt tidligere i denne artikkelen deltok også i dette arbeidet – som Erling Johansen, Andreas Madsen og Ivar Bruu. Gjennom deres innsats ble den første kirkearkeologiske utgravningen i Norge gjennomført fra 1953 til 1955.

I disse dager går et spennende forskningsprosjekt mot sin avslutning med håp om endelig å kunne fastslå tidsperioden da Hvaler kirke ble bygget. Dette i nær tilknytning til skipsleia, men i et område med svært liten fast befolkning. Hva var det som tilsa et kirkebygg med plass til rundt 300 mennesker i et slikt område? Kanskje vil prosjektet gi oss noen flere svar.

Arbeidet med å restaurere Akerøy fort

Fortet på festningsholmen ved Akerøya ble antatt påbegynt i 1663 – samme år som byggingen av Fredrikstad festning – og nedlagt i 1807. Deler av fortet ble deretter bygget ned og «glemt», inntil den norske marinen i 1883 brukte det som mål for øvelsesskyting, noe som førte til store ødeleggelser og ytterligere forfall. På midten av 50-tallet ble det tatt initiativ for å restaurere fortet, og på tidlig 60-tall kom arbeidet i gang, et arbeid som har pågått i perioder helt opp til vår tid, men nå er avsluttet

I den første Akerøy-komiteen finner vi Aslak Jensen, Ivar Bruu, Erling Johansen, Andreas Madsen, Lauritz Opstad, H. Sollie, G.I. Willoch, Hans Solberg og Alf R. Bjercke.

På Akerøya er det utplassert gamle kanoner på lavetter. I 2017 var forfallet betydelig, spesielt på lavettene, og Hvaler Kulturvernforening fikk da spørsmål fra kommunen om dette var et arbeid vi hadde kompetanse til å få gjort noe med. Petter Wistner tok på seg den utfordrende jobben med å erstatte de fire lavettene. Arbeidet ble utført delvis i hans eget verksted på Viker og delvis i lokalene i Brottet. I 2021 ble dette arbeidet avsluttet.

Det hastet med å sikre historiske gjenstander – på vei mot et bygdetun på Nordgården

De eldste blant dagens besteforeldre på Hvaler har vokst opp med parafinlamper, vedkomfyr og bryggepanne. Elektrisiteten kom til Hvaler først i 1948, for mange først inn på 1950-tallet. Den har ført til at mye av det folk tidligere omga seg med for lengst er blitt museumsgjenstander. Men at en rekke historiske gjenstander knyttet til dagliglivet, stenindustrien, båttradisjonene, fiskeriene, Hvaler som landbrukskommune osv tross alt ble ble sikret for ettertiden, skyltes den redningsaksjonen enkeltpersoner satte i gang rundt 1970 og som 10. april 1971 var samlet på gården hos Randi og Ole Utgård. Foruten vertskapet og tre av barna – Rolf, Hans Herman og Gerd Berit, var dette Jan H. Arntzen, Karl Vauer, Peter Olaf Østholm og Aslak Jensen. De var samlet for å stifte Hvaler Bygdesamling.

Nå startet for alvor arbeidet med å skaffe et lokale for de mange gjenstandene som etter hvert var samlet inn og midlertidig lagret på låven hos familien Utgård. På slutten av 70-tallet ble så den historiske avtalen inngått da Hvaler Bygdesamling inngikk avtale med eieren av Nordgården, Sverre Henriksen, om å etablere samlingen av gjenstander i den gamle låven og overtagelse av gården, men med Sverre Henriksens borett resten av sitt liv. Med dette var arbeidet med fokus på kystsamfunnet Hvaler sikret et flott sted som igjen ga grunnlag for mangt et arrangement med bygdedagene som et årvisst samlingspunkt. I 1994 ble navnet Kystmuseet Hvaler tatt i bruk og fikk sin første ansatte i 1999.

Fra bygdesamling til Brottet kystkultursenter

Innsamlingen av gjenstander og etableringen av kystmuseet på Nordgården var selvsagt et stort historisk viktig vendepunkt i arbeidet med Hvalers kulturarv og historie. Det var imidlertid noe som manglet, den direkte nærheten til sjøen. For Jan Arntzen, Arne Martin Klausen og de andre ildsjelene på kystmuseet var derfor temaet stadig oppe; «hvordan sikre en slik nærhet til sjøen». I denne søkningen etter alternativer ble det i en periode inngått avtale med grunneier på Skjelsbu om etablering av et «senter» der for båtgruppa knyttet til Kystmuseet. Dette fungerte greit i en periode, men var ikke den optimale løsningen

Det var imidlertid i starten på 2000-tallet at det virkelig løsnet, og da med god hjelp fra Hvaler kommune som, gjennom et makeskifte med arvingene etter Fredrikstad stenindustri AS, sikret seg det 13 mål store området i dag kjent som Brottet Kystkultursenter. Etter over 20 år kan Hvaler kulturvernforenig, som forvalter området i en avtale med kommunen, stolt invitere til kystkultursenter som året rundet byr på et bredt spekter av arrangementer og formidlingstiltak der fokuset er vår kulturhistoriske arv, og der bl.a. Brottet amfi og fokuset på stenindustrien og båttradisjonene har vært og er motoren i arbeidet.

Her er det verdt å understreke den betydning dugnadsgrupper og frivillige for øvrig har bidratt med både i gjennomføring av arrangementer og ikke minst i å bygge ut området Brottet Kystkultursenter, restaurere gamle Brekke skole, og etablere tårn og ny modell av Arkimedesskruen i Arekilen.

Museumsreformen – en statlig reform med blandede erfaringer

Under daværende kulturminister Trond Giskes statsrådstid, ble det tidlig på 2000-tallet gjennomført en en omfattende statlig museumsreform. Bakgrunnen for dette var i korthet å målrette den statlige støtten inn mot en regional samling av museene, heller enn å støtte de mange små museene landet over. Her lå selvsagt også en faglig begrunnelse, noe det også var forståelse for.

Har så denne reformen innfridd og gitt de ønskede resultatene sett fra vårt ståsted i Hvaler kulturvernforening. Svaret er at selv om vi har forståelse for statens begrunnelse, må svaret være «nei». Riktignok er det gjort en god jobb med magasinering og registrering av gjenstander, men reformen har ikke gitt det skyvet i formidlingen og den fagligheten som vi antok ville ligge i reformen. Når svaret i en totalvurdering er «nei»; god intensjon, men svak gjennomføringskraft, så skyldes det:

• Statlig underfinansiering av norske muséer
• Bevisst eller ubevisst tilsidesettelse av lokalt engasjement og kompetanse
• Uklare planer om hva museumsledelsen vil legge vekt på i sitt arbeid
• Forfall i bygningsmassen på Kystmuseet Hvaler.

Bøker, hefter og artikler av spesiell betydning

I en kortfattet oversikt over det mangeårige historiske arbeidet med å gå inn i og formidle Hvalers kultur og historie er det at jeg drister meg til i å fremheve noe av det mangfold som over år er produsert av bøker og hefter. Her er det naturlig i første rekke å nevne bygdebøkene som Hvaler kommune har satt sitt stempel på, men ikke minst alt det som er produsert av utfyllende stoff: Her snakker vi om:

Et utvalg bøker:

• Bygdebøkene: Gudrun Høibos to bind «Gårder og slekter» sluttført i 1981. Inger Jensens bok «Havet var leveveien» 1800 – 1940, og Åsmund Svendsens «Hvaler en samtidshistorie1945 – 2000».
• Ulf Hjardar har i sin produksjon av bøker og hefter gitt betydelige bidrag til utfylling av bygdebøkene. Spesielt vil jeg nevne «De lange årene» og «Usynlige helter«, begge med temaet 2. verdenskrig på Hvaler. Sist, men ikke minst hans bok «Sten» om stenindustrien og folkene, bolagene og fagbevegelsens kamp for bedre betingelser. Dette i tillegg til de mange tematiske heftene han har utgitt «Dregg» og «Hjembygda Hvaler»
• I senere år har Vegard Krog Petersen kommet med en omfattende bok som både forteller om slekters gang og leveforhold på Lauer.
• Viktige bøker er også skrevet om Nasjonalparken Ytre Hvaler både av Ulf Hjardar og som den offisielle nasjonalparkboka «Ytre Hvaler nasjonalpark» utgitt av vertskommunene Hvaler og Fredrikstad ved opprettelsen av parken i 2009. Denne med tekst og fotos av Rolf Sørensen, Stein Mortensen og Erling Svensen
• For de som er interessert i bustadnavn på Hvaler viser jeg til Tom Schmidts bok i serien Bustadsnavn i Østfold nr 13. Boka er utgitt av Lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo
• «Hytta på Hvaler» – boka om hyttehistorien – utgitt i 1998 med daværende leder av hytteforeningen Odd Løkkevik som redaktør
• «Hvalers glanstider» – om sjøbuer og fiskerihistorien spesielt på vestre Hvaler. Boka er skrevet og godt bildebelagt av Randi og Rolf Utgård 2012

Artikler og hefter – et utvalg

• I den lange rekken av artikler og hefter som over år er utgitt med bakgrunn i Hvalers historie og kultur vil jeg fremheve Prof. i sosialantropologi Arne Martin Klausens artikkel «Løpern er dyp», publisert i tidsskriftet Dugnad nr. 4 i 1988. Dette er kanskje den artikkelen som best, og med fagmannens blikk, beskriver tidligere tiders sosiale og kulturelle forskjeller mellom øst og vest på Hvaler. Vest som et tradisjonelt og sterkt religiøst fiskerisamfunn, øst med det politiske, religiøse og til dels kapitalsterke delen av befolkningen representert både av bønder, presteskap og redere. Arne Martin Klausen til venstre på benken over.
• Akerøybrevene, 10 i tallet skrevet bla. av Aslak Jensen for å fortelle om fremdriften av restaureringsarbeidet på Akerøy fort
• Ulf Hjardars hefter «Øyene» – hjembygda Hvaler og Dregg og en rekke hefter/bøker om de enkelte øyene
• «Fra en skole til en skole» – heftet som tar for seg skolehistorien fra gamle Brekke skole, Hvalers første faste skole i 1849 til 2021 med etableringen av en samlet skole «Hvaler barne- og ungdomsskole». Heftet ble laget av Anne-Lill Adamsen Reff, Birgitte Reff Kolbeinsen, Paul Henriksen og Ivar Larsen, Kjell Vassdal og Espen Wagerlie
• Hefter som beskriver familierelasjoner og velforeningers arbeid over år, det siste med Siljeholmen velforenings viktige bidra til Hvaler hyttehistorie som det godes eksempel.

Hvaler kommune som aktør i det kulturhistoriske arbeidet

Hvaler kommunes innsats for å legge til rette for kulturhistorisk arbeid må så avgjort med en i slik presentasjon der selvsagt personlig engasjement og kommunal økonomi så avgjort har spilt inn i ulike perioder. Av personer som allerede er nevnt gjentar jeg her både tidligere formannskapssekretær Andreas Madsen og ordførerne Otto Reff samt Trond Bankerød. I tillegg tar jeg også med tidligere kultursjef Kjell Botne som inspirator og kilde til kunnskap samt rådmann Torleif Gjellebæk som en viktig medspiller i etableringen av det som i dag er området Brottet Kystkultursenter. Jeg drister meg til også å ta med undertegne (Paul Henriksen) bl.a. som leder av bygdebokkomitéen for etterkrigshistorien som bidragsyter til kulturminneplanen og skolehistorien og som leder av Kulturvernforeningen gjennom15 år.

Sist, men ikke minst i dette utvalget av engasjerte personer og publiserte bøker og hefter vil jeg sette et viktig utropstegn ved arbeidet med Hvaler Kulturminneplan som ble vedtatt i 2017 for perioden 2017 – 2029. Planen ble ført i pennen av prosjektleder Anette Hansen med betydelig bidrag fra bl.a. medlemmer i Hvaler kulturvernforening. Planen legger i dag viktige føringer for ivaretagelsen av arv og historie på Hvaler og er med det også et viktig grunnlagsdokument for reiselivsutviklingen i kommunen.

Er det så noe som savnes i beskrivelsen av hvalersamfunnet som ligger der uforløst: Noe av det som nevens under er selvsagt allerede berørt i ulike kilder, men jeg tar likevel sjansen på å nevne temaer som gjerne bør forskes på og beskrives: fiskerihistorien, historien om kystkvinnene, Hvalers historiske tilknytning til Bohuslän, hytte- og friluftsliv på Hvaler, landbrukshistorien….. Temaene er mange og bør friste historieinteresserte, forskere og formidlere.

Paul Henriksen Daglig leder i Hvaler kulturvernforening

Amfigrotta onsdag 8. april kl 18: Arne Bugge Amundsen: Hvaler kirke mellom katolsk fromhet og luthersk kultur

Kulturhistorikeren Arne Bugge Amundsen vil snakke om hvordan Hvaler kirke ble omformet fra et katolsk til et luthersk gudstjenesterom. Denne omformingen tok flere hundre år.
Reformasjonen krevde sitt, og 1600-tallet hadde sine idealer. 1700-tallets pietisme så annerledes på hvordan kirkerommet skulle brukes.
Den Hvaler kirke vi ser i dag, er et resultat av alle disse endringene. Spørsmål som ligger under alle disse endringene, er hvordan folk på Hvaler opplevde og brukte kirken sin.

Arne Bugge Amundsen har jobbet med nordeuropeisk kirkehistorie og kulturhistorie 1500-1900. Temaer som ritualer og livsoverganger, folkelig religiøsitet og vekkelser, herregårder og adel, museer og kulturlandskap, lokal- og regionalhistorie.
Han er født i 1955, cand. theol og professor i folkloristikk og kulturhistorie. Forsker, blant annet førstekonservator og leder for arkiv- og historieavdelingen ved Borgarsyssel Museum i Sarpsborg. 

Inngang: Medlemmer kr 50,-, Ikke-medlemmer kr 100,-

Om du melder deg inn i Hvaler kulturvernforening, kr 350,- for enkeltmedlemmer, kr 450,- for familier, vil du i løpet av en sesong med foredrag og guidede turer ha spart inn det ekstra utlegget. I tillegg vil hvert nytt medlem få kulturvernforeningens jubileumsbok (50 år i 2021) og heftet om Hvalers skolehistorie

Styret