HVALER KOMMUNE HEDRER KULTURARBEIDERE – KULTURPRIS OG ILDSJELPRISEN TIL HENHOLDSVIS KULTURVÆRSTE AS OG FORFATTEREN ULF HJARDAR

På hvert sitt vis går årets kulturpris og ildsjelpris til personer som på ekstraordinært vis har gitt bidrag til formidling av Hvalers kultur og historie. For året 2024 gjelder det Kulturværste AS ved  Svein Gundersen (musikk), Hans Petter Thøgersen (manus) og Ole-Hermann Gudim Lundberg (regi) samt Ulf Hjardar med eget forlag – Elva forlag.

Ved endring av kriteriene for tildeling av disse prisene er det fra inneværende år åpning for også å hedre personer som er bosatt utenfor kommunen, men som gjennom sin virksomhet har bidratt på en flott måte både med informasjon, underholdning og kunnskaper om vår kystkulturelle historie. Dette gjeler pt samtlige av årets prisvinnere.

Når det gjelder Kulturværstes enestående produksjon av forestillinger i Brottet amfi hvert år siden 2005 så sier kommunen bl.a. følgende i sin begrunnelse. Tildelingen gis på grunnlag av:

1.            Deres betydelige innsats for å skape engasjerende teaterforestillinger i Brottet amfi hvert år siden 2005, og for herigjennom å ha skapt interesse for Hvalers historie og kultur langt ut over kommunens grenser.

2.            Kulturværste har vært en klar forutsetning for at Hvaler har fått sitt eget barne- og ungdomsteater «Brottungær», noe som igjen har løftet fram en rekke flotte talenter både innenfor sang og teatervirksomhet.

3.            Uten den motor som Kulturværste representerer, hadde det ikke vært grunnlag for det mangesidige tilbudet vi i dag finner innenfor Brottet kystkultursenter, et område som årlig besøkes av rundt 6000 personer.

Når det gjelder grunnlaget for å tildele Ulf Hjardar (86) ildsjelprisen, så er den å finne i hans store produksjon av bøker og hefter om Hvalers historie og kultur gjennom flere tiår. Dette i tillegg til at han var bevist på å intervjue stenhoggere og andre profilerte personer på Hvaler på 70- og 80-tallet for å sikre dette tidsbildet.

Et lite utvalg av av en stor produksjon som Ulf Hjardar har stått for gjennom flere ti-år.

For egen del vil jeg fremheve hans bøker om stenindustrien «Sten” og bøkene som beskriver krigstiden på Hvaler; “Usynlige helter” og «De lange årene», som noe av det beste fra hans produksjon. Ulf Hjardars mange hefter har også ligget til grunn når Hans Petter Thøgersen har søkt informasjon til sine manus for forestillingene i Brottet.

Gratulerer og vel fortjent både til Kulturværste AS og til Ulf Hjardar.

Selve utdelingen av prisene fant i kveld (05.06) i Floren kulturhus der over hundre personer var tilstede både for å høre en flott konsert med koret «Molo» under ledelse av Alexander Hermansen. «Molo», som er Hvalers demenskor, imponerte stort under denne flotte festen som i avdeling to besto av utdeling av tre priser der ordfører Mona Vauger delte ut priser til de to prisvinnerne nevnt over samt til unggutten Oscar Rød (15) fra Søndre Sandøy som nå er i Norgeseliten i den nye idrettsgrenen «dødsing».

Sammen med Hvaler Budstikke er det mange av oss som nå både beskriver og legger ut bilder av denne kulturfesten. Like fullt stiller jeg spørsmålet: Hvorfor er Fredriksstad Blad, som ble invitert, fraværende. Det er skuffende og ikke minst avslørende at kulturavdelingen i regionsavisa FB uteblir når kultur, frivillighet og idrett «prises» på Hvaler.

Paul Henriksen

Dugnad med et “lag” av betong

Av og til kan et utsagn tolkes på flere måter, så også overskriften for å betegne dagens opplevelse i Brottet; dugnadsgjengen som en bunnsolid gjeng med entusiaster på et bredt arbeidsfelt og det rent konkrete da vi fikk levert betong til sålen på servicebygget. ” Laget av betong” står seg mao godt i begge betydninger

Ikke stup fra brygga! Du går dypere enn du tror

På Løkholmen utenfor Brottet kystkultursenter har dugnadsgjengen laget en fin badebrygge med stige for å bedre bademulighetene i området, som mangler en god strand. Imidlertid er det så vidt grunt utenfor denne brygga at dette ikke er stedet for å stupe med de skadene det kan medføre. Derfor har vi i dag fått opp en liten infotavle som forteller at dette ikke er stedet for stup. I tillegg skal vi få på plass en redningsbøye på stedet. På bildet under er det Åsmund Vågslid som har montert opp advarselen om å stupe fra brygga.

På flere “arenaer” går også arbeidet sin gode gang i forberedelsene for sommeren, både med å montere opp avleggeren av Roseslottet på Tryvann som i år vil få flere bilder. Det som kommer i tillegg i år er bilder av installasjonene som Eimund Sand, Vebjørns bror, har stått for.

For øvrig er det jobber også å gjøre i selve amfiet for dugnadsfolket. Dette i form av å utbedre gangveier og maling av rekkverk. Reparasjon av en badestige sto også på dagens dugnadsprogram, det samme med videre malerarbeid på Takaka, vår populære landfaste lekebåt.

Nytt besøk av MS Hvaler til Nordgårdsbrygga

Godt å se at MS Hvaler igjen er i drift, enn så lenge bare i form av en prøvetur, men også med en slik tur et godt stykke på vei mot full drift, selv om dette realistisk sett først kan skje på sensommeren. I dag var anløp til Nordgårdsbrygga noe av det den driftige dugnadsgjengen her også må øve på, da denne brygga vil bli en av hovedanløpsstedene. Siden brygga ligger i et sund (Skjelsbusundet) der både vind og strøm kan skape problemer, er det godt å ha øvd også på denne delen av sjømannskapet.

Paul Henriksen

Den østnorske båbyggertradisjonen skal løftes – kulturvernforeningen invitert med i spennende kysthistorisk prosjekt.

Mens det er skrevet en rekke bindsterke bøker om bl.a. båttypene Oselver, Åfjordbåten og Nordlandsbåten, er den østnorske båtradisjonen stemoderlig behandlet både av museer, historielag, kulturhistoriske foreninger og forfattere.

Gjennom arbeidet med losskøyta «Arnt Otto» har Isegran Fartøyvern, i samarbeid med Hvaler kulturvernforening, tatt tak i denne mangelen på dokumentasjon. Målsettingen med dette har vært klar;  å videreføre kunnskap om gamle byggeteknikker som grunnlag for bygging av tradisjonelle bruksbåter fra vår del av kysten. Med erfaringene fra arbeidet med losskøya «Arnt Otto» har dette samarbeidet gitt grunnlag for to nye prosjekter

Dette knyttet både til bygging av tre eker i inneværende år, samt for å legge kjølen til en seilsnekke (seilsjekte) anno 1890 som etter planen skal sjøsettes høsten 2025. Den siste med støtte fra Forbundet kysten.

Samarbeidet mellom Isegran og kulturvernforeningen vil nå bli ytterligere utvidet og styrket gjennom et initiativ tatt av Akershus museum som inviterer til nettverksbygging, informasjonsdeling og bygging av østnorske bruksbåter. I den sammenheng søker museet om støtte for sentrale kulturmyndigheter.

Kulturvernforeningen ser det som svært gledelig og som en stor tillitserklæring at samarbeidet med Isegran Fartøyvern tas til nye høyder gjennom en ytterligere utvidelse av det faglig-historiske samarbeidet med et engasjert museumsmiljø og andre miljøer med fokus på kysthistorien.

Far og sønn; Sigurd og Thor Ivar Olsen med en tradisjonell eke. Sigurd med års erfaring fra båtbyggeriet i Kjellvika, en viktig bedrift når historien om de østnorske bruksbåtene skal fortelles. Thor Ivar som “minnebank” som utfyller far og bestefars kunnskap.

Vår klare målsetting har hele tiden vært å samle dokumentert kunnskap om dagliglivet ved kysten der båten brukt både til sosiale treff, til næringsvirksomhet og losing har stått sentralt. Vi har derfor store forventinger til å bidra inn i et forsterket fokus på nettopp de østnorske bruksbåtene, et på mange vis glemt kapitel i historien om kystens kulturhistorie.

Paul Henriksen

“Ja vil elsker mandags dugnad……”

Skøyta “Takaka”, har også tidligere hatt mast, men den måtte vi fjerne. I dag kom en ny mast på plass på skøyta som har blitt en viktig del av den populære lekeplassen. Her er Eivind Børresen, Knut Hjortland og Roy Heimann i gang med arbeidet

Siden dagens dugnad ligger tett opp til vår nasjonaldag, var det naturlig for Filurius rimsmed å “stjele” noe tekst og melodi fra herrene Bjørnstjerne Bjørnson og Rikard Nordraak. Syng gjerne med på hyllesten til mandagsdugnadene!

Ja vi elsker dugnadsmandag
Når den stiger frem
Furet værbitt møter kara
lykk’li drar de hjem
For i morgen vi skal bygge, 
service-hus så flott
andre skal til Brottet vandre
svinge kost med sort og grått
andre skal til Brottet vandre
svinge kost med sort og grått

Dugnadsmenn i hus og hytte
takk for innsats stor
Overalt i Brottet slottet 
ser vi at det gror
Aldri så vi kvinner gråte
De oss heier fram
Der vi drar med ladde driller 
og med kost og spann i hand
Der vi drar med ladde driller 
og med kost og spann i hand

Ja vi elsker mandags dugnad
når den stiger frem
Furet værbitt møter kara 
Fra de mange hjem,
Når Filurius deg kaller 
med sitt skaldekvad
Jeg av sted til Brottet iler
Jeg er med, ja for et lag
Jeg av sted til Brottet iler        
Jeg er med, ja for et lag

Vedlikehold er det også på plattingen foran Byssa strandkafé der de store renovasjonsbilene har kommet bort i treverket og revet dette i stykker. Jan Appelgren, Åsmund Vågslid, Tom Buskoven og Steinar Pettersen i full gang med å fjerne ødelagte bord.

På servicebygget går også arbeidet sin gode gang nå med forberedelser til å legge varmekabler før neste etappe er påfyll av betong.

Dette var også dagen da båtbyggerne Andreas Pagander og Gunnar Eldjarn var tilbake igjen for å fortsette på for en på “sjarmøretappen” i form av å legge dekket på båten. I sluttfasen er også Henrik, vår lærling, som jobber med den første av tre eker. I dag var han i gang med et utfordrende arbeid med å lage og tilpasse akterstevnen på denne klassiske robåten.

Paul Henriksen

Brottet – et 20-årsminne

Våren 2004 startet et spesielt arbeid i ett av de mange nedlagte stenbrudddene på Hvaler, nærmere betemt på Dypedal, Spjærøy der det i nærmere 100 år var uttak og bearbeiding av sten for et stort internasjonalt marked. Arbeidet i det nedlagte bruddet skulle få store og positive følger for kulturlivet og historisk formidling både på Hvaler, men også i regionen for øvrig.

Kystmuseet på Nordgården, et flott anlegg, men uten den nødvendige beliggenheten til sjøen for å fortelle hele historien

I flere år hadde det nemlig vært et engasjement fra dem som på 90-tallet var aktive i arbeidet på kystmuseet om å knytte museumsområdet til sjøen. Kystmuseet på Nordgården kunne fortelle historien om småbrukeren, fruktdyrkeren og stenhoggerfamilien, men i begrenset grad utvide fortellingen til også å gjelde kystbefolkningens behov for båt både i næring, for sosialt liv og i kommunikasjonen mellom øyene. Sjøen og båten hører med andre ord med i fortellingen om kystens folk.

Jan Arntzen og undertegnede felles de første trærne i Brottet i april 2004. Foto Demokraten

Straks etter årtusenskiftet åpnet det seg imidlertid en mulighet til å realisere drømmen om å knytte kystmuseet på Nordgården nærmere til sjøen. Bakgrunnen for dette var at Hvaler kommune, godt hjulpet av bl.a. pioneren Jan Arntzen, startet forhandlinger med arvingene etter dem som tidligere drev Fredrikstad Stenhuggeri AS om å gjennomføre et makeskifte. Dette innebar at Hvaler kommune bidro med erstatningstomter mot at arvingene overførte sitt eierskap til kommunen. I 2003 ble så avtalen om et slikt skifte inngått og planene for utviklingen av det rundt 13 mål sjønære området ved Skjelsbusundet gjennomført. I første fase besto dette i rydding av trær, busker, gamle kranrester, skinneganger og søppel. Dernest gjennom å rydde området for stenmasser der amfiet skulle vokse fram gjennom et omfattende dugnadsarbeid.

Våren 2005 var arbeidet med selve amfiet fortsatt i gang. Det som også var i gang var forberedelsene til den første oppsettingen i Brottet, musikkteateret  «Stenhogger’n».  Dette var et teaterstykke som forteller historien om stenindustriens første år på Hvaler preget av svenske stenhoggere. Dette var folk som fra begynnelsen av 1880-tallet innvandret både med stor kunnskap om granitt, men som også bar med seg en svært radikal ideologi som på mange vis bidro til å splitte øysamfunnet.

Helt fram til den første forestillingen hadde sin premiere 14. juli i 2005 var det det full dugnadsinnsats i Brottet (fra det svenske «Bröttet»), ja så intenst var arbeidet at det gikk på sikkerheten løs og der sikkerhetsansvarlig, Reidar Juul Reinertsen, truet med å måtte stenge anlegget og avlyse premieren. Det ble heldigvis avverget og premieren kunne gjennomføres med rundt 500 på tribunen der prominente gjester med Jens Stoltenberg i spissen raust delte ut det som ble de første takkfaste trampeklapp i en rekke av mange i Brottet amfi.

Dette betyr at vi i 2025 kan feire 20-års jubileum for den første forestillingen i Brottet amfi, et anlegg som skulle bli motoren i det som i dag er Brottet kystkultursenter.  Kanskje får vi da et gjensyn med stenhoggerne og deres familier, vi kan jo håpe…….. Visshet om dette får nok imidlertid først i løpet av høsten da samarbeidet i Brottet kultur vil ta sin beslutning

Paul Henriksen

En dugnadsdag fylt av rør

I “dugnadsloven av 1884” som all dugnad i Brottet må følge er det en bestemmelse i § 13 b, 2. avsnitt har en bestemmelse som om at “Innkalling til dugnad nær opp til høgtid av religiøs eller verdslig karakter, skal gis en melodi som følger høgtida”. Siden dagens dugnad er tett på 1. mai, falt valget av melodi på “Internasjonalen”.

Portrett av en dugnadsarbeider, her gravemaskinfører Ragnar Holte
Opp alle Hvalers dugnadsgutter
Opp i som aldri sultet har
Nå kalles det til ny en samling
og jobbmenyen den er klar
For i morgen prisbelønte Rune
som kan alt om tank og rør
oss tale til om hva at gjøre
for alle menn med slikt gehør

Ref: For vi samles vest i Hvaler
Mandag vet vi hva vi får
Av vennskap, tull og tøys og arbeid
Det som er vår folkevår

Av menyen ellers jeg kan melde
ny sesong er snart på gang
Med vask og kost skal Brottet skinne
Vi bygger ny sesong med sang
Innsats god på lekeplass vil kreves
På vår båt og teine stor
Vi skape skal en glad arena
Ja for liten, far og mor

Refr.: For vi samles vest i Hvaler….

Filurius
Rimsmed

For øvrig var dette en dugnadsdag preget av rør i lange baner og av ulike typer. Dette var også dagen da vår gode støttespiller Rune Svennes, prisbelønt rørleggermester, for dagen dugnadsarbeider bisto oss med råd og veiledning for innplassering av vann og avløpsrør i det som skal bli det nye servicebygget.

I samme grøfter som vann og avløpsledningene skal gå, der legger vi nå også kabler for overvåkingskameraer for å hindre skadeverk slik vi opplevde i fjor

Vedlikeholdsarbeidet gikk også sin gode gang denne “rørete” dugnadsdagen. I Brottet ble gangveiene rundt selve amfiet trykkvasket for grønske fra de mange trærne rundt, mens Arbeidet med å erstatte ødelagte bord på akterdekket av Takaka (lekeplassen) ble sluttført. I Brottet Asbjørn Svendsby og Kåre Kæss. På Takaka Roy Heitmann. På sørveggen på båtbyggeriet fortsatte Eivind Børresen arbeidet med å gi sørveggen strøk nr. 2.

Paul Henriksen

“I morgentimer er det godt å jobbe…”

Til denne flotte aprildagen med strålende sol, men samtidig en liten skarp bris fra nord-nord-ost ble det Erik Byes legendariske og stemningsfylte vise “Hildringstimen” som ga inspirasjon og melodi til innkallingen.

I morgentimer er det godt å jobbe
men først en kaffekjeft for arbeid gitt
Du håper Kennet varme har i ovnen
da vind fra nord-nord-ost seg fast har bitt
Men morgenrødens sol gir håp for dagen
der gjøremål står tett i tett som trær
Du hilser hei til venner der de kommer
Og vet så vel at nok en dugnads dag er her.

Menyen klar for dagen er mangfoldig
I båtens hald skal kabler settes fast
På skuta barna trygges skal fra råte
og eka løftes ut til folk som last
På brua nye rekkverk skal monteres
Til service hus skal ramma bygges opp
Ja nettopp nå i denne morgen timen
Vi kjenner på en stemning som er  - helt på topp


Våren gir også grunnlag for opprydding, maling og rengjøring. Nå står en minnestund i Brottet for døren og snart kommer skuespillere og aktører for øvrig og skal ha sine prøver for sommerens oppsetting på "Elleve for elleve". Til alt som nå skal skje har vi det mål å ha Brottet amfi ryddig og nymalt, i alle fall der maling er nødvendig. I første omgang gjelder det sitteplassene lengst bak i amfiet. Trond Valen Engblad, Kåre Næss og Asbjørn Svendsby gikk i dag løs på det mangesidige arbeidet med denne oppgraderingen.

Fjorårets sesong i Brottet var på mange vis en gladsesong. Imidlertid ga denne perioden også flere negative opplevelser både med hærverk og tagging. I tillegg til at dette både gir grunnlag for frustrasjon og ekstraarbeid, så gir slike ting også økonomisk belastning. Men, for å komme dette uvesenet til livs, så investerer vi nå i kameraovervåking både ved inngangen til Brottet og i området for øvrig, totalt tre kameraer. En del av dette arbeidet gjør vi selv gjennom å strekke kabler innomhus og i bakken.

Arbeidet går ellers sin gang på servicebygget som nå gjøres klart for røropplegg og deretter støp av byggets såle. På bildene under blir tegninger gjennomgått for merking av plassering av toaletter, dusj og rom for vaskemaskin.

18 menn og en kvinne (Ellen)! stilte på dugnaden i dag. Det er bare å ta av seg hatten for en slik entusiasme som denne gjengen legger for dagen. Dette var også dagen da brua over ørretbekken fikk nytt rekkverk. Denne jobben sto Tom Buskoven og Jan Appelgren for, mens Steinar Pettersen fortsatt arbeidet med å reparere (sveise) skuffen på vår arbeidshest, gravemaskinen “Lille Gule”. I tillegg ble den siste av våre to eker “hevet på sjøen”, dette på en noe uortodoks måte. Ragnar Holte, Helge Olav Lilleheier, Kent Bjørge Johannessen og Åsmund Nilsen sto for sjøsettingen av den andre av to eker som tilbys gjester på kystledhyttene. Den første har trutna, den andre trenger nok noen dager før den finner seg til rette på sjøen.

Paul Henriksen

Foredrag og guidede turer i regi av Hvaler kulturvernforening

Hvaler kulturvernforening har hatt suksess med foredrag i Amfigrotta vinteren 2024. 10. april er det sesongens siste, men vi fortsetter programmet se oversikt under

Foredrag Amfigrotta 2024,

Gled dere til 10. april 2024 kl 18:

Utgravingen av «Lossen»
Under en orkanaktig storm julaften 1717 forliste fregatten «Lossen» i Stolen på Vesterøy. De to foredragsholderne vil fortelle hvordan leting i arkivene i København førte til funnet.
Du får høre om byggingen av «Lossen» og søsterskipet «Ørnen» på Isegran. Om ufred, trefninger og slag under Den store nordiske krig (1700-1721).
De forteller om funnene som ble gjort, om metoder for graving, fotoregistrering og oppmåling under vann. Sist, men ikke minst, «Lossen»-utgravingens betydning for norsk marinarkeologi.

Terje Olsen var fotograf under dykkerekspedisjon og vrakfunnet i 1963. Han var da ansett ved Norsk Maritimt museum (Sjøfartsmuseet). Har vært med på andre utgravinger og tokt langs kysten, og dykkerekspedisjon til det nordlige Svalbard
Ole Andreas Krogness var med på oppmåling under «Lossen»-utgravingene i Stolen på Vesterøy. Utdannet arkitekt og illustratør. Har også deltatt i andre utgravninger og tokt.


Turvandringer Hvaler kulturvernforening 2024:

P-plassen ved Kuvauen, 8. mai 2024 kl 18:

Tur fra Kuvauen til Stolen på Vesterøy, ca 5 km i litt kupert terreng.

Denne turen spenner fra 1700-tallet til vår egen tid, med hovedvekt på forliset av fregatten «Lossen» i Stolen på Vesterøy. Det skjedde julekvelden 1717, under en orkanaktig storm som tok tusenvis av liv i Europa.


Gunn Hedberg har studert historie, har jobbet som journalist og skrevet flere bøker, om tur og historie på Hvaler.

P-plassen ved Spjærøy kirke, 12. juni 2024 kl 18:

En turvandring i arnestedet for stenindustrien på Hvaler. Denne turen går fra Spjærøy kirke i Dypedal over til Sand, det viktigste området for stenhoggingen på Hvaler. Området i Amfigrotta er et monument over og minnested for denne viktige industrien på Hvaler.

Paul Henriksen er utdannet lærer, men har jobbet med mye annet, fra Kirkens Nødhjelp til ordfører i Hvaler kommune. Nå er han daglig leder for Hvaler Kulturvernforening.

Hyggelig og økende interesse for virksomheten i Hvaler kulturvernforening

Det er hevet over tvil at arbeidet som drives i regi av Hvaler kulturvernforening vekker interesse også utenfor vårt nære område. Dette har vi registrert spesielt de to siste årene, en utvikling som blir ytterligere forsterket i år. Hva er så stikkordene for denne økende interessen. I kortform kan dette sies å være knyttet til:

  • Arbeidet med “Arnt Otto”, kopien av en losskøyte anno 1860
  • Oppsettingene i Brottet og organiseringen av dette kulturelle arbeidet
  • Frivillighetens innsats og bredde
  • Tilknytningen til friluftsliv og friluftsaktiviteter (kystledhyttene, kyststien, brygga)

Hvem er det så som ønsker å komme på besøk? I fjor var det turlag, historielag, besøkende som del av guidene turer og Oslofjordens friluftsråds styre for å nevne noen. I tillegg var det flere barnehager og interesserte enkeltpersoner som meldte sin interesse. Hyggelig er det også at flere kommer igjen år for år.

Så langt i år har vi hatt besøk av foreningen “Historiske spel” og fått forespørsel om besøk og omvisninger fra Norsk kulturminnefond, Østfold historielag, Røyken historielag og Lier historielag. Slike besøk er selvsagt motiverende både fordi arbeidet blir lagt merke til samt at dette gir oss verdifulle kontakter vi kan lære av.

Paul Henriksen

“Dugnadsmandag er vår glansdag, er vår glansdag……”

En dugnadsmandag i påskeuka, måtte jo ha en innkalling diktet på melodien til en gammel påske sang. Hva var vel mer passende da enn å velge salige Grundtvigs salme “Påskemorgen slukker sorgen” som grunntone. Syng gjerne med:

Dugnadsmandag er vår glansdag
Er vår glansdag til evig tid
Den er oss givet, like ved sivet
Like ved sivet fra ni til to
Dugnadsmandag er vår glansdag
Er vår glansdag til evig tid

Dugnadsmannen er oppstanden
alt når hanen sitt gol har gitt
krana skal sikres kablenes stiftes
jobben den venter på brygge lang
Dugnadsmannen er oppstanden
Er oppstanden i morgengry

Latter triller oss for binder
Det oss samler til evig tid
Dugnad forener, gleder og leder
Leder til arbeid og helse god
Uerstatt’li evig takknemlig
Hjem nå til fridager vel fortjent

Filurius, 
rimsmed

Flagget til topps for prosjekt “Stenhoggerminner”.

I tre år har dugnadsgjengen i Brottet jobbet med et prosjekt kalt “Stenhoggerminner”. Den første fasen var restaurering av de to gamle driftsbygningene fra stenhoggerperioden (1885 – 1980), bygninger som huser den gamle smia, maskinhuset for trykkluftbor og spiserommet til stenhoggerne.

Deretter fulgte et bokstavelig tungt arbeid med å reetablere tre kraner som i sin tid sto i området. I dag ble den siste av disse tre kranene ferdigstilt da bl.a. kranarmen ble montert i tillegg til å sikre krana med to stag festet i fjellet. I tillegg til dette har prosjektet bestått av oppmontering av flere informasjonstavler om stenindustrien.

Servicebygget

Ragnar Holte med gravemaskinen “Lille Gule” og Ole -Christian Bärnholt med 550 kilos “hoppetusse” i full gang med å legge til rette for det nye servicebygget med toaletter og dusj.

Vedlikehold på kystlekeplassen

Kystlekeplassen er et populært lekeområde både barn fra nabolaget og for barn som gjester kystledhyttene. Det er derfor viktig at vi holder fyret, skøyta og de andre elementene på plassen i orden og godt sikret. På bildene under er Kåre Næss i gang med å feste pappen på tårnet av fyret, mens Roy Heitmann erstatter morkne bord på skøyta Takaka.

Vedlikehold også i Byssa strandkafé

Paul Henriksen