Stener i sanden på Storesand forteller sin historie.

Er du en av de mange som har gått turen over Storesand på Kirkøy og gledet deg over den flotte utsikten mot Ytre Oslofjord og nasjonalparken? Kanskje har du på denne turen over de flate sandbelagte områdene snublet over stener i rekke og lurt på hva dette er for danderinger? Du er i så fall ikke alene. Mange av oss har nettopp det, og stilt spørsmålet; hvorfor ligger det en rekke på 2,5 – 3 meter bred stenbelagt «vei» fra skogs- og fjellpartiene nedenfor parkeringsplassen og ned til selve stranda bare 100 meter fra det flotte friluftshuset som Oslofjordens Friluftsråd åpnet i august 2020?

Olav Aaraas, nylig avgått direktør på Folkemuseet og med morsrøtter til Hvaler tok i dag nasjonalparkforvalter Monika Olsen, Eivind Børresen og undertegnede fra kulturvernforeningen med på en hyggelig befaring på Storesand for nettopp å fortelle oss hemmeligheten bak stenveien over stranda på Storesand. Under bildene kan du lese Olavs historie om bakgrunnen for transportveien på Storesand.

Jeg gir ordet til Olav Aaraas:

«Det var min mormor Lulla Holter som fortalte meg om denne kjerreveien som tidligere ble brukt av folkene på prestegården for å hente tang til åkrene. Hun hadde det nok fra sin mor som bodde på prestegården hos sin onkel, presten Randers i 1870- og 80-årene.

Å bruke tang og tare til gjødsel og jordforbedring ble gjort langs hele kysten, og det er kjent helt tilbake til jernalder. Det er en sentral del av norsk kystkultur. På Hvaler prestegård har det en egen historie. Den knytter seg til sogneprest Frederik Andreas Veidemann (1763-1847). Han var opprinnelig født på Hvaler, og kom selv tilbake som sogneprest i årene 1798 – 1805. Han var typisk for sin tid, en «potetprest» som var opptatt av å utvikle og forbedre jordbruket. Veidemann  var mannen som brakte poteten til Hvaler , og han prøvde seg fram med franske, hollandske, engelske og danske sorter. Han jobbet også intensivt med jordforbedring, ved rydding, gjødsling og ulike former for jordforbedring.

I dette arbeidet ble tangen viktig. Sammen med sin formann, Hr. Barnholdt, hadde han i 1802 tatt fatt på å forbedre jorden på «Vestre-Eng». Fra en befaring i 1802 leser vi:

Den vestre del av dette jordet, 5 tn. stor, var påført 1000 lass sand og 500 lass blåleire for å gjøre denne utmattede og sure myrjord brukbar og tjenlig til sæd. Dette året – 1802 – hadde han kjørt på 450 lass råtnet tang til gjødsel. Her var satt havre, som nå sto meget ypperlig. Låvejordet var helt tatt opp av Veidemann i hans tid og var av 10 tn. havre utsæd. Halvparten hadde vært under plogen i fordums dager, men var blitt forlatt på grunn av sandflukt, som var alminnelig på mange steder på prestegården. Her var de siste 2 år kjørt på 1.600 lass tang og 2000 lass myrjord….

 Han hadde også utført tilsvarende jordforbedring på enkesetet Brekke som Veidemann også drev sammen med prestegården.

Ut fra disse opplysningene er det grunn til å anta at kjerreveien ble anlagt mellom 1798 og 1800, og at den har vært i bruk utover mot slutten av 1800-tallet, både av folket på prestegården og av andre av de nærmeste gårdene. Det var store kvanta tang og tare som ble høstet i denne store oppdyrkingsprosessen. Og selv om det sikkert ikke har vært så stor produksjon i vanlige år, har tang stadig vært benyttet på Hvalergårdene langt ut på 1900-tallet. Det har derfor vært behov for best mulig fremkommelighet til stranden, «Prestesanden» som den ble kalt tidligere.

Fra andre steder langs kysten har vi dokumentasjon fra slutten av 1800-tallet at de har hentet tang med hest og tohjuls kjerre med store hjul. Det er rimelig at det samme har vært tilfelle på prestegården. Kjerreveien har 2,5 – 3 meters bredde og skulle være godt tilpasset dette.

Denne kjerreveien er et viktig kulturminne. Først og fremst forteller det om det tradisjonelle kystjordbruket. Samtidig er den et monument over opplysningstiden og presten Veidemann som var med på å fornye og forbedre jordbruket på Hvaler og dermed bedret leveforholdene for Hvalers befolkning. I dag er det bare små rester igjen av den gamle veien. De fleste legger ikke merke til de unnselige steinene som stikker opp av sanden på den store sletta. År for år går veien i oppløsning. Det haster derfor med å sette inn tiltak for å bevare den. En god skilting vil være ett slikt  tiltak. Dessuten må hele anlegget dokumenteres. Endelig må man ta stilling til hvorvidt man kan synliggjøre veien ved rydding av vegetasjon og eventuelt rekonstruksjon av deler av den for å stoppe forfallet og gi publikum et riktigere inntrykk av hvordan den har sett ut. Dette er spørsmål som må vurderes av vernemyndighetene. Blir dette gjort på en faglig forsvarlig måte, vil den gamle veien fremstå som et viktig kulturminne og styrke nasjonalparkens formidlingsarbeid «

Neste gang du snubler i denne stenrekka, vet du bedre. Du har snublet i et viktig kapitel i kystfolkets historie med innblikk til landbrukerens daglige virke.

Paul Henriksen

Dugnadsdagen da det ble tatt «grepa tak».

Selv om de aller fleste dugnadsdagene kan «bokføres» som vellykkede, er det noen ganger det blir tatt steg som er mer synlige – og tyngre enn andre. Dagens dugnad går nok inn i rekken av de «store» da vi fikk løftet på plass 2400 taksten på det nye «Båtbyggeriet», takket være Tore Mads Holte med traktoren og jevn jobbing av gruppa på seks mann som sjauet sten; Ragnar Holte, Trond Engblad, Asger Bentzen, Paul H, Einar og Eivind Børresen. På bakken jobbet Bente Eldjarn Johansen og Kennet Baarstad med å fylle skuffen på traktoren med 100 sten pr gang.

Også på andre poster jobbes det jevnt og trutt, på smia der Tom Buskoven og Jan Appelgren snart har på plass køla-bua og i tårnet der plattingen som skal bære stillasen nå vokser fram. Det siste i regi av Kåre Næss og Asbjørn Svendsby.

Dette var også dagen da motoren på Hvaler-skøyta «Skarven» ble løftet ut for å bli satt i stand av medlemmer i «Hvalerøenes Motorværnforening». Denne driftige gruppa holder til på Rove på Skjærhalden. Også her var Tore Mads Holte og traktoren til god hjelp for frakt under Løperen til Kirkøy.

Motoren på «Skarven» heies ut for frakt til Kirkøy for reparasjon og overhaling.
«Vel blåst Bjørn Andreassen» som i dag ryddet og raket løv og annet nedfall rundt kystledhyttene. I orden skal det være når de første gjestene kommer 26. mars.

Paul Henriksen

Dugnadsdag med tunge løft på tæle grunn

Dette var dagen for å ta imot flere tonn med galvaniserte elementer til fugletårnet i Arekilen. Takk til en kald vinter med tæle som gjorde dette mulig. Det var Eivind Børresen og undertegnede som fikk æren av å ta imot det tunge løftet ved «skruen»

Med tanke på frakt først av Arkimedesskruen, og i dag utkjøring av de mange elementene som skal monteres til fugletårn i Arekilen, har værforholdene var helt optimale denne vinteren. Uten tæle i bakken hadde denne transporten i våtmarksområdet ikke vært mulig. Hvor snart tårnet på rundt 5 meter kan monteres på fundamentene til den opprinnelige vindmølla fra 1915 er imidlertid avhengig av flere forhold; at Hvaler kommune kan behandle søknaden så snart som mulig, en formalitet siden statsforvalteren har godkjent tiltaket, hekketiden som trer i kraft 15. april samt når Lande Mek og Sveis kan montere tårnet. Er vi like heldig med disse faktorene som med været, vil dette kunne skje før 15. april, hvis ikke kan det fort gå nærmere et år.

Historien i historien

Det er mange som har lurt på hvor den store vindmølla tok veien etter at prosjektet i Arekilen ble avsluttet. For kort tid siden kom forklaringen fra Jon Brevik på Edholmen Marina som kan fortelle at det var hans oldefar Ian Christian Johansen som overtok denne da Hvaler Preservering ble etablert i 1917. Her ble den brukt til et lynnedslag og etterfølgende brann «tok livet» av mølla. Jons bidrag er med det et viktig bidrag til å fylle et tomrom i Hvalers historie.

UTFORDRENDE PROSJEKT I BROTTET.


Arbeidet med å oppgradere Brottets fem lystårn gjennom å heve taket 1,5 meter, samt installere motordrevne sjalusier(dører) startet i fjor med to ferdigstilte tårn. Nå står tre nye tårn for tur til å bli oppgradert.

Siden Kåre Næss, Asbjørn Svendsby og Trond Engblad nå har gjort seg ferdig med arbeidet med det nye serveringsstedet «Byssa», startet disse dyktige gutta i dag et krevende arbeid i stenura bak Brottet. For i det hele tatt å komme i gang med jobben, blir det nå laget en platting festet i fjellet for igjen å kunne få reist stillaser og med det skape sikkerhet for arbeidet. Det er med egenkapital fra Kulturvernforeningen og støtte fra Viken fylkeskommune at vi kan få rehabilitert de tre resterende tårna.


Det er en utfordrende oppgave Asbjørn, Kåre og Trond har foran seg i stenura bak Brottet

Ikke fullt så krevende, men like fullt viktige tiltak er jobbene som blir gjort ellers i anlegget, det være seg å ha fått på plass det nye serveringsstedet, ny rampe for søppel-kontainere, nytt tak på køla-bua til smia og ny benk for publikum i Brottet. Noe ble sluttført i dag, andre forhold vil ta tid, ikke minst gjelder det videre restaureringsarbeid de gamle bygningene fra stenhoggerperioden.

Paul Henriksen

Hvaler Kulturvernforenig selger fortsatt historiske kart over Hvaler-øyene

Historiske kart over fem av Hvalers øyer

I løpet av den siste uken har jeg fått to forespørsler om kulturvernforeningen fortsatt selger de historiske kartene som dekker hver av de fem øyene Vesterøy, Spjærøy, Asmaløy, Kirkøy og Søndre Sandøy. Svaret på dette er enkelt å gi: Ja, vi har fortsatt et godt opplag av kart over disse øyene. I tillegg kan vi melde at vi innen bygdedagen 22. mai (pinseaften) vil ha klart et nytt kart, denne gangen over Herføl. Vi hadde planer om å få dette på plass til jul, men også her har pandemien hindret fremdriften.

Derfor til dere som ønsker et slikt kart til kr 350,- pr stk. Ta kontakt med undertegnede på mobil: 41463771 eller på skjermbrev: paulh@online.no, om du er interessert. Vil du ha kartet tilsendt, kommer kr 150,- i tillegg. Betale kan du gjøre via Vipps nr. 15948 (Hvaler Kulturvernforening). Overføring til foreningens konto er også mulig, i såfall er kontonr.: 5010.06.92187. Kartet kan hentes hos undertegnede på adresse: Dypedalsveien 53. (ved Brottet amfi), evt. avtale en annen ordning.

Paul Henriksen

Dugnad med vårfornemmelser

Dugnadsgjengen har gjennom flere år holdt det gående selv i kaldt og vekslende vintervær. I år måtte vi ta en pause på halvannen måned, ikke først og fremst pga kaldt være, men på grunna av de begrensninger som pandemien la på slike fellesskap som det en dugnad er. Fortsatt så hviler dette spøkelset over oss, men med visse lettelser og grynende vår i lufta var det en glad gjeng som også i dag tro til på fire poster. Jeg lar bildene fortelle med hva:

Arbeid med oppgradering av kiosken, eller det som fra sommeren av vil hete «Byssa», går nå mot slutten. I dag ble de siste takplatene satt på plass. Kun belisting og nytt armatur gjenstår.
Kun noen bordlengder igjen. Steinar Pettersen kan slå fast at allerede neste mandag har den gamle køla-bua ved smia fått sin gamle form. Dette som del av restaureringen av de gamle driftsbygningene fra stenhoggerperioden

Paul Henriksen

En ny port «krever», en liten Port i glasset

Det har blitt en hyggelig «tradisjon i Hvaler kulturvernforening når en port eller dør er på plass at dette feires med en liten «Port» i glasset. På Brekke skole ble denne markeringen foretatt da en ny smijernsport kom på plass. I dag var det den nye store porten i formidlingssenteret som ga mulighet for Portvin i glasset.

Eivind Børresen og Ragnar Holte kan være stolte av den nye porten de har bygget i fiskebensmønster. Når vårværet kommer skal bygget males og «gammel» sten legges på taket

Nå som selve formidlingsbygget (båthuset) er lukket, er det mulig å fortsette arbeidet inne. Her bygges det verktøyrom, der Svein Gretland er «sjefen».

Bua som Svein bygger, skal sikre verdifullt verktøy og annet utstyr som dette nye bygget er avhengig av

Også på andre poster var det fin fremdrift i dag. I kiosken, det som fra sommeren av skal bli et oppgradert serveringssted, og på de gamle driftsbygningene fra stenhoggerperioden ble det jobbet. På det siste der Steinar Pettersen gjenskaper den gamle kølabua vegg i vegg med smia, i «kiosken» der Asbjørn Svendsby, Kåre Næss og Trond Engblad «tar et tak».

Det å formidle Hvaler-historien er vel så viktig som å bygge nytt. I «Museum-brottet» er det nå utstilt en gammel papirvalse (Borregaard), som ble tilvirket i bruddet på Dypedal rundt 1980, vi har utplassert en gammel mobil «esse» samt at det tidligere er bygget et hoggeskur lenger inn. Alt dette elementer fra stenhoggerperioden på Hvaler

Paul Henriksen

Levende kulturarv

«Levende kulturarv» er et valgfag enkelte ungdomsskoler har på tilbudslisten for sine elever. Kråkerøy ungdomsskole er en av skolene i vårt distrikt som har dette tilbudet for elever på 8. og 10 trinn. I målsettingen for faget er det bl.a. slått fast at» elevene skal tilegne seg ferdigheter og teknikker ut fra kunnskap om kultur og tradisjoner.»

Gjennom kulturvernforeningens prosjekt «Hvalerskøyta», er det veldig hyggelig og inspirerende at elevene, sju jenter og en gutt, er trukket med. Dette betyr at deler av skoletiden tilbringes på Hvaler både for å lære om, og delta i, arbeidet med nettopp Hvalerskøyta som skal bygges i området ved Brottet. Når det gjelder det siste så betyr dette i førsteomgang at elevene skal spikke trenagler det skal lages flere hundre av.

Dagen i dag var også oppstart (forhåpentligvis) på en ny dugnadssesong som så langt har vært preget av corona-restriksjoner. Dette preger fortsatt omstendighetene rundt arbeidet, men i dag var vi ni mann fordelt på tre lag som tro til både i kiosken, i båthuset og med flere andre mindre gjøremål.

I kiosken som blir betydelig oppgradert er Asbjørn Svendsby, Kåre Næss og Trond Engblad i gang med å legge nye takplater. Kiosken vil før kommende sesong og få en tilrettelagt uteplass.

Paul Henriksen

Hvaler Kulturvernforening mot markering av de første 50 år!

I påsken i 1971, nærmere bestemt 10. april ble Hvaler bygdesamling stiftet hjemme hos familien Utgård på Vesterøy. Dette som forløperen til det som senere skulle hete kystmuseet og nå de siste 15 årene Hvaler Kulturvernforening.

Som del av markeringen av dette 50 års jubileet har styret i kulturvernforeningen satt i gang et bredt arbeid med å samle stoff til det som skal bli et festskrift med bidrag både fra personer som har vært med i dette viktige kulturhistoriske arbeidet, og som har samarbeidet med foreningen i kortere eller lengre perioder. Det er vårt styremedlem Kirsti Knudsen, med redaktørerfaring, som leder arbeidet som vi håper å kunne presentere i form av en bok på bygdedagen 22. mai.

Rand Utgård og Jan Arntzen, to av ildsjelene bak opprettelsen av Hvaler bygdesamling i 1971, her på bygdedagen i 1910
Overtagelsen av Nordgården (kystmuseet) på Spjærøy og opprettelsen av samlingen der hadde høy prioritet de første årene. Her Jan Arntzen og den tidligere eieren av gården Sverre Henriksen i samtale om enkelt gjenstander samlet på loftet. Demokraten 8. april 1978

Den rike historien fra 1971 kan i stor grad deles i to; Perioden fra 1971 og fram til begynnelsen av 2000-tallet, da bygdesamlingen og utviklingen av Nordgården sto i fokus. Den andre fra makeskiftet av området ved Skjelsbosundet med byggingen av Brottet og fram til i dag.

Disse 50 årene vil vi komme tilbake til i fullt monn. Men hva skjedde før 1971? Hadde Hvaler også et kulturhistorisk engasjement da, og hva besto dette i? Arbeidet med nevnte festskrift har også bidratt til å trekke noe av dette frem i lyset, selv om mye selvsagt er vel kjent slik som:

  • Ivar Bruus registreringer av gamle hus på Hvaler på 40- og 50-tallet
  • Arbeidet med å registrere Hvalers over 300 hustufter og båtopptrekk fra vikingtid/middelalder
  • Utgravning/restaurering av Hvaler kirke 1953/54 ledet bl.a. av Erling Johansen
  • Restaurering av festningsholmen på Akerøya med oppstart tidlig på 60-tallet med Aslak Jensen og Erling Johansen som to av drivkreftene

Historielag helt tilbake til 1928

Historien om foreninger som har lett etter protokoller som av ulike grunner har forsvunnet, har gjennom tiden frustrert mang en person, faghistorikere som amatører, når historien skulle «gjenfortelles». I så måte kan jeg fortelle at så ikke gjelder Hvalers organiserte historiearbeid. Her har vi flere å takke, blant dem Ragnar Bjørck og Jan Arntzen som har visst ansvar og tatt vare på bl.a. stiftelsesprotokollen fra Hvaler Historielag fra 1928

Protokollen fra stiftelsesmøtet i Hvaler Historielag bekrefter at dette laget hadde sitt første møte i kaffestua på menighetshuset på Kirkøy 9. mars 1928.

I Innledningen på protokollen sies det følgende: «Rasmus Halvorsen ønsket forsamlingen velkommen og overlot ordet til sogneprest Bastiansen som holdt foredrag om folkeskolen på Hvaler i første del av det forrige århundre. Etter Bastiansens foredrag fortalte Rasmus Halvorsen om gården Storøs tidligere eiere. Efter oppfordring fra Rasmus Halvorsen ble de som ville være med i et bygdehistorielag igjen, mens de andre tilhørerne forlot møtet. Det tegnet seg 35 medlemmer«. Til styre ble følgende valgt: Formann Rasmus Halvorsen med medlemmer sogneprest Bastiansen, Andreas Madsen, Gerda Andersen, Camillo Højh, Olaves Helgesen og Hjalmar Lycke

Det er selvsagt mye som vil bli fortalt om denne foreningens videre arbeid. Men for oss som de siste årene har vært med å restaurere gamle Brekke skole, Hvalers første faste skole (1849), så går det en rød tråd fra pionerene i Hvaler bygdehistorielag til vårt arbeid i dag. Det var nemlig etter initiativ fra nettopp bygdehistorielaget at herredstyret i 1937 overførte skolen til historielaget, imidlertid med det «klare forbehold at historielaget for ettertiden holder bygningen vedlike«.

Det er godt, nærmere 90 år senere, å kunne si at nå er jobben gjort.

Paul Henriksen

Aktivitet også i en korona-tid

I en tid da det meste av sosial omgang og kulturelle aktiviteter er stengt ned, så rammer det også den store dugnadsaktiviteten både på kystmuseet og i Brottet Kystkultursenter. Når det gjelder aktiviteten i Brottet så håper vi å starte opp igjen mandag 1. februar.

At dugnadsaktiviteten har tatt en «time-out» betyr imidlertid ikke at alt er satt på vent. I arbeidet med Arkimedesskruen, ble den kjærkomne kuldeperioden brukt til å montere opp en tverrgående bjelke som skruen skal ligge på for å unngå å bli ødelagt av fuktighet. På bildet under er Petter Wistner, Ragnar Holte og Eivind Børresen i gang med arbeidet på trygg is.

På den andre siden av Hvaler, er det også aktivitet i form av ferdigstilling av informasjonstavlene som skal guide turfolket fra Kuvauen på Vesterøy og over til Stolen der fregatten Lossen forliste julaften i 1717. Det er laget tre informasjonstavler som skal stå henholdsvis på parkeringsplassen, ved grunnmuren av den gamle smia i Kuvauen og ute ved Stolen. Dette er et samarbeid mellom Hvaler Kulturvernforening og velforeningen i Papperhavn ved leder Gunn Hedberg. Prosjektet er i hovedsak finansiert med kommunale midler.

En litt dårlig gjengivelse, men forhåpentligvis bra nok til å vise hva turfolket kan vente seg av informasjon på veien fra Kuvauen og over til Stolen

Det er mulig også å møtes i en koronatid når plassen er stor som her i Amfigrotta. Rundt styrebordene Ellen Enger, Anne Lill Adamsen Reff, Kjell Brobakken, Gunn Hedberg og Paul H med Anne-Lise Eriksen bak kamera. Det var tre forfall til møtet.

Styret i kulturvernforeningen har også fått gjennomført et «normalt møte». Dette ble avholdt i går med bl.a. følgende saker på dagsorden:

  • Videre arbeid med å få på plass en bedre tilrettelagt trasé mellom Kystmuseet og Brottet Kystkultursenter
  • Klargjøring av saker for årsmøtet 23. mars, herunder en fyldig årsmelding for 2020
  • Arbeidet med et festskrift (bok) som skal fortelle om kulturvernforeningens rike 50-årige historie. Festskriftet skal presenteres på bygdedagen i mai
  • Økonomisak status for en forening med et et stort prosjektengasjement, men samtidig også en solid økonomi knyttet til driften ikke minst takket være inntekter fra kystleden.
  • Orientering om fremdriften i seks prosjekter over hele Hvaler

Paul Henriksen

2020 et utfordrende år, men også et økonomisk godt år for Hvaler Kulturvernforening

Når året 2020 nå skal summeres opp, så vil det nok i mange sammenhenger være de negative overskriftene som dominerer. Ord som Covid 19, pandemi, nedstenging, konkurser, villsmitte, tap av inntekter…. vil være det som dominerer det store bildet.

Hvaler Kulturvernforening har selvsagt også blitt berørt av denne situasjonen bl.a. gjennom avlysning av forestillingene i Brottet, bortfall av leieinntekter i Amfigrotta og tap av inntekter fra «kiosken». Selv med dette bakteppe, så kan vi likevel oppsummere 2020 som et økonomisk godt år med rekordutleie av kystledhyttene og over 1,5 mill i inntekter gitt av ulike støttespillere til bestemte prosjekter. I tillegg har vi kunnet nyte godt av kulturdepartementets kompensasjonsordninger. La meg i kortform oppsummere hvem som har gitt hva til hvilke prosjekter.

  1. Prosjekt Hvalerskøyta «Arnt Otto»

Arbeidet med båthuset/formidlingssenteret, restaureringen av Hvalerskøyta «Skarven» og arbeidet med Hvalerskøyta (losskøyte) «Arnt Otto» har fått støtte fra henholdsvis Sparebankstiftelsen DNB, Hvaler kommune, Østfold Historielag og Borg Havn på til sammen ca. kr 800.000,- . I tillegg har vi fått betydelige rabatter hos Bademiljø v/Rune Svennes, Bygger’n Hvaler v/Hans Petter Delås og Al-Elektriske v/Jarle Larsen

2. Tårn i Arekilen

Nest etter arbeidet med skøyteprosjektet, er arbeidet med Arkimedesskruen og tårnet i Arekilen det mest krevende prosjektet både økonomisk og teknisk. Våre støttespillere har imidlertid også her stilt opp. Disse er Sparebank 1-stiftelsen, Lions julelotteri, Hvaler Hytteforening, VIUNO, Østfold Ornitologiske forening samt private givere. I tillegg sponser Lande Mek og sveis v/Lars Erik Lande dette prosjektet. I ren støtte tilsier dette ca. kr 350.000,-

3. Utbedring av lystårn i Brottet

Fem tårn for lyd og lyssetting i Brottet skal utbedres og sikres med låsbare dører. To av disse er allerede ferdigstilt. Kommende vår starter vi arbeidet med de tre neste. Til dette arbeidet har Viken fylkeskommune bevilget kr 80.000,-

4. Restaurering av smia og maskinhuset fra perioden med stendrift

Det er både sentrale og regionale kulturvernmyndigheter som støtter dette restaureringsprosjektet med å ta vare på de gamle driftsbygningene fra stenindustriperioden fra ca 1890 til 1980. Norsk Kulturminnefond og avdeling kulturarv i Viken fylkeskommune har bidratt med drøyt 105.000,- . I tillegg har UNI-stiftelsen gitt kr 30.000,- til nytt el-opplegg i maskinhuset.

5. Vedlikehold og utstyr til kystledhyttene

Oslofjordens Friluftsråd har gitt støtte til vedlikehold og diverse utstyr på våre fire kystledhytter, totalt kr 25.000,- i 2020.

6. NIPAS-dagen sikrer bygging av en ny sjøbu på Nordgårdsbrygga

Som meldt for et par dager siden, så vil eiendomsutviklingsselskapet NIPAS gi en full arbeidsdag knyttet til oppføring av en sjøbu på ca 20 kvm på Nordgårdsbrygga. Denne skal bidra til å utvikle Nordgårdsbrygga både med lagringsrom for aktivitetene her, og gi skjermede plasser for vær og vind. Det er vanskelig å angi en eksakt sum for denne støtten, men både materialutgifter og arbeidsinnsats dekkes av NIPAS AS.

For å utløse denne flotten støtten på over 1,5 mill, så ligger det til grunn en stor dugnadsinnsats på rundt 3000 timer i 2020. I dette timeanslaget ligger det både håndverksmessig arbeid, annet praktisk arbeid og administrative oppgaver som bl.a. søknadsutforming, rapportering, økonomiforvaltning og informasjon. Det siste med rundt 1400 timer på årsbasis.

Avslutningsvis skal også nevnes dugnadsarbeidet knyttet til kiosken som nå renoveres både utvendig og innvendig. Her mottar vi ingen eksterne midler. Dette arbeidet dekkes derfor helt og fullt av kulturvernforeningen egne midler, totalt ca kr 80.000,-. Egne midler er også et stikkord i forhold til våre søknader som alltid vil bygge på at vi også selv bidrar med en egenandel. For 2020 tilsier det rundt kr 200.000,-

TAKK TIL ALLE STØTTESPILLERE OG DUGNADSARBEIDERE – INNSATSEN OG STØTTEN I 2020 HAR GJORT DETTE TIL ET GODT ÅR FOR HVALER KULTURVERNFORENING . FOR 2021, BETYR DET STOR OG MANGESIDIG DUGNADSAKTIVITET . DET ER BARE Å MELDE SEG PÅ. HER ER DET ARBEID TIL ALLE.

Paul Henriksen