Hvaler Kulturvernforening mot markering av de første 50 år!

I påsken i 1971, nærmere bestemt 10. april ble Hvaler bygdesamling stiftet hjemme hos familien Utgård på Vesterøy. Dette som forløperen til det som senere skulle hete kystmuseet og nå de siste 15 årene Hvaler Kulturvernforening.

Som del av markeringen av dette 50 års jubileet har styret i kulturvernforeningen satt i gang et bredt arbeid med å samle stoff til det som skal bli et festskrift med bidrag både fra personer som har vært med i dette viktige kulturhistoriske arbeidet, og som har samarbeidet med foreningen i kortere eller lengre perioder. Det er vårt styremedlem Kirsti Knudsen, med redaktørerfaring, som leder arbeidet som vi håper å kunne presentere i form av en bok på bygdedagen 22. mai.

Rand Utgård og Jan Arntzen, to av ildsjelene bak opprettelsen av Hvaler bygdesamling i 1971, her på bygdedagen i 1910
Overtagelsen av Nordgården (kystmuseet) på Spjærøy og opprettelsen av samlingen der hadde høy prioritet de første årene. Her Jan Arntzen og den tidligere eieren av gården Sverre Henriksen i samtale om enkelt gjenstander samlet på loftet. Demokraten 8. april 1978

Den rike historien fra 1971 kan i stor grad deles i to; Perioden fra 1971 og fram til begynnelsen av 2000-tallet, da bygdesamlingen og utviklingen av Nordgården sto i fokus. Den andre fra makeskiftet av området ved Skjelsbosundet med byggingen av Brottet og fram til i dag.

Disse 50 årene vil vi komme tilbake til i fullt monn. Men hva skjedde før 1971? Hadde Hvaler også et kulturhistorisk engasjement da, og hva besto dette i? Arbeidet med nevnte festskrift har også bidratt til å trekke noe av dette frem i lyset, selv om mye selvsagt er vel kjent slik som:

  • Ivar Bruus registreringer av gamle hus på Hvaler på 40- og 50-tallet
  • Arbeidet med å registrere Hvalers over 300 hustufter og båtopptrekk fra vikingtid/middelalder
  • Utgravning/restaurering av Hvaler kirke 1953/54 ledet bl.a. av Erling Johansen
  • Restaurering av festningsholmen på Akerøya med oppstart tidlig på 60-tallet med Aslak Jensen og Erling Johansen som to av drivkreftene

Historielag helt tilbake til 1928

Historien om foreninger som har lett etter protokoller som av ulike grunner har forsvunnet, har gjennom tiden frustrert mang en person, faghistorikere som amatører, når historien skulle «gjenfortelles». I så måte kan jeg fortelle at så ikke gjelder Hvalers organiserte historiearbeid. Her har vi flere å takke, blant dem Ragnar Bjørck og Jan Arntzen som har visst ansvar og tatt vare på bl.a. stiftelsesprotokollen fra Hvaler Historielag fra 1928

Protokollen fra stiftelsesmøtet i Hvaler Historielag bekrefter at dette laget hadde sitt første møte i kaffestua på menighetshuset på Kirkøy 9. mars 1928.

I Innledningen på protokollen sies det følgende: «Rasmus Halvorsen ønsket forsamlingen velkommen og overlot ordet til sogneprest Bastiansen som holdt foredrag om folkeskolen på Hvaler i første del av det forrige århundre. Etter Bastiansens foredrag fortalte Rasmus Halvorsen om gården Storøs tidligere eiere. Efter oppfordring fra Rasmus Halvorsen ble de som ville være med i et bygdehistorielag igjen, mens de andre tilhørerne forlot møtet. Det tegnet seg 35 medlemmer«. Til styre ble følgende valgt: Formann Rasmus Halvorsen med medlemmer sogneprest Bastiansen, Andreas Madsen, Gerda Andersen, Camillo Højh, Olaves Helgesen og Hjalmar Lycke

Det er selvsagt mye som vil bli fortalt om denne foreningens videre arbeid. Men for oss som de siste årene har vært med å restaurere gamle Brekke skole, Hvalers første faste skole (1849), så går det en rød tråd fra pionerene i Hvaler bygdehistorielag til vårt arbeid i dag. Det var nemlig etter initiativ fra nettopp bygdehistorielaget at herredstyret i 1937 overførte skolen til historielaget, imidlertid med det «klare forbehold at historielaget for ettertiden holder bygningen vedlike«.

Det er godt, nærmere 90 år senere, å kunne si at nå er jobben gjort.

Paul Henriksen

Aktivitet også i en korona-tid

I en tid da det meste av sosial omgang og kulturelle aktiviteter er stengt ned, så rammer det også den store dugnadsaktiviteten både på kystmuseet og i Brottet Kystkultursenter. Når det gjelder aktiviteten i Brottet så håper vi å starte opp igjen mandag 1. februar.

At dugnadsaktiviteten har tatt en «time-out» betyr imidlertid ikke at alt er satt på vent. I arbeidet med Arkimedesskruen, ble den kjærkomne kuldeperioden brukt til å montere opp en tverrgående bjelke som skruen skal ligge på for å unngå å bli ødelagt av fuktighet. På bildet under er Petter Wistner, Ragnar Holte og Eivind Børresen i gang med arbeidet på trygg is.

På den andre siden av Hvaler, er det også aktivitet i form av ferdigstilling av informasjonstavlene som skal guide turfolket fra Kuvauen på Vesterøy og over til Stolen der fregatten Lossen forliste julaften i 1717. Det er laget tre informasjonstavler som skal stå henholdsvis på parkeringsplassen, ved grunnmuren av den gamle smia i Kuvauen og ute ved Stolen. Dette er et samarbeid mellom Hvaler Kulturvernforening og velforeningen i Papperhavn ved leder Gunn Hedberg. Prosjektet er i hovedsak finansiert med kommunale midler.

En litt dårlig gjengivelse, men forhåpentligvis bra nok til å vise hva turfolket kan vente seg av informasjon på veien fra Kuvauen og over til Stolen

Det er mulig også å møtes i en koronatid når plassen er stor som her i Amfigrotta. Rundt styrebordene Ellen Enger, Anne Lill Adamsen Reff, Kjell Brobakken, Gunn Hedberg og Paul H med Anne-Lise Eriksen bak kamera. Det var tre forfall til møtet.

Styret i kulturvernforeningen har også fått gjennomført et «normalt møte». Dette ble avholdt i går med bl.a. følgende saker på dagsorden:

  • Videre arbeid med å få på plass en bedre tilrettelagt trasé mellom Kystmuseet og Brottet Kystkultursenter
  • Klargjøring av saker for årsmøtet 23. mars, herunder en fyldig årsmelding for 2020
  • Arbeidet med et festskrift (bok) som skal fortelle om kulturvernforeningens rike 50-årige historie. Festskriftet skal presenteres på bygdedagen i mai
  • Økonomisak status for en forening med et et stort prosjektengasjement, men samtidig også en solid økonomi knyttet til driften ikke minst takket være inntekter fra kystleden.
  • Orientering om fremdriften i seks prosjekter over hele Hvaler

Paul Henriksen

2020 et utfordrende år, men også et økonomisk godt år for Hvaler Kulturvernforening

Når året 2020 nå skal summeres opp, så vil det nok i mange sammenhenger være de negative overskriftene som dominerer. Ord som Covid 19, pandemi, nedstenging, konkurser, villsmitte, tap av inntekter…. vil være det som dominerer det store bildet.

Hvaler Kulturvernforening har selvsagt også blitt berørt av denne situasjonen bl.a. gjennom avlysning av forestillingene i Brottet, bortfall av leieinntekter i Amfigrotta og tap av inntekter fra «kiosken». Selv med dette bakteppe, så kan vi likevel oppsummere 2020 som et økonomisk godt år med rekordutleie av kystledhyttene og over 1,5 mill i inntekter gitt av ulike støttespillere til bestemte prosjekter. I tillegg har vi kunnet nyte godt av kulturdepartementets kompensasjonsordninger. La meg i kortform oppsummere hvem som har gitt hva til hvilke prosjekter.

  1. Prosjekt Hvalerskøyta «Arnt Otto»

Arbeidet med båthuset/formidlingssenteret, restaureringen av Hvalerskøyta «Skarven» og arbeidet med Hvalerskøyta (losskøyte) «Arnt Otto» har fått støtte fra henholdsvis Sparebankstiftelsen DNB, Hvaler kommune, Østfold Historielag og Borg Havn på til sammen ca. kr 800.000,- . I tillegg har vi fått betydelige rabatter hos Bademiljø v/Rune Svennes, Bygger’n Hvaler v/Hans Petter Delås og Al-Elektriske v/Jarle Larsen

2. Tårn i Arekilen

Nest etter arbeidet med skøyteprosjektet, er arbeidet med Arkimedesskruen og tårnet i Arekilen det mest krevende prosjektet både økonomisk og teknisk. Våre støttespillere har imidlertid også her stilt opp. Disse er Sparebank 1-stiftelsen, Lions julelotteri, Hvaler Hytteforening, VIUNO, Østfold Ornitologiske forening samt private givere. I tillegg sponser Lande Mek og sveis v/Lars Erik Lande dette prosjektet. I ren støtte tilsier dette ca. kr 350.000,-

3. Utbedring av lystårn i Brottet

Fem tårn for lyd og lyssetting i Brottet skal utbedres og sikres med låsbare dører. To av disse er allerede ferdigstilt. Kommende vår starter vi arbeidet med de tre neste. Til dette arbeidet har Viken fylkeskommune bevilget kr 80.000,-

4. Restaurering av smia og maskinhuset fra perioden med stendrift

Det er både sentrale og regionale kulturvernmyndigheter som støtter dette restaureringsprosjektet med å ta vare på de gamle driftsbygningene fra stenindustriperioden fra ca 1890 til 1980. Norsk Kulturminnefond og avdeling kulturarv i Viken fylkeskommune har bidratt med drøyt 105.000,- . I tillegg har UNI-stiftelsen gitt kr 30.000,- til nytt el-opplegg i maskinhuset.

5. Vedlikehold og utstyr til kystledhyttene

Oslofjordens Friluftsråd har gitt støtte til vedlikehold og diverse utstyr på våre fire kystledhytter, totalt kr 25.000,- i 2020.

6. NIPAS-dagen sikrer bygging av en ny sjøbu på Nordgårdsbrygga

Som meldt for et par dager siden, så vil eiendomsutviklingsselskapet NIPAS gi en full arbeidsdag knyttet til oppføring av en sjøbu på ca 20 kvm på Nordgårdsbrygga. Denne skal bidra til å utvikle Nordgårdsbrygga både med lagringsrom for aktivitetene her, og gi skjermede plasser for vær og vind. Det er vanskelig å angi en eksakt sum for denne støtten, men både materialutgifter og arbeidsinnsats dekkes av NIPAS AS.

For å utløse denne flotten støtten på over 1,5 mill, så ligger det til grunn en stor dugnadsinnsats på rundt 3000 timer i 2020. I dette timeanslaget ligger det både håndverksmessig arbeid, annet praktisk arbeid og administrative oppgaver som bl.a. søknadsutforming, rapportering, økonomiforvaltning og informasjon. Det siste med rundt 1400 timer på årsbasis.

Avslutningsvis skal også nevnes dugnadsarbeidet knyttet til kiosken som nå renoveres både utvendig og innvendig. Her mottar vi ingen eksterne midler. Dette arbeidet dekkes derfor helt og fullt av kulturvernforeningen egne midler, totalt ca kr 80.000,-. Egne midler er også et stikkord i forhold til våre søknader som alltid vil bygge på at vi også selv bidrar med en egenandel. For 2020 tilsier det rundt kr 200.000,-

TAKK TIL ALLE STØTTESPILLERE OG DUGNADSARBEIDERE – INNSATSEN OG STØTTEN I 2020 HAR GJORT DETTE TIL ET GODT ÅR FOR HVALER KULTURVERNFORENING . FOR 2021, BETYR DET STOR OG MANGESIDIG DUGNADSAKTIVITET . DET ER BARE Å MELDE SEG PÅ. HER ER DET ARBEID TIL ALLE.

Paul Henriksen

Årets julegave – en sjøbu!

På selveste julaften kom gladmeldingen fra entreprenørselskapet NIPAS AS; «Dere er en av fem vinnere i selskapets høstkonkurranse som betyr at NIPAS-ansatte bygger en sjøbu på Nordgårdsbrygga ved Brottet. «Dere» i denne sammenheng betyr Hvaler Kulturvernforening i samarbeid med Stiftelsen DS Hvaler og sjøspeiderne på Hvaler.

Nordgårdsbrygga som er rundt 450 kvm gir mer en nok plass til ytterligere to sjøbuer

Gaven vi fikk tildelt i dag, er et direkte resultat av avstemningen nå i høstmånedene. I tillegg til å takke NIPAS’ for et spennende konkurranseopplegg, så går takken til alle dere som har stemt på oss, det vil i hovedsak si nettverket til sjøspeiderne på Hvaler, DS Hvaler og Hvaler Kulturvernforening.

I dag har vi en sjøbu på Nordgårdsbrygga. I løpet av våren håper vi å ha på plass en av to nye som er planlagt bygget her

Planen er å bygge to sjøbuer på Nordgårdsbrygga som skal betjene nevnte organisasjoner og evt. også de som har båtplass i brygga. Nå får vi etter all sannsynlighet bygget en av disse før kommende sommer da DS Hvaler skal gå sin første prøvetur. Et anløp av DS Hvaler og oppføring av ny sjøbu vil i så fall bli en flott gave til kulturvernforeningen i et år da foreningen skal feire sitt 50-årsjubileum.

Hva innebærer så denne gaven vi nå er tildelt. I følge NIPAS’ egen hjemmeside vil det si:

  • At gaven gis til en frivillig organisasjon
  • Bygget må kunne settes opp i løpet av en arbeidsdag+ mindre forarbeider som enklere fundamenteringsarbeid
  • NIPAS’ eller selskapets samarbeidspartnere kan hjelpe til med byggetegninger og evt. søknadsarbeid
  • Materialer dekkes av NIPAS

Avslutningsvis vil vi gratulere de andre fire vinnerne i NIPAS’ konkurranse Gressvik IF, Moss Fotballklubb, Halden Røde Kors og Østfold rullebrettklubb, . Vi vet at også i disse foreningene bor det et stort dugnadsengasjement som fortjener støtte og oppmerksomhet. Det er dere vel fortjent. Lykke til videre i et arbeid som tjener fellesskapet.

Paul Henriksen

«Det lyser i stille Brottet» – en takk til dere alle.

To juletrær er tent i Brottet Kystkultursenter nå – i takk til alle som har stilt opp med arbeidskraft, pengestøtte og faglig veiledning for å realisere utfordrende prosjekter i året som nå er «børstet av stakken«.

Sangen under, smidd på melodien av «Det lyser i stille grender», er tilegnet alle dere som har stilt opp i «storm og stille» i et flott dugnadsfelleskap og til det næringsliv, offentlige myndigheter, foreninger og enkeltpersoner som har gjort et, for mange svært vanskelig år, til et produktivt og positivt år for Hvaler Kulturvernforening. Takk til dere alle, en riktig god jul og syng gjerne med oss:

Det lyser i stille Brottet, der dugnaden fri har tatt, for krefter skal vi nå hente, til arbeid med ny en kraft

Nå vil vi de mange takke, for støtte og arbeidstak, for de som har gitt av arbeid, og penger til gulv og tak

For gleden er stor for støtte, fra givere fjernt og nær, Vi kjenner oss høyt beæret, Der’vi krabber på ømme knær

Så god jul til alle dere, som tror på vårt fellesskap, med arbeid og varig trivsel, i vern imot utenforskap.

Filurius Rimsmed

18.12. 2020 – en merkedag i kulturvernforeningens historie

Fredag 18.12. vil stå som en merkedag i kulturvernforeningens historie, da den 120 år gamle Hvalerskøyta «Skarven» ble løftet på plass i det nye båt- og formidlingssenteret ved Brottet. Her skal skøyta som nå eies av Hvaler kulturvernforening, tidligere i Fredrikstad-familien Deges eie, restaureres i løpet av kommende år. Arbeidet med å restaurere «Skarven» for å gjøre skøyta seilingsklar, vil inngå i markeringen av kulturvernforeningens 50 års jubileum i 2021.

«Skarven» på vei inn til restaurering i det nye båt- og formidlingssenteret

Parallelt med dette restaureringsarbeidet, starter kulturvernforeningen på nyåret arbeidet med å bygge en fullskala modell av en losskøyte anno 1880 i samme bygg ved Brottet. Målsettingen er å ha skøyta, som får navnet «Arnt Otto», under seil høsten 2023 evt. forsommeren 2024. Dette mangesidige kulturhistoriske arbeidet skjer i nært samarbeid med Maritime Center AS i Fredrikstad. Dette betyr at Maritime Center leder arbeidet både med båt- og formidlingssenteret og med de to båtprosjektene, et arbeid som for øvrig i stor grad grad skjer på dugnad, i corona-året 2020 beregnet til rundt 3000 timer.
Det som ikke minst er gledelig er at dette prosjekter nå også rettes inn også mot barn og unge. I tillegg til Hvaler sjøspeidergruppe, som allerede er etablert i området, så ligger det nå klare planer for å trekke med ungdomsskolene både på Kråkerøy og på Hvaler. Dette knyttet til valgfaget «Levende kulturarv».
Prosjektet som vi har kalt «Hvalerskøyta», vekker imidlertid ikke bare lokal oppmerksomhet. I nært samarbeid med arbeidsgruppa, har vi bl.a. også med oss båtbygger Gunnar Eldjarn ved Tromsø Museum, en av nestorene i Norge med tanke på historiske fartøyer og seilmarker Marius Borg-Heggedal ved Norsk Håndverksinstitutt, nå stipendiat ved museet på Maihaugen.

En stolt dugnadsgjeng, sammen med byggeleder Andreas Pagander, foran båthuset i dag, en dag som ble feiret med kaffe og marsipankake

I tillegg til den dugnadsinnsats og de økonomiske midlene foreningens selv legger inn, så har vi så langt mottatt flott støtte både fra Sparebankstiftelsen DNB, Gjensidigestiftelsen og Hvaler kommune. I tillegg har lokalt næringsliv også denne gangen stilt opp med betydelige rabatter på materialinnkjøp. Dette er et spennende og utfordrende arbeid, men alt i alt en gladhistorie fra et år som snart skal «børstes av stakken» som Erik Bye ville uttrykt det.

Paul Henriksen

Vi nådde målsettingen og vel så det før jul!

Det har ikke manglet på innsats fra dugnadsgjengen de siste ukene. Veldig godt fremmøte med rundt 15 på jobb i snitt, og noen som har stilt opp med ekstradager, har gjort sitt til at vi har kommet i mål når det gjelder båthuset/formidlingssenteret. I tillegg har det vært full innsats i serveringsbygget som fremstår fullstendig oppgradert innvendig. God start også på de gamle driftsbygningene fra stenhoggertiden. Et spesielt år til tross. Det er bare å være imponert over innsatsen og holdningene som blir vist. I slik en innsats bor det mye god folkehelse og trivsel.

På nordveggen gjøres det nå klart for å lage en stor port for båter ut og inn. Fredag førstkommende skal skøyta «Skarven» inn her.

Paul Henriksen

UNI-stiftelsen sørger for strøm i maskinhuset ved Brottet!

Hvalers enste industrihistoriske periode skal synliggjøres bl.a. i maskinhuset ved Brottet

Som tidligere fortalt så er Hvaler Kulturvernforening i gang med å restaurere smia og maskinhuset ved Brottet, de eneste gjenværende driftsbygningene fra stenhoggerperioden på Hvaler (1890 – 1980) . Til dette arbeidet har vi tidligere fått støtte både fra avdeling kulturarv i Viken fylkeskommune og fra Norsk kulturminnefond. Dette er midler som er knyttet til restaurering av selve bygningene. Vi søkte derfor UNI-stiftelsen om kr kr 37.500,- for installasjon av elektrisk anlegg i maskinhuset (maskiner for drift av kompressorene) da dette bygget ikke lenger har et operativt el-opplegg. I dag kom gladmeldingen om at søknaden er innvilget med kr 30.000,-. Dette setter vi selvsagt stor pris på. Det å få et strømopplegg for dette bygget, gjør også sitt til at vi har fått styrket håpet om å få liv i noen av de gamle maskinene som i drift her i tiårene etter 2. verdenskrig.

De gamle driftsbygningene har fristet en omflakkende tilværelse der materialer og og utstyr ble brukt og gjenbrukt i nærmere 100 år.

Når vi i 2020 har hentet inn over 1 mill til ulike prosjekter det være seg til utkikkstårn i Arekilen, lystårn i Brottet, Hvaler-skøyta «Arnt Otto», kystlekeplassen smia og maskinhuset, så er dette ikke minst en tillitserklæring til det store og omfattende dugnadsarbeidet. Stiftelser, offentlige myndigheter, næringsliv og foreninger (Lions og Hvaler Hytteforening) og enkeltpersoner, ser at det blir resultater av et økende dugnadsengasjement. Dette gleder og motiverer til ytterligere innsats for fellesskapet!

Med UNI-stiftelsens støtte blir det ikke bare strøm i lampene. Nå øyner vi også håpet om å få drift på i alle fall noen av de gamle maskinene som drev bormaskinene ute i anlegget.

Paul Henriksen

Full innsats i et dugnadsår på hell

På tross av at vi nå snart skriver midten av desember og corona-situasjonen fortsatt er alvorlig i mange kommuner, så klarer vi å holde oppe et stort dugnadsengasjement i Brottet Kystkultursenter. I dag fordelte de 16 deltagerne seg på fire «poster»; inne i selve arenaen, på de gamle driftsbygningene fra stenhoggerperioden, i kiosken og på båtbyggeriet. Dette i tillegg til at dagen også ble brukt til å «pakke ned» en svært vellykket kystledsesong. I forhold til det siste så innebar det å lagre utemøbler, sette de to ekene på land, samt pakke inn den populære båten vi har på kystlekeplassen.

Paul Henriksen

Hvem var Gunilla? Gjør som Fredriksstad Blad; søk informasjon om Hvaler-historien på kulturvernforeningens hjemmeside

På siste side i Fredrikstad Blad i går (2.12.), er det noen som spør etter historien knyttet til Gunillaskjæret ved Singløya. Hvem var denne Gunilla? Svaret som FB kan gi, er at informasjon om dette kan du hente på hjemmesiden til Hvaler Kulturvernforening «link deg til historien».

Artikkelen som forteller den tragiske historien om Gundhild Taraldsdatter som ble henrettet for å ha «falt i uløkka», finner du i Roar Julsens artikkel.

Men, det er ikke bare artikkelen om Gunilla, eller muligens Gunhild, som du finner her. På denne siden kalt http://www.hvalerkulturvernforening.no/lenker-til-historien/ har vi samlet en rekke kilder til Hvalers- og kystens historie, ja kanskje en av de største samlingene om vår lokale historie og kultur. Her har vi samlet opplysninger om Hvaler-tuftene, Folkets Hus, kirkene på Hvaler, videoer om kystmuseet og stenhoggervirksomheten, en stor samling Hvaler-bilder og mye, mye mer. I samarbeid med filmfotografen Kjell Vassdal, vil ikke minst denne bildebanken bli utvidet.

Nå ønsker vi å utvikle denne historiske kunnskapsbasen med flere teamer. I en periode der vi jobber med å lage en modell av Hvalerskøyta vil dette temaet bli utdypet. Følg derfor med på hva som legges ut og bruk oss gjerne som kilde, slik Fredriksstad Blad har gjort i informasjonen om Gunillaskjæret.

Paul Henriksen