• 

• 

• 

• 

• 

Som kjent har Hvaler Kulturvernforening tatt initiativet til å reise en skulptur over de historiske Hvaler-kvinnene, de som i øysamfunnet Hvaler tok ansvaret for barn, gamle foreldre, gård og dyr og der noen også rodde frukt og egg til torget i byen. Dette mens mennene i familien enten seilte til sjøs eller var på fiske. For å realisere en slik skulptur har kulturvernforeningen gått i samarbeid med Hvaler sanitetsforening, Hvaler Kunstforening og multiartisten Alexander Hermansen. Mandag 13. oktober går startskuddet for denne aksjonen gjennom en større konsert med Hvaler-artister i Floren Samfunnshus.

I tillegg til å reise midler til en skulptur, har vi også en målsetting om å lage en permanent utstilling i Brottet (lik den vi har om stenhuggerne) der vi ønsker å formidle det mangesidige arbeidet Hvaler-kvinnene sto i, og som bidro til at veslejenta spurte sin mor «Når’ti sover du a mor» – hun som var først oppe og sist i seng.

Det vi ber om

Det vi ber om er at du finner fram til familiealbumet og ser om du finner bilder av den typen vi har i innledningen på dette oppslaget. Det gjelder selvsagt bilder der poenget som nevnt er å vise bredden i arbeidet. Det vi setter et ekstra utropstegn ved, er ønsket om å ha med bilder der kvinner ror eller seiler en tradisjonsbåt som eke eller seilsnekke. Finner du bilder som du synes bør med i en slik utstilling, ta kontakt med en av oss på bildet under slik at vi kan få scannet bildet. Du kan også om du har tilgang til scanner, sende bildene til paulh@online.no.

Med to eksempler på slike skulpturer, den ene fra Geiranger (Fjordfolket i bronse) , den andre kvinnen som skuer ut over havet, laget i granitt og utstilt i Hunnebostrand, håper vi å gi en viss indikasjon på hva vi om få år håper å kunne realisere, kanskje på Løkholmen utenfor Brottet?

• 

• 

• 

Paul Henriksen

Oppmøte:     Parkeringsplassen på Åsebu
Tid:              Tirsdag 9. september kl 18
Avstand:       4,5 km
Pris:             50 kr for medlemmer, 100 kr for ikke-medlemmer

Her vandrer vi i Asmaløys særegne landskap, der det strekker seg flatt og lyst ut mot havet. Her ser vi tydelig hvordan forfedrene våre stadig fant nye havner, etter som landet hevet seg og kystnære områder grunnet opp.
Herfra var veien kort til Akerøy fort. Soldatene der ble tilkalt når svenskene gikk i land og herjet på Hvaler, særlig på 1600- og 1700-tallet.

OBS: Merk endring på dato og oppmøtested, pga mye regn!

Turleder er Gunn Hedberg. Hun har historie som fag, har jobbet som journalist og skrevet flere kombinerte historie- og turbøker for Hvaler.

• 

• 

For mange er virksomheten til Hvaler Kulturvernforening primært knyttet til to forhold; Forestillingene i Brottet amfi, arbeidet med tradisjonsbåter og det brede dugnadsarbeidet. Det er selvsagt både hyggelig og motiverende. Få er det nok som kjenner til det engasjementet som finner sted gjennom andre «plattformer». Det jeg sikter til her er diverse prosjekter, deltagelse i nettverk, samarbeidet med andre organisasjoner samt den interesse for virksomheten vi opplever fra ulikt hold som historielag, turgrupper, interessegrupper som «Granitkusten» i Sverige etc. Nedenfor inviteres du med på en liten runde knyttet til nettopp vår involvering i prosjekter og faglige sammenhenger aktualisert bare de siste ukene.

Veiene vi deler

Dette er et stort og omfattende interreg. prosjekt med bred deltagelse både fra svensk og norsk side som i denne omgang tar for seg fluktrutene på tvers av grensen under 2.verdenskrig. Hensikten med prosjektet er:
• Å skape gode opplevelser og kunnskapspåfyll for besøkende og befolkning. Dette for å øke
besøksattraktivitet og bostedsattraktivitet på begge sider av grensen
• Tema: Flyktningeruter under krigen
• Teknikker: Digitale læringsopplevelser som kan brukes langs rutene både med sykkel og gange og
tilhørende undervisningsopplegg for skolene (hentet fra prosjektbeskrivelsen)

I sitt møte 2. september besluttet styret i Hvaler Kulturvernforening å slutte seg til dette prosjektet og går inn med kr 10.000,-på lik linje med Hvaler kommune. Her ser vi både en fin anledning til å utvide kunnskapen om fluktrutene under krigen og samtidig utvide grunnlaget for Hvaler som turistdestinasjon

Miljøsertifisering av Hvaler kommune

Etter to år med et mangesidig arbeid har Fredrikstad kommune blitt miljøsertifisert. Dette i nært samarbeid med Innovasjon Norge og drevet fram blant annet av Visit Fredrikstad Hvaler. Mandag (1. september) var det så oppstart for arbeidet som skal gi Hvaler kommune det samme grønne sertifikatet. Oppstartsmøtet fant imidlertid sted utenfor Hvaler, nærmere bestemt på det flotte og nyrestaurerte Strømtangen fyr. I dette mangesidige arbeidet vil Destinasjonsrådet på Hvaler få en sentral rolle også her i nært samarbeid med Innovasjon Norge og Visit Fredrikstad Hvaler.

• 

Nettverksbygging innen området kulturarv og historie

Norges Kulturvernforbund, en betydelig nasjonal paraplyorganisasjon på området kulturarv og historie, har tatt initiativet til å etablere et nettverk av frivillige organisasjoner som jobber innenfor disse temaene i Østfold fylkes. For å legge til rette for et slikt nettverk også i vår region ( over 100 frivillige lag og foreninger) har Hvaler Kulturvernforening blitt invitert med i etableringen av et slikt nettverk, noe vi ser på som en tillitserklæring.

I går (3.9.) kom dette til uttrykk da undertegnede , sammen med en representant for historielaget i Råde var med på møte med fylkeskommunens ledelse (Turid Mølmen og Morten Hanisch)i seksjon for kultur og idrett . Konklusjonen så langt er at fylkeskommunen fullt og helt står bak et slikt initiativ bl.a. med økonomisk støtte og gjennom å arrangere en større konferanse på området kulturarv kommende vår. Det er stimulerende og lærerikt for oss i kulturvernforeningen å bidra med våre erfaringer inn i slike nettverk

Grønn frivillighet – et fylkeskommunalt prosjekt

Som en del av arbeidet med å gjøre Østfold til en mer bærekraftig region har Østfold fylkeskommune invitert frivillige organisasjoner til å delta i prosjektet «Grønn frivillighet». Gjennom prosjektet får organisasjoner mulighet til å få rådgivning for å kunne bli sertifisert som miljøfyrtårn bl.a. gjennom rådgivning på områdene avfallshåntering og energi. 

Mange frivillige organisasjoner har begrensede ressurser og lite fagkunnskap om klima, miljø og energi. Dette prosjektet skal gjøre det enklere å komme i gang – og komme videre – med konkrete klima- og miljøtiltak.

Prosjektet går over tre år og er et samarbeid mellom Østfold fylkeskommune og Klima Østfold og støttet av SpareBank 1 Østfold Akershus, SpareBank 1-stiftelsen Østfold Akershus og Sparebank1stiftelsen Halden.

Prosjektet skal gjøre det enklere for frivillige organisasjoner å bli miljøsertifisert gjennom Stiftelsen Miljøfyrtårn og redusere energibruk og klimagassutslipp i egne bygg, anlegg og arrangementer. I prosjektets startfase har kulturvernforeningen og Brottet spesielt blitt valgt som arena for opptak av en promoteringsvideo for prosjektet. Disse opptakene vil finne sted 10.september.

Styrking av HMS-arbeidet i regi av «Grønn jobb».

• 

• 

«Grønn jobb» gir tanker om nok et miljøprosjekt, men er ikke nødvendigvis knyttet til naturforvaltning. Prosjektet (firmanavn) som bærer dette navnet er etablert for å skape trygghet i et arbeidsmiljø. Dette er selvsagt relevant for næringslivet, men ikke minst også for frivillig virksomhet som har behov for trygge rammer rundt et til dels krevende arbeidsmiljø. For oss betyr det arbeid både i steinura, under og over brygger og på tak. Alderssammensetningen i en slik gruppe setter ikke minst fokus på nødvendigheten av å kunne jobbe innenfor trygge rammer.

Etter initiativ fra Åsmund Vågslid, vårt styremedlem og sentral i dugnadsarbeidet, er det nå satt et stort fokus på HMS-arbeidet i kulturvetnforeningen. Åsmund , med tidligere prosjektlederrolle i Statoil, legger i disse dager grunnlaget ikke bare for en egen HMS-bok for Hvaler kulturvernforening , men er også inspirator for å ta medlemmer i dugnadsgruppa med på digitale kurs. I første omgang går det på montering, bruk og ikke minst arbeid på stillaser.

Her skal legges til at dugnadsgjengen også skal på kurs i bruk av hjertestarteren vi har i Brottet. Kursholder for dette er et annet av våre styremedlemmer, Johan Spørck Thoresen, tidligere bl.a. ambulansesjåfør.

Bauta over de historiske Hvaler-kvinnene

Avslutningsvis tar jeg med prosjektet som er initiert av kulturvernforeningen selv; prosjektet som skal føre oss fram til å kunne reise en bauta om de historiske Hvaler-kvinene som var «først oppe og sist i seng» bl.a. for å ta hpnd om bareflokken, eldre foreldre og svigerforeldre, stelle dyra og ro frukt og egg til torget i byen. Prosjektet som har fått navnet «Når’ti sover du a mor», får sin start gjennom en konsert med Hvaler-aktører mandag 13. oktober i Floren Samfunnshus.

Prosjektet har en komité med representanter for Hvaler Sanitetsforening, Hvaler Kunstforening, Hvaler Kulturvernforening i tillegg til at Alexander Hermansen er med.

Paul Henriksen

• 

• 

Onsdag 20. august kl 18: Kulturhistorisk vandring til Skjelsbuveten på Vesterøy. Oppmøte ved Byggern
Turen går fra Skjelsbo, eneste stedet på Hvaler hvor man så langt har påvist mulig stenalderbosetting. Videre over Hvalers høyeste åsrygg Skjelsbuveten. Der lå det tidligere ei vakthytte og en optisk telegraf, som nå er gjenoppsatt av Kulturvernforeningen.
Turen går så vestover over «Pannekakstenæne» mot Utgårdskilen.
Dette var stien Rolf, og andre ungdommer, brukte da de gikk for presten. Det samme for alle andre når de skulle til Spjærøy, i kirken, Sjømannslokalet med senere kino, Folkets hus eller bare til Skjelsbo for å handle.
Underveis blir det stopp med historiefortellinger, både små egenopplevde og større, med politiske og militære perspektiver.
Pris, kontant eller vipps: 50 kr for medlemmer, 100 kr for ikke-medlemmer.

Turleder Rolf Utgård er fra Hvaler. Han jobbet lenge som tillitsmann på Kverner i Oslo, politisk aktiv på venstresida. Har skrevet praktboka «Hvalersamfunnets glansdager», studert historie og holdt mye foredrag og kurs.

I 1943 skrev den svenske nasjonalskalden Evert Taube sin vakre vise med tittelen «Inbjudan til Bohuslän». I denne tretten vers lange visa maler Taube et flott portrett av kystlinjen fra Strømstad til Lysekil «av bördig jord och gammalt bondeland». Her snakker vi med andre ord om et nærområde vi har stor og sammenfallende historie og slektskap med.

Dette som innledning på en kort «anmeldelse» av en anbefalelsesverdig bok for alle dere som er interessert i å sette Hvalers kultur og historie inn i en større sammenheng. For her handler det om, som i stedshistorie for øvrig, at det alltid er viktig å se sitt eget samfunn i sammenheng med de områder «vårt område» grenser opp til og er influert av, ja som mange også har slektsrøtter til.

Boka jeg henviser til er «Bohusläns historia – från 1658 til nutid» skrevet av Grebestadforfatter og historiker Tomas Andersson. Boka kom ut på forlaget Historiske media i 2023 og er en oppfølger av Anderssons bok fra 2021 «Bohusläns historia från jernålder til 1658».

• 

• 

• 

Når Andersson starter sin historiske beretning i 1658 så henger dette selvsagt sammen med at ved freden i Roskilde dette året så blir Bohuslän (som tidligere var en del av Norge) svensk. Vanskelige tider venter og det er fortsatt i mange år store stridigheter i området, dette i tillegg til at bl.a. et nytt språk skal tilegnes og ny skattelegging ble introdusert.

Det som gir området et stort oppsving og på mange vis skaper de stedene vi kjenner vel til i dag er innsig av sild på slutten av 1700-tallet. Nå blomstrer kystsamfunnene og ny industri vokser fram. På 1800-tallet følger så et oppsving både for sjøfarten og badelivet og gryende turisme med badehoteller, lik det vi kjenner til fra Hvaler, blir etablert. Dampbåter trafikkerte kystbyene som vokste fram, papirindustrien i Munkedal blir etablert og mekaniske verksteder i Lysekil og Uddevalla bidrar til økonomisk vekst.

Det som kanskje for mange av oss som er opptatt av Hvalers historie interesserer aller mest, er etableringen av stenindustrien på en rekke steder på denne kystlinjen, først på Orust Malmöen på 1830-tallet, senere hen på en rekke steder bl.a. tett opp til grenseområdet mot Norge. Store arbeidskonflikter i denne industrien bl.a. med storstreiken i 1908 fikk også følger for Hvaler med innslag av radikale svenske stenhoggere. Innvandringen ga også grunnlag for betydelig vekst i folketallet. Ved folketellingen på Hvaler i 1910 var 11 % av de registrerte født i Sverige.

I boka fremtrer også en rekke betydningsfulle personer som bl.a. Carl von Linné og hans assistent Pehr Kam som reiser gjennom et utarmet Bohuslän på 1700-tallet. Deres nedtegnelser og anbefalinger skal etter hvert ligge til grunn for ny utvikling i området. Disse pionerene i folkeregistrering trekker også fram en rekke foregangskvinner som feministpionæren Mary Wollen Stonecraft og adelskvinnen Margaretha Huitfeldt som fikk den svenske eliten til å interessere seg for østers og hummer.

I denne lesverdige boka gir ellers Andersson ordet til en rekke enkeltpersoner som forteller om barndom og et liv og slekter knyttet til næringsutøvelse og kulturell aktivitet.

Underveis i denne mangesidige boka har det slått meg hvor viktig kunnskapen om Bohuslän er for forståelsen også av vår historie og der mange av oss har slektninger som trådte sine barnesko lenger sør på den svenske kystlinjen, men som har gitt liv og vekst til samfunnet Hvaler. Med gir jeg boka «Bohusläns historia» den beste anbefaling. Pris i Sverige kr 379,-

Om du vil bestille boka viser jeg til følgende epostadresse: info@historiskamedia.se . Den kan også kjøpes på Strømstad Museum.

Paul Henriksen

Følgende dokument er en samling artikler om kulturhistoriske hendelser, bygninger, begivenheter og annet av historisk betydning for Hvalersamfunnet. Artiklene ble publisert i Hvaler Budstikke i perioden januar til mai 2025. Dette er ingen utfyllende historisk beskrivelse, men forhåpentligvis av interesse for de mange som ønsker et blikk på øysamfunnets historie og kultur. Avslutningsvis på hver artikkel er det kildereferanser for de av dere som vil vite mer.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Med start i januar i år og fram til mai skrev undertegnede en rekke artikler i samarbeid med Hvaler Budstikke. Disse artiklene blir nå åpnet også for ikke-abonnenter av Budstikka http://www.hvalerbudstikke.no . Den første artikkelen som ble skrevet for Budstikka var om Hvalers hyttehistorie; «Fra privilegium for de få, til mulighet for de mange» – se lenke https://www.hvalerbudstikke.no/hvaler-hvaler-kulturvernforening-kulturhistorie/hytte-og-ferieliv-pa-hvaler-fra-privilegium-for-de-fa-til-mulighet-for-de-mange/151546

Paul Henriksen

Hva har skapt suksessen «Brottet Kystkultursenter?

Dette kan besvares med en lengre utlegning, men jeg nøyer meg med følgende punkter:

• Hvaler kommunes makeskifte med arvingene etter Fredrikstad Stenindustri i 2003 med overtagelse av området ved Skjelsbusundet var «grunnmuren» i en slik utvikling. Gjennom dette skiftet ble det kulturhistoriske arbeidet bokstavelig talt knyttet til sjøen, noe som var et savn på Nordgården (kystmuseet Hvaler) der bygninger og omgivelser forteller om landbruk/fruktproduksjon og stenindustrien..
• Kreative ledere dedikert for det å ta ansvar for Hvalers historie og kulturarv er en forutsetning både gjennom å pleie frivilligheten, evne til å skaffe prosjektmidler samt ha fokus på både sårbarhet og muligheter.
• En fantastisk dugnadsinnsats der mange har stått på gjennom flere ti-år. Det jobbes rundt regnet 5000 timer i året.
• Meget gode og trofaste samarbeidspartnere: 1. Kulturværste AS med Hans Petter Thøgersen (Thøger), Svein Gundersen og Ole Herman Gudim Lundberg 2. Oslofjordens Friluftsråd 3. Stiftelsen DS Hvaler 4. Isegran Fartøyvernsenter i Fredrikstad 5. Hvaler kommune på alle nivåer

• 

• 

• 

Det å utvikle samarbeidet med ovenstående vil selvsagt være en viktig del av den strategien som kulturvernforeningens virksomhet vil bygge videre på i de neste årene.

Du savner kanskje Kystmuseet (Østfoldmuseene) på lista. Svaret er ; ja, vi samarbeider, men i et begrenset omfang. Jeg skal ikke gå inn på årsaker her, men dette er en situasjon vi selvsagt ønsker å gjøre noe med fordi potensialet for samarbeid er langt større enn hva tilfellet er i dag. De nærmeste månedene vil gi svar på om dette er mulig å få til, slik intensjonen var da det flotte området, i dag kjent som «Brottet Kystkultursenter», ble ervervet av Hvaler kommune på starten av 2000-talle

Det som nå blir de siste elementene i utviklingen av området Brottet Kystkultursenter, er oppføring av bygget for utstilling av båtmotorer. Her hører det også med å rydde opp og binde sammen den flotte Nordgårdsbrygga med den gamle og muligens rivningsklare «teaterbrygga» som ble satt  opp for forestillingen «Brottsjø» i 2009. Her har vi skisser for en terrassert brygge/rekreasjonsplass.

Med ferdigsstillingen av det nye sanitærbygget og huset for utstilling av de historiske båtmotorene, vil den store rekken av byggeprosjekter være avsluttet, i alle fall for denne gang. Det som senere kan bli aktuelt, er at det ved inngangen til området vil bli oppført et mindre «administrasjonsbygg/billettkontor» da tiden begynner å renne ut for det gamle styrehuset «Billetten». Samtidig som fremtidig skifte i ledelsen av kulturvernforeningen reiser behovet for et par kontorplasser i området.

Dette innebærer at arbeidsoppgavene i større grad dreier seg mot vedlikehold av bygningsmassen og området for øvrig, samtidig som vi på ingen måte skal glemme vårt ansvar for gamle Brekke skole på Kirkøy, Hvalers første faste skole, i dag en populær kystledhytte der restaureringsarbeidet ble hedret med Viken fylkeskommunes bevaringspris for 2020

Stikkord for årene som ligger foran oss:

• 

• 

• 

• 

• Utvidet vekt på formidling: Det betyr at de gode erfaringene vi har med historiske foredrag/guidede turer vil bli videreført. De to siste årene har vi også opparbeidet et godt samarbeid med Hvaler barne- og ungdomsskole, noe som vi forhåpentligvis skal avtalefeste f.eks. knyttet til 8. klasse spesielt.
• Båtbyggeriet en sentral arena for formidling av kystkulturen. Arbeidet med losskøyta «Arnt Otto», produksjon av to klassiske eker (pram) og etter hvert bygging av en kopi av en seilsnekke anno 1890 har lagt en høy , men spennende list for videre aktivitet i Båtbyggeriet i nær samhandling med Isegran Fartøyvern AS. Dette for å skape interesse for den østnorske båttradisjonen og yrkene knyttet til de ulike båttypene. Her kommer også inn samarbeidet med Hvalerøene Motorvernforening om oppføring av bygget for utstilling av historiske båtmotorer.
• Utvikle området med med tanke på ulike kunst- og kulturuttrykk, spesielt musikk. Brottet amfi er etter 20 år vel kjent som teaterarena. Det er imidlertid godt med rom i kalenderen med tanke på også å utnytte potensialet Brottet har for konserter i ulike sjangere både innen for klassisk musikk, viser og jazz. Utstillingen med bilder fra Roseslottet ga også erfaringer det er spennende å ta med seg f.eks. i samarbeid med Hvaler kunstforening. Sist, men ikke minst håper vi å få på plass en bauta (gjerne i granitt) over de historiske Hvaler-kvinnene, et stort og kostnadskrevende prosjekt som vi starter på kommende høst og der vi håper at både Hvaler Sanitetsforening og Hvaler Kunstforening vil delta.
• Rendyrke vårt ansvar for natur og miljø. I vårt daglige arbeid er det å ta ansvar for naturen og miljøet rundt oss en naturlig og fremhevet del av virksomheten. Dette både i valg av materialer, avfallshåndtering og det å legge til rette for enkle overnattingstilbud representert ved Kystledhyttene og delansvar for kyststien.  I år tar vi steget videre gjennom to prosjekter: 1. «Grønn Frivillighet«, et prosjekt i regi av Østfold Fylkeskommune og Sparebank1-stiftelsen som bygger på stikkordene ressurs- og energiforvaltning.                                                                                                                          2 2. Grønn jobb, et prosjekt der dugnadsgjengen skal kurses bl.a. i det å jobbe sikkert i bruk av stillas samt i bruk av hjertestarter. Dette med bruk av stillas er svært viktig å legge vekt på selv om vi snart har bygget oss ferdig, men der det å jobbe sikkert ikke blir mindre viktig i en fremtid med omfattende vedlikeholdsarbeid. I så måte vil vårt arbeid gjennom ovenstående prosjekter være en viktig del av arbeidet med å gi Hvaler kommune miljøsertifisering
•  Brottet Kystkultursenter som en viktig del av destinasjonen Hvaler.  Hvaler kulturvernforening har siden den første kystledhytta ble åpnet i 2012, gjort erfaringer med det å ha ansvar for overnatting, foredrag og formidling. Med drift av fire kystledhytter ( tre i Brottet og Brekke skole), utleie av Brottet/Amfigrotta, drift av kafé, foredrag, guidede turer og annet formidlingsarbeid, har spesielt området «Brottet Kystkultursenter» utviklet seg til å bli et attraktivt område for besøk. Det var da også med dette som bakgrunn at foreningen ble invitert med i Hvaler kommunes destinasjonsråd da formannskapet i Hvaler opprettet dette for snart tre år siden. Gjennom samhandling med andre reiselivsaktører og  god veiledning av fagfolk i destinasjonsselskapet Visit Fredrikstad Hvaler, har vi fått en god og trygg ramme for å kunne utvikle vårt konsept basert på kulturarv, historie, kultur og rekreasjon.
•  Ytterligere profesjonalisere administrasjon av foreningen: I 2023 gikk undertegnede fra å være styreleder gjennom 11 år til å bli daglig leder i en brøkstilling. Dette for å understreke nødvendigheten av å styrke det administrative arbeidet med tanke på nær fremtid der det vil måtte skje et skifte og en ytterligere styrking av ledelsen i Hvaler kulturvernforening  samtidig som denne ledelsen skal ivareta det store ansvaret både med å utvikle organisasjonen og ivareta dugnadsgjengen som en grunnstamme i arbeidet                                                                 

Paul Henriksen

Gjennom 90-tallet hadde ildsjelene i Hvaler kulturvernforening, under ledelse av leder Jan Arntzen, et klart ønske om å etablere et område ved sjøen som kunne utfylle området på Nordgården (Kystmuseet). Bakgrunnen var at for å tegne et fullstendig bilde av Hvalers historie og kultur, måtte elementene fra landbruket og fruktdyrkingen utfylles med «båtens» og stenindustriens helt sentrale betydning for øysamfunnet. På begynnelsen av 2000 tallet ble ildsjelene bønnhørt da Hvaler kommune gjennomførte et makeskifte med arvingene etter Fredrikstad Stenhuggeri AS i området ved Skjelsbusundet.

Med denne historiske avtalen på plass, vokste ideen fram om en kulturarena i et av de gamle stenbruddene i området. Tanken var i første omgang å kunne sette opp en forestilling knyttet til historien rundt stenindustrien på Hvaler og innvandringen fra Sverige som fulgte med denne. Igjen var det Jan Arntzen som var drivkraften og arkitekten bak det som skulle bli Brottet amfi, et «gresk» amfi bygget i granitt. Beregninger ble gjort og i subushaugen hjemme på Bakkevik på Spjærøy ble modellen utprøvd.

Når det gjelder den første oppsettingen av teaterstykket «Stenhoggern», så kom det til gjennom et idéfellesskap der lokalhistorikeren Ulf Hjardar tok kontakt med undertegnede (da som ordfører) for hjelp til finansiering av en bok om stenindustrien på Hvaler. Dette førte videre til kontakt med AOF ved daværende leder Arne Berg med gode kontakter til AOFs kulturfond. Fra AOF ble det igjen knyttet kontakt med det som i dag er «Kulturværste» ved Hans Petter Thøgersen, Svein Gundersen og Ole Hermann Gudim Lundberg (I 2005 også med Jens Olav Simensen på laget). 14. juli i 2005 gikk så «teppet opp» for musikkteateret «Stenhoggern» som Hvalers bidra til markeringen av 100-årsjubileet for unionsoppløsningen fra Sverige. Bildene under forteller sitt om utfordringene dugnadsfolket sto ovenfor fra dag en i et gjengrodd stenbrudd.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Brottet amfi med nybygget Amfigrotta i 2016 skulle komme til å bli en motor i den videre utviklingen av Brottet Kystkultursenter. I dag m tjue år etter oppstarten, en sentral del i formidlingen av Hvaler kultur og historie og som trekkplaster for hundrevis av gjester til tre kystledhytter og folk som vil oppleve det ekte og enestående Hvaler.

• 

• 

I neste kapittel i historien om Brottet Kystkultursenter skal vi se nærmere på dagens situasjon og det vi er stilt ovenfor både i muligheter og utfordringer.

Paul Henriksen

Daglig leder