Sesong 2024 – vi er i gang med et omfattende dugnadsarbeid!

Paul orienterer om arbeidesoppgavene som vil prege 2024

Med oppstart av årets første dugnad i Brottet, for under tegnede den 20. i rekken, er vi endelig i gang igjen. I dag med en myk start i form av en god frokost i Amfigrotta med nær hele dugnadsgjengen på nærmere 20 mann og en kvinne ((Ellen Enger) samlet.

Paul Henriksen

Bookingåpning for kystleden med pangstart

Denne uka har det vært bookingstart for de rundt 70 kystledhyttene i Oslofjord-området hvorav 8 av dise på Hvaler, 4 i kulturvernforeningens eie. Tre av disse; Stenhoggerhytta, Klyven og Mundastua ligger i området ved Brottet, i tillegg leies også gamle Brekke skole ut som kystledhytte. I fjor var disse 4 hyttene totalt utleid 420 døgn. Etter to dager med booking gjennom Oslofjordens friluftsråd Hytter – Oslofjordens Friluftsråd, er allerede 150 døgn booket. Det gir signaler om en meget god sesong og med det gode inntekter for en frivillig organisasjon med store driftskostnader og flere løpende prosjekter som stiller krav om betydelige egenandeler.

Det som vi har fått mange hyggelige tilbakemeldinger på, er det gjestene kan oppleve og dra nytte av. Dette gjelder alt fra den sjønære beliggenheten, kystlekeplassen for familier med barn, tilknytningen til kyststien og det de kan få med seg av kulturhistorisk informasjon innenfor et avgrenset område slik som informasjon om stenindustrien og byggingen av losskøyta “Arnt Otto. Sist, men ikke minst kan vi i hyttebøkene lese om turer med robåtene (ekene) som vi har til rådighet for gjestene. I løpet av 2024 vil vi ha ikke mindre enn tre slike eker på vannet.

Paul Henriksen

Vi følger opp suksessen med et nytt foredrag for historieinteresserte onsdag 14. februar i Amfigrotta

Chris Nyborg fra Norsk lokalhistorisk institutt, i dag en del av Nasjonalmuseet foredrar i Amfigrotta 14. februar

14. februar 2024 kl 18: Folk og hus ytterst i Østfold

Folk og hus ytterst i Østfold

Mange bølger har slått mot fjæresteinene siden gårds- og slektshistoria for Hvaler ble utgitt for over 40 år siden. Mange av de som står i bøkene har gått bort eller flytta vekk, og andre har kommet til. Hus er revet, og nye hus er reist. Siden 1980-åra har vi også fått mange nye kilder, som er tilgjengelig for alle hjemmefra. Og vi har fått Lokalhistoriewiki, der nye eller oppdaterte bygdebøker kan skrives på dugnad – nå kan alle være med på å skrive sin historie. Det er på tide å tenke på å oppdatere Hvaler-folkets historie – og vi skal se på hvordan det kan gjøres.

Chris Nyborg

Chris Nyborg, født 1972, er historiker og har arbeidet på Norsk lokalhistorisk institutt siden 2013 – siden 2017 er NLI en del av Nasjonalbiblioteket. Var med på å starte opp Lokalhistoriewiki i 2007/2008, og jobber mye med gårds- og slektshistorie/bosetningshistorie på wikien. Driver med slektsforskning og lokalhistorie også på fritida – blant annet med mye slekt fra Østfold.

Paul Henriksen

Hva med en bok om hvalerskøyta?

I 2019 besluttet styret i Hvaler kulturvernforening å starte et samarbeid med Isegran Fartøyvern om bygging av en kopi av en hvalerskøyte (losbåt) anno 1860.

Ved oppstart av arbeidet i 2021 uttalte båtbygger Gunnar Eldjarn: «om vi lykkes med dette prosjektet, vil vi ha tettet et viktig hull i vår kunnskap om båtbyggertradisjonene langs kysten vår». Nå er vi i ferd med å tette “hullet”.

Dette prosjektet, som har utviklet seg til å bli et forskningsprosjekt tungt støttet bl.a. av Riksantikvaren, Norsk Håndverksinstitutt og Sparebankstiftelsen DNB, har mao fått en målsetting langt ut over det «å bygge en båt». Arbeidet med båten følges derfor i stor grad opp gjennom dokumentasjon i form av tekst og fotos, samtidig som formidling til fagmiljøer og allmennheten står sentralt.

Allerede i tidlig fase av arbeidet ble tanken om en bok om hvalerskøyta reist fra flere hold. Nå har undertegnede på nytt løftet saken og i førstkommende styremøte i kulturvernforeningen 6. februar vil styret ta stilling til et slikt bokprosjekt. Det samme skal arbeidsgruppa for prosjektet behandle dagen etter i et møte på Isegran.

Hvem er så tenkt som målgruppe for en slik boka? Skal den rettes kun mot fagmiljøer i Norge og i Norden for øvrig, eller skal boka også være interessant for den historieinteresserte allmenheten? Dette er noe av av det nevnte møter skal klargjøre før vi kan sette i gang arbeidet, forhåpentligvis allerede nå tidlig på året da vi uansett årstall for sjøsetting er inne i sluttfasen. Spør du undertegnede, bør en slik målsetting ha bredden av interesserte som målgruppe.

Allerede ligger det mye interessant stoff og bilder tilgjengelig for komiteen, som med et positivt vedtak, skal ha på plass en bok som bør være klar først etter at testseilaser er gjennomført, dette tidligst i 2025.

Dette blir spennende….

Paul Henriksen

Dette er “menyen” dugnadsgjengen har å se fram til kommende måneder.

Oppstarten på dugnadene i Brottet er forsinket i år noe som selvsagt skyldes en svært kald og snørik vinter. Dette i motsetning til i fjor da januar var snøfattig og mild i lange perioder noe som gjorde det mulig å jobbe med den nye scenen i Brottet (bildet under) som sto ferdig til oppsettingen på forestillingen “Elleve for elleve”.

Vinteren 2023 ga gode forhold for dugnadsgjengen som startet arbeidet med den nye scenen i Brottet allerede i januar

Får vi fortsatt beholde en gradestokk som gir oss temperaturer +- 0 er vi i gang fra midten av februar, og da med en jobbmeny som er ganske så omfattende

La oss ta en titt på noe av det som våren gir av arbeidsoppgaver:

1. Avslutning på prosjektet “Stenhoggerminner”.

Med hjelp fra Morten Nordheim kom “Kran 3” på plass 27. november. De midlertidige stroppene skal nå erstattes med stag i fjellet i tillegg til at kranarmen skal festes.

2. Innvendig maling av kystledhyttene og arbeid på kystlekeplassen

Inntektene fra kystledhyttene er en viktig del av inntektsgrunnlaget for kulturvernforeningen. Uten denne inntekten hadde virksomheten vært på et helt annet nivå. Derfor er det viktig for oss å holde de tre hyttene i Brottet og Brekke skole på et godt nivå. Før sesongen starter opp rundt påske, er det derfor viktig å få malt hyttene innvendig samt å få montert ny mast på Takaka som vi måtte demontere i høst på grunn av råte. Sikkerheten rundt kystlekeplassen har høy prioritet.

3. Oppstart arbeidet med nytt sanitærbygg i området ved brygga.

Like ved båtbyggeriet skal dugnadgjengen i år bygge et nytt sanitærbygg med toaletter og dusjer som skal bedre tilbudet både for gjester på kystledhyttene og for dem som for øvrig besøker Brottet kystkultursenter. Innsats fra fagfolk hører også med. Her betyr det fra Rørleggermester Rune Svennes og Al-elektriske som skal gjøre sin del av jobben . I tillegg til en betydelig egenandel fra kulturvernforeningen, blir bygget finansiert med midler fra Oslofjordens Friluftsråd samtidig som vi har håp om midler fra spillemidler (Norsk Tipping), en søknad formidlet gjennom Hvaler kommune. Vi håper å ha bygget klart for bruk tidlig på høsten i år. Uansett blir dette det mest omfattende dugnadsprosjektet dette året.

4. Innstallering av overvåkningskameraer og oppstart på “Arnt Otto”.

I fjor hadde vi noen svært beklagelige opplevelser med tagging og en rekke andre former for hærverk bl.a. på kystlekeplassen. For å hindre lignende hendelser investerer vi i år i flere overvåkingskameraer i området. En del av dette arbeidet med kabelstrekk skal dugnadsgjengen stå for samtidig som det legges røropplegg for sanitærbygget.

Når vi kommer til andre uka i mars starter også båtbyggerne Andrea Pagander og Gunnar Eldjarn opp igjen, et arbeid som også bringer med seg fra oppgaver for dugnadsgjengen.

I fjor opplevde vi stor interesse for arbeidet med hvalerskøyta “Arnt Otto”, bl.a. var nestoren i norsk presse Harald Stanghelle en av mange som lot seg imponere. Kommende vår er det allerede flere historielag som har meldt sin ankomst

Paul Henriksen

VELKOMMEN TIL HVALERS LITTERATURHUS, AMFIGROTTA I BROTTET

Hvaler Kulturvernforening kan nå presentere et større opplegg for året 2024 både med interessante foredrag og guidede turer. Starten går allerede kommende uke, nærmere bestemt onsdag 10. januar kl 18:00 i Amfigrotta. Parkering kan skje i området ved Brottet.

Hele årsprogrammet kan du se her, der vi satser på andre onsdag hver måned, feriene unntatt. Kathrine Sandstrøm åpner serien med å fortelle om stenindustrien på Hvaler. Så følger Chris Nyborg fra Nasjonalbiblioteket og ekspert på lokalhistorie. Båtbyggerne Andreas Pagander og Gunnar Eldjarn vil i mars foredra om erfaringen de har fått gjennom å bygge en kopi av den berømte hvalerskøyta. I april blir det foredrag ved Ole Krognes om funnet av fregatten «Lossen», som gikk ned i Stolen på Vesterøy julaften 1717.

Deretter tar turvandringene over. Det gjør de også etter sommeren, før guide Ingrid Dean forteller historien om Hvaler kirke i oktober.

Foredrag og turvandringer, Hvaler Kulturvernforening 2024

(med forbehold om endringer)Pris: Kr 50 for medlemmer, kr 100 for ikke-medlemmer (tips: blir du medlem blir foredrag/turer nesten gratis!)

Når Hvor, Hvem, Hva:

10. januar kl 18 Amfigrotta Kathrine Sandstrøm (Forsker Østfold museum) Stenindustrien på Hvaler

14. februar kl 18 Amfigrotta Chris Nordberg (Norsk Lokalhistorisk Institutt) Lokalhistorie

13. mars kl 18 Båtbyggeriet Andreas Pagander/Gunnar Eldjarn «Før sjøsetting», hva prosessen/arbeidet med kopien av en hvalerskøyte anno 1860 har lært oss.

10. april kl 18 Amfigrotta Ole Krogness Deltok da fregatten «Lossen» ble funnet på 1960-tallet

8. mai kl 18 P-plass ved Hvaler kirke Gunn Hedberg Kulturminnestien på Kirkøy

12. juni kl 18 Spjærøy, oppmøte p-plassen ved Spjærøy kirke Paul Henriksen. En tur i arnestedet for Hvalers stenindustri.

21. august kl 18 Oppmøte p-plassen til Kuvauen på VesterøyHva: Den fredede los- og fiskerihavna i Kuvauen viser oss det gamle hvalersamfunnet i et nøtteskall: Her hadde loser og fiskere en trygg havn, mens svenske stenhoggere hogde sten på fjellet over. Grunnmuren til smia deres står der ennå, og hestesporene er hogd inn i fjellet.Samtidig er denne turen en av de mest spektakulære på Hvaler. Her er vid utsikt mot Torbjørnskjær og Færder fyr, ut mot Skagerrak og inn Oslofjorden. Turen ender samme sted som «Lossen» forliste under orkanen julaften 1717.

11. september kl 18. Kirkøy, oppmøte p-plassen til Ørekroken Paul Henriksen. Arekilen

9. oktober kl 18 Amfigrotta Ingrid Dean Om Hvaler kirke,

13. november kl 18 Amfigrotta Rolf Utgård Hvaler i gamle dager

11. desember kl 18 Amfigrotta Østfoldmuseene Juletradisjoner i Østfold

Paul Henriksen

Kulturvernforeningens årsmelding 2023

En årsmelding for året vi nå legger bak oss er først endelig godkjent når medlemmene på årsmøtet har godkjent meldingen som styret har lagt fram. Dette vil for vår del først skje på årsmøtet 7. mars i 2024. I god tid før årsmøtet vil medlemmene, i tråd med vedtektene, motta både regnskap og årsmelding

Likevel velger Hvaler kulturvernforening allerede nå ved årsskiftet å fortelle medlemmer, og de mange som følger oss på annet vis, om den mangesidige virksomheten.

Styret etter valg på årsmøtet 2023

1Styremedlem/lederArnt Martin Brynildsen2023–2025
2StyremedlemLisbeth Magnussen2022–2024
3StyremedlemEllen Enger2022–2024
4StyremedlemKjell Ole Brobakken2023–2025
5StyremedlemEspen Wagelie2022–2024
6StyremedlemKirsti Knudsen2023–2025
7StyremedlemGunn Hedberg2023–2025
81. varamedlemAnne-Lill Adamsen Reff2022–2024
91. varamedlemOlav Aaraas2022–2024
Som valgkomité ble valgt Rolf Utgård, Mona Fjeldberg og Bjørn Andreassen
Fra venstre mangeårig styreleder Jan Arntzen, avtroppende leder Paul Henriksen og ny leder av styret Arnt Martin Brynildsen
  1. Endringer i ledelsen av kulturvernforeningens styre

På årsmøtet gikk Paul Henriksen av som leder etter elleve år, og ble takket for innsatsen. Årsmøtet godkjente deretter at han går inn i nyopprettet stilling som daglig leder med en mindre godtgjørelse. Dette som grunnlag for å redusere den sårbarheten som et så vidt stort frivillig engasjement innebærer. Som ny styreleder ble valgt Arnt Martin Brynildsen, musikklærer, bosatt på Papper. Arnt Martin er opprinnelig fra Veierland, i Færder kommune

2. Styrets arbeid i 2023

Det er avholdt 10 styremøter der 77 saker er behandlet, blant annet den økonomiske situasjonen, løpende prosjekter som gangveien til Løkholmen, arbeidet med losskøyta «Arnt Otto», Stenhoggerminner og oppstarten med ekeprosjektet der det skal bygges tre tradisjonelle eker for bruk av gjester til kystledhyttene og andre gjester til området. Styret har også blitt løpende orientert om arbeidet med forestillingen «Elleve for elleve» og utstillingen «Roseslottet».

Styret vedtok i 2023 å bygge et nytt servicebygg spesielt med tanke på gjester på kystledhyttene. Det søkes om spillemidler til dette prosjektet som starter opp våren 2024.

Styret har også vedtatt en foredragsrekke samt guidede turer i Hvaler-landskapet. Dette tilbudet starter opp i januar 2024. I tillegg skal det sendes ut kvartalsvise nyhetsbrev.

3. Forestillingen «Elleve for elleve» og utstillingen «Roseslottet»

Forestillingen «Elleve for elleve» ble en stor suksess med seks fulle forestillinger og terningkast 6 i Fredriksstad Blad. Forestillingen som bygger på intervjuer med tidsvitner fra 2. verdenskrig, har flystyrten utenfor Guttormsvauen i 1944 som et sentralt tema. Det er allerede tatt beslutning om at forestillingen også skal vises i 2024 med tillegg av to skoleforestillinger i juni. Av de over 40 skuespillerne var en rekke barn fra barne- og ungdomsteateret «Brottungær» med på scenen.

“Elleve for elleve” handlet om 2. verdenskrig på Hvaler

I tillegg til forestillingen, inngikk Hkvf en avtale med Roseslottet på Tryvann om en mindre utstilling med Vebjørn Sands malerier (20 bilder). Bildene, som ble overført til aluminiumsplater, var utstilt i området ved Brottet og samlet et stort og interessert publikum.

4. Arbeidet med losskøyta “Arnt Otto”

Arbeidet med losskøyta «Arnt Otto» har gått helt etter planen dette år takket være stor og entusiastisk innsats fra båtbyggerne Gunnar Eldjarn og Andreas Pagander, samt at vi har hatt god tilgang på midler takket være bevilgninger fra Sparebankstiftelsen DNB, Riksantikvaren og Hvaler kommune. I tillegg har Hkvf bidratt med en betydelig egenandel. Samarbeidet med Isegran Fartøyvern som faginstans har også fungert meget bra. Arbeidet har kommet dit hen at alle spanter laget av granrøtter og dekksbjelker er på plass. I mars starter så arbeidet på selve dekket og arbeid med mast og innvendig utstyr.

I september ble det avholdt et to dagers seminar med rundt 40 deltakere fra fagmiljøer både i Sverige og i Norge, i tillegg til interesserte enkeltpersoner. På seminaret holdt seilmakeren Marius Borg-Heggedal en form for disputas om historiske seil (med «jury» fra Norsk Håndverksinstitutt). Seil av typen som skal brukes i AO ble testet ut under seilas i Skjelsbusundet der NRK Oslo og Viken var med.

5. Fire kystledhytter – bærebjelker i Kulturvernforeningens arbeid

De fire kystledhyttene, tre i Brottet og Brekke skole, er en meget viktig del av det økonomiske grunnlaget for driften og prosjektene som Hkvf jobber med. I 2023 ga dette netto 339 700 kroner – tilnærmet det samme som i 2022.

 I tillegg er kystledhyttene en flott arena for formidling av kystens kulturarv både gjennom bygningene og omgivelsene hyttene ligger i. Dette kommer spesielt godt fram ved tilbudet gjestene på hyttene i Brottet har gjennom å kunne ro i tradisjonelle eker samt i det tilbudet Kystlekeplassen representerer.

Med støtte fra Viken fylkeskommune i 2023, vil vi utvide dette tilbudet gjennom å få laget ytterligere tre eker i løpet av 2024. Dette gjøres i samarbeid med Isegran Fartøyvern.

6. Sivgang og friluftsliv

I mange år lå sivområdet mellom Brottet og Løkholmen ved Skjelsbusundet som et stengsel. Ideen styremedlem Ellen Enger kom med om å lage en vei gjennom sivet, flytende på tømmerstokker, skulle endre dette bildet. Sommeren 2023 sto veien ferdig, og mange hundre har kunnet glede seg over en ny plass for rekreasjon og bading. Det siste er ytterligere bedret ved bygging av en badebrygge med stige samt utplassering av en badeplatting litt uti sundet. Totalt vil dette arbeidet åpne for en ny dimensjon i området Brottet kystkultursenter.

7. Stenhoggerminner

Området som i dag kalles «Brottet» var i tidligere tider del av et større område med stenindustri. Historien om denne industrien har Kulturvernforeningen hatt som mål å fortelle gjennom flere delprosjekter. I 2020 og 2021 besto arbeidet i å restaurere de gamle bygningene med smie, spiserom for stenhuggerne og et maskinhus med utstyr for drift av luftborene som ble brukt i bruddet.

8. Stiftelsen Frøkengården i Korshavn

Stiftelsen ble opprettet i 2005 med følgende eiere: Fortidsminneforeningen avd Østfold, Fredrikstad Museum, Hvaler kommune og Kystmuseet Hvaler (nå Hkvf) for å sikre og bevare eiendommen. Museet har senere trukket seg ut av arbeidet. Stiftelsen har som overordnet mål å bevare og sikre stedets helhetskarakter og gjøre eiendommen tilgjengelig for publikum, slik at de kan få del i stedets unike historie. Frøkengården er en del av Hvalers kulturhistorie og forteller om jordbruk, skogbruk og sjømannsliv. Hkvf yter et årlig beløp til driften av stedet, og flere av foreningens medlemmer deltar aktivt i restaureringsarbeidet. Styret i Hkvf vil i 2024 vurdere fremtiden for Frøkengården og det ansvaret eierne har forpliktet seg til.

9. Medlemssituasjonen

Medlemstallet i Kulturvernforeningen ligger på rundt 230, et antall vi ikke kan si oss fornøyd med tatt i betraktning at vi har over 2500 følgere på Facebook og bred aktivitet som engasjerer. Styret tar denne situasjonen på alvor og vil i 2024 invitere til mer medlemsrettet aktivitet – jfr pkt 1 – styrets arbeid.

10. Bygdedag og julemarked

Bygdedagen 2023 ble arrangert i flott vær. Her Asgeir Svendsen (styreleder i Foreningen Kysten) og Jan Arntzen i prat med dugnadsgruppa i Stiftelsen DS Hvaler

Tradisjonen tro ble det i 2023 arrangert både bygdedag (27.05) og julemarked (09.12) i samarbeid med Østfoldmuseene.

Bygdedagen ble arrangert i flott sommervær og som i 2022 både på Kystmuseet, med en rekke utstillere og en mindre konsert, og i Brottet med aktiviteter i Amfiet, i Båtbyggeriet og med jazzkonsert (Musehogget).

Når det gjelder julemarkedet, var dette noe dårligere besøkt i år enn tidligere. Om det skyldes et noe usikkert vær, konkurransen med andre julemarkeder eller andre forhold er usikkert. Styret vil evaluere disse arrangementene for å se om det er endringer som bør gjøres for kommende år. Dette har også en økonomisk side da regnskapet viser underskudd på begge arrangementene.

11. Tangveien på Storesand

Det er mange som har undret seg over rullestenene som krysser stranda på Storesand. I 2021 tok Olav Aaraas initiativet til å fortelle historien om denne to meter brede rullestensveien. Historien er kort fortalt at denne ble brukt av prestegårdens folk på 1800- og inn på 1900-tallet for å hente tang på Storesand til jordforbedring på prestegården. For at hestene som dro lasset ikke skulle kjøre seg fast, ble det anlagt en slik kjørevei.

I 2022, med avslutning i 2023, har medlemmer i Hkvf jobbet dugnad (bildet over) for å sette veien i stand som et kulturminne. I 2024 er målet å få på plass en informasjonstavle om tangveien på Storesand.

Under ledelse av Olav Aaraas har medlemmer i Hvaler kulturvernforeing restaurert deler av den gamle kjøreveien for tang fra Storesand til prestegården

12. Samarbeidsforholdet mellom Østfoldmuseene og Hvaler kulturvernforening

Samarbeidsforholdet mellom Kystmuseet, som en avdeling under Østfoldmuseene, og Hvaler kulturvernforening springer ut av en forvaltningsavtale første gang inngått i 2009. Denne avtalen bygger igjen på en reform innført på tidlig 2000-tallet for å samle lokale museumsavdelinger under felles regionale museer. I vårt område betød dette samling under Østfoldmuseene.

I de første årene av denne avtaleperioden var det fast bemanning ved Kystmuseet. For noen år siden ble denne fjernet og lagt helt og fult under Fredrikstad Museum. Dette ble i utgangspunktet vurdert som en faglig styrking av det lokale museet. Erfaringene har imidlertid vist at dette tvert imot har betydd en reduksjon både i aktivitet ved museet og det en kunne forvente av engasjement knytet til det kystkulturelle arbeidet. Museet har i dag kun åpent noen uker om sommeren.

Styret i Hkvf ser dette som en beklagelig utvikling med tanke på både den reduserte aktiviteten på Nordgården (Kystmuseet) og det potensialet som et sterkere samarbeid mellom museet og Hkvf kunne ha utløst. Styret er derfor innstilt på å fremme denne bekymringen overfor styret og ledelsen i Østfoldmuseene. eventuelt med det som mål å reforhandle forvaltningsavtalen. Når det er sagt, så har museet og Hkvf i dag et godt samarbeid når det gjelder julemarkedet og bygdedagen, da museet som en del av disse arrangementene stiller med sine fagfolk.

Det skal også nevnes at det gjøres en flott dugnadsinnsats ved museet representert ved rundt ti personer som vår og høst nedlegger et betydelig arbeid for å holde bygninger og området intakt.

13. Samarbeidsavtaler

Allerede i 2016 etablerte Hvaler kulturvernforening og Stiftelsen DS Hvaler en samarbeidsavtale. I 2023 kunne vi for første gang ønske MS Hvaler velkommen til Nordgårdsbrygga. I 2024 bygges dette samarbeidet ytterligere ut

Hvaler kulturvernforening har følgende avtaleforhold løpende over flere år:

  • Hvaler kommune – forvaltningsavtale for området Brottet kystkultursenter
  • Borg Havn – forvaltningsavtale for Nordgårdsbrygga
  • Isegran Fartøyvern AS – bygging av losskøyta «Arnt Otto» og bygging av tre eker
  • Seks båteiere – plasser ved Nordgårdsbrygga
  • Stiftelsen DS Hvaler – bruk av Nordgårdsbrygga for MS «Hvaler»
  • Kulturværste AS og barne- og ungdomsteateret «Brottungær» – forestillinger i Brottet
  • Hvaler sjøspeidergruppe – bruk av sjøbu og brygge

14. Inkassosak, manglende betaling for båt- og parkeringsplass

I en årsmelding hører det dessverre med også å nevne det som er nedslående, her en inkassosak knyttet til eier av båt med plass ved Nordgårdsbrygga. Personen har en tinglyst plass, men med dokumentert plikt til å betale. Etter å ha betalt sammenhengende i 12 år, nekter han i 2023 å betale både båt- og p-plass, en samlet årssum på 11 500 kroner. Selv om han ikke på noe tidspunkt, og etter purring, har lagt fram dokumentasjon som grunnlag for krav om fritak, står saken i stampe tross flere henvendelser fra inkassobyrå. Styret vil nå koble Borg Havn på saken for å få brakt denne saken til ende, eventuelt gjennom å blokkere båtplassen – alternativt ta arrest i båten.

15. Frivilligheten vår største kapital

Dugnadsgruppene i kulturvernforeningen, her ved gruppa i Brottet, er i tillegg til inntektene fra kystledhyttene, med og legger grunnlaget for kulturvernforeningens mangesidige arbeid.

Også i denne årsmeldingen er det på sin plass å framheve den store ressursen som dugnadsgruppene er for Kulturvernforeningens mange prosjekter og daglige drift. Hadde vi ikke hatt tilsynsvakter ved kystledhyttene, folk som stiller opp ved nødvendig vedlikehold og på de mer «tunge» prosjektene, hadde vi ikke nådd de mange målene vi har satt oss og som vi har fått midler til.

Uten dugnadsgruppa på bildet, her utstyrt med nye gensere (det grønne skiftet), hadde det ikke vært mulig å utvikle Brottet amfi, bygge vei gjennom sivet, restaurere stenbruddet eller………..

Styret i Hkvf er derfor dugnadsfolket stor takk skyldig for den jobben som er lagt ned gjennom rundt 5000 timer siste året, en jobb som har gitt resultater og dermed også tilskudd fra donorer som Hvaler kommune, Sparebankstiftelsen dnb, Viken kulturarv, Norsk kulturminnefond, Østfold Historielag, Landslaget for historielag, Oslofjordens friluftsråd,  Amediastiftelsen, Borg Havn og et lokalt næringsliv som sørger for gode rabatter, og som alltid kommer med råd og vink når vi ber om det.

Styret i Hvaler kulturvernforening takker alle som har bidratt til foreningens arbeid i 2023

Novemberdugnad i smørblid sol

November er en måned som av mange kun er forbundet med gråvær, blanda nedbør og uforutsigbare kjøreforhold. Dagens værmelding om strålende sol slo til og 12 mann stilte til en stor bredde av gjøremål.

Kennet i farta med beltevogna. Her for å forbedre veien opp til Mundastua

Også til dagens dugnad vanket det innkalling i form av sang som delvis også fungerer som meny for dugnaden. Bli gjerne med til melodien av “Eg veit ei lita jente, ja, eg kjenner ho så vel..”

Eg veit ein plass på Spjærøy
Eg kjenner den så vel
Eg veit i lag med kven eg alltid trivas
I Brottet vi nå samles skal
Hit kalles vi av rimsmed skald 
Eg veit hvor trivsel bor her ut’på Hvaler

I morgen vi så feste skal
men ikkje slik du tror
For festet det skal settes bort i fjellet
Med wirestropp og lange stag
Slik målet er ein dugnadsdag
Vi krana nå skal feste nord i fjellet

Til dei som ikkje fjell vil sjå,
Men heller spiker slå
På Ekeloftet dei kan gå og jobbe
Med pukk og jord vi og skal rå
Når lass fra Morten vi skal få
I morgon ventar arbeid nok til alle

Filurius
Rimsmed

Her blir det ryddet, vannledninger lagt i bakken og gjort forskjønnende påfyll med pukk rundt kystledhyttene Klyven og Mundastua. Gutta i aksjon her er Ragnar Holte, Ole Christian Bärnholt, Erling Olsen, Knut Hjortland og Kennet Baarstad

Estetikeren Eivind Børresen fortsatte arbeidet med sinkrennene som vi har “arvet” fra den gamle brannstasjonen i Halden. Her med montasje av et nytt takkne på det gamle maskinhuset fra stenhoggerperioden . En annen variant av jern- og metallarbeidet, også det med estetisk blikk, er sveisingen som Steinar Pettersen står for på kranarmen som er klargjort for å bli løftet neste mandag. I dette arbeidet spiller også Åsmund Vågslid en meget viktig rolle

Mye av det som gjøres i disse dager handler om rydding og vedlikehold rundt bygninger og i terrenget for øvrig. Dette fylte da også dagen for Kåre Næss og Asbjørn Svendsby – begge tilbake i jobb etter flere uker med covid og snue. Jeg slutter ikke og imponeres over den stayerholdning og glede som preger denne flotte dugnadsgjengen.

Selv om undertegnede har fått seg et “blått øye” etter “hjemmeulykke” er stemningen upåklagelig i det gamle spiserommet til stenhoggerne. Her er det varmere enn i Sahara da Kennet sørger for hard fyring for gjengen som strømmer på fra rundt kl 09:00. Rundt bordet Ragnar Holte, Kennet Baarstad, Kåre Næss, Erling Olsen, Paul H, Knut Hjortland, Åsmund Nilsen, Asbjørn Svendsby, Ole Chrsitian Bärnholt, Åsmund Vågslid og Steinar Pettersen. Foto: Eivind Børresen

Paul Henriksen

Farvel for denne gang – velkommen tilbake til et nytt kapittel i 2024

Siste etappe på det som har vært en vellykket testtur for “MS Hvaler”

De siste to dagne har Hvaler kulturvernforening hatt gleden av å være vertskap for MS Hvaler. Dette som del av en meget vellykket testtur i den indre delen av Hvalerskjærgården. Det var en spent dugnadsgjeng som sammen med teknisk personell og inspektør fra Sjøfartsdirektoratet ankom Nordgårdsbrygga onsdag og som gjorde vendereis til Isegran i dag, fredag 03.11. Endelig kunne fag- og dugnadsfolk ta imot heiagjengen både på brygga og fra de mange som hilser gjennom sosiale medier; GRATULERER, DETTE HAR VI SETT FRAM TIL!

Samarbeidet mellom Stiftelsen DS Hvaler og Hvaler kulturvernforening

Photoshop anno 2015 – Arnt Otto Arntsen (HKvf), Knut Alnæs og Per-Arild Andersen (Stiftelsen DS Hvaler) ønsker MS Hvaler velkommen til Nordgårdsbrygga. Det skulle gå åtte år til dette ble realisert. Photoshopper: Kjell Svein Stenmarch

Allerede i 2015 inngikk Stiftelsen DS Hvaler og Hvaler kulturvernforening en intensjonsavtale om samarbeid og vi har i alle år holdt nær kontakt både om fremdriften i restaureringsarbeidet og når det gjelder tanker rundt samarbeidsprosjekter.

Fra prosjektfinansiering til drift

Når dugnadsarbeidet på selve båten er vel gjennomført, betyr neste kapittel å ta steget fra prosjektfiansiering til den daglige utfordringen med å sørge for drift av båten. Dette er et stort og utfordrende steg all den stund prosjekter som restaurering av MS Hvaler og for den del mye av det kulturvernforeningen er involvert i, kan finne økonomisk støtte både gjennom offentlige og mer private ordninger som Sparebankstiftelsen DNB. Når det kommer til spørsmålet om støtte til løpende drift, da er svaret fra de samme donorene; Nei, det gis ikke driftsstøtte. Slik må det nok også være.

Heri ligger en stor utfordring som krever samarbeid og kreativitet med tanke på å skape prosjekter som publikum er villige til å betale for. I dette bildet er det flere likhetspunkter mellom Stiftelsen DS Hvaler og Hvaler kulturvernforening. Imidlertid er kulturvernforeningen noe bedre stilt enn Stiftelsen i og med at vi har inntekter fra kystleden og driften av Brottet/Amfigrotta. I dette bildet er frivilligheten fortsatt viktig, men også evne og vilje til å tenke kommersielt må med. Gjør vi ikke det, vil prosjektet strande og bli et lammende tapsprosjekt.

Når vi nå kan se mot den første sesongen med tilnærmet normal drift av båten, har Stiftelsen DS Hvaler og Hvaler kulturvernforening inngått en ny samarbeidsavtale på 20 år som både innbefatter fortøyningsmuligheter og sjøbu på Nordgårdsbrygga, samt intensjon om utvikling av samarbeidssprosjekter. Til det siste har vi fått kr 75000 fra Viken fylkeskommune til å utvikle prosjekter under overskriften “kulturarvopplevelser”. Dette innbefatter at kulturminnet “MS Hvaler” skal kunne være i aktivt bruk både som en formidler av kystens historie, og som grunnlag for å skape arbeidsplasser innenfor reiselivsnæringen. I samarbeidet med kulturvernforeningen kan det bl.a. bety historiske turer og “pakker” som inkluderer reise med båten, forestillinger/konserter i Brottet og hjemreise med en veteranbuss.

Velkommen tilbake i 2024

Da er det bare å ønske MS Hvaler velkommen tilbake til Nordgårdsbrygga i 2024 og det til et år som utvilsomt vil stille stiftelsen overfor utfordringer som krever realisme, evne til å tenke kommersielt og i dette også å søke samarbeide med andre, ikke minst med oss i Hvaler kulturvernforening. Allerede 10. januar setter vi oss ned for å møtes rundt planleggingen av første sesong. Vi gleder oss stort til å dele denne utfordringen som vil løfte arbeidet med Hvalers og kystens kulturarv.

Paul Henriksen Daglig leder i Hvaler kulturvernforening

Arbeidet med kulturaven har mange sider

For de av oss som er aktive i arbeidet både i innsamling og formidling av Hvalers- og kystens kulturarv, så er dagene fylt med spennende gjøremål, noen dager mer spennende enn de andre. Denne uka har Hvaler kulturvernforeningen overtatt rundt 75 kassetter fra lokalhistorikeren Ulf Hjardar som på 70- og tidlig 80-tallet intervjuet menn og kvinner som på ulikt vis var involvert i stenindustrien på Hvaler eller på annet vis har vært med å prege Hvalersamfunnet. Her må understrekes det svært viktige arbeidet som Ulf har gjort for å sikre disse personenes stemmer og hverdagsopplevelser. Viktig er det også å legge til at dette også er en språklig skatt all den stund mye av den gamle dialekten på Hvaler er “vasket” ut. Kassettene representerer derfor også at vi gjennom Ulfs omfattende arbeid sikrer den immaterielle kulturarven.

Det er gjennom støtte fra Viken fylkeskommune at kulturvernforeningen har kunnet sikre seg kassettene. Det som nå må gjøres, og det blir en omfattende oppgave, er å gjøre dette materialet tilgjengelig. Her søker vi nå støtte for å få dette digitalisert. Hvordan og på hvilken måte vil vi komme tilbake til.

Viktige kapitler i båtbyggeriet både på eke- og losbåtprosjektet

Vi har fortalt løpende om arbeidet med losskøyta “Arnt Otto”, et arbeid som nå er inne i sin siste uke nå i høst med begge båtbyggerne tilstede. Neste økt starter antatt i februar. Det som imidlertid er hyggelig å fortelle er at når båten i disse dager “kles” med dekksbjelker, så ligger vi foran skjemaet. Dette er godt nytt med tanke på å få skøyta på vannet i 2024 slik målsettingen har vært hele veien.

I løpet av uke 43 vil de fleste av dekksbjelkene være på plass. Her Gunnar Eldjarn og Andreas Pagander i arbeid

På det nye “Ekeloftet” i båtbyggeriet gjøres det også et viktig arbeid der lærling Henrik Magnus Vagstein er i gang med å bygge den første av tre eker. Det er Andreas Paagander som veileder Henrik i arbeidet med ekene som skal benyttes av gjester på kystledhyttene og forhåpentligvis også andre besøkende til området. Dette prosjektet er støttet både av Sparebankstiftelsen DNB og Viken fylkeskommune.

“Dykdalb” eller “Vrævle”, er nok for de aller fleste temmelig ukjente begreper. Det begge disse begrepene knyttes an til er en slik fortøyningsanordning som i går ble plassert ut for å forlenge fortøyningsmulighetene ved Nordgårdsbrygga. Det er spesielt med tanke på at MS Hvaler i perioder vil ligge ved denne brygga at dette nå ble etablert. Båtens lenge tilsier imidlertid at det var nødvendig å sikre fortøyningen med en slik “Dykdalb” eller om du vil “Vrævle”. Arbeidet for å få på plass et slikt feste er støttet av Borg Havn, Stiftelsen DS Hvaler og Hvaler kulturvernforening.

Paul Henriksen