VI FORTSETTER SUKSESSEN MED FOREDRAG I AMFIGROTTA – NÅ 13. MARS

FOREDRAG OM ERFARINGENE MED BYGGINGEN AV HVALERSKØYTA “ARNT OTTO”

Som mange vil være kjent med har Hvaler kulturvernforening satt i gang en serie med foredrag der allerede to er gjennomført i januar og februar. Nå inviterer vi til en ny spennende seanse der erfaringene så langt med byggingen av hvalerskøyta “Arnt Otto” skal presenteres, først ved en kort orientering i båtbyggeriet, deretter i foredrags form i Amfigrotta .

Tid og sted: Båtbyggerriet/Amfigrotta ved Brottet: Onsdag 13. mars kl 18:00.

Dette er historien om en båttype som har tjent vår del av kysten både som losbåt, i fiske og som fraktefartøy, men der mye av kunnskapen om byggeteknikken ble borte med de gamle båtbyggerne. Hva har så dagens båtbyggere Gunnar Eldjarn og Andreas Pagander “tatt tilbake” av kunnskap gjennom byggeprosessen. Dette vil de selv sette ord på førstkommende onsdag.

Hjertelig velkommen: Medlemmer i Hkvf kr 50,-. Ikke-medlemmer kr 100,-

Paul Henriksen

Ny dato for bygdedagen – lørdag 8. juni i Brottet kystkultursenter

Gjennom flere tiår har bygdedagen på Hvaler blitt arrangert på kystmuseet pinseaften, de to siste årene med en avdeling av programmet lagt til Brottet kystkultursenter. I år faller pinseaften på 18. mai og i den anledning har styret i kulturvernforeningen sett på utfordringer som dette gir som arrangementsdag. I tillegg kommer det forhold at det har vist seg utfordrende spesielt for organisasjoner og selgere med boder/telt å finne sin plass i et arrangement over et så vidt stort areal som det kystmuseet og Brottet representerer. I tillegg kan vi ikke garantere tilgjengelige parkeringsplasser denne dagen da avtalen om bruk av p-plassen løper fra 1. juni. Det ble derfor fattet følgende vedtak:

Årets bygdedag arrangeres lørdag 8. juni og da kun i området Brottet kystkultursenter. I programmet for dagen inngår bl.a. mindre konserter og besøk av MS Hvaler som vil ligge ved Nordgårdsbrygga et par timer.

Årets bydedag arrangeres kun i området Brottet kystkultursenter.

Vi ser ikke bort fra at 2. lørdag i juni i Brottet vil kunne bli en permanent løsning, men vi vil ta en beslutning etter evaluering i etterkant av årets bygdedag.

Det må legges til her, at selv om bygdedagen vil ha sitt hovedfokus på aktiviteter i Brottet, så bør det ikke være til hinder f.eks. for en utstilling på låven på kystmuseet. Dette må da gjennomføres i regi av museet, men vil bli tatt inn i programmet for bydedagen.

Paul Henriksen

Minner om årsmøte i kulturvernforeningen 07.03. kl 18:00 i Amfigrotta

Rolf Utgård ledet fjorårets møtte med stødig hånd, noe han gjør også i år.

På vegne av styret i Hvaler Kulturvernforening minner jeg om at vi avholder årsmøte førstkommende torsdag 07.03. I tillegg til allerede registrerte medlemmer, ønsker vi også nye medlemmer velkommen. Ved posten “valg” legger en enstemmig valgkomité fram følgende innstilling:

Ikke på valg Arnt Martin Brynildsen. leder

Kjell Brobakken, Kirsti Knutsen og Gunn Hedberg, ikke på valg

Lisbeth Magnussen, Ellen Enger og Espen Wagelie gjenvelges for to år

Anne-Lill A. Reff og Olav Aaraas gjenvelges som varamedlemmer for to år

Valgkomiten har bestått av: Bjørn Andreassen, Rolf Utgård og Mona Fjeldberg.

Paul Henriksen

“Det er vårdag i lufta og mandag er her…”

Roy Heitmann, vår sist ankomne dugnadsmann, gikk i dag løs med skrape for å klargjøre en av de to ekene til bruk for kystledfolket

Slik lyder første linje i det som er innkallingssangen til dagens dugnad i Brottet, i dag der tilnærmet fullt lag stilte opp til arbeid både på kystledhyttene, skraping av den ene eka til kystleden, forarbeider til bygging av sanitærbygg, sveisearbeid på en av kranene og skifting av vindu i “Byssa strandcafé”. Bli gjerne med på innkallingssangen (sendt ut søndag ettermiddag) som følger melodien på “Fuglevårvise av Thorbjørn Egner. Syng gjerne med!

Det er vårtegn i lufta og mandag er her		
Nå strømmer de til fra det fjerne og nær
Ja til Brottet vi kommer med kost og med drill
Vi vet hva vi trenger og ruster oss til
Trallala tviddelidi di hva tenker vi på?
Vi tenker vi er heldig som til Brottet kan gå

For om hofter og knær er litt vonde hva så?
Vi biter i leppa for til Brottet å gå
Ja, vi finner et hjørne, en stol og en kost
Det viktigste er å få jobben vår gjort
Trallala tviddelidi di…

 Ja, det plagsomme knirket fra hofter og knær
Det blir plutsli’ borte med sjøen så nær
Ja, slik kan vi så jobbe og slikke vårt «sår»
Slik høster vi helse når det går imot vår
Trallala tviddelidi di…

For på mandag vi hilser han Rune på plass
Han har med seg planer for kummer til dass
Og i hytter og byssa skal vi jobbe på
I Båthus skal noen få kabler å slå.
Trallala, tviddeli didi

Fokus på vedlikehold  av kystledhyttene.
I 2012 ble Stenhoggerhytta leid ut for første gang. Mange hundre gjester senere er det klart for et mangesidig vedlikeholdsarbeid på denne svært populære kystledhytta. Først og fremst skjer dette gjennom å male hytta innvendig, tette musehull og legge lister som skal hindre unødvendig trekk. Til malerjobben har vi med den beste kompetansen vi kan få gjennom "Kåre maler'n" som i mange år tjente Hvaler kommune. Nå er det kulturvernforeningen som har gleden av å nyte godt av Kåres kvaliteter. 
I tillegg leggers nå vannledningen om, slik at gjester på hytta kan hente vann på samme side som vi har utbord på en skjermet plass. Mao de som skal leie Stenhoggerhytta kan glede seg over oppgraderingen som Kåre Næss, Tom Buskoven, Jan Appelgren, Erling Olsen og Ole-Christian Bárnholt står for. Neste uke står kystledhytta Klyven for tur med tilsvarende vedlikehold. 

Dagen var som nevnt også fylt med andre viktige gjøremål der “besøk” av rørleggermester Rune Svennes også sto på planen. Dette for å få nødvendig anvisning på hvor kummen til det nye sanitærbygget, i nærheten til kystledhyttene og brygga, skal oppføres. Graving og annet grunnarbeid, samt oppføring av selve bygget vil dugnadsgjengen selv stå for.

Rune Svennes og kollega Fredrik fra Hvaler rørleggerbedrift gir anvisning på hvor og på hvilket nivå kummen til sanitærbygget skal plasseres. På bildet for øvrig; Ellen Enger, Ole Christian Bárnholt og Ragnar Holte, den siste vår eminente gravemaskinfører

Forbedringer også på andre områder i Brottet. På bildet til venstre under er Steinar Pettersen, godt sikret på stillaset, i gang med å sveise festene til den ene av våre tre kraner. Til høyre siste finpuss på arbeidet med det første av tre vinduer skal blir skiftet i “Byssa”, et arbeid som blir ivaretatt av Asbjørn Svendsby og Trond Valen Engblad.

Paul Henriksen

1800-tallet som skapte det Hvaler vi kjenner

På midten av 1700-tallet var det bosatt rundt 660 personer på Hvaler, et øysamfunn som var del av Norge i union med Danmark. Med krigsoppgjøret etter Napoleonskrigene taper Danmark Norge og landet blir, som del av krigsoppgjøret, ført til union med Sverige. På Hvaler, som i landet for øvrig, er det i lange perioder nødsår og stor barnedødelighet. Med grunnlovsvedtaket på Eidsvoll i 1814 blir det imidlertid skapt et grynende håp om bedre tider. Nå er 880 personer registrert bosatt på Hvaler.

Brekke skole, Hvalers første faste skole fra 1849. Dette var også kommunens første “rådhus” fra 1837 da formannskapslovene ble vedtatt.

Fortsatt skulle det imidlertid gå flere tiår før den store endringen kom. Skoleloven av 1827, som påla opprettelse av fastskoler på større steder med “Værk og Brug” med mer en 30 arbeidere, medførte ikke noen store endringer for Hvalersamfunnet, fortsatt var det omgangsskoler som gjaldt. Først i 1860 kom det en fastskolelov for hele landet, men da hadde Hvaler allerede i elleve år hatt sin første faste skole etablert i 1849 på Brekke. Nevnes må også årstallet 1837 da landet fikk sin første felles lov for lokal forvaltning (herreder) da den såkalte Formannskapsloven ble vedtatt.

Fra midten av 1840-tallet skjer det imidlertid en rekke ting som skulle få stor betydning for Hvalersamfunnet. Dette skjer imidlertid ikke i et vakum, men som en direkte følge av at Norge nå etter hvert har “funnet seg selv” både politisk (med Storting, Norges bank og andre viktige statsorganer) og kulturelt ( med språklig løsrivelse fra Danmark og nasjonal kraft fra kulturpersonligheter som Ivar Aasen, Henrik Wergeland og Bjørnstjerne Bjørnson). Barnedødeligheten går ned, samt at det finner sted en kraftig konjunkturoppgang ute i verden, bl.a med industrirevolusjonen i England, som bokstavelig talt gir vind i seilene for norske redere og sjøfolk. Skipsfarten blir en viktig vekstfaktor noe Hvalersamfunnet nyter godt. I våre nærområder etableres det ny industri i byer som Drammen, Fredrikstad og Sarpsborg. På Hvaler kommer også veksten i økonomi og tilflytting fra Sverige som følge av store innsig av sild, noe også stenindustrien senere skulle gi betydelige bidrag til fra tidlig på 1880-tallet. Ved folketellingen i 1910 bor det over 4200 personer på Hvaler, en økning i folketallet på godt over 3000 på 100 år! Den samme folketellingen gir tall som viser at rundt 11% av Hvalers befolkning er født i Sverige.

Hva ble så de synlige følgende av dette forkortede bildet av siste del av 1800-tallet og det første ti-året på 1900-tallet? Dette kommer selvsagt til syne på mange vis , men etablering av skoler, organisering av alt fra yrkesgrupper ( på Hvaler stenarbeidere, fiskere og sjøfolk). ny kirke på Spjærøy og fremveksten av religiøse bevegelser utenfor kirken som resultat av disenterlovningen og vekkelser, ga som resultat bygninger som i dag står der som kulturhistoriske minner. La oss ta en liten, men ikke fullstendig runde.

På Skolesiden er Brekke allerede nevnt med den første faste skolen i 1949 og “ny” skole tett ved i 1895. Med skoleloven av 1860 fikk vi en sterk vekst i skoleutbyggingen som ga oss skoler på Søndre Sandøy (Løkkeberg i 1860 – Den første skolen brant ned i 1911), Asmaløy (Allerrød) i 1868, Singløya i 1868, Nordre Sandøy (1868), Herføl (1992) Botne Skole 1877, Vesterøy skole (1885), skolene på Kile og Damyr på Kirkøy i 1905. Her et lite utvalg av de mange skolene som ble etablert på Hvaler i perioden fra 1868 til inn i det første ti-året av 1900-tallet.

Poenget med denne litte historiske gjennomgangen er; at skal vi gi et forståelig bilde av av dagens Hvaler der vi samtidig kan peke på konkrete bygninger som har bidratt til en spennende utvikling, så kommer vi ikke utenom den mangesidige utviklingen som 1800-tallet bar med seg. Dette som en flik av det store bildet.

Paul Henriksen

Våryr dugnadsgjeng slo til på flere “fronter”

Mandag forrige uke tok dugnadsgjengen seg råd til en god frokost og tid for planlegging, i dag var det tross noe forfall, 12 mann på jobb og det på flere områder som nå roper på innsats. En av områdene som står høyt på lista i så måte er å male to av kystledhyttene der både vegger, gulv og kjøkkenbenker skal males, slipes og settes inn med voks. Mye av dagen gikk derfor med til å rydde ut, skru ned alt på veggene og matte ned veggene, med andre ord er alt klart for maleinnsats.

For å sikre oss mot ulykker knyttt til kranene som er reist, gjøres det nå også sikringsarbeider der vi mener det er nødvendig. Ett av stedene er stagene (festene) for den første krana som ble montert. På bildet under er Åsmund Nilsen og Kent Bjørge Johannessen i gang med å montere opp stillas for sveisearbeidet.

Nye vinduer kommer også på plass i Byssa Strandcafé før sesongen setter inn. Her Asbjørn Svendsby og Trond Oslkar Valen Engblad i arbeid.

Dette var også dagen da Ragnar Holte kunne starte “Lille Gule” for arbeidet med å legge grunnlaget for det nye Sanitærbygget som skal oppføres i løpet av 2024. Først skal stenmassene på plass for en mindre utvidelse, dernest skal kum og ledningsnett på plass før selve byggingen kan komme i gang.

Med anvisning fra Ole Christian Bärnholt legges det et solid grunnlag med stenblokker mot sivkanten. Håpet er samtidig å kunne forskjønne dette området med fyllmasse.
Paul Henriksen


Sesong 2024 – vi er i gang med et omfattende dugnadsarbeid!

Paul orienterer om arbeidesoppgavene som vil prege 2024

Med oppstart av årets første dugnad i Brottet, for under tegnede den 20. i rekken, er vi endelig i gang igjen. I dag med en myk start i form av en god frokost i Amfigrotta med nær hele dugnadsgjengen på nærmere 20 mann og en kvinne ((Ellen Enger) samlet.

Paul Henriksen

Bookingåpning for kystleden med pangstart

Denne uka har det vært bookingstart for de rundt 70 kystledhyttene i Oslofjord-området hvorav 8 av dise på Hvaler, 4 i kulturvernforeningens eie. Tre av disse; Stenhoggerhytta, Klyven og Mundastua ligger i området ved Brottet, i tillegg leies også gamle Brekke skole ut som kystledhytte. I fjor var disse 4 hyttene totalt utleid 420 døgn. Etter to dager med booking gjennom Oslofjordens friluftsråd Hytter – Oslofjordens Friluftsråd, er allerede 150 døgn booket. Det gir signaler om en meget god sesong og med det gode inntekter for en frivillig organisasjon med store driftskostnader og flere løpende prosjekter som stiller krav om betydelige egenandeler.

Det som vi har fått mange hyggelige tilbakemeldinger på, er det gjestene kan oppleve og dra nytte av. Dette gjelder alt fra den sjønære beliggenheten, kystlekeplassen for familier med barn, tilknytningen til kyststien og det de kan få med seg av kulturhistorisk informasjon innenfor et avgrenset område slik som informasjon om stenindustrien og byggingen av losskøyta “Arnt Otto. Sist, men ikke minst kan vi i hyttebøkene lese om turer med robåtene (ekene) som vi har til rådighet for gjestene. I løpet av 2024 vil vi ha ikke mindre enn tre slike eker på vannet.

Paul Henriksen

Vi følger opp suksessen med et nytt foredrag for historieinteresserte onsdag 14. februar i Amfigrotta

Chris Nyborg fra Norsk lokalhistorisk institutt, i dag en del av Nasjonalmuseet foredrar i Amfigrotta 14. februar

14. februar 2024 kl 18: Folk og hus ytterst i Østfold

Folk og hus ytterst i Østfold

Mange bølger har slått mot fjæresteinene siden gårds- og slektshistoria for Hvaler ble utgitt for over 40 år siden. Mange av de som står i bøkene har gått bort eller flytta vekk, og andre har kommet til. Hus er revet, og nye hus er reist. Siden 1980-åra har vi også fått mange nye kilder, som er tilgjengelig for alle hjemmefra. Og vi har fått Lokalhistoriewiki, der nye eller oppdaterte bygdebøker kan skrives på dugnad – nå kan alle være med på å skrive sin historie. Det er på tide å tenke på å oppdatere Hvaler-folkets historie – og vi skal se på hvordan det kan gjøres.

Chris Nyborg

Chris Nyborg, født 1972, er historiker og har arbeidet på Norsk lokalhistorisk institutt siden 2013 – siden 2017 er NLI en del av Nasjonalbiblioteket. Var med på å starte opp Lokalhistoriewiki i 2007/2008, og jobber mye med gårds- og slektshistorie/bosetningshistorie på wikien. Driver med slektsforskning og lokalhistorie også på fritida – blant annet med mye slekt fra Østfold.

Paul Henriksen

Hva med en bok om hvalerskøyta?

I 2019 besluttet styret i Hvaler kulturvernforening å starte et samarbeid med Isegran Fartøyvern om bygging av en kopi av en hvalerskøyte (losbåt) anno 1860.

Ved oppstart av arbeidet i 2021 uttalte båtbygger Gunnar Eldjarn: «om vi lykkes med dette prosjektet, vil vi ha tettet et viktig hull i vår kunnskap om båtbyggertradisjonene langs kysten vår». Nå er vi i ferd med å tette “hullet”.

Dette prosjektet, som har utviklet seg til å bli et forskningsprosjekt tungt støttet bl.a. av Riksantikvaren, Norsk Håndverksinstitutt og Sparebankstiftelsen DNB, har mao fått en målsetting langt ut over det «å bygge en båt». Arbeidet med båten følges derfor i stor grad opp gjennom dokumentasjon i form av tekst og fotos, samtidig som formidling til fagmiljøer og allmennheten står sentralt.

Allerede i tidlig fase av arbeidet ble tanken om en bok om hvalerskøyta reist fra flere hold. Nå har undertegnede på nytt løftet saken og i førstkommende styremøte i kulturvernforeningen 6. februar vil styret ta stilling til et slikt bokprosjekt. Det samme skal arbeidsgruppa for prosjektet behandle dagen etter i et møte på Isegran.

Hvem er så tenkt som målgruppe for en slik boka? Skal den rettes kun mot fagmiljøer i Norge og i Norden for øvrig, eller skal boka også være interessant for den historieinteresserte allmenheten? Dette er noe av av det nevnte møter skal klargjøre før vi kan sette i gang arbeidet, forhåpentligvis allerede nå tidlig på året da vi uansett årstall for sjøsetting er inne i sluttfasen. Spør du undertegnede, bør en slik målsetting ha bredden av interesserte som målgruppe.

Allerede ligger det mye interessant stoff og bilder tilgjengelig for komiteen, som med et positivt vedtak, skal ha på plass en bok som bør være klar først etter at testseilaser er gjennomført, dette tidligst i 2025.

Dette blir spennende….

Paul Henriksen