Utdannet lærer med yrkespraksis fra den videregående skolen. Senere ansatt i kommunikasjonsavdelingen i Kirkens Nødhjelp. Ordfører i Hvaler 2003 - 2007 og senere folkehelsekoordinator i samme kommune. Leder av Hvaler kunstforening 2006 - 2009. Leder av Hvaler kulturvernforening i 2010 - d.d. Styremedlem i Oslofjordens friluftsråd fra 2015
14. februar 2024 kl 18: Folk og hus ytterst i Østfold
Folk og hus ytterst i Østfold
Mange bølger har slått mot fjæresteinene siden gårds- og slektshistoria for Hvaler ble utgitt for over 40 år siden. Mange av de som står i bøkene har gått bort eller flytta vekk, og andre har kommet til. Hus er revet, og nye hus er reist. Siden 1980-åra har vi også fått mange nye kilder, som er tilgjengelig for alle hjemmefra. Og vi har fått Lokalhistoriewiki, der nye eller oppdaterte bygdebøker kan skrives på dugnad – nå kan alle være med på å skrive sin historie. Det er på tide å tenke på å oppdatere Hvaler-folkets historie – og vi skal se på hvordan det kan gjøres.
Chris Nyborg
Chris Nyborg, født 1972, er historiker og har arbeidet på Norsk lokalhistorisk institutt siden 2013 – siden 2017 er NLI en del av Nasjonalbiblioteket. Var med på å starte opp Lokalhistoriewiki i 2007/2008, og jobber mye med gårds- og slektshistorie/bosetningshistorie på wikien. Driver med slektsforskning og lokalhistorie også på fritida – blant annet med mye slekt fra Østfold.
I 2019 besluttet styret i Hvaler kulturvernforening å starte et samarbeid med Isegran Fartøyvern om bygging av en kopi av en hvalerskøyte (losbåt) anno 1860.
Ved oppstart av arbeidet i 2021 uttalte båtbygger Gunnar Eldjarn: «om vi lykkes med dette prosjektet, vil vi ha tettet et viktig hull i vår kunnskap om båtbyggertradisjonene langs kysten vår». Nå er vi i ferd med å tette “hullet”.
Dette prosjektet, som har utviklet seg til å bli et forskningsprosjekt tungt støttet bl.a. av Riksantikvaren, Norsk Håndverksinstitutt og Sparebankstiftelsen DNB, har mao fått en målsetting langt ut over det «å bygge en båt». Arbeidet med båten følges derfor i stor grad opp gjennom dokumentasjon i form av tekst og fotos, samtidig som formidling til fagmiljøer og allmennheten står sentralt.
Allerede i tidlig fase av arbeidet ble tanken om en bok om hvalerskøyta reist fra flere hold. Nå har undertegnede på nytt løftet saken og i førstkommende styremøte i kulturvernforeningen 6. februar vil styret ta stilling til et slikt bokprosjekt. Det samme skal arbeidsgruppa for prosjektet behandle dagen etter i et møte på Isegran.
Prosjektet har hatt en flott fremdrift fra oppstarten av arbeidet i september 2021 og som vil bli avsluttet i 2024, muligens i begynnelsen av 2025
Hvem er så tenkt som målgruppe for en slik boka? Skal den rettes kun mot fagmiljøer i Norge og i Norden for øvrig, eller skal boka også være interessant for den historieinteresserte allmenheten? Dette er noe av av det nevnte møter skal klargjøre før vi kan sette i gang arbeidet, forhåpentligvis allerede nå tidlig på året da vi uansett årstall for sjøsetting er inne i sluttfasen. Spør du undertegnede, bør en slik målsetting ha bredden av interesserte som målgruppe.
Allerede ligger det mye interessant stoff og bilder tilgjengelig for komiteen, som med et positivt vedtak, skal ha på plass en bok som bør være klar først etter at testseilaser er gjennomført, dette tidligst i 2025.
Oppstarten på dugnadene i Brottet er forsinket i år noe som selvsagt skyldes en svært kald og snørik vinter. Dette i motsetning til i fjor da januar var snøfattig og mild i lange perioder noe som gjorde det mulig å jobbe med den nye scenen i Brottet (bildet under) som sto ferdig til oppsettingen på forestillingen “Elleve for elleve”.
Vinteren 2023 ga gode forhold for dugnadsgjengen som startet arbeidet med den nye scenen i Brottet allerede i januar
Får vi fortsatt beholde en gradestokk som gir oss temperaturer +- 0 er vi i gang fra midten av februar, og da med en jobbmeny som er ganske så omfattende
La oss ta en titt på noe av det som våren gir av arbeidsoppgaver:
1. Avslutning på prosjektet “Stenhoggerminner”.
Med hjelp fra Morten Nordheim kom “Kran 3” på plass 27. november. De midlertidige stroppene skal nå erstattes med stag i fjellet i tillegg til at kranarmen skal festes.
2. Innvendig maling av kystledhyttene og arbeid på kystlekeplassen
Inntektene fra kystledhyttene er en viktig del av inntektsgrunnlaget for kulturvernforeningen. Uten denne inntekten hadde virksomheten vært på et helt annet nivå. Derfor er det viktig for oss å holde de tre hyttene i Brottet og Brekke skole på et godt nivå. Før sesongen starter opp rundt påske, er det derfor viktig å få malt hyttene innvendig samt å få montert ny mast på Takaka som vi måtte demontere i høst på grunn av råte. Sikkerheten rundt kystlekeplassen har høy prioritet.
3. Oppstart arbeidet med nytt sanitærbygg i området ved brygga.
Like ved båtbyggeriet skal dugnadgjengen i år bygge et nytt sanitærbygg med toaletter og dusjer som skal bedre tilbudet både for gjester på kystledhyttene og for dem som for øvrig besøker Brottet kystkultursenter. Innsats fra fagfolk hører også med. Her betyr det fra Rørleggermester Rune Svennes og Al-elektriske som skal gjøre sin del av jobben . I tillegg til en betydelig egenandel fra kulturvernforeningen, blir bygget finansiert med midler fra Oslofjordens Friluftsråd samtidig som vi har håp om midler fra spillemidler (Norsk Tipping), en søknad formidlet gjennom Hvaler kommune. Vi håper å ha bygget klart for bruk tidlig på høsten i år. Uansett blir dette det mest omfattende dugnadsprosjektet dette året.
4. Innstallering av overvåkningskameraer og oppstart på “Arnt Otto”.
I fjor hadde vi noen svært beklagelige opplevelser med tagging og en rekke andre former for hærverk bl.a. på kystlekeplassen. For å hindre lignende hendelser investerer vi i år i flere overvåkingskameraer i området. En del av dette arbeidet med kabelstrekk skal dugnadsgjengen stå for samtidig som det legges røropplegg for sanitærbygget.
Når vi kommer til andre uka i mars starter også båtbyggerne Andrea Pagander og Gunnar Eldjarn opp igjen, et arbeid som også bringer med seg fra oppgaver for dugnadsgjengen.
I fjor opplevde vi stor interesse for arbeidet med hvalerskøyta “Arnt Otto”, bl.a. var nestoren i norsk presse Harald Stanghelle en av mange som lot seg imponere. Kommende vår er det allerede flere historielag som har meldt sin ankomst
Kulturhistoriker Kathrine Sandstrøm ved Østfoldmuseene åpner foredragsrekken onsdag 10. januar i Amfigrotta
Hvaler Kulturvernforening kan nå presentere et større opplegg for året 2024 både med interessante foredrag og guidede turer. Starten går allerede kommende uke, nærmere bestemt onsdag 10. januar kl 18:00 i Amfigrotta. Parkering kan skje i området ved Brottet.
Hele årsprogrammet kan du se her, der vi satser på andre onsdag hver måned, feriene unntatt. Kathrine Sandstrøm åpner serien med å fortelle om stenindustrien på Hvaler. Så følger Chris Nyborg fra Nasjonalbiblioteket og ekspert på lokalhistorie. Båtbyggerne Andreas Pagander og Gunnar Eldjarn vil i mars foredra om erfaringen de har fått gjennom å bygge en kopi av den berømte hvalerskøyta. I april blir det foredrag ved Ole Krognes om funnet av fregatten «Lossen», som gikk ned i Stolen på Vesterøy julaften 1717.
Deretter tar turvandringene over. Det gjør de også etter sommeren, før guide Ingrid Dean forteller historien om Hvaler kirke i oktober.
Foredrag og turvandringer, Hvaler Kulturvernforening 2024
(med forbehold om endringer)Pris: Kr 50 for medlemmer, kr 100 for ikke-medlemmer (tips: blir du medlem blir foredrag/turer nesten gratis!)
Når Hvor, Hvem, Hva:
10. januar kl 18 Amfigrotta Kathrine Sandstrøm (Forsker Østfold museum) Stenindustrien på Hvaler
14. februar kl 18 Amfigrotta Chris Nordberg (Norsk Lokalhistorisk Institutt) Lokalhistorie
13. mars kl 18 Båtbyggeriet Andreas Pagander/Gunnar Eldjarn «Før sjøsetting», hva prosessen/arbeidet med kopien av en hvalerskøyte anno 1860 har lært oss.
10. april kl 18 Amfigrotta Ole Krogness Deltok da fregatten «Lossen» ble funnet på 1960-tallet
8. mai kl 18 P-plass ved Hvaler kirke Gunn Hedberg Kulturminnestien på Kirkøy
12. juni kl 18 Spjærøy, oppmøte p-plassen ved Spjærøy kirke Paul Henriksen. En tur i arnestedet for Hvalers stenindustri.
21. august kl 18 Oppmøte p-plassen til Kuvauen på VesterøyHva: Den fredede los- og fiskerihavna i Kuvauen viser oss det gamle hvalersamfunnet i et nøtteskall: Her hadde loser og fiskere en trygg havn, mens svenske stenhoggere hogde sten på fjellet over. Grunnmuren til smia deres står der ennå, og hestesporene er hogd inn i fjellet.Samtidig er denne turen en av de mest spektakulære på Hvaler. Her er vid utsikt mot Torbjørnskjær og Færder fyr, ut mot Skagerrak og inn Oslofjorden. Turen ender samme sted som «Lossen» forliste under orkanen julaften 1717.
11. september kl 18. Kirkøy, oppmøte p-plassen til Ørekroken Paul Henriksen. Arekilen
9. oktober kl 18 Amfigrotta Ingrid Dean Om Hvaler kirke,
13. november kl 18 Amfigrotta Rolf Utgård Hvaler i gamle dager
11. desember kl 18 Amfigrotta Østfoldmuseene Juletradisjoner i Østfold
En årsmelding for året vi nå legger bak oss er først endelig godkjent når medlemmene på årsmøtet har godkjent meldingen som styret har lagt fram. Dette vil for vår del først skje på årsmøtet 7. mars i 2024. I god tid før årsmøtet vil medlemmene, i tråd med vedtektene, motta både regnskap og årsmelding
Likevel velger Hvaler kulturvernforening allerede nå ved årsskiftet å fortelle medlemmer, og de mange som følger oss på annet vis, om den mangesidige virksomheten.
Styret etter valg på årsmøtet 2023
1
Styremedlem/leder
Arnt Martin Brynildsen
2023–2025
2
Styremedlem
Lisbeth Magnussen
2022–2024
3
Styremedlem
Ellen Enger
2022–2024
4
Styremedlem
Kjell Ole Brobakken
2023–2025
5
Styremedlem
Espen Wagelie
2022–2024
6
Styremedlem
Kirsti Knudsen
2023–2025
7
Styremedlem
Gunn Hedberg
2023–2025
8
1. varamedlem
Anne-Lill Adamsen Reff
2022–2024
9
1. varamedlem
Olav Aaraas
2022–2024
Som valgkomité ble valgt Rolf Utgård, Mona Fjeldberg og Bjørn Andreassen
Fra venstre mangeårig styreleder Jan Arntzen, avtroppende leder Paul Henriksen og ny leder av styret Arnt Martin Brynildsen
Endringer i ledelsen av kulturvernforeningens styre
På årsmøtet gikk Paul Henriksen av som leder etter elleve år, og ble takket for innsatsen. Årsmøtet godkjente deretter at han går inn i nyopprettet stilling som daglig leder med en mindre godtgjørelse. Dette som grunnlag for å redusere den sårbarheten som et så vidt stort frivillig engasjement innebærer. Som ny styreleder ble valgt Arnt Martin Brynildsen, musikklærer, bosatt på Papper. Arnt Martin er opprinnelig fra Veierland, i Færder kommune
2. Styrets arbeid i 2023
Det er avholdt 10 styremøter der 77 saker er behandlet, blant annet den økonomiske situasjonen, løpende prosjekter som gangveien til Løkholmen, arbeidet med losskøyta «Arnt Otto», Stenhoggerminner og oppstarten med ekeprosjektet der det skal bygges tre tradisjonelle eker for bruk av gjester til kystledhyttene og andre gjester til området. Styret har også blitt løpende orientert om arbeidet med forestillingen «Elleve for elleve» og utstillingen «Roseslottet».
Styret vedtok i 2023 å bygge et nytt servicebygg spesielt med tanke på gjester på kystledhyttene. Det søkes om spillemidler til dette prosjektet som starter opp våren 2024.
Styret har også vedtatt en foredragsrekke samt guidede turer i Hvaler-landskapet. Dette tilbudet starter opp i januar 2024. I tillegg skal det sendes ut kvartalsvise nyhetsbrev.
3. Forestillingen «Elleve for elleve» og utstillingen «Roseslottet»
Forestillingen «Elleve for elleve» ble en stor suksess med seks fulle forestillinger og terningkast 6 i Fredriksstad Blad. Forestillingen som bygger på intervjuer med tidsvitner fra 2. verdenskrig, har flystyrten utenfor Guttormsvauen i 1944 som et sentralt tema. Det er allerede tatt beslutning om at forestillingen også skal vises i 2024 med tillegg av to skoleforestillinger i juni. Av de over 40 skuespillerne var en rekke barn fra barne- og ungdomsteateret «Brottungær» med på scenen.
“Elleve for elleve” handlet om 2. verdenskrig på Hvaler
I tillegg til forestillingen, inngikk Hkvf en avtale med Roseslottet på Tryvann om en mindre utstilling med Vebjørn Sands malerier (20 bilder). Bildene, som ble overført til aluminiumsplater, var utstilt i området ved Brottet og samlet et stort og interessert publikum.
4. Arbeidet med losskøyta “Arnt Otto”
Arbeidet med losskøyta «Arnt Otto» har gått helt etter planen dette år takket være stor og entusiastisk innsats fra båtbyggerne Gunnar Eldjarn og Andreas Pagander, samt at vi har hatt god tilgang på midler takket være bevilgninger fra Sparebankstiftelsen DNB, Riksantikvaren og Hvaler kommune. I tillegg har Hkvf bidratt med en betydelig egenandel. Samarbeidet med Isegran Fartøyvern som faginstans har også fungert meget bra. Arbeidet har kommet dit hen at alle spanter laget av granrøtter og dekksbjelker er på plass. I mars starter så arbeidet på selve dekket og arbeid med mast og innvendig utstyr.
I september ble det avholdt et to dagers seminar med rundt 40 deltakere fra fagmiljøer både i Sverige og i Norge, i tillegg til interesserte enkeltpersoner. På seminaret holdt seilmakeren Marius Borg-Heggedal en form for disputas om historiske seil (med «jury» fra Norsk Håndverksinstitutt). Seil av typen som skal brukes i AO ble testet ut under seilas i Skjelsbusundet der NRK Oslo og Viken var med.
5. Fire kystledhytter – bærebjelker i Kulturvernforeningens arbeid
De fire kystledhyttene, tre i Brottet og Brekke skole er en bærebjelke i inntektsgrunnlaget for kulturvernforeningen
De fire kystledhyttene, tre i Brottet og Brekke skole, er en meget viktig del av det økonomiske grunnlaget for driften og prosjektene som Hkvf jobber med. I 2023 ga dette netto 339 700 kroner – tilnærmet det samme som i 2022.
I tillegg er kystledhyttene en flott arena for formidling av kystens kulturarv både gjennom bygningene og omgivelsene hyttene ligger i. Dette kommer spesielt godt fram ved tilbudet gjestene på hyttene i Brottet har gjennom å kunne ro i tradisjonelle eker samt i det tilbudet Kystlekeplassen representerer.
Med støtte fra Viken fylkeskommune i 2023, vil vi utvide dette tilbudet gjennom å få laget ytterligere tre eker i løpet av 2024. Dette gjøres i samarbeid med Isegran Fartøyvern.
6. Sivgang og friluftsliv
I mange år lå sivområdet mellom Brottet og Løkholmen ved Skjelsbusundet som et stengsel. Ideen styremedlem Ellen Enger kom med om å lage en vei gjennom sivet, flytende på tømmerstokker, skulle endre dette bildet. Sommeren 2023 sto veien ferdig, og mange hundre har kunnet glede seg over en ny plass for rekreasjon og bading. Det siste er ytterligere bedret ved bygging av en badebrygge med stige samt utplassering av en badeplatting litt uti sundet. Totalt vil dette arbeidet åpne for en ny dimensjon i området Brottet kystkultursenter.
Med gangveien gjennom sivet, ny badebrygge og en nylig utplassert badeplattform, har Løkholmen blitt åpnet for allmennheten
7. Stenhoggerminner
Området som i dag kalles «Brottet» var i tidligere tider del av et større område med stenindustri. Historien om denne industrien har Kulturvernforeningen hatt som mål å fortelle gjennom flere delprosjekter. I 2020 og 2021 besto arbeidet i å restaurere de gamle bygningene med smie, spiserom for stenhuggerne og et maskinhus med utstyr for drift av luftborene som ble brukt i bruddet.
Med tre kraner, informasjonstavler og restaurering av den gamle skinnegangen har vi satt fokus på historien om stenindustrien
8. Stiftelsen Frøkengården i Korshavn
Stiftelsen ble opprettet i 2005 med følgende eiere: Fortidsminneforeningen avd Østfold, Fredrikstad Museum, Hvaler kommune og Kystmuseet Hvaler (nå Hkvf) for å sikre og bevare eiendommen. Museet har senere trukket seg ut av arbeidet. Stiftelsen har som overordnet mål å bevare og sikre stedets helhetskarakter og gjøre eiendommen tilgjengelig for publikum, slik at de kan få del i stedets unike historie. Frøkengården er en del av Hvalers kulturhistorie og forteller om jordbruk, skogbruk og sjømannsliv. Hkvf yter et årlig beløp til driften av stedet, og flere av foreningens medlemmer deltar aktivt i restaureringsarbeidet. Styret i Hkvf vil i 2024 vurdere fremtiden for Frøkengården og det ansvaret eierne har forpliktet seg til.
9. Medlemssituasjonen
Medlemstallet i Kulturvernforeningen ligger på rundt 230, et antall vi ikke kan si oss fornøyd med tatt i betraktning at vi har over 2500 følgere på Facebook og bred aktivitet som engasjerer. Styret tar denne situasjonen på alvor og vil i 2024 invitere til mer medlemsrettet aktivitet – jfr pkt 1 – styrets arbeid.
10. Bygdedag og julemarked
Bygdedagen 2023 ble arrangert i flott vær. Her Asgeir Svendsen (styreleder i Foreningen Kysten) og Jan Arntzen i prat med dugnadsgruppa i Stiftelsen DS Hvaler
Tradisjonen tro ble det i 2023 arrangert både bygdedag (27.05) og julemarked (09.12) i samarbeid med Østfoldmuseene.
Bygdedagen ble arrangert i flott sommervær og som i 2022 både på Kystmuseet, med en rekke utstillere og en mindre konsert, og i Brottet med aktiviteter i Amfiet, i Båtbyggeriet og med jazzkonsert (Musehogget).
Når det gjelder julemarkedet, var dette noe dårligere besøkt i år enn tidligere. Om det skyldes et noe usikkert vær, konkurransen med andre julemarkeder eller andre forhold er usikkert. Styret vil evaluere disse arrangementene for å se om det er endringer som bør gjøres for kommende år. Dette har også en økonomisk side da regnskapet viser underskudd på begge arrangementene.
11. Tangveien på Storesand
Det er mange som har undret seg over rullestenene som krysser stranda på Storesand. I 2021 tok Olav Aaraas initiativet til å fortelle historien om denne to meter brede rullestensveien. Historien er kort fortalt at denne ble brukt av prestegårdens folk på 1800- og inn på 1900-tallet for å hente tang på Storesand til jordforbedring på prestegården. For at hestene som dro lasset ikke skulle kjøre seg fast, ble det anlagt en slik kjørevei.
I 2022, med avslutning i 2023, har medlemmer i Hkvf jobbet dugnad (bildet over) for å sette veien i stand som et kulturminne. I 2024 er målet å få på plass en informasjonstavle om tangveien på Storesand.
Under ledelse av Olav Aaraas har medlemmer i Hvaler kulturvernforeing restaurert deler av den gamle kjøreveien for tang fra Storesand til prestegården
12. Samarbeidsforholdet mellom Østfoldmuseene og Hvaler kulturvernforening
Samarbeidsforholdet mellom Kystmuseet, som en avdeling under Østfoldmuseene, og Hvaler kulturvernforening springer ut av en forvaltningsavtale første gang inngått i 2009. Denne avtalen bygger igjen på en reform innført på tidlig 2000-tallet for å samle lokale museumsavdelinger under felles regionale museer. I vårt område betød dette samling under Østfoldmuseene.
I de første årene av denne avtaleperioden var det fast bemanning ved Kystmuseet. For noen år siden ble denne fjernet og lagt helt og fult under Fredrikstad Museum. Dette ble i utgangspunktet vurdert som en faglig styrking av det lokale museet. Erfaringene har imidlertid vist at dette tvert imot har betydd en reduksjon både i aktivitet ved museet og det en kunne forvente av engasjement knytet til det kystkulturelle arbeidet. Museet har i dag kun åpent noen uker om sommeren.
Styret i Hkvf ser dette som en beklagelig utvikling med tanke på både den reduserte aktiviteten på Nordgården (Kystmuseet) og det potensialet som et sterkere samarbeid mellom museet og Hkvf kunne ha utløst. Styret er derfor innstilt på å fremme denne bekymringen overfor styret og ledelsen i Østfoldmuseene. eventuelt med det som mål å reforhandle forvaltningsavtalen. Når det er sagt, så har museet og Hkvf i dag et godt samarbeid når det gjelder julemarkedet og bygdedagen, da museet som en del av disse arrangementene stiller med sine fagfolk.
Det skal også nevnes at det gjøres en flott dugnadsinnsats ved museet representert ved rundt ti personer som vår og høst nedlegger et betydelig arbeid for å holde bygninger og området intakt.
13. Samarbeidsavtaler
Allerede i 2016 etablerte Hvaler kulturvernforening og Stiftelsen DS Hvaler en samarbeidsavtale. I 2023 kunne vi for første gang ønske MS Hvaler velkommen til Nordgårdsbrygga. I 2024 bygges dette samarbeidet ytterligere ut
Hvaler kulturvernforening har følgende avtaleforhold løpende over flere år:
Hvaler kommune – forvaltningsavtale for området Brottet kystkultursenter
Borg Havn – forvaltningsavtale for Nordgårdsbrygga
Isegran Fartøyvern AS – bygging av losskøyta «Arnt Otto» og bygging av tre eker
Seks båteiere – plasser ved Nordgårdsbrygga
Stiftelsen DS Hvaler – bruk av Nordgårdsbrygga for MS «Hvaler»
Kulturværste AS og barne- og ungdomsteateret «Brottungær» – forestillinger i Brottet
Hvaler sjøspeidergruppe – bruk av sjøbu og brygge
14. Inkassosak, manglende betaling for båt- og parkeringsplass
I en årsmelding hører det dessverre med også å nevne det som er nedslående, her en inkassosak knyttet til eier av båt med plass ved Nordgårdsbrygga. Personen har en tinglyst plass, men med dokumentert plikt til å betale. Etter å ha betalt sammenhengende i 12 år, nekter han i 2023 å betale både båt- og p-plass, en samlet årssum på 11 500 kroner. Selv om han ikke på noe tidspunkt, og etter purring, har lagt fram dokumentasjon som grunnlag for krav om fritak, står saken i stampe tross flere henvendelser fra inkassobyrå. Styret vil nå koble Borg Havn på saken for å få brakt denne saken til ende, eventuelt gjennom å blokkere båtplassen – alternativt ta arrest i båten.
15. Frivilligheten vår største kapital
Dugnadsgruppene i kulturvernforeningen, her ved gruppa i Brottet, er i tillegg til inntektene fra kystledhyttene, med og legger grunnlaget for kulturvernforeningens mangesidige arbeid.
Også i denne årsmeldingen er det på sin plass å framheve den store ressursen som dugnadsgruppene er for Kulturvernforeningens mange prosjekter og daglige drift. Hadde vi ikke hatt tilsynsvakter ved kystledhyttene, folk som stiller opp ved nødvendig vedlikehold og på de mer «tunge» prosjektene, hadde vi ikke nådd de mange målene vi har satt oss og som vi har fått midler til.
Uten dugnadsgruppa på bildet, her utstyrt med nye gensere (det grønne skiftet), hadde det ikke vært mulig å utvikle Brottet amfi, bygge vei gjennom sivet, restaurere stenbruddet eller………..
November er en måned som av mange kun er forbundet med gråvær, blanda nedbør og uforutsigbare kjøreforhold. Dagens værmelding om strålende sol slo til og 12 mann stilte til en stor bredde av gjøremål.
Kennet i farta med beltevogna. Her for å forbedre veien opp til Mundastua
Også til dagens dugnad vanket det innkalling i form av sang som delvis også fungerer som meny for dugnaden. Bli gjerne med til melodien av “Eg veit ei lita jente, ja, eg kjenner ho så vel..”
Eg veit ein plass på Spjærøy
Eg kjenner den så vel
Eg veit i lag med kven eg alltid trivas
I Brottet vi nå samles skal
Hit kalles vi av rimsmed skald
Eg veit hvor trivsel bor her ut’på Hvaler
I morgen vi så feste skal
men ikkje slik du tror
For festet det skal settes bort i fjellet
Med wirestropp og lange stag
Slik målet er ein dugnadsdag
Vi krana nå skal feste nord i fjellet
Til dei som ikkje fjell vil sjå,
Men heller spiker slå
På Ekeloftet dei kan gå og jobbe
Med pukk og jord vi og skal rå
Når lass fra Morten vi skal få
I morgon ventar arbeid nok til alle
Filurius
Rimsmed
Her blir det ryddet, vannledninger lagt i bakken og gjort forskjønnende påfyll med pukk rundt kystledhyttene Klyven og Mundastua. Gutta i aksjon her er Ragnar Holte, Ole Christian Bärnholt, Erling Olsen, Knut Hjortland og Kennet Baarstad
Estetikeren Eivind Børresen fortsatte arbeidet med sinkrennene som vi har “arvet” fra den gamle brannstasjonen i Halden. Her med montasje av et nytt takkne på det gamle maskinhuset fra stenhoggerperioden . En annen variant av jern- og metallarbeidet, også det med estetisk blikk, er sveisingen som Steinar Pettersen står for på kranarmen som er klargjort for å bli løftet neste mandag. I dette arbeidet spiller også Åsmund Vågslid en meget viktig rolle
Mye av det som gjøres i disse dager handler om rydding og vedlikehold rundt bygninger og i terrenget for øvrig. Dette fylte da også dagen for Kåre Næss og Asbjørn Svendsby – begge tilbake i jobb etter flere uker med covid og snue. Jeg slutter ikke og imponeres over den stayerholdning og glede som preger denne flotte dugnadsgjengen.
Kåre og Asbjørn tilbake fra “sykesenga” , her i full fart både i ryddejobb og med å pakke inn en av våre to eker
Selv om undertegnede har fått seg et “blått øye” etter “hjemmeulykke” er stemningen upåklagelig i det gamle spiserommet til stenhoggerne. Her er det varmere enn i Sahara da Kennet sørger for hard fyring for gjengen som strømmer på fra rundt kl 09:00. Rundt bordet Ragnar Holte, Kennet Baarstad, Kåre Næss, Erling Olsen, Paul H, Knut Hjortland, Åsmund Nilsen, Asbjørn Svendsby, Ole Chrsitian Bärnholt, Åsmund Vågslid og Steinar Pettersen. Foto: Eivind Børresen
Siste etappe på det som har vært en vellykket testtur for “MS Hvaler”
De siste to dagne har Hvaler kulturvernforening hatt gleden av å være vertskap for MS Hvaler. Dette som del av en meget vellykket testtur i den indre delen av Hvalerskjærgården. Det var en spent dugnadsgjeng som sammen med teknisk personell og inspektør fra Sjøfartsdirektoratet ankom Nordgårdsbrygga onsdag og som gjorde vendereis til Isegran i dag, fredag 03.11. Endelig kunne fag- og dugnadsfolk ta imot heiagjengen både på brygga og fra de mange som hilser gjennom sosiale medier; GRATULERER, DETTE HAR VI SETT FRAM TIL!
Samarbeidet mellom Stiftelsen DS Hvaler og Hvaler kulturvernforening
Photoshop anno 2015 – Arnt Otto Arntsen (HKvf), Knut Alnæs og Per-Arild Andersen (Stiftelsen DS Hvaler) ønsker MS Hvaler velkommen til Nordgårdsbrygga. Det skulle gå åtte år til dette ble realisert.Photoshopper: Kjell Svein Stenmarch
Allerede i 2015 inngikk Stiftelsen DS Hvaler og Hvaler kulturvernforening en intensjonsavtale om samarbeid og vi har i alle år holdt nær kontakt både om fremdriften i restaureringsarbeidet og når det gjelder tanker rundt samarbeidsprosjekter.
Undertegnede på vegne av av kulturvernforeningen ønsket MS Hvaler velkommen og gratulerte Knut Alnæs på vegne av dugnadsgjengen med vel gjennomført arbeid . På bildet til høyre; Jan Arntzen ble ønsket velkommen ombord. Jan, som en av dem som som i sin tid sikret at båten ikke ble hogd opp.Jan har også vært et mangeårig medlem av styret i stiftelsen
Fra prosjektfinansiering til drift
Når dugnadsarbeidet på selve båten er vel gjennomført, betyr neste kapittel å ta steget fra prosjektfiansiering til den daglige utfordringen med å sørge for drift av båten. Dette er et stort og utfordrende steg all den stund prosjekter som restaurering av MS Hvaler og for den del mye av det kulturvernforeningen er involvert i, kan finne økonomisk støtte både gjennom offentlige og mer private ordninger som Sparebankstiftelsen DNB. Når det kommer til spørsmålet om støtte til løpende drift, da er svaret fra de samme donorene; Nei, det gis ikke driftsstøtte. Slik må det nok også være.
Heri ligger en stor utfordring som krever samarbeid og kreativitet med tanke på å skape prosjekter som publikum er villige til å betale for. I dette bildet er det flere likhetspunkter mellom Stiftelsen DS Hvaler og Hvaler kulturvernforening. Imidlertid er kulturvernforeningen noe bedre stilt enn Stiftelsen i og med at vi har inntekter fra kystleden og driften av Brottet/Amfigrotta. I dette bildet er frivilligheten fortsatt viktig, men også evne og vilje til å tenke kommersielt må med. Gjør vi ikke det, vil prosjektet strande og bli et lammende tapsprosjekt.
Kommende sommer vil MS Hvaler garantert komme til Brottet kystkultursenter med publikum som både vil se forestillingen “Elleve for elleve” og for følge aktiviteten i båtbyggeriet med losskøyta “Arnt Otto” og byggingen av tre nye eker.
Når vi nå kan se mot den første sesongen med tilnærmet normal drift av båten, har Stiftelsen DS Hvaler og Hvaler kulturvernforening inngått en ny samarbeidsavtale på 20 år som både innbefatter fortøyningsmuligheter og sjøbu på Nordgårdsbrygga, samt intensjon om utvikling av samarbeidssprosjekter. Til det siste har vi fått kr 75000 fra Viken fylkeskommune til å utvikle prosjekter under overskriften “kulturarvopplevelser”. Dette innbefatter at kulturminnet “MS Hvaler” skal kunne være i aktivt bruk både som en formidler av kystens historie, og som grunnlag for å skape arbeidsplasser innenfor reiselivsnæringen. I samarbeidet med kulturvernforeningen kan det bl.a. bety historiske turer og “pakker” som inkluderer reise med båten, forestillinger/konserter i Brottet og hjemreise med en veteranbuss.
Velkommen tilbake i 2024
Da er det bare å ønske MS Hvaler velkommen tilbake til Nordgårdsbrygga i 2024 og det til et år som utvilsomt vil stille stiftelsen overfor utfordringer som krever realisme, evne til å tenke kommersielt og i dette også å søke samarbeide med andre, ikke minst med oss i Hvaler kulturvernforening. Allerede 10. januar setter vi oss ned for å møtes rundt planleggingen av første sesong. Vi gleder oss stort til å dele denne utfordringen som vil løfte arbeidet med Hvalers og kystens kulturarv.
Paul Henriksen Daglig leder i Hvaler kulturvernforening
Nærmere 80 kassetter med intervjuer skal nå digitaliseres for senere formidling til interesserte. Navnelisten til høyre gir en oversikt over intervjuobjektene
For de av oss som er aktive i arbeidet både i innsamling og formidling av Hvalers- og kystens kulturarv, så er dagene fylt med spennende gjøremål, noen dager mer spennende enn de andre. Denne uka har Hvaler kulturvernforeningen overtatt rundt 75 kassetter fra lokalhistorikeren Ulf Hjardar som på 70- og tidlig 80-tallet intervjuet menn og kvinner som på ulikt vis var involvert i stenindustrien på Hvaler eller på annet vis har vært med å prege Hvalersamfunnet. Her må understrekes det svært viktige arbeidet som Ulf har gjort for å sikre disse personenes stemmer og hverdagsopplevelser. Viktig er det også å legge til at dette også er en språklig skatt all den stund mye av den gamle dialekten på Hvaler er “vasket” ut. Kassettene representerer derfor også at vi gjennom Ulfs omfattende arbeid sikrer den immaterielle kulturarven.
Det er gjennom støtte fra Viken fylkeskommune at kulturvernforeningen har kunnet sikre seg kassettene. Det som nå må gjøres, og det blir en omfattende oppgave, er å gjøre dette materialet tilgjengelig. Her søker vi nå støtte for å få dette digitalisert. Hvordan og på hvilken måte vil vi komme tilbake til.
Viktige kapitler i båtbyggeriet både på eke- og losbåtprosjektet
Vi har fortalt løpende om arbeidet med losskøyta “Arnt Otto”, et arbeid som nå er inne i sin siste uke nå i høst med begge båtbyggerne tilstede. Neste økt starter antatt i februar. Det som imidlertid er hyggelig å fortelle er at når båten i disse dager “kles” med dekksbjelker, så ligger vi foran skjemaet. Dette er godt nytt med tanke på å få skøyta på vannet i 2024 slik målsettingen har vært hele veien.
I løpet av uke 43 vil de fleste av dekksbjelkene være på plass. Her Gunnar Eldjarn og Andreas Pagander i arbeid
På det nye “Ekeloftet” i båtbyggeriet gjøres det også et viktig arbeid der lærling Henrik Magnus Vagstein er i gang med å bygge den første av tre eker. Det er Andreas Paagander som veileder Henrik i arbeidet med ekene som skal benyttes av gjester på kystledhyttene og forhåpentligvis også andre besøkende til området. Dette prosjektet er støttet både av Sparebankstiftelsen DNB og Viken fylkeskommune.
Den gamle eka fungerer nå som mal for den Henrik skal bygge på “Ekeloftet”.
“Dykdalb” eller “Vrævle”, er nok for de aller fleste temmelig ukjente begreper. Det begge disse begrepene knyttes an til er en slik fortøyningsanordning som i går ble plassert ut for å forlenge fortøyningsmulighetene ved Nordgårdsbrygga. Det er spesielt med tanke på at MS Hvaler i perioder vil ligge ved denne brygga at dette nå ble etablert. Båtens lenge tilsier imidlertid at det var nødvendig å sikre fortøyningen med en slik “Dykdalb” eller om du vil “Vrævle”. Arbeidet for å få på plass et slikt feste er støttet av Borg Havn, Stiftelsen DS Hvaler og Hvaler kulturvernforening.
Vi gleder oss til å ønske MS Hvaler velkommen til Nordgårdsbrygga og da med et sikkert feste i den nye dykdalben.
Sola skinner på lystårna i Brottet, nok til å varme opp veggene som nå er malt ferdig. Kanskje ikke så lett å se Trond Valen Engblad på bildet, men sammen med Kåre Næss ble nordre tårn i dag malt ferdig. Det betyr at samtlige lystårn har blitt malt to ganger.
Når vi nå skriver midten av oktober og fortsatt kan male, og få gjort utvendig arbeid også ellers fordi været er på vår side, er det bare å glede seg. Det gjorde da også gjengen som nok en gang stilte opp på dugnaden etter innkalling som i dag hentet tonen fra “visen om været” (Tobias i tårnet i Kardemomme by). Du er alltid velkommen til å synge med!
Når det lakker imot høst
og du hakke videre løst
til å jobbe fri-vi-li’
selv om det er tri-vi-li’
Da er melding klar og go
Nesten ikke til å tro
Vi kan male hytter
der hvor folk vil bo
Blir din fristelse for stor
og drar dit hvor hummer’n bor
håper vi på Dypedal,
ja i Brottets store sal
at din drøm blir vel besvart
men på minstemål bevart
og at du tilbake vender ganske snart
Når nå været blir som best
sier vi som folk der flest
Dette her er dugnadsvær
bare vi har gode klær
Og om vært blir litt vrangt
går vi inn i bu så trangt
der har Kennet fyrt
så her er trope varmt.
Filurius
Rimsmed
Uttynning, herunder fjerning av trær som enten truer bygninger eller på annet vis er i veien i Brottet, er en årlig øvelse. Her er Asbjørn Svendsby, Kåre Næss og Kennet Baarstad i gang med å fjerne et tre under noe utfordrende arbeidsforhold i stenura.
Arbeidet med den andre krana går også sin gode gang, i dag med montering av to stag. Kommende mandag skal de få sine fester i fjellet slik at den midlertidige forankringen i form av stropper kan fjernes. Deretter skal den tredje krana reises i prosjektet som er kalt “Stenhoggerminner”. På bildet under til venstre skrus staget fast i toppen på krana (Åsmund Vågslid og Ragnar Holte) mens Kent Bjørge Johannessen styrer staget på plass i riktig posisjon for feste i fjellet. Den tredje krana skal på plass på høyden bak krana som nå er reist. I løpet av november skal etter planen alle tre kranene være reist.
Dugnadsgjengen har et stort fokus på å ha det rydding i Brottet kystkultursenter. Dette gjelder også jevnlig fjerning av ugress og vekster der publikum skal ferdes. Her Bente Eldjarn Johansen i gang med å fjerne ugress i området rundt bildene av stenhoggerne og den informasjonen som følger bi
På “Ekeloftet” går også arbeidet sin gode gang der Steinar Pettersen, Åsmund Nilsen og Røy Heitmann i dag var i aksjon. Dette “loftet” blir også et flott galleri med utsyn til arbeidet med losskøyta “Arnt Otto”. På bildet fra “galleriet”; Ragnar Holte, Kent Bjørge Johannessen, Paul Henriksen, Åsmund Vågslid, Steinar Pettersen og Ole-Christian Bärnholt.
Det de ser på og beundrer er den fantastiske jobben som Gunnar Eldjarn og Andreas Pagander står for nå med å legge dollbord som på denne båten skal bære dekket.
Vidar i oljebukse foredrar om fiske med vad på bygdedagen i 2017.
Vidar Pedersen 1958 – 2023
Mange av oss har vært kjent med at Vidar Pedersen til tider slet med alvorlige helseproblemer, noe han var åpen om. Like fullt kom det som en stor og svært trist nyhet at Vidar døde 30.09. i en alder av 65 år.
Vidar ble født 21.06.58 på Herføl som den yngste av åtte søsken. Det var også på Herføl han hadde sin barndom og oppvekst. Siden skolen på Herføl var lagt ned, skulle det første skoleåret bli tilbragt på Løkkeberg skole på Søndre Sandøy sammen med Birgit Sandstrøm. De to fra Herføl utgjorde hele klassen det første skoleåret på Løkkeberg, før de året etter ble overført til Floren skole på Skjærhalden. Og nettopp det å fortelle om skolegangen og skoleveien, blant annet over islagte sund, var noe av det den engasjerte Vidar ga frodige bilder fra, noe som Hvaler kulturvernforening nøt godt av da vi for noen år siden jobbet med øysamfunnets skolehistorie.
Av venner fra barndom og voksenliv beskrives Vidar som en blid, sosial og omsorgsfull person, noe som også kom til uttrykk gjennom yrkeslivet både som håndverker og i årene som pleiemedhjelper både på aldershjemmet på Kirkøy og senere på Dypdalsåsen. Barndomsvennen Birgit Sandstrøm forteller at spesielt de gamle damene var opptatt av om Vidar kom på jobb. Da visste de at her ble det liv og munterhet.
For de av oss som har blitt kjent med Vidar Pedersen i senere år gjennom arbeidet med kultur og historie på Hvaler, er det stikkordene kunnskapsrik, inspirator og god formidler som står igjen. Jeg har allerede nevnt hans bidrag til skolehistorien og spesielt på de østre øyene.
Gjennom interessen for arbeidet på Kystmuseet Hvaler (Nordgården på Spjærøy), tok han i 2017, sammen med sine venner Gunn Karin Karlsen og Arnt Otto Arntsen, initiativ til dannelsen av det som har blitt en svært aktiv dugnadsgruppe på kystmuseet lik den vi har i Brottet.
Fiskerihistorien fanget også Vidars interesse, og i 2016 startet han sammen med Dagfinn Trømborg, Odd Ragnar Nordal og Roy Friberg Hvaler Vad-lag (vad et fiske som foregikk fra land med støtte fra en eller flere båter). I dette arbeidet ble Vidar en viktig formidler som gjerne krydret sine «foredrag» med sanne historier og de som gjerne «vandrer» i kystmiljøer. Ledelsen av vad-laget videreføres i dag av Knut Egil Knudsen.
Med Vidar Pedersens bortgang har mange mistet en god venn, Hvaler-samfunnet en inspirator og god historieforteller.
Vi lyser fred over Vidar Pedersens gode minne
Paul Henriksen
Daglig leder i Hvaler kulturvernforening
Vidar var sammen med Arnt Otto Arntsen og Gunn Karin Karlsen initiativtakere til dugnadsgruppa på Kystmuseet. Her sammen med Paul Henriksen