Utdannet lærer med yrkespraksis fra den videregående skolen. Senere ansatt i kommunikasjonsavdelingen i Kirkens Nødhjelp. Ordfører i Hvaler 2003 - 2007 og senere folkehelsekoordinator i samme kommune. Leder av Hvaler kunstforening 2006 - 2009. Leder av Hvaler kulturvernforening i 2010 - d.d. Styremedlem i Oslofjordens friluftsråd fra 2015
Alle dugnader har sin innkallingssang sendt ut i løpet av søndag, så også for dagens dugnad.
Stor innsats på scenen og i området rundt foran oppstart på sceneprøvene i morgen og bygdedagen på lørdag. På scenen med kost og rulle Asbjørn Svendsby og Kåre Næss. Finpussen foran bygdedagen sto Jan Appelgren og Tom Buskoven for.
Blant alle lande i øst og vest
Er Hvaler-landet mitt hjerte nest
Der kan jeg jobbe
se humor flomme
blant venner best
Når verset kommer en søndags kveld
Jeg raskt oppfatter en helg på hell
Jeg sekken pakker
i seng jeg bakker
og tar far vel
Filurius mekker en god meny
Jeg vet jo raskt hva det her vil bli
For vegg skal males og
platting lages
før vi får fri
Vi alle er av han Vebjørn fan
Hans bilder slett ikke spor i Sand
Vi vil han hedre
Til fred oss lede
hvert fedre land
Filurius Rimsmed/dugnadsskald
«Galleri Roseslottet» tar også form. I dag med å få på plass reisverk og plater og deretter oppstart med maling av platene.
Ragnar Holte, Åsmund Svendsen og Helge Olav Lilleheier tilpasser platene, mens malergjengen besto av Eivind Børresen, Jan Vassdal, Helge Olav Lilleheier og Kent Bjørge Johansen
Jobbet ble det også på prosjektet vi har kalt «Stenhoggerminner» der skinnegangen nå er ferdig. Den eneste stenvogna som er bevart blir nå satt i stand slik det fremsto. Den skal få sin plass ved krana for å illustrere samspillet.
Åsmund Vågslid er mannen som leder arbeidet med «stenhoggerminnene». Her med vogna som settes i stand slik det var da den fraktet stenblokker fra bruddet til brygga. Med trekkraft fra gravemaskinen ble vogna testet. For sikkerhet skyld er julene sperret. Paul på vogna.
Dagens dugnad på scenen i Brottet var preget av svart arbeid.
Hva er vel mer naturlig enn at melodien til innkallingen til dagens dugnad er hentet fra vår fremste nasjonalsang.
Ja vi elsker mandagsdugnad når den stiger frem Furet værbitt møter kara Lykk'li drar de hjem For i morgen vi skal bygge hus for Rose slott andre skal på veggen klatre svinge kost med rødt og grått andre skal på veggen klatre svinge kost med rødt og grått </p>
Dugnadsmenn i hus og hytte takk for innsats stor Her i Brottet paradiset ser vi at på gammelt gror Aldri så vi kvinner gråte De oss heiet fram Der vi drar med ladde driller og med kost og spann i hand Der vi drar med ladde driller og med kost og spann i hand</p>
Ja vi elsker mandags dugnad når den stiger frem Furet værbitt møter kara fra de mange hjem. Når Filurius oss kaller med sitt vers og kvad Jeg av sted til Brottet iler Jeg er med, ja for et lag Jeg av sted til Brottet iler Jeg er med, ja for et lag
Filurius
Rimsmed
Roseslottet får sin avlegger i Brottet
Samtlige 16 plater ble malt og deler av reisverket på Roseslottets avlegger i Brottet kom i dag på plass
Støtt arbeidet for kulturarven – støtt frivilligheten på Vipps 15948
Det er ikke inngangspenger til Brottet kystkultursenter. Det vi imidlertid setter stor pris på er om noen av dere som besøker området vippser en gave til 15948 – Hvaler kulturvernforening. Her har Kent Bjørge Johansen montert en av flere bunntiljer som Eivind Børresen har gitt en kreativ form for å skaffe foreningen inntekter til sitt mangfoldige arbeid
Av de mange små, men svært viktig steg for et pent resultat og et godt omdømme
Det er de store forandringene som publikum vil legge merke til når de i sommer kommer til Brottet kystkultursenter. I tillegg til de store endringene på scenen, stien til Løkholmen og arbeidet med avleggerena av Roseslottet , er det mange detaljer som skal på plass; det andre strøket her og der, en lukkemekanisme som skal monteres på en dør i fyret, skinner som skal kappes for å tilpasses og stenen som må kappes for å kunne sitte på i Brottet.
Trond Valen Engblad maler bordene i Byssa strandkafé, Tom Buskoven tilpasser sitteplasser (stenblokker) i Brottet og i tårnet males siste strøk (Trond), mens Steinar Pettersen monterer lukkemekanismer på fyrets to dører.Åsmund Vågslid legger siste hånd på skinnegangen for trallene som fraktet sten fra bruddet til brygga. Dette er et industrihistorisk prosjekt som støttes av Viken fylkeskommune og Norsk kulturminnefond.
Historien om DS Hvaler den gang båten ble drevet av en dampmotor, til dagens utgave med diselmotor og med det «omdøpt» til MS Hvaler kan du oppleve å møte på bygdedagen 27. mai. Allerede kommende uke skal båten på slipp for gjennomgang av Sjøfartdirektoratets inspektører. Får båten klarsignal da kan vi ENDELIG si: Velkommen tilbake til Hvaler gamle sliter
Arnt Otto Arntsen, Knut Alnæs og Per Arild Andersen ønsker MS Hvaler velkommen til Nordgårdsbrygga ved Brottet. Et arrangert bilde tatt i 2017 med håp om «kanskje en dag? Nå kan dagen være kun noen uker unna.
Båten lange historie som bindeledd mellom Fredrikstad og øykommunen Hvaler er fortalt mange ganger og vil bli fortalt igjen. Uansett, det blir en minnerik dag både for fastboende og fritidsboere på Hvaler igjen å se MS Hvaler, restaurert etter standarden i 1948 tilbake i skjærgården. Det er nok fortsatt utfordringer knyttet til driften i 2023, men både stiftelsens ledelse, dugnadsgjengen på Isegran og alle vi andre som som er opptatt av dette flotte restaureringsarbeidet at 2023 vil bli året der både de godt voksene og nye generasjoner skal få møte den gamle sliteren i drift.
Borg Havn med viktig støtte i samarbeidet med Stiftelsen DS Hvaler
Som tidligere fortalt vil MS Hvaler få en egen sjøbu på Nordgårdsbrygga som depot og anløpssted ved flere liggedager i perioder med rundturer i skjærgården. Det betyr at vi må sikre båten som med ekstra feste, en såkalt dykdalb. Dette er et feste bestående av fra tre til femten påler med sprikende «ben» sammensluttet med gjennomgående bolter – se bildet under. Dette er et relativt kostbart prosjekt som deles av Stiftelsen DS Hvaler og Hvaler kulturvernforening, men Borg Havn ble redningen og bidrar med hele kr 40.000,- for å få dette nødvendige forankringspunktet på plass allerede før ferien. Vi er Borg Havns ledelse stor takk skyldig for nok en gang å ha bidratt til det kulturhistoriske arbeidet på Hvaler. Forrige gang var det losskøyta «Arnt Otto» som ble tilgodesett med kr 50.000,-
I 2022 ble Hvaler kulturvernforening invitert med inn i et spennende reiselivssamarbeid i regi av Hvaler kommune og destinasjonsselskapet Visit Fredrikstad Hvaler. Hvaler desinsasjonsråd så dagens lys der følgende er deltagere; Hvaler kommune, Hvaler hytteforening, Nasjonalparken Ytre Hvaler, Hvaler næringsråd, Oslofjordens Friluftsråd og Hvaler kulturvernforening. Møtene i rådet ledes av Hvalers næringssjef Bjørn Winter Johansen reiselivssjef Maya Nielsen i Visit Fredrikstad Hvaler.
Mandatet for rådet er å skape et grunnlag for utvikling av reiselivet på Hvaler gjennom en felles verdiforståelse, men der det også er et sterkt fokus på å sette i verk konkrete tiltak bla. med en enhetlig skilting og utvidet informasjon bl.a. på definerte innfallsporter til Nasjonalparken Ytre Hvaler.
I kraft av dette nybrottsarbeidet er det også innledet samarbeid med Høgskolen i Østfold, på fagområdet «Innovasjon og prosjektledelse», finansiert med EU-midler
I disse dager er en større gruppe studenter og høgskolelærere i gang på Hvaler, i går med en felles informasjon på besøkssenteret på Skjærhalden om samfunnet Hvaler og reiselivet i kommunen spesielt.
Sarah Ravndal og Sofie Guldberg Gretland besøkte i dag Brottet kystkultursenter for å intervjue undertegnede
I dag var det tid for studentene å jobbe i felten for å intervjue næringsdrivende og kulturvernforeningen som frivillig organisasjon, en organisasjon med flere aktiviteter som peker i retning av næring. På vegne av kulturvernforeningen var det undertegnede som hadde gleden av å ønske studentene Sarah og Sofie velkommen.
Det studentene fra høgskolen har som mandat er i følge skrivet fra skolen å undersøke øysamfunnets nåværende tilstand og utfordringer, samt identifisere mulige tiltak for å forbedre utviklingsevnen. Med utviklingsevnen menes her samspillet mellom de forskjellige aktørene om innovativ utvikling og bærekraftig vekst.
I august kommer studentene tilbake til Hvaler etter bl.a. også å ha besøkt Koster, et øysamfunn har mange av de samme utfordringene og mulighetene som Hvaler. Da blir det anledning til å høre nærmere hvilke erfaringer de kan komme med så langt i dette forskningsprosjektet. Det hører med i dette prosjektet at studentene etter hvert også skal besøke øysamfunn i land som Frankrike Nederland og Danmark.
En runde i området Brottet kystkultursenter hørte med da studentene Sarah og Sofie besøkte kulturvernforeningen i flott vårvær i dag.
Mange, i alle fall av dem som er vel voksene og kan huske tilbake til 60-, 70- og 80-tallets Hvaler, vil nikke gjenkjennende til navnet Arne Nilssen, hedersmann med bakgrunn som lensmann og grunnlegger av Kirkøy sangkor og Hvaler skole- og ungdomskorps. Her kan jeg legge til at han i denne tiden fikk vist sine musikalske ever både som dirigent, musiker, arrangør og komponist, bl.a. med Hvaler-sangen i samarbeid med læreren Knut Vadla som skrev teksten. Med sitt milde vesen og og sine musikalske evner, har Arne Nilssen skrevet seg inn i Hvalers kulturhistorie med gullskrift.
I dag (24.04.) hadde jeg gleden av å samtale med Arne Nilssen (97) i nærmere to timer både om hans år som betjent fra 1962, som lensmann fra 1975, fram til han gikk av 31.12. i 1993. Ikke minst fikk jeg et levende inntrykk av hans mangesidige engasjement i et øysamfunn, på mange vis likt det han kom fra på Nordmøre. Her ble han ble født i 1926 i en familie der flere av de nærmeste mannlige slektningene var knyttet til politi- og lensmannsetaten.
Arne Nilssen (97) viser stolt fram folderen med Hvalersangen som han og Knut Vadla sto sammen om, Arne Med melodi Vadla med tekst.
Sin første 17. mai hadde Arne Nilssen, kona Edel og tre barn på Hvaler i 1963 da far Arne var tilsatt som betjent under lensmann Bækken. Det som imidlertid slo han allerede da, var at her på Hvaler manglet det noe, nemlig et korps. I dette ønsket og engasjementet som fulgte, fikk han med seg en rekke musikkinteresserte på Skjærhalden. Han nevner flere, men en kommer han flere ganger tilbake til nemlig Richard Lunde. Basarer og andre aktiviteter ble satt i gang for innkjøp av instrumenter og allerede i 1964 var Hvaler skole- og ungdomskorps, med musikanter fra Kirkøy og Søndre Sandøy, på gata i front på 17. mai-toget med jakker «arvet» fra Guttemusikken i Fredrikstad.
1964 Korpsets første 17. mai , her med sin dirigent Arne Nilssen og biskop Johannes Smemo. Sogneprest Einar Martinsen hadde aller nådigst gitt tillatelse til at korpset kunne spille utenfor kirken, men den langt mer liberale Smemo ville ha korpset med inn, noe det da ble åpnet for.
Veien fra å starte korps, til også å starte kor var ikke lang for kulturpersonen Arne Nilssen. Det hadde også tidligere vært kor på Kirkøy under ledelse av Richard Lunde, men dette var lagt ned. Under den planlagte julekonserten foreslo derfor dirigent Arne, at i en del av konserten skulle korpsmedlemmene legge instrumentene ned og medlemmene synge et sett av sanger. Dette ble en tradisjonen, og av denne tradisjonen vokste Kirkøy sangkor fram, et kor som hadde sine øvelser på Botne bedehus. Dette var et kor som jeg selv og Rita fikk gleden av å delta i, men som ble lagt ned på slutten av 90-tallet, men som igjen skapte grunnlaget for det som i dag er Hvaler Trivselskor.
Arne Nilssens samfunnsengasjement stoppet imidlertid ikke der. Uten partitilknytning satt han seks år i skolestyret, og flere år i forliksrådet, samtidig som han i perioder fungerte som skolstyreformann. Han deltok også aktivt i utforming av lensmannsetaten først som leder av sammenslutningen av lennsmannsbetjenter i Østfold og senere som nestleder i Østfold lennsmannslag.
Arne Nilssen beskriver årene han og familien har hatt på Hvaler som svært gode selv om tapet av kona Edel i 1987 naturlig nok var smertefullt, et sår som på mange vis ble leget i møte med Sigrid Brekke i 1995, en dame han kjente fra ungdomsårene. Med henne fikk han et godt samliv fram til hun døde i 2021.
Øysamfunnet Hvaler tok som nevnt godt imot Arne og familien da de kom tidlig på 60-tallet , og han opplevde raskt å få et bredt nett av kjente over hele Hvaler både gjennom jobben som lensmann og som tilrettelegger og inspirator i kulturlivet. At dette arbeidet også ga gjenklang hos de mange som etter hvert bygget hytte på Hvaler var helt tydelig. I et brev til Arne Nilssen skriver et ektepar fra Lillehammer
Herr lensmannsfullmektig Arne Nilssen
Selv om vi er født i Oslo og i mange år har bodd på Lillehammer, har vi i de senere år hver 17. mai reist til Hvaler. 17. mai-stemningen der synes vi er langt mer til å ta og føle på enn på de stedene vi egentlig hører hjemme. Ikke minst medvirkende til dette er skolemusikken på Skjærhalden. Denne er det alltid en opplevelse å høre.
Også fra en som hadde sin læretid under Arne Nilssen har vi bevis på stor respekt for lensmannens lederskap og menneskesyn. Thor-Erik Johansen som etter hvert skulle bli landskjent som LO-advokat, politimester i Finnmark og statssekretær under Andreas Cappelen, hadde sin læretid under lensmann Nilssen. I et brev skriver han følgende:
Kjære Arne
Jeg vil gjerne fortelle deg at av alle sjefer jeg har hatt gjennom åra, har jeg lært mest av deg. Det gjelder spesielt at godt politiarbeid ikke minst betyr utøvelse av konduite og vennlighet. Din væremåte, (fra mine erfaringer) 74-76 har preget mitt syn på hvordan folk (medmennesker) blir behandlet, selv om livet har gitt dem en kilevink.
Beste hilsen
Thor-Erik
Avslutningsvis er det kun en ting å si: timene i dag sammen med samfunnsmennesket, medmennesket og kulturpersonligheten Arne Nilssen lære meg mye både om det mangfoldige lensmannsarbeidet han sto i. Samtidig lærte jeg mye om pionerarbeidet med korps og kor, aktiviteter som vi også i dag kan glede oss over..
Så ble det endelig varme i lufta, nærme det vi kan kalle sommer eller i alle fall en varm vårdag. Nå er alltid arbeidsviljen stor i dugnadsgjengen, men det er ikke i tvil at sola gir energi og ekstra arbeidslyst. I dag skulle denne energien tas ut på scenen i Brottet, rydding av det som skal bli en gangvei til ny badeplass på Løkholmen, maling av uteplassen på Stenhoggerhytta, klargjøring av kystledeka med bunnstoff og lakk og nødvendig vedlikehold og forsterkning av brygga.
I dag ble den nye scenefronten i Brottet klar. Denne terrasseringen vil gi skuespillerne lettere tilgang til scenen og spillet flere variasjonsmuligheter. Asbjørn Svendsby, Kåre Næss og Trond Valen Engblad har levert en flott innsats.
Ikke den morsomste jobben Erling Olsen, Kennet Baarstad og Kent Børge Johannessen har gitt seg i kast med på Løkholmen. Imidlertid når kampen mot trær, tonekratt og enerbusker er unnagjort, og terrenget er ryddet og planert, vil dette garantert bli en spennende vei gjennom kløfta som nærmest deler holmen i to. Når dette nødvendige arbeidet er gjort, vil dette åpne for en ny badeplass på den frem til nå nærmest utilgjengelige øya i Skjelsbusundet. Det er mange da som bør sende en stor takk til Erling, Kennet og Kent!
Jan Appelgren kan se tilbake på mange år som dugnadsarbeider. Her med malerkosten på den nye uteplassen på Stenhoggerhytta. Også med malerkost, en ny og hyggelig tilvekst til dugnadsgjengen. Johan Spørck Thoresen, pensjonert ambulansesjåfør, flyttet til Dypedal for et par år siden og meldte seg på til innsats i dugnadsgjengen i dag. Det setter vi stor pris på.Å jobbe under Nordgårdsbrygga er heller ikke av de mest attraktive jobbstedene, like fullt er det å foreta vedlikehold og forsterkende tiltak nødvendig. På en dag med ekstremt lavvann var det tross alt tørt og fint her på den gamle utskipningsbrygga, på folkemunne kalt «Stenhoggerbrygga». Eivind Børresen og Ragnar Holte med krumme rygger og stort engasjement.
Som til de fleste dugnadsdagene i Brottet så sender undertegnede ut en sang til innkalling søndag kveld, dette med et tips om morgendagens gjøremål, i dag også med beskjed at det vanket hjembakt pizza fra Rita Wiborg i lunsjen. Dette ble satt til livs i solveggen på Båtbyggeriet.
Melodi: Fulgevårvise av Thorbjørn EgnerRita serverer pizza til Ragnar Holte, Asbjørn Svendsby, Helge Olav Lilleheier, Erling Olsen Kent Bjørge Johannesen, Trond Valen Engblad Kåre Næss, Ole Christian Bärnholt, Tom Buskoven, Kennet Baarstad, Åsmund Nilsen, Eivind Børresen, Steinar Pettersen, Jan Appelgren, Jan Vassdal og Paul H.
«Gutta som trapper ned«
I arbeidet med scenen i brottet nærmer arbeidet seg slutten der Kåre Næss, Trond Valen Engblad og Asbjørn Svendsby har gjort en kjempejobb med den terraserte fronten både skuespillere og evt. kor og orkestre kan glede seg til å ta i bruk
«Vi er nær til land – det må være Løkholmen!!»
«Det må være Løkholmen!!»
Fornøyd trio; Ragnar Holte, Ellen Enger (idegiver) og Paul H
Fritt etter Leiv Eriksson i kunne byggeleder på den nye sivstien i dag peke mot land og fortelle gode medseilere Åsmund Nilsen og Helge Olav Lilleheier at de var nær til land ved Løkholmen. Det betyr at allerede i påsken er det mulig å gå tørrskodd gjennom sivet og ut til holmen som så langt har vært nærmest utilgjengelig. Etter hvert skal det lages benker og trapper for å gjøre området mer brukervennlig.
De mange vikige detaljer
Ole Christian klargjør ny betalingsautomat i dusjen
Tom og Jan får på plass nye fliser på veggen i dametoalettet
Også i prosjektet kalt «Stenhoggerminner» jobbes det jevnt. Den første krana er som tidligere meldt reist og står støtt. Nå jobbes det med skinnegangen og de to vognene som i sin tid fraktet stener til fra brottet til utskipningskaia. På bildet under ser vi et bilde av en vogn i god fart på vei Nordgårdsbrygga for bearbeiding og lasting på skip ved brygga
Som tradisjonen er på søndags ettermiddag, så kommer det en «innkalling» til dugnad fra undertegnede. Denne gangen må vi hente melodien fra Geir Lystrups «Eg veit ei lita jente..»
Dagens dugnad har også det til felles med mange dugnadsdager, at vi kan markere at milepæler blir nådd. Jeg har i flere omganger fortalt om prosjekt «Stenhoggerminner» der vi jobber med å gjenreise tre kraner og en skinnegang med vogner fra stenhoggerperioden. I dette arbeidet har to personer stått sentralt, Åsmund Vågslid og Ragnar Holte. I dag kom kranarmen også på plass og med wire sneller og krok, er den første krana nå komplett. Applaus til dere som har fått dette på plass.
«Påskestien» også på Hvaler?
Om ikke dette blir det permanente navnet, så er det med dagens fremdrift på stien over til Løkholmen lov å krysse fingrene for at vi i påskeuka kan gå tørrskodd over til den hittil «utilgjengelige» Løkholmen. I dag klarte gjengen med Eivind Børresen, Helge Olav Lilleheier og Åsmund Nilsen å få to nye elementer ferdig. Med kun to igjen å ferdigstille, ser det lyst ut for en «Påskesti». I tillegg kom «Den gule stake» på plass, bøyestaken som Skjærgårdstjenesten for noen år tilbake fant i en bukt på Søndre Sandøy, og som hadde drevet med strømmen fra Tyskland, langs kysten av Danmark til Norge. Med sitt blinkede lys drevet av solsceller, har den nå fått en ny oppgave, nemlig å markere nedgangen til stien
Kan vi se for oss «påskevandring» på den nye stien?
Jan Vassdal og Ragnar Holte får stakebøyen på plass
Fremdrift er det så absolutt også på det nye sceneanlegget, der trinnene nå får dekke. Her er Trond Valen Engblad, Asbjørn Svendsby og Kåre Næss i aksjon.
Oslofjordens Friluftsråd med kr 75.000,- til nytt servicebygg
I perioder er det stort press på toaletter og dusj i området ved Brottet og spesielt kan det være vanskelig for gjester på kystledhyttene å få dekket sine behov. Derfor har det blitt klart at vi bør bedre dette tilbudet. Det var derfor en gladmelding som tikket inn i dag med beskjed om at kr 75.000,- er bevilget til et slikt bygg. Dette er midler fra en større bevilgning som Sparebankstiftelsen DNB har stilt til rådighet for vedlikehold av OFs kystledhytter. En slik gladmelding gjør at vi nå kan starte søkeprosessen og samarbeidet med Rune Svennes i Hvaler rørleggerbedrift. Går det som vi håper, vil bygget bli ferdigstilt i løpet av 2024.
Området på Nordgårdsbrygga hvor det nye servicebygget blir reist.
Det er mange som heier på dugnadsgjengene, noe vi setter stor pris på. I går kom det et «heia-rop» litt uten om det vanlige. Et medlem, Amy Cristine…., skriver bl.a. følgende til meg i mail:
Jeg har i dag betalt medlemsavgiften. Jeg har også betalt inn 4000 kroner til samme konto. Det er for å gi den alltid så flinke dugnadsgjengen en påskjønnelse. Dere kan kanskje kjøpe inn litt god pausemat, eller noe annet godt. Eller om dere har en sommeravslutning eller annet sosialt arrangement………….
En slik hilsen med penger til et godt måltid varmer, og tilbakemeldingen fra gjengen som var samlet i dag (torsdag 16.03.) til en utsatt dugnad, jublet og hilser tilbake. Bildet under taler sitt tydelige språk om en takknemlig forsamling, her i det gamle spiserommet til stenhoggerne:
På bilset fra venstre mot høyre: Åsmund Vågslid, Erling Olsen, Ole Christian Bärnholt, Kåre Næss, Åsmund Nilsen, Kennet Baarstad, Ragnar HolteTrond Valen Engblad, Jan Appelgren og Eivind Børresen. «Bak» kamera Paul Henriksen
Ute i felten har ellers prosjektene god fremdrift. På bildene under fra arbeidet med stien ut til Løkholmen. Med Ragnars restaurerte vinsj, har fremdriften gått over all forventning og traseen er allerede lagt halvveis over, mao er rundt 30 meter platting lagt ut og forankret i tømmerstokker.
Erling og Ragnar får wiren på plass i vinsjen
Eivind og Åsmund er nå halvveis til målet
Kennet og Erling, et viktig team som bakkemannskap for gutta i sivet
Et annet både utfordrende og spennende prosjekt er «stenhoggerminner» der vi bl.a. gjenreiser kraner og skinnegang fra tiden med stenindustri i området. Her er det Åsmund Vågslid som har regien og fagkunnskapen godt hjulpet bl.a. av Ragnar Holte, trollmannen med «lille gule», vår sliter av en gravemaskin.
Fra venstre: Åsmund i gang med å sveise det andre staget for krana. Midtre bilde: Åsmund og Ole-Christian monterer drivsystemet med tannhjulet for wiren som ble brukt for kranas tunge løft. Til høyre. Åsmund, Ole-Christian og Ragnar i gang med å montere kranarmen.Et prosjekt som også gjør gode fremskritt, er arbeidet med å bygge om scenen i Brottet amfi. Her tre i «stå-på-gjengen», Kåre Næss, Trond Valgen Engblad og Jan Appelgren.
Med inspirasjon fra Evert Taubes «Rosa på Ball», eller som sangen egentlig heter: «Fritjof och lilla jag», ble det en innkallingssang i svorsk språkform denne søndagen
Tenk å bli innkalt til dugnad nu lille jag, store du, ja til dugnad nu. Tenk å få jobba i Brottet stort rop det ut i kor. Tenk vilket underbart liv her vi før, jobbe med alt og i stadig vigør. Snickare, veggare, schauffør og sjonglør. Alltid i herlig humør !
Nei aldri trist kjære venner er mann nu blitt dugnadsmann. Kommer vi glade på måndag, aldri førglemmar jeg det. Vers i mobilen jag gildar det så. Jag vet i morgon dit jag måste gå. Filurius helsar, du helsar tilbaks. Brottet vi elskar dig.
Filurius Rimsmed
Dette var en dugnadsdag ikke minst med tunge løft og spennende utvikling i flere av prosjektene. Bildene under er fra arbeidet med å reise den første av tre kraner i det vi har kalt museumsbrottet. Her ble det først boret et hull i fjellet. Med hjelp av gravemaskinen «Lille gule» ble «piggen» på kranstammen tredd ned i hullet. For å hindre velt, ble stammen så sikret med stropper og deretter sikret ytterligere med et stillas. Med dette rigget opp kunne Åsmund Vågsli sveise fast det første av to stag. På bildene under ser vi i tillegg til Åsmund, Ragnar Holte, Erling Olsen og Kennet Baarstad.
På den fjerde dagen med arbeid på stien ble det også gjort synlige fremskritt da den andre av to elementer på 4,5 meter ble lagt ut. Dette i tillegg til at alle stokkene som skal bære stien nå er trukket på plass med televerkets gamle vinsj restaurert av Ragnar Holte som også står for arbeidet med stokkene – se bildet under. De andre som jobbet på stien i dag var Helge Olav Lilleheier, Åsmund Nilsen og Eivind Børresen.
Rund en fjerdepart av stien er allerede på plass
Også på den nye scenen ble det gjort gode fremskritt i dag der Kåre Næss, Asbjørn Svendsby og Steinar Pettersen jobber iherdig for å få på plass der terraserte fronten på scenen
Steinar Pettersen reparerer hullet i scenen der den gamle krana sto. Kåre Næss og Asbjørn Svendsby bygger nytt.
Dette var også dagen da båtbyggerne Gunnar Eldjarn og Andreas Pagander igjen var på plass, i første omgang for å sette de siste trenaglene i bordgang ni, dernest for å legge de to siste bordgangene. I dag fikk de en ny leveranse av trenagler fra Thor Ivar Olsen som også er en viktig kilde til kunnskap om de gamle hvalerskøytene.
