Annik (Anna) Fjeld (94), barnebarn av lærer på Brekke, kirkesanger, leder i lærerlaget og ordfører Andreas Nilsen(1842 – 1922) og niese av Torine Madsen, lærer og første kvinne i Hvaler herredstyre (1913), åpnet i går døra til en spennende samtale om skolen og Hvaler i en førkrigstid.
“Jeg er så glad for at dere setter i stand den gamle skolen her på Brekke, dette er en viktig del av mitt liv”; jeg har ikke mer enn satt meg ned i godstolen hos Annik Fjeld i hytta hun nå bor i på Brekke før hun gir uttrykk for at det hun nå opplever på den gamle skolen forsterker minner om en god oppvekst og skoletid på Brekke fra 1932. Den svært så livskraftige damen har rukket å bli 94 år (enke i 42 år), kjører bil og er levende opptatt både av samfunnet rundt seg, og ikke minst de 12 barnebarna og 18 oldebarna som beriker livet. Og målsettingen er klar – “jeg skal i alle fall bli 100”!
Annik har aldri gått på gamle Brekke skole, trebygget som nå restaureres. Anniks skoletid ble tilbragt på den “nye” skolen på Brekke som sto ferdig i 1896, murstensbygget som i dag er vakkert integrert i Brekke barnehage.
Annik startet sin skolegang på den “nye” skolen på Brekke i 1932 der bl.a. tante Torine Madsen, pionerkvinne, var lærer
Da Annik startet på Brekke skole i 1932, var allerede den gamle skolen “faset ut”, der hennes bestefar Andreas Nilsen gift med Thrine Nilsen Baardsen (Kjølbo) hadde spilt en sentral rolle i en årrekke både som lærer, som poståpner og mangesidig deltager i bygdas styre og stell. Da Annik startet sin skolegang på Brekke var den gamle skolen blitt bolig for “lærerstaben” . Her bodde lærer Lødøen med familie i 1. etasje og fr. Hansen, som i følge Annik var nærmere to meter høy, i 2. etasje.
Det var først på 50-tallet at den gamle skolen igjen skulle bli skole da “Hvaler middelskole” flyttet inn. Om lærer Lødøen kan Annik fortelle at han var en snill mann med kone og datter som var så glad i kua på gården at hun sov i båsen sammen med denne. Men, lærer Lødøen var dessverre en av flere på Hvaler som gikk i tyskernes tjeneste under krigen. Ved krigens slutt ble han arrestert av tidligere elever på Brekke, en situasjon han opplevde som svært ydmykende og trist, forståelig nok.
Barndom og skolegang på Brekke opplevde Annik som en fin tid, ikke å undres over siden hun hadde en omsorgsfull familie rundt seg både hjemme og på skolen. Kort vei var det også ; “vi sprang av gårde når klokka ringte til lærer Høidal som var en snill lærer”. Men ikke alle hadde like gode rammer for skole og oppvekst som Annik. Hun forteller varmt om de familiene der barna kun gikk annenhver dag på skolen da det ikke var sko til alle, og om taterne som kom i båt og oppsøkte Brekke. Utenfor kjøkkenvinduet til bestemor Thrine sto det ikke sjelden en taterkvinne som sang “Akk jeg vet mang en hemmelighet” – håpet var å komme innenfor for litt sladder og en matbit.
Jeg takker for meg for kaker og kaffe, men ikke minst slår det meg hvilket privilegium det er å møte mennesker som Annik som i en alder av 94 år gir av sin historie her i mørket og stillheten nær Holtekilen på Kirkøy. Måtte hun nå sitt mål om å bli 100 år og mer enn det for ytterligere å bidra til vår kunnskap om Hvalers rike og mangesidige historie.
Paul Henriksen