Gunn Hedberg, bosatt på Hvaler siden 1973 har skrevet en spennende og mangesidig tur-bok både for de som går fottur, sykler eller møter Hvaler-skjærgården i båt.
Gunn Hedberg har historie som fag, jobbet i mange år som fiskerijournalist med Skagerrak og Nordsjøen som område.
I sin presentasjon av den nye tur-boka sier Gunn følgende:
Boka «Tur på Hvalerøyene» vil først og fremst få deg ut på tur. Men like viktig for forfatteren er det å vise hvilken spennende historie Hvalerøyene har.
Jeg møter ofte fastboende og hyttegjester på tur, mest langs veiene. Sideveiene er idylliske på Hvaler, men bare å gå på asfalt og grusveier kan bli kjedelig i lengden.
Gamle ferdselsveier
Dagens veinett på Hvaler kom ganske seint, siden de vestre øyene først fikk veiforbindelse på begynnelsen av 1970-tallet. Derfor finnes det et nett av gamle ferdselsveier og stier, som mest brukes av gående og syklister. De av oss som vet om dem.
Skulle du fra Papperhavn til Hauge på Vesterøy i gamle dager, fantes ikke veien langs Vauerkilen. Isteden gikk folk inn mot Barm, før de svingte til venstre og gikk langs fjellkanten mot Hauge.
Skulle du til Utgårdskilen, går det også en gammel sti på venstre side av veien mot Barm. Den skrår over fjellet mot Utgårdskilen. Et tredje alternativ er å følge veien til Barm via Kasa og videre til Utgårdskilen.
30 turer
Slike gamle stinett finnes på alle øyene. Boka har 30 turforslag, fordelt på alle de største øyene og noen små.
Turene følger øyene, fra øst mot vest. Fem går på Vesterøy, tre på Spjærøy, fire på Asmaløy og seks på Kirkeøy. De tre østre øyene Herføl, Nordre og Søndre Sandøy går med ferje, for seks av turene trengs egen båt.
Med de siste tre jukser jeg litt. Struten og Søsterøyene tilhører Fredrikstad, mens Koster er svensk (etter 1658, i hvert fall). Alle fire er uansett særs populære for båtfolket på Hvaler, så da må de med.
Arne Sissener , Gunns mann her på Heia, har både gjennom sin erfaring som fisker og som turkamerat vært en viktig medspiller i utviklingen av tur-boka
Merking
Alt for få stier på Hvaler er merket. Derfor er det tidvis vanskelig å finne fram – en sti over slette fjellet er ikke lett å få øye på. Jeg har brukt GPS og lagt turene over på Norgeskart.
Hver tur innledes med en side med kart og info om turen. Statens kartverk har lagt alle sine kart gratis ut på nett, så en smarttelefon eller et nettbrett kan være nyttig i tillegg til turboka.
Antall turer kunne uten problem dobles. Men kravet er en parkeringsplass ved turstart, å parkere langs de smale veiene på Hvaler er umulig. Parkeringsplassene er oppgitt med koordinater, for dem som ikke er kjent.
Noen stier er godt merket, som tur 3 til Skjelsbuveten eller tur 6 gjennom Linddalen til Torvmyra. Vesterøy og Spjærøy er så kuperte at det er nødvendig å følge stier, om du ikke foretrekker en ren klatreekspedisjon.
Historien
Som nevnt i innledningen er boka også en historiebok for Hvaler, du lærer mens du går. Å ligge på grensa mellom Sverige og Norge var tidvis å befinne seg i sentrum for historien.
Inntil 1814 lå de to landene ofte i krig med hverandre, kriger Norge ble trukket inn i på grunn av unionen med Danmark. Tordenskjold var stadig på farten i farvannet rundt øyene.
Hvaler er også porten til Norges hovedstad, der både handelsfartøy og krigsskip måtte passere. Mange seilskip strandet på holmer og skjær her når uværet overrasket dem. Dermed ble losing et viktig yrke på øyene.
Sildefisket skapte i sin tid velstand og vekst. Siden begynnelsen av forrige århundre har rekefisket vært viktigst, et fiske som i stor grad ble utviklet her på Hvaler. Mens det tidligere var en rekke mottak i de mange fiskerihavnene på øya, landes mesteparten av fangstene i dag i Utgårdskilen.
Granitten på Hvaler er egnet materiale å lage gatestein og monumentale bygg av, og på det meste bodde over 300 svenske steinhoggere her. I forbudstiden var farvannet åsted for smugling av brennevin, med hyppig tollkontroll. Under siste verdenskrig gikk en strøm av flyktninger herfra over til Sverige.
Bergarten forteller
Men det er ikke bare den nyere historien boka forteller om. Skuringsstriper, jettegryter, dødisgroper og gravrøyser viser oss den uskrevne historien.
Som at Hvaler lå under 200 meter vann da isen endelig smeltet vekk under siste istid, og at de høyeste toppene på Hvaler først dukket opp av havet for mellom 5000 og 6000 år siden.
Noen deler av boka har tekst i kursiv. Da er det forfatterens egen fantasi som ser for seg det som hendte.
Da gjenstår bare å ønske god tur på Hvaler!
Førstkommende torsdag 11.01. kl 19:00 blir boka presentert på Litteraturhuset i Fredrikstad: http://litthusfred.no/
Paul Henriksen