I arbeidet med å videreutvikle området med Brottet og Museumshavna, snakker vi som utgjør dugnadsgjengen mye om det “estetiske bildet” der sjøområdet med og uten sivplanter, trær og fjellformasjonene danner en  naturlig ramme for det kultur- og kulturhistoriske området som kulturvernforeningen forvalter på vegne av grunneieren Hvaler kommune. Når et slikt unikt område skal utvikles er det derfor nødvendig hele tiden å spørre; hvordan ta hensyn til denne naturen samtidig som vi skal åpne for en mangesidig ferdsel og bruk. Lenge holdt vi derfor på at vi ville hindre biltrafikk i området ut over ren nyttekjøring. Fortsatt vil vi ha en restriktiv praksis i forhold til biltrafikk, men erfaringer har imidlertid tilsagt at vi må ha et “regime” som i alle fall åpner for noe trafikk og parkering.

Skal dette skje, ønsker vi imidlertid å ha ordnede forhold,  og i dag tok dugnadsgjengen fatt på arbeidet med å anlegge P-plasser. Dette er plasser forbeholdt  dem som leier seg inn på de tre kystledhyttene, eier/brukere av Båtholmen, de som betaler for båtplasser i havna ( maks 6 plasser), samt et gitt antall plasser reservert  for brukere av Brottet og Amfigrotta. Totalt vil det tilsi merkede P-plasser for rundt 20 biler. Parkering for øvrig må skje utenfor området og helst da på parkeringsplassen ovenfor Kystmuseet.

Erling Olsen, Steinar Pettersen, Thor-Ivar Olsen, Leif Hansen og Paul H startet i dag arbeidet med å skape ryddige parkeringsforhold i området ved Brottet.

Paul Henriksen

 

Da Stefan Ädel og Andreas Ebeltoft, som representanter for fylkeskonservatoren i Østfold, besøkte gamle Brekke skole første gang i 2013, så uttrykte de følgende da de ble vist rundt og kom til kjøkkenet: “Dette er huset sjel!”, “det må dere virkelig ta vare på”. Det har vi da også lagt oss på minnet ikke minst gjennom samarbeidet med Asger Bentzen, “gammeldansk” bosatt på Skjærhalden. Asger er tidligere murer og har i samarbeid med Eivind Børresen og dugnadsgjengen nå pusset og satt i stand den gamle bakerovnen og grua. Bildene under er tatt av Eivind under dagens økt. Flott jobba gutter i tråd med gode råd fra nevnte fylkeskonservator om vask med fin-kalkmørtel!

“Huset sjel”, kjøkkenet på gamle Brekke skole vil utvilsom bli en viktig del av huset også i fremtiden, både gjennom historien som “bor” her og de muligheter som ligger i bruk av den gamle grua og bakerovnen

 

 

Ettermiddagens dugnad på Gamle Brekke skole hadde fullt trøkk både ute og inne. Inne  med skraping av takflater for påfølgende maling kommende onsdag. To tak i første etasje er allerede ferdig, i dag var det klart for det tredje takområdet, i det som en gang var finstua til læreren på Brekke, finstua der det igjen skal komme tapet på veggene. Tapeten som fargegruppa har konkludert med, er en kopi av en av variantene som en gang dekket veggene i stua.

Jan Bentzen, Paul H, Knut Hjortland, Kjell Ole Brobakken og Ragnhild Nordengen skrapte vekk kilovis med løs maling i “finstua”. På bildet til høyre det ferdigmalte taket i det som engang var den første skolestua.

“Utegruppa” bestående av Frode Lund og Ragnar Holte, med hjelp av den gamle sliteren “Lille Gule”, hadde to store oppgaver i dag; å grave grøft for vann og avløpsledningen og plassering av støttesøylen for flaggstanga som er planlagt å komme på plass før 1. mai.

Vi holder god fremdrift med støe skraper,  linolje i spannet og menighetens gamle gravemaskin.

 

Paul Henriksen

Thor-Ivar Olsen og Ole-Christian Bärnholth monterer fester for redningsbøyene

Selv om snøen lavet ned tung og våt under dugnaden i dag, så er fokuset på sesongen som ligger rundt hjørnet der barn og voksene snart igjen vil hygge seg både på kystlekeplassen , på kystledhyttene og i båt ved brygga. For å sikre de som skal ferdes her på best mulig måte, har vi  fått på plass tre redningsbøyer gitt av Tryg forsikring. I tillegg håper vi å kunne sette opp inntil tre badestiger på den nye Nordgårdsbrygga, først og fremst for sikkerheten, dernest for å gjøre det lettere å bade fra den flotte brygga. Økonomien er avgjørende for hvor raskt vi har dette på plass.

Også inne i sjøbua ble det jobbet i dag. Her sluttfører Thor-Ivar Olsen og Leif Hansen arbeidet med hyller for utstyr til  kystledhyttene. Snart kommer det også nytt vindu i bua som i tillegg huser kompressoren til bobleanlegget.

Ny sesong var også i fokus på arbeidet for øvrig i dag der undertegnede og Ole-Christian Bärnholth startet arbeidet med det som skal bli en merket parkeringsplass for rundt 20 biler. Dette er plasser som primært er knyttet til båtplasser og aktiviteter i området.

Snart kommer det opp et rundt 50 m langt “gjerde” der Ole-Christian Bärnholdt rydder busker og kratt. “Gjerdet” skal merkes for dem med tilgang til P-plasser i området.

Paul Henriksen

Jelsa på slipp på Isegran

Hvert år deler Riksantikvaren ut støtte til arbeidet med restaurering av verneverdige fartøyer, så også i år. Årets støtte er på 61,8 mill og kommer arbeidet med 250 fartøyer til gode. I vårt område kan vi glede oss over og gratulere ildsjelene bak DS Hvaler, som i år får  drøyt 436.000,-, mens arbeidet med fraktefartøyet Jelsa, et fartøy som er fastslått å være rundt 250 år gammel, får hele 750.000,-. Vel fortjent med tanke på det store dugnadsinnsatsen som er knyttet til arbeidet med begge disse historisk viktige fartøyene.

Se NRK-videoen om Jelsa https://www.nrk.no/ostfold/_jelsa_-er-100-ar-eldre-enn-antatt-1.10957189

Se hele lista over skip som mottar støtte fra Riksantikvaren i 2018:

https://www.riksantikvaren.no/Aktuelt/Nyheter/Tilskot-til-fartoey-i-2018

 

Disse bildene er tatt rundt 1905 – 1910 ved innseilingen til, og ved brygga i,  Halden . Den andre båten nederst til høyre er Olava. På antallet festpyntede mennesker er bildene fra en spesiell feiring. Kan det være feiringen av unionsoppløsningen?

Spesielt for oss på Hvaler, er det hyggelig at Riksantikvaren følger opp tidligere bevilgninger med et betydelig beløp også for 2018 til arbeidet med DS Hvaler. Det både dugnadsgjengen som jobber med DS Hvaler og vi i Hvaler kulturvernforening ser fram til, er at vi i løpet av et par års tid nå kan ønske “Hvalerbåten” velkommen tilbake til Hvalerskjærgården og spesielt til den nye Nordgårdsbrygga, hvorfor ikke med jazz-musikere og gjester til jazz-weekend i Brottet. Kanskje ankomsten vil ta seg ut som på det manipulerte bildet under.

 

http://www.dshvaler.no/

https://www.nrk.no/ostfold/_jelsa_-er-100-ar-eldre-enn-antatt-1.10957189

Ved årets tildeling var det også et tredje fartøy hjemmehørende i Østfold som fikk støtte. Mange vil ha et forhold til “Turisten” som i årene 1887 – 1963 trafikkerte Haldens-vassdraget.  I 1967 ble imidlertid Turisten senket på Femsjøen for så å bli hevet rundt 30 år senere og restaurert for rundt 50 mill.  I senere år har økonomien knyttet til båten vært svært vanskelig og Turisten har i flere sesonger vært ute av drift. Hyggelig er det derfor at Riksantikvaren fortsatt ser verdien av å støtte arbeidet med denne innenlands-sliteren ( kr 200.000,- )

https://www.dagbladet.no/tema/ds-turisten-la-30-ar-pa-sjobunnen-for-den-ble-hevet/61377699

Paul Henriksen

 

 

 

Folkets hus på Spjærøy, bygget på initiativ fra stenhuggerne sto ferdig i 1898. FH står som et viktig kulturminne og symbol på den eneste industrihistoriske perioden på Hvaler

Da Folkets hus feiret sitt 110 års jubileum i 2008 holdt undertegnede tale til de som da feiret huset. Talens som står seg godt fortsatt,  gjengis i utdrag under:

Kjære venner av Folkets hus

La oss ta steget tilbake til midten av 1890-tallet. Godt fjell er funnet flere steder på Hvaler. Ikke minst peker steder som Sand og Dypedal seg ut med fjell som ser ut til å gi muligheter for produksjon og eksport av gatesten til mange land både i Europa og Sør-Amerika

Ja her kan det bli god produksjon, arbeid og fortjeneste i mange år forteller stenrederen fra firmaet Fredrikstad Stenindustri A/S som leier strandområdene, områder som ikke tjener til annet enn beitemarker for en og annen sau”, som rederen uttrykker det.
Fra Bohuslän, Torsnes og Halden kommer det stenhoggere som ønsker å hogge sten for det daglige brød. I overfylte brakker på Skjeldsbu, Flinkeløkka og Sand stuer de seg sammen. Mange har koner og barn med. Trangboddhet til tross – Det er oppgangstid på Hvaler, Spjærøy er sentrum for den industrien som nå vokser fram. På Dypedal bidrar stenhoggerne til at det er blitt bygget ny kirke. Stenen henter de fra nærområdet i Lindalen.
Stenrederne i Fredrikstad Stenindustri AS er harde i forhandlingene med det nystiftede Norsk Stenhuggerforbund En dag kommer meldingen om at rederen har gitt beskjed om 10 % nedslag i lønna. Da kvelden kommer stuer 30 mann seg sammen til møte i smia på Dypedal. Flere må stå ute der novemberregnet pisker inn fra nordøst. Alle vil de høre appellen til den en svenske agitatoren sterkt påvirket av den syndikalistiske bevegelsen SAC i Bohuslän og med mange års erfaring som stenhogger i Bovaldstrand.
Hold ut er hans budskap, ”samhold og styrke er vårt våpen” – ”sammen skal vi skape et sosialistisk samfunn uten klasser og hierarki. Da kvelden er omme er konklusjonen klar. Stenhoggerne går til streik. Det blir flere møter i smiene både på Dypedal, Sand og på Skjelsbu
Kampen for det daglige brød blir en hard kamp, men nå har også en ny tanke blitt reist, ja nettopp av Spjærøy Stenhuggerforening. Vi trenger et hus, et hus der vi ikke er splittet men kan samles i kampen mot stenrederne. Ved Iddefjorden har stenhuggerne allerede fått reist et Folkets Hus. Nå er det vår tur. Tomt blir skaffet på Oppdal på Spjærøy. Penger blir samlet inn og i august 1898 står Folkets Hus
klart til å bli åpnet. Det er fest til den tidlige morgen. 1898 er også året da vi ser andre spirer til det demokratiet vi i dag verner om – Alminnelig stemmerett for menn innføres,
Landskvindestemmeretsforeningen etableres og Norsk Skuespillerforbund stiftes. Det er kun sju år til Norge skal rive seg løs fra Sverige.

Arbeiderpartiets kvinneforening, stiftet i 1909, en av mange av arbeiderbevegelsens organisasjoner som hadde sitt tilhold i Folkets hus på Spjærøy

Folkets Hus på Spjærøy ble raskt et samlingssted for det som skulle bli en av datidens sterkeste faglige sammenslutninger, Hvaler Stenhuggeriers Arbeiderforening. Foreningen var tilsluttet Norsk Stenhuggerforbund.
Folkets Hus ga de fagorganiserte en bedre ramme for sin faglige og politiske virksomhet, i tillegg til at Arbeiderpartiet (1904), Hvaler Arbeiderpartis Kvinneforening (1909) og Ungsosialistene med Johan Ny i spissen (1910) avholdt sine møter her. ”Huset” skulle imidlertid komme til å gi rom for en rekke andre aktiviteter. Det kulturelle og folkeopplysende arbeidet fikk, i tråd med arbeiderbevegelsens idealer, også sin plass på Folkets Hus. Fra 1910 ble huset brukt av avholdsforeningen Verdandi. I tillegg fungerte huset i mange år som tilholdssted for folkebiblioteket, hornorkesteret og revygrupper, men ikke minst ble Folkets Hus et samlingssted for sosialt samvær og dans.

Folkets hus har i alle år også vært samlingssted for fest, dans og moro. Men det kunne også gå hardt for seg, for eksempel i 1950 da styret for FH måtte utstede flere forbud mot å vise seg i angitte perioder. Her et av flere brev formidlet gjennom lensmannen i Råde!

Selv om Folkets Hus har vært i jevnlig bruk i alle år siden åpningen i 1898, så var det imidlertid åpenbart at forfallet etter hvert meldte seg. Tidlig på åttitallet var det klart at taket var i ferd med å bryte sammen, i tillegg til at en rekke andre bygningsmessige forhold ropte på vedlikehold og utbedring. En Arbeiderpartiveteran uttrykte det på sin måte; Huset var i en så dårlig forfatning at ”vi så en annen vei når vi passerte”. Noe måtte med andre ord gjøres og det ble også gjort.
Ildsjeler organiserte dugnadslag, og ved 100-års jubileet i 1998 var det registrert 1400 dugnadstimer fordelt hovedsakelig på to perioder, en på åttitallet og en senere på nittitallet. Det var derfor ikke uten grunn at Folkets Hus mottok kommunens byggeskikkpris ved 100-årsjubileet.
Stenhoggernes mangesidige aktiviteter er nå historie, men fortsatt har Hvaler Arbeiderparti sine møter i dette historiske bygget. Selv om Arbeiderpartiet står som eier, tilsier imidlertid ikke det at bygget er ”stengt” for annen aktivitet. Tvert imot er Folkets Hus, administrert gjennom et eget aktivt styre, fortsatt et ”allaktivitetshus”, Ikke minst er huset jevnlig brukt ved familiære og andre sosiale sammenkomster.
Med byggingen av Brottet amfi, fikk også huset tilbake sin betydning som tilhold for teatergrupper. Mang en sangøvelse og famlende dansetrinn, ble i Brottets første år tatt på Folkets Hus i forberedelsene til ny oppsetting.

1. mai feiring på Folkets Hus med underholdning av Brottungane

 Sammen med Spjærøy kirke (bygd i granitt) og de gamle brottene med smia og maskinhuset på Dypedal, fremstår Folkets hus på Spjærøy i dag som det fremste bevarte kulturminne vi har fra en industrihistorisk periode som hadde sin storhetstid fra 1890 og fram til første verdenskrig brøt ut i 1914 og eksporten av sten falt til et bunnivå. (sten ble brutt helt fram til begynnelsen på 1980-tallet). 

——-

Hvaler kulturvernforening ønsker til lykke med feiringen og håper foreningens ildsjeler fortsatt har resurser både i form av penger og folk til rådighet for å holde dette flotte kulturminnet og samlingsstedet i hevd.

Paul Henriksen

Et utvalg av bildene i innledningspresentasjonen; fra Museumshavna ved Brottet, Nes lense i Glomma, Skiptvedt, gammel og velbrukt potetopptager, Streta ved Askim og Vaskehus ved Larkollen

Fra våre venner i Østfold Historielag n(ØH), har vi fått melding om at historielaget har oppdatert sin hjemmeside i tillegg til å etablere en facebook-side. Sammen med 21 andre lokale (historielag), er Hvaler Kulturvernforening medlem i ØH. Ikke bare har ØH ny nettside, nettsiden presenterer også innledningsvis Hvaler kulturvernforening gjennom tre fine bilder, to fra Museumshavna ved Brottet og ett fra arbeidet med Gamle Brekke skole.

Gjør deg kjent med den nye hjemmesiden og historielagets brede og mangeårige innsats for å synliggjøre helheten i Østfolds brede historie arven vi henter fra denne historien.

http://ostfoldhistorielag.org/

 

Paul Henriksen

 

 

I disse dager er det mange som spør: hva skjer med “Piskesten fyr”.

Mange er det som de siste dagene har henvendt seg til undertegnede med spørsmål om det stemmer at den gamle fyrlykta skal bort og på facebook har enigheten vært stor  om at det kjente og kjære landemerket ytterst i Asmaløysundet må beholdes. Bakgrunnen for bekymringen er å finne i et større oppslag på kommunens hjemmeside der Kystverket kunngjør en rekke endringer og forbedringer i farleden. Dette vil også omfatte “Pikesten fyr” og Kystverket sier følgende om det som skal skje:

Asmalsund fyrlykt blir Litux Lux
Eksisterende fyrlykt fjernes og erstattes med Litux Lux fyrlykt, lyshøyde 8,5m.
Eksisterende fyrlykt kobles av og fraktes med helikopter. Plassen ligger innenfor nasjonalparken. Nytt lykt blir fraktet til plassen med helikopter. Vi antar 3 turer med helikopter for demontering og frakt av det gamle, frakt av det nye og montering av dette på plassen.

Nå er det vel ingen som bebreider Kystverket for å trygge farleden både for fritidsflåten, fiskere og handelsflåten. Alle som har stiftet bekjentskap med skip og sjø, vet hvor viktig god merking og signaler fra fyr og fyrlykter er. Spørsmålet som imidlertid må kunne stilles til en etat som har vist seg sitt historiske ansvar bevisst, bl.a. gjennom å få vernet moloen på Brattestø, er om det ikke er mulig både å beholde fyrlyktas ytre og  samtidig gjennomføre den oppgraderingen som er nødvendig?

 

Asmaløy fyrlykt sammen med fyrlyktene på Lyngholmen (Papperhavn) og Håbutangen samt  Homlungen og Torbjørnskjær fyr, er svært viktige for skipstrafikken, men representerer også en historisk arv som både betyr mye for den enkelte og vår historie og som herigjennom er svært viktig i markedsføringen av turistkommunen Hvaler. Det er derfor viktig at kommunen nå engasjerer seg  og tar både fylkeskonservatoren og Visit Fredrikstad & Hvaler med på laget.

Ny kulturminneplan et viktig dokument for vern og bevaring av fyrlykta

I disse dager er kommunen i sluttbehandlingen av forslaget til kulturminneplan. Den endelige behandlingen finner sted i kommunestyrets møte den 20. mars. Her er også et kapittel om marine kulturminner og “Pikesten fyr” har en sentral plass både i form av tekst og et større bilde. Med denne planen vedtatt, bør kommunen ha et godt formelt grunnlag for en digalog med Kystverket for, i en eller annen form, å beholde fyrlykta slik den fremstår i dag.

Asmaløy fyrlykt eller “Pikesten fyr” er behørlig omtalt i forslaget til ny kulturminneplan

På side 41 i planforslaget kan vi lese følgende:

Asmalsund fyrlykt, bedre kjent som «Pikesten fyr», står omgitt av vakre omgivelser ytterst på Brattestøtangen på Asmaløy. Sammen med rester av Hvalerraet, formet av rullesten fra siste istid som ender i sjøen her, og de østeriske furutrærne – plantet etter første verdenskrig – inngår fyrlykta i dette magiske kystlandskapet. Fyrlykta ble opprettet i 1912, og er fortsatt operativ. Den er et yndet fotoobjekt, og ikke minst et svært identitetsskapende element ved innseilinga til Asmalsund.
Verdt å nevne som en artig kuriositet er at det knytter seg et
sagn til «Pikesten fyrlykt». Sagnet sies for å ha gitt fyrlykta
sitt kallenavn. Navnet henviser visstnok til en dramatisk hend- else om at en lokal pike, en gang på 1800-taller, som var blitt ufrivillig gravid i fortvilelse skal ha kastet seg ut på sjøen på stedet hvor fyrlykta ble bygget og nå står plassert.

Den game fyrlykt på Belgen, står nå ved Brottet med hvitmalt topp, slik Kystverket krever for lykter som er tatt ut av tjeneste.

Skulle mot formodning resultatet bli at “Pikesten fyr” må flyttes, og Hvaler med det miste et viktig og kjært landemerke, så ønsker Hvaler kulturvernforening å gi det signal at vi vil vurdere å ta ansvar for lykta på samme måte som vi tidligere har tatt imot den gamle lykta på Belgen (Bæljen på Kråkerøy) og gjort den til en del av kystlekeplassen. Enn så lenge håper vi imidlertid på en god løsning som skissert over. For å lykkes med det trenger vi hjelp av alle gode krefter, også de vi vet befinner seg i Kystverket.

Paul Henriksen

I disse dager legger styret siste hånd på årsmeldingen for 2017 som skal godkjennes av årsmøtet 6. mars i Amfigrotta. Det årsmeldingen klart forteller er at 2017 var et år med et omfattende arbeid på flere områder. Årsmeldingen gir dessuten bud om er at grunnlaget er lagt for et enda høyere gir i 2018. La meg ta noen eksempler som understreker dette:

Videre arbeid med å restaurere Gamle Brekke skole. 

Gamle Brekke skole er tilnærmet ferdig restaurert utvendig. Det som gjenstår er en del tilrettelegging i hagen. Foto: Odd Løkkevik, januar 2017.

De utvendige arbeidene på Gamle Brekke skole er tilnærmet ferdig. Istandsetting av hagen og plassering av flaggstang er det som gjenstår i området rundt skolen. Inne vil arbeidet pågå for fullt, i alle fall i halvannet til to år til. Med tanke på åpning av skolen som kystled, så ser vi for oss dette i siste del av 2019 eller til påske 2020.

Videre arbeid med Brottet amfi, Museumshavna og Kystlekeplassen

Her er det istandsetting av gangveier, tribuner og lystårn i Brottet som står på programmet, i tillegg til at hele Amfigrotta skal beises og settes i stand. På brygga skal sjøbua gjøres ferdig samt at strøm og lys kommer på plass. På kystlekeplassen, mellom kystledhyttene og den nye Nordgårdsbrygga, skal flere installasjoner opp for å sluttføre dette prosjektet. Her handler det om skuta “Takaka, en grillplass, sitteplasser og en fyrlykt som skal inngå i lekeplassen

Samarbeid med Østfoldmuseene (Kystmuseet Hvaler) om bygging av nye båtmagasiner

Tanken om å bygge magasiner for bevaring av verneverdige båter (som ikke på vannet) har lenge vært levende i miljøet på Dypedal. Med Østfoldmuseenes vedtak om å samle alle verneverdige båter som pt ligger på ulike museer i felles magasiner, der publikum også gis tilgang, har disse tankene igjen kommet opp og vil forhåpentligvis bli realisert, ikke i 2018, men forhåpentligvis i 2019. Det som imidlertid skal starte opp i år, er planlegging og prosjektering, herunder utarbeiding av tegninger for slike bygg. Det som kan komme til å bli kulturvernforeningens bidrag her, er at vi utvikler en mer funksjonell serveringsdel som erstatning for den nåværende kiosken, og deltar med dugnadsinnsats.

Samarbeid med produksjonsselskapet Kulturværste AS og barne- og ungdomsteateret Brottungær om oppsetting av stykket “Brottsjø”.

Selv om Hvaler kulturvernforening også i tidligere sesonger har vært “tett på” forestillingene i Brottet, vil vi ved årets oppsetting være enda mer involvert også på den økonomiske og praktiske siden når publikumssuksessen fra 2009 og 2010, musikkspillet Brottsjø, igjen skal på plakaten.

Samarbeidsprosjektet med Hvaler kommune.

Stikkord for dette samarbeidsprosjektet som startet i 2017 er :

• En  rekke tiltak knyttet til Festningsholmen på Akerøy; Utarbeidelse av forvaltningsplan, herunder skjøtselsplan (Arnt Otto Arntsen), lage 6 nye lavetter for kanonene (Petter Wistner – bildet under). Videre innebærer dette etablering av to informasjonstavler og vurdering av do samt bedre fortøyningsmuligheter på brygga.
• Arbeid med å restaurere alternativt bygge ny Arkimedesskrue i Arekilen. Opprustning av stisystemer.
• Flytting og restaurering av stolpebua på Brekke.
• Følge opp Det europeiske kulturarvåret gjennom et lokalt program : https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/kulturarvaret-2018/kulturarvaret-2018

Arbeidet med et program for det Europeiske kulturarvåret og sikring av stolpebua på Brekke, er to av flere tiltak vi ønsker å realisere i samarbeid med Hvaler kommune.

Når det gjelder den gamle stolpebua på Brekke, som eies av Hvaler kommune, så ønsker vi å flytte denne nærmere skolen for å utnytte bua som del av skolebygget og dermed som et tiltak for å berge bua fra totalt forfall. Stolpebua  har allerede i dag store råteskader i taket og i deler av tømmerveggen fra 1700-tallet.

Selv om vi  håper at også inneværende år skal gi oss muligheter for å komme i gang med arbeidet med å ryddet sti og etablere informasjonstavle nær Stolen på Vesterøy, der Lossen gikk ned i 1717, vil realiseringen av dette neppe kunne finne sted før tidligst i 2019.

Bydedag og julemarked – vi holder tradisjonene høyt!

Selv om vi i 2018 fortsatt kommer til å jobbe med store og til dels “nye” prosjekter, så vil et stort fokus fortsatt være på tilrettelegging for de tradisjonelle og populære arrangementene, Bygdedagen (pinseaften) og Julemarkedet (2. lørdag i desember). Godt over 1000 personer besøkte disse arrangementene i 2017, det bør ikke bli færre i 2018.

Velkommen som deltager i et aktivt kultur- og kulturminne-år der Hvaler kulturvernforening har regien og der vi kan garantere “arbeid til alle”. Det er bare å melde seg til tjeneste.

Paul Henriksen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vanligvis består dugnadsgruppa på Brekke skole av kjerne på 6 – 8 personer. Sykdom og nødvendige gjøremål gjorde imidlertid sitt til at vi i dag kun var to på jobb. Slik er frivilligheten , slik skal frivilligheten være; vi stiller når tid og krefter strekker til.
Selv med redusert lag ble det tatt små skritt; Paul H med å fjerne ujevnheter i veggen i stua (1. etasje), Eivind B med å grave ut for avløpsrør i kjelleren. Legg for øvrig merke til feltet rammet inn med tape. Her er det skrapet ut “historiske” lag med maling. Dette skal ikke males over, men fortelle historien om de fargevalg dette gamle bygget har vært gjenstand for. Nå venter vi bare på fargegruppas konklusjon før vi også kan bestille “riktig” maling til dette rommet som vil huse kystledgjester og gi verdifulle inntekter når driftsutgiftene løper på.

Det som også er en hyggelig side ved arbeidet med gamle Brekke skole, er at interesserte stikker inn. Så også i dag da mangeårig leder av Hvaler Hytteforening, Odd Løkkevik stakk innom for en kopp kaffe og omvisning.

          Bildene over viser ikke en fallossten fra år 200 e.k. gravd opp av lera på Brekke, men derimot en flott gave gitt av Marit Lønne i Holtekilen via Ragnar Holte. Stenen som tidligere har gitt feste til flaggstanga hos Marit, skal fra kommende vår festes til en splitter ny trestang på Brekke kjøpt inn og lagret på Sandbakken. Legg for øvrig merke til den store klumpen rundt foten av stolpen som består av en rekke større stener holdt sammen av betong, løsningen som ble valgt en gang i mellomkrigstiden.

Paul Henriksen