En grunnmur på vandring – flott gave til Hvaler Kulturvernforening

På initiativ fra stenhoggerne ble Folkets Hus på Kirkøy bygget på midten av 1930-tallet. Rundt 70 år senere ble huset revet

Da Hvaler Resort ble bygget på samme område noen år senere, ble stenblokkene fra grunnmuren til Folkets Hus lagt som «vern» mot fylkesveien. Snart vil en stor andel av disse bli innarbeidet i rammen rundt Brottet amfi. Kennet Baarstad, Leif Hansen og dugnadsgjengen for øvrig blir ikke arbeidsledig med det første!

I går kom det en høyst uventet , men ikke desto mindre hyggelig telefon fra Johan Svendsen, eier og daglig leder av Hvaler Resort. Spørsmålet var om Hvaler Kulturvernforening var interessert i å overta stenene fra den gamle grunnmuren  da området nå skal ryddes for fremføring av gang- og sykkelvei fram til tunellen . Svaret ga seg selv; vi er veldig takknemlig for Johan Svendsens initiativ da vi nettopp har «jaktet» slike stenblokker for videre utvikling av Brottet. Ikke bare får vi til fulle dekket vårt behov for sten, svært hyggelig er det også at dette er sten der historien om stenhoggerne på Kirkøy følger med.

Kulturvernforeningen ønsker imidlertid at noen av disse stenene blir igjen på Kirkøy. Hva passer vel bedre da enn at dette blir vår «gave» til det nye friluftshuset på Storesand bare et stenkast unna. Her skal deler av den gamle grunnmuren inngå i utemiljøet i tilknytning til de nye byggene som etter planen skal stå ferdig før 17. mai neste år.

Det blir lagt stor vekt på å designe et utemiljø for besøkende til friluftshuset på Storesand. Deler av den gamle grunnmuren på Folkets Hus vil få en sentral plass i dette miljøet.

Paul Henriksen

En lang, varm og mangesidig dugnadsdag er til ende

Noen dager er mer dugnadsfylte enn andre. Mandag 26.08. fremstår nok som en slik for flere av oss, men hvilken dag i flott sommervær. La oss begynne i Kuvauen kl 09:00 for befaring til Stolen der Lossen forliste under alt annet enn sommerlig vær , julaften i 1717.

Det som var bakgrunnen for turen over fjellet fra Kuvauen til Stolen, er ønsket om å lage en merket sti med informasjonstavler som både forteller om  de geografiske punktene vi ser fra dette fantastiske høydedraget på Vesterøy, gir informasjon om det dramatiske forliset, og forteller om den marinarkiologiske utgravningen som ble gjort i området på 60-tallet.

På bildet Arnt Otto Arntsen og Gunn Karin Karlsen fra Hvaler Kulturvernforening, Nasjonalparkforvalter Monika Olsen og Gunn Hedberg som representerte både kulturvernforeningen og Papperhavn Vel. Nå gjenstår å få et nødvendig ja både fra grunneier i området og nasjonalparkens styre, før prosjektet kan settes i gang.

Befaring ble det også senere på dagen da vi tok turen til Røsshuet. Her planlegger Hvaler Kulturvernforening i samarbeid med Hvaler Kunstforening å oppgradere informasjonstavlene knyttet til prosjektet StenKunstHvaler med sine fem skulpturer. Siden den internasjonale stenskulpturparken ligger i et av de største områdene for stenindustrien på Hvaler (1885 – 1970), ønsker Hvaler kulturvernforening også å få på plass en informasjonstavle som forteller nettopp om denne industrihistoriske epoken. På bildene over Nasjonalparkforvalter Monika Olsen, leder i Hvaler Kunstforening André Zaborowski og Arnt Otto Arntsen fra Hvaler Kulturvernforening.

Dugnadsdagen var ikke omme før den «normale» dugnaden var gjennomført i området ved Brotte mandag kveld. Her sto følgende oppgaver på menyen: maling av sjøboden på Nordgårdsbrygga, sikring av brygga for å hindre at barn kryper inn under, samt videre oppgradering av Takaka, båten som er kystlekeplassens mest attraktive «lekeapparat».

På bildene over Asbjørn Svendsby, Thor Ivar Olsen, Ragnar Holte, Steinar Pettersen, Petter Wistner, Carsten Henriksen, Jan Vassdal og Helge Olav Lilleheier.

Det ble også tid i kveld for å rydde plass for et kysthistorisk klenodium som forhåpentligvis skal få sin plass ved Nordgårdsbrygga. Det er Knut Sørensen som har hentet den gamle Hvalerskøyta tilbake til Hvaler. Båten har i tidligere tider tjenestegjorde som losbåt på Herføl, nettopp med navnet Herføl. Den er pt ikke seilingsklar, men skal få en foreløpig plass i området tett ved Brottet der undertegnede i dag ryddet plass. Denne historiske losbåten vil også kunne bli en viktig del av prosjekt «modell av Hvaler-skøyte anno 1845» som vi tidligere har fortalt om .

Paul Henriksen

Klarer vi å tette hullet i vår kunnskap om Hvaler-skøyta, en viktig tradisjonsbåt?

Modellen av en Hvaler-skøyte (losskøyte) fra 1845 står i dag på Marinemuseet i Horten. Modellen danner utgangspunkt for et ambisiøst prosjekt om å  bygge en skøyte i full skala med hjemhavn Nordgårdsbrygga ved Brottet.

Som tidligere fortalt, så har styret i Hvaler Kulturvernforening vedtatt å starte et nytt prosjekt som innebærer å bygge en fullskala seilbar Hvaler-skøyte. Et forprosjekt utarbeidet av Maritimt Center i Fredrikstad har kostnadsberegnet arbeidet med skøyta, og et båthus ved Brottet, til å ligge rundt 4 mill. En prosjektgruppe bestående av Knut Sørensen og Erlend Arntzen Dale (tidligere og nåværende leder av Martitimt Center) samt Thor-Ivar Olsen, Carsten Henriksen, Arnt Otto Arntsen og Paul Henriksen fra kulturvernforeningen er pt de som leder arbeidet. Denne gruppe kan så utvides med samarbeidspartnere og viktig fagkompetanse.

Hvaler-speiderne, allerede med tre seiljoller ved Norgårdsbrygga vil, sammen med u-skole på Kråkerøy og Hvaler, bli viktige samarbeidspartnere i arbeidet. Det vil ikke minst også båtbygger Gunnar Eldjarn bli , lengst til høyre i bildet. Her sammen med Thor-Ivar Olsen, Knut Sørensen og Paul H. Båthuset der skøyta skal bygges, er tenkt etablert der grillene i  bakgrunn står.

Med bygginga av en Hvalerskøyte, vil vi i Norge få tettet et viktig hull i vår kunnskap om båttradisjonene langs kysten vår. Dette vil bli et av de viktigste rekonstruksjonsprosjektene i landet på lang tid.

Det er Gunnar Eldjarn, en av nestorene i dokumentasjon og bygging av norske tradisjonsbåter som skriver dette som konklusjon i anbefalingen av Hvaler-prosjektet. Eldjarn har sitt eget båtbyggeri på Tromøya utenfor Tromsø og er som båtforsker knyttet til Tromsø Museum. Sammen med kona Bente, har han hytte på Hvaler og nærer stor interesse for tradisjonsbåter også i vært området og for Hvaler-skøyta spesielt.

Videre skriver Gunnar Eldjarn i sin anbefaling som vil bli svært viktig for oss inn mot bevilgende instanser:

Hvaler Kulturvernforening bestemte seg i vinter for å få bygget en ny Hvalerskøyte. Dette er en gledelig nyhet for de som arbeider med kystkulturarbeid i hele landet vårt.

Hvalerskøyta hadde nærmest legendestatus allerede da folkelivsgranskeren Eilert Sundt reiste rundt i landet på 1860 tallet og studerte kystfolkets hverdag. Hvalerskøytas linjer og sjødyktighet ble studert da Colin Archer skulle finne grunnlaget for redningsskøytene på 1880 tallet.
I en periode på 1800 tallet ble mange Hvalerskøyter solgt til svenske fiskere og myndigheter. En del ble også solgt til Danmark.
I dag finnes det bare 2 Hvalerskøyter bevart. Ingen av dem er i så god stand at de flyter. De vil tjene oss bedre ved å bli bevart slik de er.
Bygginga av en slik skøyte vil bringe tilbake mye av den kunnskapen som har gått tapt siden den siste skøyta ble bygget. Den vil også bringe tilbake mye av kunnskapen om å seile og bruke den. Kulturvernforeninga vil løfte fram loshistoria spesielt, som var en svært viktig premiss for skipsfarten i Skagerak og Oslofjord området.
De ønsker også å nytte den frivillige innsatsen som Kulturvernforeninga er kjent for gjennom andre store prosjekter som Brottet, Brekke skole, havneutvikling, drift av kystledhytter osv.
Kulturvernforeninga har startet et samarbeid med Sjøspeiderne om både bygginga, og særlig bruken av båten. På den og andre måter vil de gi denne kunnskapen tilbake til yngre generasjoner.

Hvaler kulturvernforening , i samarbeid med nevnte partnere, har nå lagt bak oss et viktig forprosjekt både i forhold til planene for et båthus, som også skal være tilgjengelig for publikum, og i selve grunnarbeidet og økonomien rundt byggingen av skøyta. Med dette i på plass, starter så arbeidet med å sikre det økonomiske grunnlaget. Her er vi, som ved tidligere prosjekter, fullt innstilt på å lykkes.

Med håp om god økonomisk støtte, tilgang til en stor gruppe frivillige, gode samarbeidspartnere og en flott og flersidig fagkompetanse i ryggen, er vi høyt motivert for å tette dette viktige hullet i vår kunnskap om båttradisjonene langs kysten og om Hvaler-skøyta spesielt. Målsettingen er å ha tettet dette hullet i 2024.

Paul Henriksen

 

Stabburet, eller om du vil stolpehuset, på Brekke på vei til å bli ferdig restaurert

Stabburet på Brekke, eller stolpehuset, som vi har lært at det heter, har en historie tilbake til 1700-tallet og var før restaureringsarbeidet startet i år, under sterkt forfall .

Da kommunestyret på Hvaler i mars 2018 vedtok sin første kulturminneplan, ble det som del av dette vedtaket, også besluttet at det gamle stoplehuset skulle bevares som del av miljøet på Brekke. På det tidspunktet var Hvaler Kulturvernforening godt i gang med restaureringen av den gamle skolen og det ble snart klart at foreningens dugnadsfolk var interessert i å ta et ansvar også  for dette bygget. Her snakker vi om et bygg som, i motsetning til skolen (eies av kulturvernforeningen), er kommunens eiendom. Kommunen takket ja til tilbudet fra foreningen og stilte straks nødvendige midler til rådighet. Med det ble grunnlaget lagt for nok et samarbeidsprosjekt mellom Hvaler kommune og Hvaler Kulturvernforening.

På trappa til en vel fortjent kaffepause: Frode Lund, Ragnar Holte, Eivind Børresen, Paul H og Knut Hjortland

Selv om det fortsatt gjenstår noe arbeid både i form av nye strøk med Falurød linoljemaling, utskifting av deler av ytterpanel og istandsetting av gulvet der det i dag ble avdekket ulike perioders «vedlikeholds-historie», nærmer vi oss nå ferdigstillelse av det gamle stolpehuset tett ved barnehagen. Hva huset så kan brukes til, gjenstår å se. Håpet er, om fylkeskonservatoren gir oss «tillatelse» til å legge inn strøm, at dette skal bli til noe mer enn et lager for «alt og ikkeno’ «. Kanskje kan barnehagen på Brekke ha sine eventyrstunder i dette historiske bygget? Her vil det utvilsomt bli lett å skape en trolsk stemning både for barn og voksene.

Paul Henriksen

 

Vi er på full fart inn i ny og mangfoldig dugnadsesong

Allerede forrige mandag startet dugnadssesongen i Brottet med pølsefest før oppstart. Vi jobber nå i to lag med en gruppe på formiddagen mandag ( kl 10:00)  og en på ettermiddagen (kl 17:00), til sammen rundt 15 godt voksene menn med et stort spenn av kompetanse. Ikke minst er det svært hyggelig å notere at flere av dem som nå har nedlagt år med dugnadsinnsats på Brekke skole også blir med på utviklingen av Brottet og området rundt. «The flying dutchman», Ragnar Holte (bildet over til høyre) og Knut Hjortland representerer disse.

Dagens innsats i Brottet var knyttet til å klargjøre for utbedring av lystårnene gjennom å reise stillaser. Vi er nå i gang med å søke Hvaler kommune om å få heve tårnene med rundt 1,5 m. Dette for å nå riktig høyde for lyssettingen samt at vi skal ha på plass låsbare dører. Viktig er det også å få tårnene estetisk godt utformet slik tilfellet er med  anlegget for øvrig.

Det som imidlertid tok mesteparten av kveldens dugnadstid var arbeidet på kystlekeplassen med «hovedattraksjonen» skøyta «Takaka» . Her ble forskriftsmessige gangveier montert, gamle beslag og dårlig treverk fjernet. Det som var den store «milepælen» i kveld var at Takaka fikk mast, bom og de første festene for pålagt rekkverk. Det siste gjennom at vi i dugnadsgruppa har folk som både kan sveise og har med seg båtbyggerkompetanse fra tidligere yrkesliv.

Jeg lar bildene under fortelle både om den faglige kompetanse vi rår over, og de utbedringer som Takaka nå er gjenstand for. Populær blant barna har denne skuta vært fra dag en. Med  den standardheving som nå finner sted, vil kreativiteten i leken «om bord» garantert ikke avta.

Ole-Christian Bärnholdt og Steinar Pettersen bærer med seg kompetanse som er gull verdt for arbeidet. Det samme gjør Thor-Ivar Olsen, Asbjørn Svendsby, Jan Vassdal, Ragnar Holte og Knut Hjortland.

Takaka er en viktig del av Kystlekeplassen ved Brottet. Med mast og bom på plass skal båten nå males og repareres på utsatte punkter. Kanskje vi foran kommende sesong vil se kulturvernforeningens flagg vaie i masta sammen med piratflagget? Hvem vet, uansett er vi er på god vei inn i en ny og  svært mangfoldig sesong. «Om bord» har vi et menget kompetent mannskap.

Paul Henriksen

 

Hvaler 1849 – 2019, fra en skole til en skole

Skolen på Brekke, Hvalers første faste skole kom som et resultat av loven om allmueskoler på landet i 1827. I 1896 ble den «nye skolen» vedtatt bygget. Dette bygget som i dag inngår i barnehagen på Brekke, er en generasjon skolebygg vi finner både på Søndre og Nordre Sandøy, Asmaløy og på Vesterøy.

I 1849 sto det en stor flokk med forventningsfulle elever, foreldre og et par lærere  foran skolen på Brekke. Med formannskapslovene av 1837, og med det etableringen av kommuner og herred i Norge, var m.a.o det å få på plass faste skoler noe av det første kommunene måtte i gang med som avløsning for omgangsskolene. Selv om dette med fast skole på mange vis var et fremskritt, bød det også på store problemer for de barna som hadde lang vei. Problemer var også knyttet til krav fra foreldrene om at barna trengtes hjemme på gården eller ved fiske.  I flere områder av Hvaler gikk herredstyret derfor tilbake til omgangsskolekretser på tross av lovbruddet dette innebar.

Etter 1814 vokste kravet om at allmueskolen måtte forbedres. I første omgang førte arbeidet til lov av 1827 om allmueskoler på landet. Denne loven ga påbud om at det skulle være fast skole ved alle hovedkirker og ved verk eller bruk med minst 30 arbeidere. Ellers skulle det være omgangsskoler i prestegjeldene. Skoleplikten varte fra 7–8-årsalderen og frem til barnet var konfirmert, og det skulle være minst 2 måneders skolegang per år.

Skolebyggene på Herføl og Lauer er i dag fritidsboliger

I 1901 ble det gamle skolehuset på Vesterøy flyttet til Singløya (bildet over) . «Reisen» endte imidlertid ikke der. Da denne skolen ble nedlagt i 1938 flyttet lærer Henrik Skarpeid huset til Dypedal på Spjærøy. Huset er fortsatt i familien eie som fritidsbolig.

Den kanskje mest spesielle «skolen» av alle på Hvaler hadde vi på Torbjørnskjær fyr der det i en periode var 12 barn bosatt. I den første tiden var læreren en guvernante eller ung kvinne eller jente som reiste ut for å undervise barna. I 1929 ble Charles Høidal ansatt som lærer på «Skjæret»

To av grendeskolene på Kirkøy, Damyr skole i Korshavn (venstre) og Kile skole, sentralt på øya. Begge disse husene er i senere år overtatt av fastboende. Det var også i en  periode skole på Botne. Her mangler vi bilde av bygget.

Som nevnt over går skolene på Søndre (Løkkeberg) og Nordre Sandøy inn i en arkitektonisk tradisjon som er typisk for siste del av 1800-tallet og begynnelsen av 1900 med skolebygg og forsamlingslokaler bygget i teglsten. Løkkeberg er i dag bolig for fastboende, Nordre Sandøy skole er fritidsbolig. Det samme kan sies om Asmaløy skole  (bildet til venstre under) som avløste den gamle skolen på Allerø. Bildet til høyre: Spjærøy skole på Dypedal (1893)

 Bildet over: Vesterøy skole 1901 (i dag Vesterøy samfunnshus). Alle de tre nevnte skolene (Asmaløy, Spjærøy og Vesterøy) ble nedlagt som del av skolesentraliseringen på 60-tallet med opprettelsen av Floren og Åttekanten. Asmaløy skole er i dag fritidsbolig, Spjærøy skole på Dypedal ble på midten av åtti-tallet overtatt av fastboende (tidligere fritidsbolig). Med sin åpne løsning og Steiner-inspirerte pedagogikk ble Åttekanten landskjent. Mang en lærer og lærerkollegium reiste på ekskursjon til Åttekanten.

Som det fremgår av ovenstående så ble det etablert skolehus på en rekke øyer på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Dette mønsteret holdt seg i hovedsak til etter 2. verdenskrig, da sentraliseringen tok til for alvor. Skolehusene var etter hvert gamle, manglet spesialrom og leskur. I tillegg endret bosettingen seg. I sum ga dette grunnlag for nytenkning noe endret skolelovgivning også bygget opp under. På 50- og 60-tallet legges derfor de gamle skolene ned og vi får sentralskoler på Skjærhalden (Floren) i 1967 og på Vesterøy (Åttekanten) i 1968. I forbindelse med utbyggingen av det nye boligområdet på Rød, besluttet kommunestyret i 1985 å bygge ny skole her.

Med sentraliseringen av skolene på slutten av 1960-tallet ble det Åttekanten skole på Vesterøy og Floren skole på Skjærhalden som sammen med Asmaløy skole (bildet under) skulle løfte Hvalers skolehverdag inn i en ny tid med klassetrinn fra 1 – 10.

Etter hvert viste det seg at tre små ungdomsskoler, med tilhørende barnetrinn, var svært uhensiktsmessig både pedagogisk og økonomisk, noe som ga grunnlag for en flerårig og til dels bitter debatt om sammenslåing av u-skolene til en felles u-skole. 25. o5. 2005 falt så det endelige vedtaket om en felles ungdomsskole på Hvaler, etablert på Rød.

Hvaler ungdomsskole ble vedtatt opprettet i 2005 etter mangeårig debatt og strid både i det pedagogiske miljøet, blant foreldrene og ikke minst politisk.

Da spørsmålet om å samle barneskolene på Hvaler i en felles skole i tilknytning til u-skolen på Rød, førte dette ikke uventet til steile fronter for og imot. 14/12-2017 ble det endelige vedtaket fattet om slik sammenslåing med det til følge at Åttekanten og Floren blir  lagt ned.  Etter alle solemerker blir den nye skolen åpnet i 2021. Da har Hvaler kommune  en skole, 172 år etter at kommunen fikk sin første faste skole i 1849 på Brekke.

Høylytt debatt om opprettelse, nedleggelse og sentralisering av skolene på Hvaler følger oss i hele perioden fra 1849 og fram til i dag da vedtaket om en felles skole på Hvaler er banket igjennom. I så måte skiller ikke Hvaler seg fra andre norske kommuner som har stått, og står, i tilsvarende situasjoner. Samfunnsendringer har skapt behov for disse endringene og det skaper helt forståelig reaksjoner. Vi har alle et forhold til skolen som fellesarena, som arena for læring,  identitet og vennskap, ja for noen også såre minner.

Ovenstående er et lite forsøk på å vise de bygg som har gitt rom for læring og identitet og utviklingen av Hvaler fra øysamfunn til et samfunn godt integrert i en større region. Uansett hvor vi har stått i debatten om skolen på Hvaler så rommer denne samfunnsarenaen svært mye av vår felles arv og historie. Det bor m.a.o. mye historie og kultur i veggene på bygg som fortsatt står der godt ivaretatt enten av kommunen selv, fastboende, feriegjester eller som på Brekke, Hvaler Kulturvernforening

Kilder: Inger Jensen: «Havet var leveveien og Ulf Hjardar: Skolen i Skjærgården

 

Paul Henriksen

 

 

«Fremtidens kulturarv» – Kulturminnedagene på Hvaler 2019

 

I 2017 fikk Hvaler Kulturvernforening en utfordring fra kommunalsjef Thea Gaulen i Hvaler kommune om å ta et koordineringsansvar for den lokale avviklingen av Kulturminnedagene som arrangeres  landet over i september hvert år. Denne utfordringen tok vi, noe som skulle vise seg å bli innledningen på et omfattende samarbeid både med Hvaler kommune og en rekke frivillige organisasjoner  i 2017, 2018 og nå i september 2019.

For tredje år på rad samarbeider Hvaler Kulturvernforening med Hvaler kommune om koordineringen av arrangementene under Kulturminnedagene som nasjonalt arrangeres av Norges Kulturvernforbund.

Markeringen av Kulturminnedagene på Hvaler består i år av to hovedarrangementer begge rettet inn mot årets tema «Fremtidens kulturarv»,  der barn og unge står i sentrum. I tillegg til Hvaler Kulturvernforening og Hvaler kommune (kulturkontoret og skolene), er Kystmuseet Hvaler og Hvaler Hagelag involvert i arrangementene:

1. Gamle Brekke skole – fra nedslitt rønne til nyrestaurert perle

Høsten 1849 sto forventningsfulle lærere, foreldre og elever foran Hvalers første faste skole, en stor begivenhet i øysamfunnet. Under årets kulturminnedager, 170 år senere, vil forventningsfulle barn, lærere og andre voksene igjen stå å vente på å komme inn i det gamle skolebygget som kulturvernforeningen startet restaureringen av i 2014. Tidligere i år ble bygget åpnet for allment bruk, herunder som kystledhytte.
10. september kommer det to klasser (5. klasse) fra henholdsvis Floren og Åttekanten skole til Brekke for å bli fortalt om restaureringen av den gamle skolen, men ikke minst også for å oppleve « skolen i gamle dager». Her vil de møte den «gamle» læreren, kunne kle seg i drakter fra attenhundretallet, steke brød i den gamle bakerovnen og kinne smør.

2. «Fremtidens kulturarv» – «tegn et sted, en ting eller annet som du er glad i på Hvaler og som du synes må bevares for ettertiden». Utstilling av tegningene på rådhuset.

Utfordringen til elevene i 5. klasse på Floren og Åttekanten har vært å tegne et sted, en ting, en person eller annet som du vil skal «bevares» for ettertiden som del av vår kulturarv. Her er to av bidragene, et fyr og Fjordfisks mottak i Utgårdskilen. Hele samlingen av tegninger kan du se på utstillingen i rådhuset 09.09. – 23.09.

Invitasjonen fra Hvaler Hagelag til å tegne har gått til 5. klasse på Floren og Åttekanten skole og tegningene strømmer nå inn. Tegningene vil bli utstilt i Kunstgata på rådhuset på Skjærhalden i perioden 9.09. – 23.09. En jury trekker ut tre vinnere på årets Eplefestival som arrangeres søndag 22.09. også det et viktig kulturhistorisk arrangement i den gamle «eple-kommunen» Hvaler.

Eplefestivalen der Hvaler Hagelag er hovedarrangør, er en viktig arena for formidlingen av Hvalers kulturhistorie. I år arrangeres Eplefestivalen søndag 22.09. på Rove, Kirkøy.

Vår kulturarv er rik. Barn og unge skal bære denne arven videre. Vi som arbeider med Kulturminnedagene skal gjøre vårt til at «Fremtidens kulturarv» er godt befestet i dagens virkelighet.

Paul Henriksen

 

Hvaler Kulturvernforening og Oslofjordens Friluftsråd, det gode partnerskap

Hvaler Kulturvernforening drifter nå fire kystledhytter med totalt 18 sengeplasser i perioden påske til 1. november

2012 var det første året Hvaler Kulturvernforening inngikk et samarbeid med Oslofjordens Friluftsråd (OF) om utleie av Stenhoggerhytta ved Brottet, et samarbeid som senere er blitt utvidet med ytterligere to hytter i samme området. Fra april 2019 ble samarbeidet ytterligere utvidet med Brekke gamle skole på Kirkøy som kystledhytte.

Samarbeidet går i korthet ut på at kulturvernforeningen har ansvaret for vedlikehold og tilsyn, men OF står for booking og markedsføring. Økonomisk er inntektsfordelingen basert på 60/40 der vi har 60% av hver døgnpris, OF den øvrige andelen. Med fire «hytter» til utleie fra påske til 1. november er Hvaler Kulturvernforening den største enkelteier av kystledhytter (totalt 62 hytter) i hele Oslofjordområdet med totalt 18 sengeplasser.

Når det gjelder tall for utleie så langt i år, så kan vi midtveis i juli notere nærmere 300 utleiedøgn, noe som tilsier at nærmere 1000 personer så lang i år har valgt kystledhyttene til Hvaler Kulturvernforening som overnattingssted ett eller flere døgn ( maks 5 døgn i strekk).

Friluftshuset på Storesand åpner for utvidet samarbeid

Det nye Friluftshuset på Storesand vil utvilsom bidra til styrket samarbeid mellom Hvaler Kulturvernforening og Oslofjordens Friluftsråd

Med åpningen av det nye Friluftshuset på Storesand forsommeren 2020, tilsier nye muligheter for samarbeidet mellom OF og kulturvernforeningen spesielt med tanke på den nærhet som er mellom nettopp Brekke skole og Storesand. Med Friluftshuset i drift, vil det garantert bli behov for overnattingsplasser og kursrom knyttet til konferanser og seminarer i regi av ulike friluftsorganisasjoner. Da kan Brekke, kun 2,5 km unna, være et godt alternativ bl.a. for et begrenset antall for overnatting( 12 personer).

Etter snart sju års samarbeid, kan vi kort og fornøyd konkludere med at samarbeidet mellom Hvaler Kulturvernforening og Oslofjordens Friluftsråd er godt fundert og til stor glede for begge parter – og ikke minst, til glede for de mange som booker seg inn på Stenhoggerhytta, Klyven, Mundastua og Brekke skole.

For ytterligere opplysninger om kulturvernforeningens kystledhytter, evt. også andre kystledhytter i Oslofjord-området, gå inn på følgende link: https://www.oslofjorden.org/hytteoversikt/

Paul Henriksen

 

«Fyret» ga knallsesong i Brottet amfi!

2019-sesongen i Brottet er en av de aller mest vellykkede med 6 utsolgte forestillinger

Selv på det som har vært årets varmeste dag på Hvaler, var Brottet amfi fullt besatt på kveldens ekstraforestilling på musikkteateret Fyret. Forestillingen markerte med det avslutningen på en av de  mest suksessrike sesongene i Brottets femtenårige historie, og det sier ikke rent lite med tanke på tidligere suksesser med bl.a. Stenhoggern, Jeppe og Brottsjø på plakaten.

I år kan vi notere 6 utsolgte forestillinger. Med generalprøven og førpremiere betyr det at rundt regnet 3500 har sett forestillingen «Fyret». Hva har så suksessfaktorene vært i år:

• Historien knyttet til det eksotiske og utfordrende livet på et fyr anno 1905 har tydeligvis fenget
• At stykket ikke minst ble tolket gjennom barnas blikk på livet fremheves av mange, herunder Fredrikstad Blads anmelder
• En meget god anmeldelse i FB
• Et godt samarbeid mellom produsentene Kulturværste AS, Barne- og ungdomsteateret Brottungær og Hvaler Kulturvernforening
• Økonomisk og praktisk støtte fra næringslivet både på Hvaler og Fredrikstad (Kulturlauget) fra Sparebankstiftelsen DNB.
• Stabilt og godt sommervær.

Vi har derfor mye å glede oss over og takke for når årets sesong kan «bokføres» som svært vellykket. Her hører det også med å takke alle frivillige som både har stått på i forkant av oppsettingen med bygningsmessige oppgaver, men også alle dere som stiller opp i kiosken, på parkeringsplassen og for å holde orden og vakthold i området. Uten denne frivillige innsatsen og entusiasmen, hadde det vært svært vanskelig å få gjennomført et så vidt omfattende og utfordrende arrangement som et musikkteater i Brottet er.

Uten den store frivillige innsatsen, som her i kiosken, hadde det vært vanskelig å gjennomføre en slik sesong som denne.

Er det så ikke noe å forbedre i dette positive bildet? Jo, det er nok det ikke minst med tanke på de til dels store veksler som legges på enkeltpersoner både i forhold til administrasjon av selve stykket, i ledelse av praktisk arbeid og i organisering av frivilligheten. Ikke fordi dette er dårlig utført i år, tvert imot, men fordi det i «dagens organisering» ligger en sårbarhet som må møtes med større grad av profesjonalitet og med det betalt innsats. Dette er et viktig forhold som alle parter i samarbeidet vil måtte gå igjennom om vi skal kunne utvikle Brottet og beholde den entusiasme og kvalitet som årets oppsetting har vært preget av. Styret i Hvaler Kulturvernforening vil få dette som sak allerede på sitt første møte i august.

Paul Henriksen

«Når det regner på presten, så drypper det på klokkeren»

Atene (Sverige) besøkte Hvaler søndag 14. – Foto: Harry Foto Johansson, FB

I dagens FB (17.07.) skriver reiselivssjef Maya Nielsen i Opplev Fredrikstad og Hvaler en begeistret hyldest til årets skutefest i Fredrikstad med overskriften Vi kan nesten ikke vente på neste Tall Ships Races. Vi gleder oss med Maya og apparatet rundt, det er bare å glede seg til det som må bli en «neste gang». Dere fikk som fortjent i Fredrikstad etter erfaringer bygget opp gjennom TSR i 2005 og 2014 og stolthet over byens tradisjon som skuteby: flott vær, enorm publikumstilstrømning, stolte mannskaper på skipene og en vel fortjent inntekt til næringslivet i byen. Sist, men ikke minst; Fredrikstad befestet sin historiske posisjon som sjøfartsby.  De som eventuelt måtte ha innsigelser mot dette arrangementet, har grunn til å «se i bordet» nå. Det har «regnet på presten» de siste dagene.

Men «det har også dryppet på klokkeren» i form av at Hvaler Kulturvernforening i samarbeid med Kulturværste AS og Barne- og ungdomsteateret «Brottungær» arrangerte mottagelse og servering av mannskap på tre skuter og medbringende gjester ( rundt 100) i Brottet på utseilingen søndag. Maten,  i form av utsøkt fiskesuppe, ble levert fra Omar på Øykroa. I så måte dryppet det også på en nærliggende restaurant.

Hva har vi så gjort av erfaringer på det som var en liten, men for oss stor og ny del av TSR:

  • Lokalt fikk vi gjennom dette arrangementet en rekke erfaringer både i forhold til selve bryggas kapasitet, serveringsmuligheter og tilbud til mannskap. Vannforsyning er ett forhold vi konkret skal jobbe med på brygga.
  • Viktige data i kartangivelsen for området er foreldet. Kabelstrekket som fortsatt er angitt i sjøkartet er lagt i sjøen for 6 – 7 år siden. Vi bør følge opp overfor kartverket og Hvaler kommune vedr. dette. Opplevde å få spørsmål fra sekretariatet for Tall Ships Races om dette kun to dager før ankomst av skipene.
  • Ortofoto over området Dypedal lider av den samme manglende oppdateringen. Skipper på Atene fortalte meg at han på ortofot kun så en sliten gressbakke og en stenfylling (den ligger nå under den nye brygga). Her gjelder det samme; å få oppgradert viktige opplysninger, herunder bilder av området.

Vi tar de gode og noe mer utfordrende erfaringene med oss i den videre planleggingen av området med Brottet og Nordgårdsbrygga. Når Fredrikstad også ved senere anledninger stiller opp som arrangør av TSR, skal vi være enda bedre rustet og klar til å ta imot de mellomstore skøytene og i så måte gi bredde til arrangementet. Årets erfaringer tar vi imidlertid med oss når vi  allerede for neste år ser muligheten for å bygge «pakker» sammen med aktører i Fredrikstad både på transport og underholdning , ikke minst vil dette være aktuelt når DS Hvaler settes i trafikk med bl.a. Nordgårdsbrygga som en sentral havn. Kanskje kan jazz-weekend i Brottet bli et alternativ her. Vi har Hvalers «største brygge» og en unik arena. Potensialet for å bygge ut et flersidig tilbud i samarbeid både med aktører på Hvaler og i Fredrikstad er stort,

.

Det kommer fortsatt til å «regne på presten». Vi skal ta vel vare på de «dråpene» som også treffer klokkeren.

Paul Henriksen