De siste to dagne har Hvaler kulturvernforening hatt gleden av å være vertskap for MS Hvaler. Dette som del av en meget vellykket testtur i den indre delen av Hvalerskjærgården. Det var en spent dugnadsgjeng som sammen med teknisk personell og inspektør fra Sjøfartsdirektoratet ankom Nordgårdsbrygga onsdag og som gjorde vendereis til Isegran i dag, fredag 03.11. Endelig kunne fag- og dugnadsfolk ta imot heiagjengen både på brygga og fra de mange som hilser gjennom sosiale medier; GRATULERER, DETTE HAR VI SETT FRAM TIL!

Samarbeidet mellom Stiftelsen DS Hvaler og Hvaler kulturvernforening

Allerede i 2015 inngikk Stiftelsen DS Hvaler og Hvaler kulturvernforening en intensjonsavtale om samarbeid og vi har i alle år holdt nær kontakt både om fremdriften i restaureringsarbeidet og når det gjelder tanker rundt samarbeidsprosjekter.

• 

• 

Fra prosjektfinansiering til drift

Når dugnadsarbeidet på selve båten er vel gjennomført, betyr neste kapittel å ta steget fra prosjektfiansiering til den daglige utfordringen med å sørge for drift av båten. Dette er et stort og utfordrende steg all den stund prosjekter som restaurering av MS Hvaler og for den del mye av det kulturvernforeningen er involvert i, kan finne økonomisk støtte både gjennom offentlige og mer private ordninger som Sparebankstiftelsen DNB. Når det kommer til spørsmålet om støtte til løpende drift, da er svaret fra de samme donorene; Nei, det gis ikke driftsstøtte. Slik må det nok også være.

Heri ligger en stor utfordring som krever samarbeid og kreativitet med tanke på å skape prosjekter som publikum er villige til å betale for. I dette bildet er det flere likhetspunkter mellom Stiftelsen DS Hvaler og Hvaler kulturvernforening. Imidlertid er kulturvernforeningen noe bedre stilt enn Stiftelsen i og med at vi har inntekter fra kystleden og driften av Brottet/Amfigrotta. I dette bildet er frivilligheten fortsatt viktig, men også evne og vilje til å tenke kommersielt må med. Gjør vi ikke det, vil prosjektet strande og bli et lammende tapsprosjekt.

• 

• 

Når vi nå kan se mot den første sesongen med tilnærmet normal drift av båten, har Stiftelsen DS Hvaler og Hvaler kulturvernforening inngått en ny samarbeidsavtale på 20 år som både innbefatter fortøyningsmuligheter og sjøbu på Nordgårdsbrygga, samt intensjon om utvikling av samarbeidssprosjekter. Til det siste har vi fått kr 75000 fra Viken fylkeskommune til å utvikle prosjekter under overskriften “kulturarvopplevelser”. Dette innbefatter at kulturminnet “MS Hvaler” skal kunne være i aktivt bruk både som en formidler av kystens historie, og som grunnlag for å skape arbeidsplasser innenfor reiselivsnæringen. I samarbeidet med kulturvernforeningen kan det bl.a. bety historiske turer og “pakker” som inkluderer reise med båten, forestillinger/konserter i Brottet og hjemreise med en veteranbuss.

Da er det bare å ønske MS Hvaler velkommen tilbake til Nordgårdsbrygga i 2024 og det til et år som utvilsomt vil stille stiftelsen overfor utfordringer som krever realisme, evne til å tenke kommersielt og i dette også å søke samarbeide med andre, ikke minst med oss i Hvaler kulturvernforening. Allerede 10. januar setter vi oss ned for å møtes rundt planleggingen av første sesong. Vi gleder oss stort til å dele denne utfordringen som vil løfte arbeidet med Hvalers og kystens kulturarv.

Paul Henriksen Daglig leder i Hvaler kulturvernforening

• 

• 

For de av oss som er aktive i arbeidet både i innsamling og formidling av Hvalers- og kystens kulturarv, så er dagene fylt med spennende gjøremål, noen dager mer spennende enn de andre. Denne uka har Hvaler kulturvernforeningen overtatt rundt 75 kassetter fra lokalhistorikeren Ulf Hjardar som på 70- og tidlig 80-tallet intervjuet menn og kvinner som på ulikt vis var involvert i stenindustrien på Hvaler eller på annet vis har vært med å prege Hvalersamfunnet. Her må understrekes det svært viktige arbeidet som Ulf har gjort for å sikre disse personenes stemmer og hverdagsopplevelser. Viktig er det også å legge til at dette også er en språklig skatt all den stund mye av den gamle dialekten på Hvaler er “vasket” ut. Kassettene representerer derfor også at vi gjennom Ulfs omfattende arbeid sikrer den immaterielle kulturarven.

Det er gjennom støtte fra Viken fylkeskommune at kulturvernforeningen har kunnet sikre seg kassettene. Det som nå må gjøres, og det blir en omfattende oppgave, er å gjøre dette materialet tilgjengelig. Her søker vi nå støtte for å få dette digitalisert. Hvordan og på hvilken måte vil vi komme tilbake til.

Viktige kapitler i båtbyggeriet både på eke- og losbåtprosjektet

Vi har fortalt løpende om arbeidet med losskøyta “Arnt Otto”, et arbeid som nå er inne i sin siste uke nå i høst med begge båtbyggerne tilstede. Neste økt starter antatt i februar. Det som imidlertid er hyggelig å fortelle er at når båten i disse dager “kles” med dekksbjelker, så ligger vi foran skjemaet. Dette er godt nytt med tanke på å få skøyta på vannet i 2024 slik målsettingen har vært hele veien.

På det nye “Ekeloftet” i båtbyggeriet gjøres det også et viktig arbeid der lærling Henrik Magnus Vagstein er i gang med å bygge den første av tre eker. Det er Andreas Paagander som veileder Henrik i arbeidet med ekene som skal benyttes av gjester på kystledhyttene og forhåpentligvis også andre besøkende til området. Dette prosjektet er støttet både av Sparebankstiftelsen DNB og Viken fylkeskommune.

• 

• 

“Dykdalb” eller “Vrævle”, er nok for de aller fleste temmelig ukjente begreper. Det begge disse begrepene knyttes an til er en slik fortøyningsanordning som i går ble plassert ut for å forlenge fortøyningsmulighetene ved Nordgårdsbrygga. Det er spesielt med tanke på at MS Hvaler i perioder vil ligge ved denne brygga at dette nå ble etablert. Båtens lenge tilsier imidlertid at det var nødvendig å sikre fortøyningen med en slik “Dykdalb” eller om du vil “Vrævle”. Arbeidet for å få på plass et slikt feste er støttet av Borg Havn, Stiftelsen DS Hvaler og Hvaler kulturvernforening.

• 

• 

• 

Paul Henriksen

Når vi nå skriver midten av oktober og fortsatt kan male, og få gjort utvendig arbeid også ellers fordi været er på vår side, er det bare å glede seg. Det gjorde da også gjengen som nok en gang stilte opp på dugnaden etter innkalling som i dag hentet tonen fra “visen om været” (Tobias i tårnet i Kardemomme by). Du er alltid velkommen til å synge med!

Når det lakker imot høst 
og du hakke videre løst
til å jobbe fri-vi-li’
selv om det er tri-vi-li’
Da er melding klar og go
Nesten ikke til å tro
Vi kan male hytter 
der hvor folk vil bo

Blir din fristelse for stor
og drar dit hvor hummer’n bor
håper vi på Dypedal, 
ja i Brottets store sal
at din drøm blir vel besvart
men på minstemål bevart
og at du tilbake vender ganske snart

Når nå været blir som best
sier vi som  folk der flest
Dette her er dugnadsvær
bare vi har gode klær
Og om vært blir litt vrangt
går vi inn i bu så trangt
der har Kennet fyrt
så her er trope varmt.

Filurius
Rimsmed 

• 

• 

Arbeidet med den andre krana går også sin gode gang, i dag med montering av to stag. Kommende mandag skal de få sine fester i fjellet slik at den midlertidige forankringen i form av stropper kan fjernes. Deretter skal den tredje krana reises i prosjektet som er kalt “Stenhoggerminner”. På bildet under til venstre skrus staget fast i toppen på krana (Åsmund Vågslid og Ragnar Holte) mens Kent Bjørge Johannessen styrer staget på plass i riktig posisjon for feste i fjellet. Den tredje krana skal på plass på høyden bak krana som nå er reist. I løpet av november skal etter planen alle tre kranene være reist.

• 

• 

Dugnadsgjengen har et stort fokus på å ha det rydding i Brottet kystkultursenter. Dette gjelder også jevnlig fjerning av ugress og vekster der publikum skal ferdes. Her Bente Eldjarn Johansen i gang med å fjerne ugress i området rundt bildene av stenhoggerne og den informasjonen som følger bi

På “Ekeloftet” går også arbeidet sin gode gang der Steinar Pettersen, Åsmund Nilsen og Røy Heitmann i dag var i aksjon. Dette “loftet” blir også et flott galleri med utsyn til arbeidet med losskøyta “Arnt Otto”. På bildet fra “galleriet”; Ragnar Holte, Kent Bjørge Johannessen, Paul Henriksen, Åsmund Vågslid, Steinar Pettersen og Ole-Christian Bärnholt.

• 

• 

Det de ser på og beundrer er den fantastiske jobben som Gunnar Eldjarn og Andreas Pagander står for nå med å legge dollbord som på denne båten skal bære dekket.

Paul Henriksen

Vidar Pedersen 1958 – 2023

Mange av oss har vært kjent med at Vidar Pedersen til tider slet med alvorlige helseproblemer, noe han var åpen om. Like fullt kom det som en stor og svært trist nyhet at Vidar døde 30.09. i en alder av 65 år.

Vidar ble født 21.06.58 på Herføl som den yngste av åtte søsken. Det var også på Herføl han hadde sin barndom og oppvekst. Siden skolen på Herføl var lagt ned, skulle det første skoleåret bli tilbragt på  Løkkeberg skole på Søndre Sandøy sammen med Birgit Sandstrøm. De to fra Herføl utgjorde hele klassen det første skoleåret på Løkkeberg, før de året etter ble overført til Floren skole på Skjærhalden. Og nettopp det å fortelle om skolegangen og skoleveien, blant annet over islagte sund, var noe av det den engasjerte Vidar ga frodige bilder fra, noe som Hvaler kulturvernforening nøt godt av da vi for noen år siden jobbet med øysamfunnets skolehistorie.

Av venner fra barndom og voksenliv beskrives Vidar som en blid, sosial og omsorgsfull person, noe som også kom til uttrykk gjennom yrkeslivet både som håndverker og i årene som pleiemedhjelper både på aldershjemmet på Kirkøy og senere på Dypdalsåsen. Barndomsvennen Birgit Sandstrøm forteller at spesielt de gamle damene var opptatt av om Vidar kom på jobb. Da visste de at her ble det liv og munterhet.

For de av oss som har blitt kjent med Vidar Pedersen i senere år gjennom arbeidet med kultur og historie på Hvaler, er det stikkordene kunnskapsrik, inspirator og god formidler som står igjen. Jeg har allerede nevnt hans bidrag til skolehistorien og spesielt på de østre øyene.

Gjennom interessen for arbeidet på Kystmuseet Hvaler (Nordgården på Spjærøy), tok han i 2017, sammen med sine venner Gunn Karin Karlsen og Arnt Otto Arntsen, initiativ til dannelsen av det som har blitt en svært aktiv dugnadsgruppe på kystmuseet lik den vi har i Brottet.

Fiskerihistorien fanget også Vidars interesse, og i 2016 startet han sammen med Dagfinn Trømborg, Odd Ragnar Nordal og Roy Friberg Hvaler Vad-lag (vad et fiske som foregikk fra land med støtte fra en eller flere båter). I dette arbeidet ble Vidar en viktig formidler som gjerne krydret sine «foredrag» med sanne historier og de som gjerne «vandrer» i kystmiljøer. Ledelsen av vad-laget videreføres i dag av Knut Egil Knudsen.

Med Vidar Pedersens bortgang har mange mistet en god venn, Hvaler-samfunnet en inspirator og god historieforteller.

Vi lyser fred over Vidar Pedersens gode minne

Paul Henriksen

Daglig leder i Hvaler kulturvernforening

1. oktober betyr mye for mange på Hvaler, så også for flere av gutta i dugnadsgjengen som i disse dager håper å få hummer i den riktige størrelsen og uten rogn i tena. Denne er som kjent fredet hele året. De av vår gode venner som i disse dager er på hummerfiske i stedet for i Brottet, er imidlertid ikke helt fredet for et lite “stikk”. Derfor måtte innkallingen til dagens dugnad komme i denne formen. Dette til melodien av Thorbjørn Egners “vårfuglevise”.

Det er fangsttid på Hvaler og hummer’n er her
Den gjemmer seg rundt om blant holmer og skjær
Nå er krykkene kastet og gåstol parkert
Vi andre tar turen til Kiwi for rek
Trallala tvildeli didi, hva tenker de på
De tenker den er heldig som en hummer kan få

Men mens fiskerne håper en hummer å få
Vi andre vi vet det er arbeid å nå
For til Brottet vi reiser i morgen før ti
Vi slipper å hale i kuling til ni
Trallala tviddelididi, hva tenker vi på 
Vi tenker slippe unna i sørvesten å stå 

For den vinden som blåser på bøljan den blå
Det er samme vinden vi nå håper på
Når vi nå maler tårna og hytter der med
Se vinden  den tørker vår vegg her i le
Trallala tviddelididi hva tenker vi på
Vi tenker vi er heldig som på land her kan stå

Men til venner på jakt hummer så stor
Vi ønsker skit fiske hvor hen der du ror
Mens vi venter på gjensyn i Brottet vårt slott
Vi maler og bygger og har det helt rått
Trallala tviddeldidi hva tenker jeg på
Jeg tenker hvilken frihet, hvor hen vi skal gå

Filurius
Rimsmed

• 

• 

Å forbedre området rundt de tre kystledhyttene er et stadig pågående arbeid. Bak hytta “Klyven” samler det seg mye løv og kvist, noe som kan gi grunnlag for råte i veggen. Med Ragnar Holte som en stødig fører i gravemaskinen “Lille gule” sammen med medhjelperne Ole-Christian Bãrnholt, er det nå ryddet vekk sten og røtter for letter å kunne holde det rent bak en hytte som er mye brukt, i år rundt 100 døgn.

Også på andre arenaer gjøres det vedlikeholdsarbeid . På bildene under med å male det fjerde lystårnet, et arbeid som “tårnsvalene” Trond Valen Engblad, Asbjørn Svendsby og Kåre Næss står for.

Det å drifte et anlegg som det i Brottet krever at vi har et konstant fokus både på kostnader og inntekter. På bildet i midten gjelder det bl.a. å montere opp nye dispensere for tørkepapir. Vi ønsker å kunne holde toalettene åpne hele året, men det koster dyrt i form av innkjøpt papir. Derfor bytter vi nå ut dispenserne med nye som forhåpentligvis skal redusere papirforbruket og dermed kostnadene. Her Steinar Pettersen som monterer fire nye dispensere.

Gulvet i “Ekeloftet” i Båtbyggeriet ble også lagt ferdig i dag. Kennet Baarstad og Helge Olav Lilleheier kunne sluttføre arbeidet. Neste etappe er å lage et gjerne med port for å kunne fire ned ekene som etter hvert skal lages her oppe .

• 

• 

• 

Til kamp mot ødeleggelser

Paul Henriksen

Innkallingen til dagens dugnad ble vanen tro sendt i verseform også denne søndagen der melodien følger “Blant alle lande i øst og vest…..

Blant alle dager i uka lang
har dugnadsmandag sin egen klang
av sted jeg iler
om regnet siler 
til Brottets strand

I morgen Norheim er hyret på
når ny en kran skal få plass å stå
Her skal den rage
og til oss tale
fra nytt platå

Med kraner to vi er godt i gang
den tredje må med en arm så lang
med styrke heises
på topp å kneise
med dugnads sang

Det grønne skiftet vi også tar
da sjokkpris Roy har gjort genser klar
i slik en kledning
for hver anledning 
hver dugnads kar 
  
Filurius

Dette var også dagen da vi tok et viktig steg videre i arbeidet med prosjektet kalt “Stenhoggerminner” da den andre av tre kraner kom på plass med løftekraft fra Morten Norheim. Skjønt ferdig er vi ikke med denne krana som er midlertidig festet med stropper. Nå skal krana festes med stag i fjellet og få påsveiset kranarmen som i sin tid ble kappet. Denne midlertidige løsningen er nå markert med sperrebånd. Stagene som skal holde krana håper vi å få påmontert i løpet av oktober. I november er målsettingen å få på plass den tredje krana, også det med hjelp fra Morten Norheim.

• 

• 

• 

Dagens arbeid besto ellers av mer av det samme som forrige uke; fjerning av busker og kratt rundt kystledhyttene, rydding i verkstedet, maling av lystårn, gulvlegging på “Ekeloftet” i Båtbyggeriet og jakt på årsaken til kondens/fukt i ett av toalettene, mao et mangfold av oppgaver både for nødvendig vedlikehold og i arbeidet med videre utvikling av anlegget.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Paul Henriksen

Vanligvis har vi dugnader på mandager, men gårsdagens regnvær bidro til utsettelse til en dag der regnværet var byttet ut med stiv kuling. Like fullt ble det en ny effektiv dugnadsdag med maling av lystårn, opprydding i verkstedet og legging av gulvbord i det som blir det nye “eke-loftet” i Båtbyggeriet, et rom der vi snart skal i gang med å bygge nye eker for kystledgjestene.

• 

• 

Dagens dugnad hadde også sin oppsang til melodien hentet fra Ivar Aasens “Millom bakkar og berg ut ved havet” :

Millom holmar og skjær ut på Hvaler
Heve dugnadsmann fenge sin heim
Nær han ikkje i heimen må kava
Jobbar han dugnad tideleg og seint

Fast på sundagen plinget han høyrer
Sjå ein rimsmed med song kallar på
Han seg tidleg i senga må leggje
Samla krefter til Brottet å gå

Men når høstregn og vinden den ular 
Han seg drøymar til varmare land
der hvor rimsmeden ikkje kan nå meg
og ein øl står på bordet for hand

Men nær høstsol i Brottet ho blinkar
då er dugnadsmann atter på sprang
som eit ekkorn på granstokken spretter
med sin sin drill og sin klare dugnadssang

• 

• 

Selv under tak i Båtbyggeriet var kulingen merkbar i dag der vi fikk lagt halvparten av det 32 kvm store gulvet i det som blir kalt “Eke-loftet”, et rom som blir et viktig tilskudd i bygget der kulturarven skal ivaretas. Paul H, Ragnar Holte og Eivind Børresen i gang med gulvbordene

• 

• 

Paul Henriksen

Som innkallingssang for dagens dugnad var det igjen nødvendig å gå til Alf Prøysen, valget falt på melodien til “Tango for to”

Nå er det dugnad på gang
I morgen er det atter jobb 
da er vi på sprang
Vi stiller mannsterke opp
Det skulle bare mangle  
med vår veldreide kropp

Vi springer hit, vi springer dit
og klatrer opp og klatrer ned
det er i tango takt det går
og folk på tur de står og glor
 ja enda flere enn i fjor 
vi bæres fram av gode ord
Her er det ingen som ler
De bare mingler rundt oss
Stadig flere og fler
Vi tar tar det med oss i takk
til neste dugnad merket er i vår almanakk

Dette var også dagen da det ble montert opp en slott stige på badeplattingen på Løkholmen. Grunnforholdene (fjell) skapte en liten utfordring for Åsmund Nilsen og Ole Chrisitian Bärnholt, men det lot seg løse. Dette er ikke en plattform det går an å stupe fra, men via stigen, glir du fint ut i Skjelbusundet.

• 

• 

• 

• 

Paul Henriksen

Ett av de store prosjektene i Brottet i vårmånedene har vært å legge til rette for en tursti gjennom sivområdet ut til Løkholmen. I dag startet vi på etappe 2 der det skal bygges en rampe for å bedre bademulighetene i området. Frakt av de til dels svært tunge materialene ble rask etablert med hjelp av en arbeidsplattform vi har til rådighet.

• 

• 

Kløva som bringer oss ned til det som skal bli den nye badeplassen har fått det spenstige navnet “Løkskrevet”, inspirert av flere andre “skrev” på Hvaler. I dag med skjøtsel noe Erling Olsen og Paul sto for gjennom å fjerne busk, kratt og sjenerende stubber.

På dagens meny sto også vedlikehold på den svært populære “Kystlekeplassen” med fjerning av sprukne pleksiglassplater, reparasjoner ombord i Takaka og tilsvarende på fyrtårnet. Noe av dette reparasjonsarbeidet er dessverre nødvendig da noen rett og slett har slåt rattet på båten i stykker. Vi er derfor på jakt etter et nytt ratt, gjerne i stål.

• 

• 

I hele våres har det vært arbeidet på lystårnene i Brottet, bl.a. gjennom å lage plattinger rundt for å sikre tilgang til veggene ved vedlikehold. I dag var det tid for å starte arbeidet med å forskjønne de delene av tårnene som er reist i en ur av stor sten. Spesielt gjelder dette teknisk tårn, hovedbasen for styring av lyd og lys i Brottet.

Paul Henriksen

Utsagnet over kan stå som et eksempel på de mange og svært hyggelige kommentarene som har kommet fra publikum og besøkende til Brottet kystkultursenter i løpet av sommerukene. Et løselig anslag sier oss at rundt 8000 personer har vært innom som publikummere på forestillingene, som gjester på kystledhyttene, besøkende for å se utstillingen av bilder fra Roseslottet eller arbeidet med kopien av losskøya anno 1860. Mange er det også som har lagt veien om Brottet for en hyggelig stopp på Byssa strandkafé eller for å ta seg et bad fra “nyåpnede ” Løkholmen.

• 

Vi har truffet en nerve

I tillegg til kommentarer til det dugnadsgjengen har fått på plass de siste årene, hva er det vi kan trekke ut av det som blir sagt? Jo, det som går igjen når den hyggelige kommentaren følges opp er følgende: “dere har på en fin måte satt sammen elementer som kan kalles Hvalers identitet og egenart. Dette i form av vekt på historien og stedets naturkvaliteter, det enkle hyttelivet (kystledhyttene), folks muligheter til å bruke det sjønære området og engasjerende musikkteater i Brottet, i år også supplert med kunst (Roseslottet). Brottet kystkultursenter har m.a.o. blitt en arena for formidling av opplevelser og verdier mange kjenner seg igjen i og der det også er lagt til rette for at barn og unge kan trives.

• 

• 

Brottet kystkultursenter, et viktig bidrag til utvikling av reiselivet på Hvaler

Hvaler kommune har som målsetting å utvikle reiselivet på Hvaler også i skuldersesongene (tidlig høst og vår). Her har også Brottet med området rundt et potensial som i dag ikke er utviklet. Ser vi på det totale antallet uker og dager området og amfiet med Amfigrotta er i bruk, er det klart at vi her har et uutnyttet potensial både for konserter, foredrag, overnatting på hyttene og kurs i båtbyggerfaget. Dette er forhold styret i kulturvernforenigen bør se nærmere på i nært samarbeid bl.a. med Visit Fredrikstad Hvaler og Hvaler kommunes reiselivssjef. Her skal nevnes at undertegnede er med i Hvalers nyopprettede destinasjonsråd.

• 

• 

Hva kan publikum forvente seg i sesongen 2024?

Så langt er det ikke tatt noen beslutning om hva som skal stå på plakaten i Brottet amfi kommende sesong, men med den mottagelsen som “Elleve for elleve” ble gjenstand for, er det ikke utelukket at dette også blir forestillingen som vises i 2024. Det som forsterker dette, er at vi allerede har fått utvidet samarbeidsavtalen med Roseslottet både med tanke på videreføring og en justering av utstillingen i 2024.

Hva er det publikum for øvrig kan forvente seg av utvikling i Brottet kystkultursenter når vi kommer til sesongen 2024:

• 

• 

• På Løkholmen, dit det er anlagt en sti gjennom sivet, er det planlagt å bygge en gangvei i klova ned mot vannet der det skal tilrettelegges for bading.
• Videre utvikling både av “avleggeren” av Roseslottet og etablering av ytterligere to kraner i “Museums-brottet, er av det som planlegges utført ført sesongen 2024
• Med egne midler og støtte fra Oslofjordens Friluftsråd skal det bygges et nytt servicebygg med toaletter og dusj nært opp til Nordgårdsbrygga. Om dette er ferdigstilt i 2024, er avhengig av finansiering.
• Det som blir ett av høydepunktene i 2024 er om vi klarer å få losskøyta “Arnt Otto” på vannet slik målsettingen er. Finansieringen av prosjektet er det som blir avgjørende for fremdriften i dette meget interessante prosjektet.

Paul Henriksen