Hyggelig og økende interesse for virksomheten i Hvaler kulturvernforening

Det er hevet over tvil at arbeidet som drives i regi av Hvaler kulturvernforening vekker interesse også utenfor vårt nære område. Dette har vi registrert spesielt de to siste årene, en utvikling som blir ytterligere forsterket i år. Hva er så stikkordene for denne økende interessen. I kortform kan dette sies å være knyttet til:

  • Arbeidet med «Arnt Otto», kopien av en losskøyte anno 1860
  • Oppsettingene i Brottet og organiseringen av dette kulturelle arbeidet
  • Frivillighetens innsats og bredde
  • Tilknytningen til friluftsliv og friluftsaktiviteter (kystledhyttene, kyststien, brygga)

Hvem er det så som ønsker å komme på besøk? I fjor var det turlag, historielag, besøkende som del av guidene turer og Oslofjordens friluftsråds styre for å nevne noen. I tillegg var det flere barnehager og interesserte enkeltpersoner som meldte sin interesse. Hyggelig er det også at flere kommer igjen år for år.

Så langt i år har vi hatt besøk av foreningen «Historiske spel» og fått forespørsel om besøk og omvisninger fra Norsk kulturminnefond, Østfold historielag, Røyken historielag og Lier historielag. Slike besøk er selvsagt motiverende både fordi arbeidet blir lagt merke til samt at dette gir oss verdifulle kontakter vi kan lære av.

Paul Henriksen

«Dugnadsmandag er vår glansdag, er vår glansdag……»

En dugnadsmandag i påskeuka, måtte jo ha en innkalling diktet på melodien til en gammel påske sang. Hva var vel mer passende da enn å velge salige Grundtvigs salme «Påskemorgen slukker sorgen» som grunntone. Syng gjerne med:

Dugnadsmandag er vår glansdag
Er vår glansdag til evig tid
Den er oss givet, like ved sivet
Like ved sivet fra ni til to
Dugnadsmandag er vår glansdag
Er vår glansdag til evig tid

Dugnadsmannen er oppstanden
alt når hanen sitt gol har gitt
krana skal sikres kablenes stiftes
jobben den venter på brygge lang
Dugnadsmannen er oppstanden
Er oppstanden i morgengry

Latter triller oss for binder
Det oss samler til evig tid
Dugnad forener, gleder og leder
Leder til arbeid og helse god
Uerstatt’li evig takknemlig
Hjem nå til fridager vel fortjent

Filurius, 
rimsmed

Flagget til topps for prosjekt «Stenhoggerminner».

I tre år har dugnadsgjengen i Brottet jobbet med et prosjekt kalt «Stenhoggerminner». Den første fasen var restaurering av de to gamle driftsbygningene fra stenhoggerperioden (1885 – 1980), bygninger som huser den gamle smia, maskinhuset for trykkluftbor og spiserommet til stenhoggerne.

Deretter fulgte et bokstavelig tungt arbeid med å reetablere tre kraner som i sin tid sto i området. I dag ble den siste av disse tre kranene ferdigstilt da bl.a. kranarmen ble montert i tillegg til å sikre krana med to stag festet i fjellet. I tillegg til dette har prosjektet bestått av oppmontering av flere informasjonstavler om stenindustrien.

Servicebygget

Ragnar Holte med gravemaskinen «Lille Gule» og Ole -Christian Bärnholt med 550 kilos «hoppetusse» i full gang med å legge til rette for det nye servicebygget med toaletter og dusj.

Vedlikehold på kystlekeplassen

Kystlekeplassen er et populært lekeområde både barn fra nabolaget og for barn som gjester kystledhyttene. Det er derfor viktig at vi holder fyret, skøyta og de andre elementene på plassen i orden og godt sikret. På bildene under er Kåre Næss i gang med å feste pappen på tårnet av fyret, mens Roy Heitmann erstatter morkne bord på skøyta Takaka.

Vedlikehold også i Byssa strandkafé

Paul Henriksen

Norske historiske spel; fortellinger om Norge, formidling, frivillighet, attrasjonskraft og verdiskapning……

Overskriften kunne vært enda lengre for å beskrive seminaret som lørdag og søndag (16.-17.03.) ble arrangert på Scandic City Hotell i regi av den landsomfattende organisasjonen «Norske historiske spel», en sammenslutning med medlemmer fra over 50 norske lokalsamfunn, herunder Brottet kultur på Hvaler. For de som ikke er kjent med «Brottet kultur», så er det et trepartssamarbeid mellom Hvaler kulturvernforening, Kulturværste AS og Hvaler barne- og ungdomsteater Brottungær. Fra Brottet kultur deltok i tillegg til Hans Petter Thøgersen «Thøger» (som er styremedlem i Norske historiske spel), Kari Bjørke (Brottungær), Else Marie Hansen (ansvarlig inspisient og rekvisitter) og undertegnede som leder av styret for samarbeidet.

Det var et mangesidig program vi i dag ble stilt overfor på City; alt fra den økonomiske og praktiske rammene slike lokale spill stilles overfor ( Åslaug Sem-Jacobsen – Stortingets familie- og kulturkomite), frivillighetens helt sentrale rolle og ikke minst den ressurs lokale spill, som det vi kan presentere i Brottet, er for utviklingen av lokalt reiseliv. Det siste aspektet flott presentert av Fredrikstads tidligere reiselivssjef Ann-Jorid Pedersen, nå (Mimir) som rådgiver innen opplevelsesdesign. Fra Fredrikstads frodige revyliv, kunne Pål Nilsen i «Fredrikstad-guttane», på en svært humoristisk, men samtidig realistisk måte, fortelle om fallgruvene et entusiastisk miljø kan gå i.

I en slik setting kommer en rekke problemstillinger opp, ikke minst den reduserte støtten kulturområdet må forholdde seg til i en «dyrtid», omfordelinger til bla. forsvar og sikkerhet og i fraværet av å være et lovbeskyttet område som skole og eldreomsorg. Andre problemstillinger som ble reist var fraværet av museenes engasjement i forhold til lokale historiske spel, mao helt parallelt til det vi opplever fra Østfoldmuseenes side.

Som avslutning på lørdagens seanse var det en glede å ta med seminardeltagerne til Hvaler, kommunen som har «Flest soldager uansett vært» som del av logoen. Selv om dagen langt fra var solfylt, ble det like fullt en svært hyggelig dag i Brottet der undertegnede kunne informere både om det gode samarbeidet med Hvaler kommune, utviklingen av området i dag kalt Brottet kystkultursenter, fortelle om dugnadsgjengens innsats, byggingen av losskøyta «Arnt Otto» og sist, men ikke minst å vise spel-folket stoltheten Brottet amfi der leder av «Norske historiske spel» Laila Skaret markerte takk for omvisningen gjennom å fremføre stev i lett snøvær.

Takk til foreningen «Norske historiske spel», takk til Thøger for hans uutslettelige arbeid for lokale historiske spill – takk for det å kunne være med i et slikt nasjonalt fellesskap av historisk formidling der frivilligheten er helt sentral.

Paul Henriksen

Suksessen med foredrag fortsatte på en dag med brygger og båt i sentrum

Som kjent startet kulturvernforeningen i januar en foredragsrekke der vi gjennom fire onsdager har historiske foredrag i Amfigrotta. I kveld gikk det tredje i rekken av stabelen med Hvalerskøyta i fokus. Kveldens foredrag med båtbyggerne Andreas Pagander og Gunnar Eldjarn samlet godt over 30 tilhørere først gjennom en introduksjon i Båtbyggeriet dernest med et utfyllende foredrag i Amfigrotta.

Veldig hyggelig er det å se at så mange følger med på denne foredragsrekken som vil ha sin foreløpige avslutning for denne våren med foredraget den 10. april der utgravningene etter fregatten Lossens forlis juleaften i 1717 er tema.

Dagen i dag har eller også vært fylt med temaet båt og brygger. Allerede i dag tidlig gjennom et møte med havnedirektør Tore Lundestad og Knut Sørensen. Borg Havn er en viktig samarbeidspartner for kulturvernforeningen både fordi Borg Havn er overordnet havnemyndighet på Hvaler og fordi Borg Havn både har, og er innstilt på videre, å støtte virksomheten i havnedelen av Brottet kystkultursenter. De siste årene har BH både støttet arbeidet med hvalerskøyta «Arnt Otto» og gjennom arbeidet med å få på plass en dykdalb (fortøyningsfeste bl.a. for MS Hvaler).

Kirsti Knudsen, Ellen Enger og undertegnede fra kulturvernforeningen møtte i dag havnedirektør Tore Lundestad og Knut Sørensen i Borg Havn.

En annen god samarbeidspartner for kulturvernforeningen er Skjærgårdstjenesten ved Bård Vikerheim, Steinar Andreassen og Frode Lund. I dag var de på plass igjen ved Nordgårdsbrygga for å bistå, denne gangen med å få på land en del av flytebrygga til sjøspeiderne. Denne skal nå få en ny pontong montert som erstatning for en ødelagt, for deretter å bli forlenget. Dette for å øke kapasiteten slik at også ekene i bruk for gjester på kystledhyttene får en bedre fortøyningsplass.

Paul Henriksen

VI FORTSETTER SUKSESSEN MED FOREDRAG I AMFIGROTTA – NÅ 13. MARS

FOREDRAG OM ERFARINGENE MED BYGGINGEN AV HVALERSKØYTA «ARNT OTTO»

Som mange vil være kjent med har Hvaler kulturvernforening satt i gang en serie med foredrag der allerede to er gjennomført i januar og februar. Nå inviterer vi til en ny spennende seanse der erfaringene så langt med byggingen av hvalerskøyta «Arnt Otto» skal presenteres, først ved en kort orientering i båtbyggeriet, deretter i foredrags form i Amfigrotta .

Tid og sted: Båtbyggerriet/Amfigrotta ved Brottet: Onsdag 13. mars kl 18:00.

Dette er historien om en båttype som har tjent vår del av kysten både som losbåt, i fiske og som fraktefartøy, men der mye av kunnskapen om byggeteknikken ble borte med de gamle båtbyggerne. Hva har så dagens båtbyggere Gunnar Eldjarn og Andreas Pagander «tatt tilbake» av kunnskap gjennom byggeprosessen. Dette vil de selv sette ord på førstkommende onsdag.

Hjertelig velkommen: Medlemmer i Hkvf kr 50,-. Ikke-medlemmer kr 100,-

Paul Henriksen

Ny dato for bygdedagen – lørdag 8. juni i Brottet kystkultursenter

Gjennom flere tiår har bygdedagen på Hvaler blitt arrangert på kystmuseet pinseaften, de to siste årene med en avdeling av programmet lagt til Brottet kystkultursenter. I år faller pinseaften på 18. mai og i den anledning har styret i kulturvernforeningen sett på utfordringer som dette gir som arrangementsdag. I tillegg kommer det forhold at det har vist seg utfordrende spesielt for organisasjoner og selgere med boder/telt å finne sin plass i et arrangement over et så vidt stort areal som det kystmuseet og Brottet representerer. I tillegg kan vi ikke garantere tilgjengelige parkeringsplasser denne dagen da avtalen om bruk av p-plassen løper fra 1. juni. Det ble derfor fattet følgende vedtak:

Årets bygdedag arrangeres lørdag 8. juni og da kun i området Brottet kystkultursenter. I programmet for dagen inngår bl.a. mindre konserter og besøk av MS Hvaler som vil ligge ved Nordgårdsbrygga et par timer.

Årets bydedag arrangeres kun i området Brottet kystkultursenter.

Vi ser ikke bort fra at 2. lørdag i juni i Brottet vil kunne bli en permanent løsning, men vi vil ta en beslutning etter evaluering i etterkant av årets bygdedag.

Det må legges til her, at selv om bygdedagen vil ha sitt hovedfokus på aktiviteter i Brottet, så bør det ikke være til hinder f.eks. for en utstilling på låven på kystmuseet. Dette må da gjennomføres i regi av museet, men vil bli tatt inn i programmet for bydedagen.

Paul Henriksen

Minner om årsmøte i kulturvernforeningen 07.03. kl 18:00 i Amfigrotta

Rolf Utgård ledet fjorårets møtte med stødig hånd, noe han gjør også i år.

På vegne av styret i Hvaler Kulturvernforening minner jeg om at vi avholder årsmøte førstkommende torsdag 07.03. I tillegg til allerede registrerte medlemmer, ønsker vi også nye medlemmer velkommen. Ved posten «valg» legger en enstemmig valgkomité fram følgende innstilling:

Ikke på valg Arnt Martin Brynildsen. leder

Kjell Brobakken, Kirsti Knutsen og Gunn Hedberg, ikke på valg

Lisbeth Magnussen, Ellen Enger og Espen Wagelie gjenvelges for to år

Anne-Lill A. Reff og Olav Aaraas gjenvelges som varamedlemmer for to år

Valgkomiten har bestått av: Bjørn Andreassen, Rolf Utgård og Mona Fjeldberg.

Paul Henriksen

«Det er vårdag i lufta og mandag er her…»

Roy Heitmann, vår sist ankomne dugnadsmann, gikk i dag løs med skrape for å klargjøre en av de to ekene til bruk for kystledfolket

Slik lyder første linje i det som er innkallingssangen til dagens dugnad i Brottet, i dag der tilnærmet fullt lag stilte opp til arbeid både på kystledhyttene, skraping av den ene eka til kystleden, forarbeider til bygging av sanitærbygg, sveisearbeid på en av kranene og skifting av vindu i «Byssa strandcafé». Bli gjerne med på innkallingssangen (sendt ut søndag ettermiddag) som følger melodien på «Fuglevårvise av Thorbjørn Egner. Syng gjerne med!

Det er vårtegn i lufta og mandag er her		
Nå strømmer de til fra det fjerne og nær
Ja til Brottet vi kommer med kost og med drill
Vi vet hva vi trenger og ruster oss til
Trallala tviddelidi di hva tenker vi på?
Vi tenker vi er heldig som til Brottet kan gå

For om hofter og knær er litt vonde hva så?
Vi biter i leppa for til Brottet å gå
Ja, vi finner et hjørne, en stol og en kost
Det viktigste er å få jobben vår gjort
Trallala tviddelidi di…

 Ja, det plagsomme knirket fra hofter og knær
Det blir plutsli’ borte med sjøen så nær
Ja, slik kan vi så jobbe og slikke vårt «sår»
Slik høster vi helse når det går imot vår
Trallala tviddelidi di…

For på mandag vi hilser han Rune på plass
Han har med seg planer for kummer til dass
Og i hytter og byssa skal vi jobbe på
I Båthus skal noen få kabler å slå.
Trallala, tviddeli didi

Fokus på vedlikehold  av kystledhyttene.
I 2012 ble Stenhoggerhytta leid ut for første gang. Mange hundre gjester senere er det klart for et mangesidig vedlikeholdsarbeid på denne svært populære kystledhytta. Først og fremst skjer dette gjennom å male hytta innvendig, tette musehull og legge lister som skal hindre unødvendig trekk. Til malerjobben har vi med den beste kompetansen vi kan få gjennom "Kåre maler'n" som i mange år tjente Hvaler kommune. Nå er det kulturvernforeningen som har gleden av å nyte godt av Kåres kvaliteter. 
I tillegg leggers nå vannledningen om, slik at gjester på hytta kan hente vann på samme side som vi har utbord på en skjermet plass. Mao de som skal leie Stenhoggerhytta kan glede seg over oppgraderingen som Kåre Næss, Tom Buskoven, Jan Appelgren, Erling Olsen og Ole-Christian Bárnholt står for. Neste uke står kystledhytta Klyven for tur med tilsvarende vedlikehold. 

Dagen var som nevnt også fylt med andre viktige gjøremål der «besøk» av rørleggermester Rune Svennes også sto på planen. Dette for å få nødvendig anvisning på hvor kummen til det nye sanitærbygget, i nærheten til kystledhyttene og brygga, skal oppføres. Graving og annet grunnarbeid, samt oppføring av selve bygget vil dugnadsgjengen selv stå for.

Rune Svennes og kollega Fredrik fra Hvaler rørleggerbedrift gir anvisning på hvor og på hvilket nivå kummen til sanitærbygget skal plasseres. På bildet for øvrig; Ellen Enger, Ole Christian Bárnholt og Ragnar Holte, den siste vår eminente gravemaskinfører

Forbedringer også på andre områder i Brottet. På bildet til venstre under er Steinar Pettersen, godt sikret på stillaset, i gang med å sveise festene til den ene av våre tre kraner. Til høyre siste finpuss på arbeidet med det første av tre vinduer skal blir skiftet i «Byssa», et arbeid som blir ivaretatt av Asbjørn Svendsby og Trond Valen Engblad.

Paul Henriksen

1800-tallet som skapte det Hvaler vi kjenner

På midten av 1700-tallet var det bosatt rundt 660 personer på Hvaler, et øysamfunn som var del av Norge i union med Danmark. Med krigsoppgjøret etter Napoleonskrigene taper Danmark Norge og landet blir, som del av krigsoppgjøret, ført til union med Sverige. På Hvaler, som i landet for øvrig, er det i lange perioder nødsår og stor barnedødelighet. Med grunnlovsvedtaket på Eidsvoll i 1814 blir det imidlertid skapt et grynende håp om bedre tider. Nå er 880 personer registrert bosatt på Hvaler.

Brekke skole, Hvalers første faste skole fra 1849. Dette var også kommunens første «rådhus» fra 1837 da formannskapslovene ble vedtatt.

Fortsatt skulle det imidlertid gå flere tiår før den store endringen kom. Skoleloven av 1827, som påla opprettelse av fastskoler på større steder med «Værk og Brug» med mer en 30 arbeidere, medførte ikke noen store endringer for Hvalersamfunnet, fortsatt var det omgangsskoler som gjaldt. Først i 1860 kom det en fastskolelov for hele landet, men da hadde Hvaler allerede i elleve år hatt sin første faste skole etablert i 1849 på Brekke. Nevnes må også årstallet 1837 da landet fikk sin første felles lov for lokal forvaltning (herreder) da den såkalte Formannskapsloven ble vedtatt.

Fra midten av 1840-tallet skjer det imidlertid en rekke ting som skulle få stor betydning for Hvalersamfunnet. Dette skjer imidlertid ikke i et vakum, men som en direkte følge av at Norge nå etter hvert har «funnet seg selv» både politisk (med Storting, Norges bank og andre viktige statsorganer) og kulturelt ( med språklig løsrivelse fra Danmark og nasjonal kraft fra kulturpersonligheter som Ivar Aasen, Henrik Wergeland og Bjørnstjerne Bjørnson). Barnedødeligheten går ned, samt at det finner sted en kraftig konjunkturoppgang ute i verden, bl.a med industrirevolusjonen i England, som bokstavelig talt gir vind i seilene for norske redere og sjøfolk. Skipsfarten blir en viktig vekstfaktor noe Hvalersamfunnet nyter godt. I våre nærområder etableres det ny industri i byer som Drammen, Fredrikstad og Sarpsborg. På Hvaler kommer også veksten i økonomi og tilflytting fra Sverige som følge av store innsig av sild, noe også stenindustrien senere skulle gi betydelige bidrag til fra tidlig på 1880-tallet. Ved folketellingen i 1910 bor det over 4200 personer på Hvaler, en økning i folketallet på godt over 3000 på 100 år! Den samme folketellingen gir tall som viser at rundt 11% av Hvalers befolkning er født i Sverige.

Hva ble så de synlige følgende av dette forkortede bildet av siste del av 1800-tallet og det første ti-året på 1900-tallet? Dette kommer selvsagt til syne på mange vis , men etablering av skoler, organisering av alt fra yrkesgrupper ( på Hvaler stenarbeidere, fiskere og sjøfolk). ny kirke på Spjærøy og fremveksten av religiøse bevegelser utenfor kirken som resultat av disenterlovningen og vekkelser, ga som resultat bygninger som i dag står der som kulturhistoriske minner. La oss ta en liten, men ikke fullstendig runde.

På Skolesiden er Brekke allerede nevnt med den første faste skolen i 1949 og «ny» skole tett ved i 1895. Med skoleloven av 1860 fikk vi en sterk vekst i skoleutbyggingen som ga oss skoler på Søndre Sandøy (Løkkeberg i 1860 – Den første skolen brant ned i 1911), Asmaløy (Allerrød) i 1868, Singløya i 1868, Nordre Sandøy (1868), Herføl (1992) Botne Skole 1877, Vesterøy skole (1885), skolene på Kile og Damyr på Kirkøy i 1905. Her et lite utvalg av de mange skolene som ble etablert på Hvaler i perioden fra 1868 til inn i det første ti-året av 1900-tallet.

Poenget med denne litte historiske gjennomgangen er; at skal vi gi et forståelig bilde av av dagens Hvaler der vi samtidig kan peke på konkrete bygninger som har bidratt til en spennende utvikling, så kommer vi ikke utenom den mangesidige utviklingen som 1800-tallet bar med seg. Dette som en flik av det store bildet.

Paul Henriksen

Våryr dugnadsgjeng slo til på flere «fronter»

Mandag forrige uke tok dugnadsgjengen seg råd til en god frokost og tid for planlegging, i dag var det tross noe forfall, 12 mann på jobb og det på flere områder som nå roper på innsats. En av områdene som står høyt på lista i så måte er å male to av kystledhyttene der både vegger, gulv og kjøkkenbenker skal males, slipes og settes inn med voks. Mye av dagen gikk derfor med til å rydde ut, skru ned alt på veggene og matte ned veggene, med andre ord er alt klart for maleinnsats.

For å sikre oss mot ulykker knyttt til kranene som er reist, gjøres det nå også sikringsarbeider der vi mener det er nødvendig. Ett av stedene er stagene (festene) for den første krana som ble montert. På bildet under er Åsmund Nilsen og Kent Bjørge Johannessen i gang med å montere opp stillas for sveisearbeidet.

Nye vinduer kommer også på plass i Byssa Strandcafé før sesongen setter inn. Her Asbjørn Svendsby og Trond Oslkar Valen Engblad i arbeid.

Dette var også dagen da Ragnar Holte kunne starte «Lille Gule» for arbeidet med å legge grunnlaget for det nye Sanitærbygget som skal oppføres i løpet av 2024. Først skal stenmassene på plass for en mindre utvidelse, dernest skal kum og ledningsnett på plass før selve byggingen kan komme i gang.

Med anvisning fra Ole Christian Bärnholt legges det et solid grunnlag med stenblokker mot sivkanten. Håpet er samtidig å kunne forskjønne dette området med fyllmasse.
Paul Henriksen