Av å til må det være lov å tenke at “målet helliger middelet”. Sist uke avdekket vi nemlig et stort hull i det historiske og bevaringsverdige stabburet på Brekke som eies av Hvaler kommune. Dette hullet midt på taket har ført til betydelige råteskader og vi besluttet derfor å sikre bygget, i første omgang med en solid presenning . Vi antar vel at eier er vel fornøyd med at vi nå gjør en jobb for senere å restaurere bygget som antas å ha en historie tilbake til 1770-tallet de de øvrige bygningene på Brekke ble satt opp.
Bildet til venstre: Knut Hjortland og Ragnar Holte i ferd med å rydde taket for taksten. Til høyre: Frode Lund, Ragnar Holte, Knut Hjortland, Jan Berntsen og Eivind Børresen i gang med å få presenningen godt festet. I den ganske så friske brisen var ikke det helt enkelt.
Husets grunnmur fikk også sin overhaling i dag gjennom Kai Karlsens arbeid med å få bort gammel støp og erstattet denne med kalkblanding slik de brukte i “gamle dager”. Overhaling fikk også sørveggen som nå skal males, men først ble den børstet og vasket, et arbeid Kjell Ole Brobakken og Eivind Børresen sto for i vårsola.
Dette var også dagen da Hvaler kommune virkelig bidro gjennom å sette inn “mann og maskin”. Ole Johan Vauger sørget for at området mellom skolen og stabburet ble ryddet slik at arealet fremstår langt mer åpent og eiendommens gamle tuntre kommer langt bedre til sin rett.
Paul Henriksen
Kennet Baarstad, Leif Hansen og Erling Olsen startet i kveld arbeidet med å få bort “grønske” og salt på ytterveggene på kystledhyttene Klyven og Stenhoggerhytta. Så snart været er på vår side, starter arbeidet med å male hyttene som sårt trenger et strøk “Låverød”. 
Gården Søndre Korshavn på Hvaler kalles nå for Frøkengården. Eiendommen var i samme families eie fra 1786 til 1987 og viser hvordan en hvalerfamilie bodde for drøyt hundre år siden. Her er et rikholdig innbo og inventar som beskriver 1800-tallets kystkultur på Hvaler. Våningshuset er et godt eksempel på lokal byggeskikk med opprinnelse fra 1700-tallet og senere utvidelser. Huset står også som et eksempel på en gammel skipperstue. Christian Nielsen Barfod kjøpte gården i 1786. Han var bonde og fisker, men hadde nok også vært til sjøs. Han døde allerede i 1788. Hans sønn, Thomas Christiansen, overtok gården i 1810 etter sin mor og stefar. Han var sjøkaptein, og under Napoleonskrigene satt han to ganger i engelsk krigsfangenskap. Han døde i 1821. Sønnen Søren Thyge Christiansen overtok gården etter sin mor i 1848. Han var også sjøkaptein, i likhet med sin bror Christian Ditlef. Søren Thyges sønner, Thomas og Christian Ditlef, ble også sjøkapteiner, men den sistnevnte trivdes dårlig på sjøen og gikk i land og flyttet til Karlstad i Sverige. Deres fire søstre, Kaia, Charlotte, Therese og Lina, forble boende i Korshavn som ugifte frøkner, og etter dem har gården fått sitt folkelige navn. Sammen med dem bodde også hushjelpen Marie Andersen. Etter søstrenes bortgang, den siste i 1943, brukte etterkommerne i Sverige huset som sommersted fram til 1987. Marie bodde her til 1963. Kilde : Østfoldmuseene
I 1994 valgte daværende eier, Det Norske Videnskaps-Akademi, å overdra eiendommen vederlagsfritt til Stiftelsen Korshavn med et styre bestående av lokale myndigheter og kulturorganisasjoner. Disse var Hvaler kommune
Dagens dugnad ga også rom for rydding i området rundt skolen, et arbeid Frode Lund og Ragnar Holte sto for. Den gamle eka, eiendommens tuntre, ble profesjonelt frisert, mens bukser, kratt og mindre trær fjernet. Dette for å skape luft rundt skolen og bringe frem i “lyset” det gamle stengjerdet som omkranser deler av eiendommen på Brekke. Skjøtsel av området er m.a.o. også en viktig ingrediens i arbeidet.
Restaureringsarbeidet på Brekke , er en miks av profesjonalitet og dugnadsinnsats. I år er byggmester Harald Solvang engasjert for deler av de innvendige arbeidet. I første omgang gjelder det istandsetting av taket i annen etasje og trappa opp til loftsetasjen.
