Med Arkimedesskruen på plass i Arekilen torsdag, ble det fart på Vipps-aksjonen som kulturvernforeningen har dratt i gang for å sluttføre prosjektet. Vi noterer med stor glede at allerede har vi kr 20.000,- på Vipps-konto, penger gitt av kjente og ukjent støttespillere. Dette setter vi umåtelig stor pris på, og det motiverer.
I 1915 en vindmølle på plass i Arekilen for å drive Arkimedesskruen. I 2021 er målsettingen å reise et utkikkstårn (fugletårn) på fundamentet til den gamle vindmølla
En slik støtte inspirerer oss også til å sette nye mål. Det betyr at vi ikke gir oss før kr 50.000,- har kommet inn som bidrag til å dekke kostandene på stålkonstruksjonene til tårnet. Med det som er på konto pr 24.10. , gjenstår det å få dekket inn ytterligere kr 140.000,- . Her skal nevnes at vi søker flere alternative finansieringskilder i tillegg til det vi håper på gjennom Vipps-aksjonen
Nå ser vi fram til at flere en de som så langt har bidratt, støtter dette prosjektet som garantert blir et viktig tur- og opplevelsespunkt i Arekilen på Kirkeøy.
Undertegnede får mangesidige og hyggelige telefoner relatert til aktiviteten i Hvaler Kulturvernforening. Det er folk i media, fagfolk med spesiell interesse for et utvalgt prosjekt, interesseorganisasjoner som ber om råd og vink med tanke på finansiering, kulturaktører og slektninger til personer som f.eks. har jobbet på Brekke skole eller i andre av de områdene foreningen er engasjert i .
Ingeniør Brynjulf Langballe ved skruen og vindmølla som drev Arkimedesskruen, sammen med sin datter og medarbeidere 1915
I dag ringte en hyggelig dame fra Oslo, Astrid Langballe Dalin og fortalte at hun var barnebarn av ingeniør Brynjulf Langballe som arbeidet med Arkimedesskruen på Hvaler i 1915 og som døde i 1947. Hun fortalte videre at han i sine senere yrkes år ble godseier Harald Løvenskiolds nære medarbeider i forvaltningen av de store skogsområdene i Oslo. Det Astrid Langballe Dalin så spurte om, var om det medførte riktighet at det ble jobbet med en modell av Arkimedesskruen på Hvaler, og i så fall hvor langt dette arbeidet hadde kommet? Både hun og flere i familien var nemlig interessert i å vite mer om hvordan vi forvaltet historien hennes far-far var en sentral del av.
Den nye modellen av Arkimedesskruen ble i dag fraktet til Arekilen i påvente av endelig utplassering i vinter
Hyggelig var det da å kunne fortelle Langballes barnebarn at jeg nettopp i dag skulle være med på frakt av den ferdige «skruen» fra Petter Wistners garasje på Viker til Arekilen. Her skal den ligge på midlertidig lagringsplass til grunnforholdene blir gode nok (tæle) for den videre forflytningen tretti meter unna.
I denne originale betongramma skal Arkimedesskruen plasseres så snart det blir tæle i bakken og mulig å kjøre kranbilen lenger ut mot våtmarksområdet. På fundamentene til den gamle vindmølla skal så fugletårnet ( 5 meter) monteres opp,
Petter Wistner, hovedansvarlig for arbeidet med «skruen» sammen med den gode håndlanger Ragnar Holte, var svært fornøyd med dagen da den nye skruen hadde kommet vel fram til Arekilen av den erfarne transportøren Uno Jarring.
Avslutningsvis er det å si at skal vi få på plass tårnet, så er vi avhengig av økonomisk støtte. Vi har pr i dag på plass cirka halvparten av hva dette prosjektet vil koste. Det betyr at vi har på «bok» ca 210.000,- av de nærmere 400.000,- som vi trenger for realisering. Vi jobber nå langs flere kanaler for å få dette til, men håper og tror at næringsliv og enkeltpersoner også kan stille opp. Ønsker du å bidra – bruk vårt Vippsnr.: 628751 eller direkte til prosjektkontoen: 1503.75.49689
Været er selvsagt en viktig faktor når det jobbes dugnad. Nå er det ikke slik at det blir stopp fordi det skulle komme litt regn, men sikkert er det at høstens milde og solrike dager har gitt en ekstra «skyv» for de rundt 15 som stort sett jobber ute det være seg på båthuset, kiosken og maskinhuset.
Så vår bønn til værgudene er fortsatt: by gjerne på regn , men ikke mandager, eller for den del på onsdager da gruppa på kystmuseet er i gang!
Det er en klar målsetting å få båthuset under tak før vinteren for alvor setter inn. I dag ble de første bordlengde lagt nettopp på taket, samtidig som arbeidet på den andre langveggen startet opp. På denne veggen skal det etter hvert inn et større vindu slik at folk skal kunne følge byggeprosessen når arbeidet på losskøyta «Arnt Otto» starter opp.Kiosken får også nå et flott løft, først og fremst gjennom nye luker, men etter hvert også nye benkeplater og nytt gulvbelegg. Kåre Næss, Trond Engblad og Asbjørn Svendsby tar hånd om dette.
Erfaringene fra restaureringen av gamle Brekke skole med tilhørende stolpehus (stabburet) kommer godt med i arbeidet med de gamle driftsbygningene fra stenhoggerperioden. Med nye vindskier på plass planlegges her bruk av taksten som vannbrett, en løsning brukt i tidligere tider. Her Steinar Pettersen og Eivind Børresen.
Selv om flere av våre dugnadskamerater er engasjert i hummerfisket, og av den grunn ikke møter i denne perioden, så er det meget god fremdrift på prosjekter som kiosken, som nå får nye og skyvbare luker, og på båthuset. På det siste kunne vi i dag notere at den ene langveggen nå er på plass. I løpet av november håper vi også at den andre er reist på det vi etter hvert ønsker å utvikle til et museumsbygg rundt «Hvaler-skøyta».
Steinar Pettersen, Johnny Gjerdsbakk, Ragnar Holte, Ole-Chrstian Bärnholdt, Leif Hansen, Thor-Ivar Olsen og Kent Johannessen var i dag engasjert på båthuset.
Asbjørn Svendsby, Trond Engblad og Kåre Næss , en fornøyd gjeng kan konstatere at de nye lukene vil være på plass kommende dugnadsdag
For første gang går Hvaler kulturvernforening i samarbeid med arbeidsgruppa for «gjenåpning» av Arekilen til det skritt og be enkeltpersoner, organisasjoner og næringsliv om støtte for å få sluttført et prosjekt, nemlig å få reist fulgetårnet i tilknytning til Arkimedesskruen.
På fundamentet til den gamle vindmølla som drev Arkimedesskruen skal det reises et fem meter høyt utkikkstårn – fugletårn
I det mangesidige Arekilen-prosjektet bestående av utbedring av stier , utkikksplattform, arbeid med å lage en ny modell av Arkimedesskruen samt etablering av informasjonstavler er det mange bidragsytere. Her skal nevnes Hvaler kommune, fylkeskommunen, fylkesmannen, Hvaler Kulturvernforening, Lions julelotteri, næringsaktører og privatpersoner . Det siste både gjennom betydelig økonomisk støtte og i form av dugnadsinnsats.
Nå gjenstår kun å få reist tårnet ved siden av skruen som plasseres ut i løpet av de nærmeste månedene. Her har vi nå endelig fått oversikt over kostandene for dette delprosjektet, og må nok innrømme at vi ikke har kjent godt nok til prisen på galvanisert jern som alene vil beløpe seg til ca. kr 220.000,- . Her skal nevnes at vi allerede får verdifulle råd og signalisert sponsorstøtte fra Lande mek og sveis.
Med transport og montering vil dette tårnet komme opp i totalt ca. 370.000,-. Pr i dag har vi «på bok» ca. kr 200.000,- , mao en manko på kr 170.000,- som vi ber om hjelp til å få finansiert.Vippsnummer er 628751 er knyttet til en av kulturvernforeningens konti.
Med tårnet på plass har vi som fellesskap sikret Hvaler et turmål som både gir oss opplevelser og kunnskap om kultur- og naturmiljøet i verneområdet Arekilen. Bli derfor med oss gjennom bidrag til Vippsnummeret over.
Åsene som underlag på taket kom i dag på plass på båthusets ene langside. På motsatt side nærmer vi oss avslutningen på arbeidet med veggen som også får vinduer.
Innleie av en såkalt saxe-lift, gjorde dagens arbeid med åsene til en langt mer sikker og mindre arbeidskrevende operasjon enn om dette skulle vært gjort med ren mannekraft. I løpet av dugnadsdagen kom samtlige åser på den ene siden av taket på plass. Nå starter snart arbeidet med å legge bord og papp på taket som igjen skal få «gammel» sten utlagt. Dette vil gi dette praktbygget, en flott finish.
Ragnar Holte og Andreas Pagander har hatt hovedansvaret for det krevende arbeidet på taket.
Kåre Næss, Asbjørn Svendsby og Trond Engblad er et effektivt team som etter avslutningen på teknisk tårn, nå har kastet seg over kiosken der arbeidet etter alle solemerker avsluttes kommende uke med nye luker på plass.
På På bildet til høyre gjør Steinar Pettersen og Eivind Børresen vurderinger på hva som skal skiftes ut av materialer på det gamle maskinhuset. Utgangspunktet er at minst mulig skal skiftes ut. Lærdommen fra restaureringen av gamle Brekke skole kommer godt med. Parolen er: Vær tro mot historien!
På sitt siste møte hadde styret i kulturvernforeningen to forslag til behandling, forslag som ble vedtatt og som kan bli realisert allerede fra kommende sesong. Dette dreier seg om:
Etablering av stativ for leie av plass til kajakk, et tilbud vi gir i samarbeid med Oslofjordens Friluftsråd
Etablering av kiosk som holdes åpen fra tiden rundt 20.juni fram til skolestart i august.
Dette vil være tilbud som bidrar til å videreutvikle området ved Brottet, et område der allmennhetens aktiviteter har prioritet og der natur-, kultur og kulturhistoriske opplevelser settes i sentrum.
Kajakkstativer I takt med den økende interessen for å padle kajakk, har Oslofjordens Friluftsråd, i samarbeid med flere instanser, bl.a. Norges padlerforbund, etablert ordninger med utplassering av større eller mindre stativer der folk kan leie plass for sin private kajakk. https://www.oslofjorden.org/rett-ut-kajakklagring/
Slike stativer er så langt plassert ut i Indre Oslofjord og på vestsiden av fjorden. Fra kommende sesong håper vi også å kunne åpne denne «døra» for friluftsfolket også på Hvaler, nettopp i samarbeid med OF. Vi ser for oss et stativ med plass til 12 kajakker innenfor området Brottet Kystkultursenter, nært opp til Nordgårdsbrygga. Her kan padlerne enkelt sette ut kajakkene via speidernes flytebrygge.
Det er i området tett opp til Nordgårdsbrygga hvor kajakkstativet er tenkt plassert og hvor det er enkelt å få satt disse ut.
Kiosk Nåværende serveringsbygg vil fortsatt være i bruk i forbindelse med forestillinger og andre arrangementer i Brottet amfi. I tillegg håper vi å kunne utnytte dette bygget, som i disse dager oppgraderes, til også å gi et kiosktilbud de øvrige sommerdagene.
Serveringsbygget, eller kiosken, vil forhåpentligvis fra sesongen 2021 også kunne gi tilbud ut over de få dagene med forestillinger i Brottet.
For også å gjøre miljøet rundt kiosken mer attraktivt, ønsker vi i tillegg å bygge en platting for bord og stoler, omkranset av enkle blomsterkasser. Siden stedet også vil ha skjenkebevilling før øl og vin, vil vi i løpet av første halvår «se oss rundt» etter en eller flere personer over 18 år som kan betjene dette tilbudet.
Temmelig nøyaktig for 6 måneder siden skulle kulturvernforeningen avholdt sitt 49. årsmøte. Nedstengningen av Norge 12. mars i år satte imidlertid en stopper for det. Mange organisasjoner, herunder kulturvernforeningen, har dermed måttet utsette behandling og vedtak av årsmeldinger, regnskap og valg.
Vi er derfor glade for å kunne avvikle vårt årsmøte nå, og med det kunne inngi opplysninger nettopp om årsmelding, årsregnskap og navn på styremedlemmer til myndigheter og samarbeidspartnere.
I tillegg til at Paul Henriksen fikk fornyet tillit som leder, så består det nye styret av følgende: Anne Lise Eriksen (gjenvalg), Kjell Ole Brobakken (gjenvalg), Gunn Hedberg ( ikke på valg), Anne-Lill Adamsen Reff (vara ny), Ellen Enger (ny) og Heidi Opsahl Olsen (gjenvalg)
En hver stokk-lengde på plass, er en seier når vi snakker om lange lengder på taket. I dag kom den første lengden med 12 neter «spikerslag» på plass. Kommende mandag ytterligere lengder da vi har leid inn lift for å få disse tunge stokkene opp på «trevet». Fem i lengden på hver side skal gi grunnlag for videre arbeid med taket vi håper å få på plass i løpet av de kommende ukene.
Kiosken er også gjenstand for en svært viktig endring. Her tas de store tunge lemmene ned og erstattes med lemmer på skinner samtidig som lukene-åpningene blir mindre. Dette i sum gir et penere bygg, mer plass innvendig for de som skal forestå salget, og langt mer publikumsvennlige løsninger.
«Avdelingen for stensetting» , består av Tom Buskoven, Erling Olsen og Jan Arntzen. Her skal riktige stener finnes, tilpasses og legges vel til rette for publikum, et nøyaktig og tidkrevende arbeid for å få dette både estetisk og funksjonelt for publikum.
MUSEUMSBROTTET
Brottet er etter hvert et godt innarbeidet navn, mindre kjent er Museumsbrottet vis a vis Brottet amfi. Her ligger det mange oppfatter som en stenrøys, og som vel også er det, men like fullt et klart minne om en tid da det var full aktivitet både inne i denne stenhaugen og i området rundt. Mens Brottet, avledet av det svenske ordet «bröttet», kan fremvise teater og musikkopplevelser, så skal Museumsbrottet utvikles som kulturminne. Så langt er vi ikke så langt kommen, men allerede er det satt opp en modell av et hoggeskur her for å vise et eksempel på hva stenhoggerne hadde av skjerm mot vær og vind. 6 – 7 slike skur var det på det meste i området her på Dypedal. Skurene var reist av materialer fra den nedlagte virksomheten i Onsøy og fra skogen ved Dypedal. Tak og vegger var laget av uthamrede blikkplater fra gamle asfalttønner!
Planen videre for dette kulturmiljøet, er å få på plass en kran (ligger i dag på Papper og venter på å bli fraktet til Dypedal) samt videre utvikling av «jernbanen» med skinner og vogner for frakt av sten. Dette arbeidet er en del av prosjektet kalt «Stenhoggerminner» som også innbefatter istandsetting av smia og maskinhuset (kompressorhuset) med utstyr.
De mange «små steg» skaper etter hvert en stor «Å»!
Som beskrevet tidligere så vekker kulturvernforeningens arbeid med å bygge en replika av en losskøyte av typen Hvalerskøyte anno 1880 stor interesse både i fagmiljøet lokalt og nasjonalt. Dette ersvært hyggelig og ikke minst stimulerende da prosjektet tiltrekker seg sterk fagkompetanse både på bygging av selve båten og på arbeidet med seil og rigg.
Med båthuset under tak senere i høst, vil arbeidet med selve skøyta ta til.
Informasjon til publikum, barn og unge og til de som støtter oss, er et prioritert område. Arbeidet hviler ikke minst på bevisstheten om å dokumentere arbeidets mange sider både skriftlig, i form av bilder/video og gjennom digitale løsninger. Dette med tanke på å samle kunnskap om en skøytetype som inspirerte mange, bl.a. Colin Archer, og for å sikre kunnskapen for kommende generasjoner. Selv om vi er tidlig i prosessen, så er det allerede nå luftet tanker om at dette dokumentasjonsarbeidet kan resultere i en bok det være seg i pair som i digital utgave. Målsettingen må uansett være å skape en «bok» som både er viktig for fagmiljøene og som vil være til nytte og glede også for de av oss med en mer generell interesse for kystens liv, kultur og historie.
Seilmaker Marius Borg-Heggedal i Norsk Håndverksinstitutt
Når vi snakker om det å bygge en replika av en gammel Hvalerskøyte så tenker de fleste av oss først og fremst på selve båten. To viktige forhold er imidlertid også viktig her, nemlig rigg og seil. Derfor var det gledelig at det også var to seilmakere med på seminaret nevnt over, Mette Bråthe (Isegran) og Marius Borg-Heggedal fra Norsk Håndverksinstitutt. Sist nevnte skriver i sin blogg under bla. følgende om prosjektet i regi av Hvaler Kulturvernforening: Prosessen her er meget interessant, der båtbygger, smed, rigger og seilmaker jobber tett fra prosjekt start til slutt. Målet er å bruke datidens teknikker og materialer i alle prosesser.
