I 2021 kan Hvaler Kulturvernforening, eller det som tidligere både har hatt navnet Hvaler bygdesamling og Kystmuseet, feire 50 år. På disse snart 50 årene har det vært nedlagt et stort og mangesidig arbeid både for å sikre gjenstander, ivareta bygningsmasse og drive informasjons- og formidlingsarbeid. Med tanke på store løft så kan vi så langt samle disse under bokstaven B:

                BYGDESAMLINGEN                                                                    BROTTET AMFI

              BRYGGA                                                                                           BREKKE SKOLE

BÅT eller nærmere bestemt en Hvalerskøyte som har vært brukt som losbåt, vil være det neste store prosjektet vi går i gang med. I dag var forprosjektgruppa på befaring til Marinemuseet i Horten for å se på tegninger og en aktuell utgave (modell) av en eldre type Hvalerskøyte, og vi likte det vi så i form av en losbåt fra 1845. Da det følger svært lite bakgrunnsinformasjon med denne båten, skal vi nå lete videre med håp om å finne både navn på den aktuelle båten og virkeområde. Før vi skriver 1. mai  kan vi forhåpentligvis med utgangspunkt i to – tre varianter, konkludere med hvilken Hvaler-skøyte vi skal satse på, og forhåpentligvis ha seilingsklar i løpet av en femårs-periode.

Prosjektgruppa for arbeidet med å bygge en fullskala losskøyte (Hvalerskøyte) består av: Thor-Ivar Olsen, Paul H, Arnt Otto Arntsen, Carsten Henriksen (Hvaler Kulturvernforening) og Erlend Arntzen Dahle (Maritimt Center) og Knut Sørensen (tidligere MC, nå Borg Havn). Carsten Henriksen kunne ikke delta på dagens besøk til Marinemuseet.

Arbeidet med å få bygget en replika (fullskala-modell) av en Hvalerskøyte, handler ikke bare om å få båten bygget og seilingsklar, men ikke minst om å løfte den ofte så dramatiske historien om losens, og losguttens liv og virke i storm og stille. For å understreke dette perspektivet, presenterer vi under fire tegninger gjort av samfunns- og kulturforskeren Eilert Sundt. Det Sundts tegninger illustrerer er nettopp Hvaler-losens kunnskaper om seilføring og de dramatiske minuttene da losen, for å komme om bord i det aktuelle fartøyet han skulle lede til land, måtte hive seg i sjøen med en line for så å bli trukket om bord. Vi kan bare fantasere over de utfordringer den unge losgutten hadde da han alene måtte føre losbåten tilbake til en trygg havn.

Paul Henriksen

På den gamle skolen på Brekke har vi nå i mars de siste rundene med arbeidsinnsats, noe som innebærer el-installasjoner ( Plankebyen elektriske),  rengjøring, fjerning av malingrester, og ikke minst utplassering av møbler og innbo.

Sammen med et fordums kateter kom i dag langbordet fra  den gamle skolestua på plass i 2. etasje. Hva var vel mer naturlig da enn å kjøre et «bilde» med «gammellæreren» som tar den duknakkede eleven i lære om viktigheten av «gudfryktighet, flid og respekt for tidens moral og sømmelighet». En forskremt «trikker» måtte opp i 2. etasje for å bivåne skuespillet anno 1850 der morallæren var inspirert av Margrethe Munthes sangbok; nei, nei gutt – dette må bli slutt……

.

Etter prøvekjøring av kateter og langbord var det klart for dagens gjøremål bl.a. med fjerning av rester av maling på vinduene og vandring til lageret ( det gamle stolpehuset fra tidlig 1800-tall) for å hente tilbake inventar som nå skal prege huset og fortelle historien om liv og virke på Hvaler på 1800-tallet. Rundt langbordet : Frode Lund, Knut Hjortland, Ragnar Holte, Petter Wistner, Eivind Børresen, Paul H, Ragnhild Nordengen og Geir Ove Haug. Bak kameraet Kjell Ole Brobakken.

Det som nå skjer på Brekke skole er for sjarmøretappe å regne. Fram til åpningen den 8. april er det finpuss og innredning som vil stå i fokus. Med dette kapitlet avsluttet starter arbeidet med å sette i stand det gamle stolpehuset (stabburet) som eies av Hvaler kommune, men som Hvaler Kulturvernforening tar ansvaret for  å sette i stand som del av det gamle gårdsmiljøet på Brekke.

Paul Henriksen

 

 

Tiden går fort både for dugnadsgruppa i Arekilen og for de som har jobbet i hele vinter i Brottet. Klare frister knyttet til ferdselsforbundet (hekketiden fra 15.04.) og premieren på «Fyret» 10.07., da «alt» skal være klart,  bidrar til å sette klare rammer for arbeidet.  For gjengen i Brottet betyr det at nye gangveier, ny tribune og installering av ny «port» på minst ett av tårnene skal være på plass.

All ære til denne gjengen som på rekordtid har fått på plass den nye utkiksplattformen i Arekilen. Nå gjenstår bare sjarmøretappen med å få på plass rekkverket. Dagens glade gjeng: Asger Bentzen, Carl Erik Madsen, Trond Bergersen, Kai Hermansen, Kåre Næss, Ragnar Holthe og Kåre Adolfsen. Foto: Geir Ove Haug

Gårsdagens dugnad i Brottet innebar naturlig nok «mye av det samme» som i forrige uke, men med flott vårvær og fortsatt «full gruppe» er det betydelig fremdrift både med tanke på tribunen, gangveiene og i planleggingen av veien videre der vi bl.a. skal forbedre lystårnene. Førstkommende mandag får vi derfor besøk av et firma som skal gi oss råd om løsninger med «garasjeporter» i front på lystårnene. Dette både for å gjøre tårnene lettere tilgjengelig og for å sikre at svake konstruksjoner innebærer en sikkerhetsrisiko for publikum.

Jan Appelgren, Steinar Pettersen, Tom Buskoven, Thor-Ivar Olsen, Ole-Christian Bärnholdt, Jan Vassdal, Paul H, Kennet Baarstad og Erling Olsen sørger for at de dårligst solgte plassene nå fortjener en helt annen status når salget av billetter starter for alvor. Her blir det flott å sitte.

I morgen er det ny dugnadsinnsats – da på Brekke skole. Følg med, da «flytter vi inn» i nyrestaurerte lokaler!

Paul Henriksen

 

 

Brekke skole 2013 – 2019

Ja dette med å stikke fyr på «hele rukkelet» var det faktisk flere, både i og utenfor kommunen, som foreslo da Hvaler Kulturvernforening i 2013 sto overfor  valget om å oppgi Gamle Brekke skole (overtatt i 1933!) eller å ta den store utfordringen å satse på restaurering og vern. Til å ta det utfordrende valget, fikk vi verdifull hjelp både av en saksbehandlere i Hvaler kommune og ikke minst av fylkeskonservatoren i Østfold. Konklusjonen var klar: «Gå for restaurering av bygget som  er av stor lokal og regional kulturhistorisk betydning – vi skal støtte dere». Dette var ord vi merket oss, og ord har stått ved lag. Det er svært hyggelig å kunne si at mange har stått bak kulturvernforeningens beslutning; en enestående dugnadsgjeng med mangesidige gjøremål, enkeltpersoner, offentlig myndigheter, lokalt næringsliv, Sparebankstiftelsen DNB og UNI-stiftelsen. Som drivkraft i dugnadsarbeidet har Eivind Børresen stått løpet, med ukentlige meldinger med plan for arbeidet. Uten Eivinds innsats hadde vi måttet skrive 2020 kanskje 2021 før huset hadde vært ferdigstilt. Nå kan vi si velkommen til Gamle Brekke skole 8. april i 2019, 170 år etter at skolen åpnet sine dører.

Eivind Børresen har vært en dyktig leder både i arbeidet med å organisere dugnadsarbeidet og i kontakten bl.a.med fylkeskonservatorens folk.  På bildet i diskusjon om veivalg med Stefan Ädel hos fylkeskonservatoren og Marianne Antonsen og Hanne Ørdal fra gruppa som har jobbet med valg av tapet og farger.

Når vi om en knapp måned markerer åpningen av Gamle Brekke skole som kystledhytte og fra kommende høst også kan ønske velkommen til et flerbrukshus for allmennheten, da lar jeg bildene under fortelle om den fantastiske reisen flere av oss har fått være med på fra de mange vandringene rundt huset i 2013 og 2014, første dugnaden på taket i 2015 til ferdig malt gulv i stor-rommet i 2. etasje i dag 8.3. 2019.

Østveggen med råteskader; et tre vokste ut av veggen og myriader med maur hadde bolig i veggen , var det mulig å utvikle dette til et funksjonelt bygg med utgangspunkt i  dette vraket av et hus?

Da Fredriksstad Blad besøkte den gamle skolen i 2013 var det store spørsmålet; skal,  skal ikke? Vi gikk for skal…. Den første dugnaden på taket fant sted høsten 2015, bl.a. med hjelp av folk som hadde gått på realskolen på Brekke på 50-tallet!

Forfallet var tydelig «all over», men særlig var øst og vestveggene preget av vannskader, sopp og råte. Vi gikk igang; vestveggen ble revet og erstattet med ny båndsville og ny panel. Arbeidet ble utført av byggmester Svein Rognlis folk med betydelig innsats også fra dugnadsgjengen.

Asger Bentzen, en av de mange dugnadsarbeiderne, i gang med å restaurere grua og bakerovnen

Torine Madsen, foregangskvinne både som lærer på Brekke og som den første kvinnen i Hvaler Herredsstyre, valgt inn ved valget i 2013, det første valget i Norge der kvinner hadde stemmerett

Inne møtte det oss også en massiv utfordring, både i form av materiell som var stappet inn, «historiske» håndverksgrep og ikke minst et pipe-system som ikke ga muligheter for å fyre. Bildene til høyre over forteller sitt om den forvandlingen som har funnet sted også innendørs.

Til venstre, klasserommet i 2. etasje etter en tegning av Sverre Johnsen på 30-tallet. Samme rom i dag ferdig malt og klargjort for nye generasjoner

For langt over 100 år siden var elever samlet rundt langbordet i 2. etasje, i dag er det samme rommet malt og klargjort for ny aktivitet for store og små – også i dette kapitlet om Brekke skole ved langbordet med mangt et historisk  merke

Paul Henriksen

Også på denne mandagsdugnaden i Brottet stilte det «fullt» lag noe som betyr god fremdrift på det som til tider er et utfordrende byggverk der mye av det som skal tilpasses ikke er rettvinklet. Nå nærmer vi oss imidlertid en avslutning her, og de neste mandagene bør det bli «plankekjøring».

Anvendt matematikk går igjen i arbeidet i Brottet. På bildet til venstre er det Jan Arntzen, den gamle realisten, som med hjelp av en pølseklype! prøver å beregne vinkel og bærekraft på et mulig tak over scenen i Brottet. Anvendt matematikk er det også i byggingen av tribunen der Thor-Ivar Olsen beregner vinkler og buer.

Stor kløkt både med tanke på beregninger og i forhold til estetisk utforming  like nødvendig når  Steinar Pettersen og Tom Buskoven lager gangvei inn på taket over Amfigrotta for å hindre ukontrollert og farlig klatring, på bildet til høyre i nært samarbeid med Jan Appelgren og Ole-Christian Bärnholdt.

Mens materialet det jobbes med i Brottet for tiden er tre, går utearbeidet på Brekke i sten. På bildet til venstre får Ragnar Holte, Geir Ove Haug og Frode Lund i ferd med å avslutte rekken med stenstolper som skal styrke den historiske rammen rundt gamle Brekke skole.

Innvendig på Brekke skole å er det nå den virkelige finpussen og begynnende innredningen som er i hovedfokus. Det nymalte kjøkkenet med skap og hyller laget av Petter Wistner, beundres av Kjell Ole Brobakken og Ragnhild Nordengen som i dag brukte tiden til rydding og atter rydding. Til høyre det lille, men estetisk flotte toalett- og dusjrommet i første etasje der kystledfolket kan booke seg inn fra og med 12. april.

Paul Henriksen

 

 

 

Tidligere denne uka har jeg rapportert fra dugnadsarbeidet i Brottet og i Arekilen. I da kan jeg fortelle om ytterligere innsats i Arekilen der plattformen tar form og der arbeidet på Brekke  skole fortsetter både inne og ute. På Brekke skole, går malerjobben mot slutten og stenstolper settes opp med «mannekraft» og kommunal «maskinkraft. En svært så mild vinter gir grunn til ettertanke på vegne av miljøet, men fremstår likevel som et godt grunnlag for effektivt arbeid.

På Lammeneset, midt inne i Arekilen bygger Kai Hermansen, Ragnar Holte og Geir Ove Haug (foto) fundamentet til det nye utkiksplattformen som etter hvert også skal få et fint tilskudd i form av informasjonstavle

Den samme Ragnar Holte og Geir Ove Haug har også vært i sving på Brekke skole med feste av en rekke stenstolper som skal markere eiendomsgrensen mellom skolen og den gamle lærerboligen. Her får «bakkemannskapene» assistanse av Frode Lund  med kommunal truck.

Også inne på Brekke (2. etasje) er innsatsen stor der det siste strøket både på vegger, dører og vinduer nå snart er unnagjort. Her er Kjell Ole Brobakken, Ragnhild Nordengen og Jan Borger Berntsen i aksjon

TAKK FOR ENGASJEMENT RUNDT NAVN PÅ PERSONER I AREKILEN!

I går etterlyste vi navnene på de personene som «opptrer» på bildene fra Arekilen i 1915. Dette engasjerte mange der nærmere 600 personer ble registrert  som søkende på disse bildene over to dager. Det var imidlertid kun en, Ragnar Bjørck, som hadde kunnskap om hvem disse personene var. Vi er Ragnar stor takk skyldig for å gitt oss disse opplysningene som vi senere skal finne igjen på informasjonstavlene i Arekilen.

Stående ved skruen: Herr Henriksen (Bøbakke) med datteren Lillian født i 1911, Møllebygger Jens Andersen  Danmark) og Møllebyggersvenn Peder Andersen. Stående ved møllefot: Ingeniør Bull Andersen og Gårdbruker Eilertsen. Barnet ukjent.

På trappa foran stolpehuset antatt på Bøbakke: Henrik og Ragna Bøbakke med barna Lillian (1911) og Marie (1914), Møllebygger Jens Andersen og Møllebygger Peder Andersen.

Et prosjekt i prosjektet var vindmøllen som skulle drive Arkimedesskruen, her på et foto tatt fra området der den nye plattformen settes opp i disse dager. Til høyre kontrakten som ble inngått mellom Ingeniør Langballe og den danske produsenten av mølla.

Paul Henriksen

Arbeidet med utkikksplattform og stier  i Arekilen er som kjent i gang, samtidig som den gamle modellen av  «skruen» eller «Vandsneglen» er kjørt til Petter Wistner i Viker for å fremstå i ny utgave neste år. Nå starter også arbeidet med informasjonstavlene som både skal fortelle om naturgrunnlaget  i Arekilen og historien om Arkimedesskruen som ble bygget her under ledelse av Ingeniør Langballe i 1915.

Bildet til venstre viser Ingeniør Langballe ved den nye «Skruen» tatt ca 1916. Til høyre et bilde tatt av skruen etter mange ti-år med forfall.

Det er Østfold bildearkiv som hjelper oss med bilder til disse tavlene, men her trenger vi hjelp til å identifisere de personene som går igjen på de tre bildene under. I likhet med bildet av Langballe, er det grunn til å anta at bildene er tatt rundt 1916.

Hjelp oss å finne frem til navnene på personene over. De tre mennene og den lille jenta på stabburtrappa finner vi igjen på bildet tatt ved vindmølla, men hvem er de?

Da venter vi spent på tilbakemeldinger!

Paul Henriksen

Dagens dugnad i Arekilen og  Brottet  ble «velsignet» med godt arbeidsvær, snø og is er borte, sola bryter igjennom og det er anledninger der «jakka blir kastet». Da kommer arbeidsgleden og replikkene sitter løst. Det bor mye folkehelse i slike arbeidsøkter.

Denne «sherpagjengen» har i dag tatt en stor og viktig jobb i forhold til å realisere plattformen inne i Arekilen der spesielt fugleinteresserte, men også de mange andre som vil nyte stillheten og naturverdiene, kan skue ut over våtmarksområdet. Robert Andresen, Leif Bertelsen, Trond Bergersen, Roar Sørensen,  Geir Ove Haug, Kåre Næss, Ragnar Holte, Carl Erik Madsen, Dag Thorenfeldt og Kai Hermansen (foto) bar materialer inn til området der de snekkerkyndige nå skal utfolde seg.  En tung og viktig bør er tatt.

Rundt regnet 100o dugnadstimer i året står denne gjengen i Brottet for. Dette i form av vedlikeholdsarbeid og her på bildene over ved å utbedre fasilitetene for publikum og skuespillere. Nye, og forbedrede rekkverk er på plass, mens den nye tribunen bakerst i anlegget nå også tar form. I neste etappe, sannsynligvis etter sesongslutt i Brottet, venter arbeid med utbedring av tårnene i anlegget der ett skal rives for å bygge nytt, de andre forbedres med nye porter i forkant. Det siste både for større sikkerhet for publikum og for å lette arbeidet for de som skal operere lyd og lys i tårnene. I dag jobbet følgende med dette: Steinar Pettersen, Jan Appelgren, Helge Olav Lilleheier, Ole-Christian Bärnholdt, Thor-Ivar Olsen, Jan Arntzen, Jan Vassdal og Paul H, mens Kennet Baarstad og Erling Olsen retter om stensettingen i inngangspartiet (Arntzen-svingen).

Paul Henriksen

Når kystfolkets liv og historie skal fortelles, er det ikke alltid nødvendig å lete så lenge for å finne historier som var dramatiske for den enkelte og familien, men som likevel ikke skilte seg vesentlig ut fra det også andre kunne oppleve. Dette bl.a knyttet til fattigdom, barnedød, forlis og savn – den evige ventan. I så måte tillater jeg meg å hente ut en slik historie fra egen familiekrønike der hovedpersonen i dramaet er min egen farfar, Conrad Marinius Henriksen som rakk å bli 38 år.

Conrad, født i 1878 på Tisler, dro som mange av sine samtidige gutter og unge menn til sjøs. Det var dette som var det nærmeste yrkesvalget i tillegg til å fiske. Conrad kunne jo blitt los som sin senere svigerfar Edvard Baardsen på Spjærøy, men valgte et liv på seilskute og etter hvert som 1. styrmann på bark Odin fra Fredrikshald.  Da skuta i september 1913 ligger i Holmsund ved Umeå, drukner skipets kaptein Peter Andreassen fra Herføl, 57 år gammel. Fra da av er Conrad skipper på bark Odin. Og det skulle bli mer dramatikk.

Fredriksstad Blad åpner neste kapitel i historien om bark Odin og skipper Conrad. FB hadde nemlig på 60-tallet en liten spalte som het «Fredriksstad Blad for 50 år siden». 4. desember 1965 forteller «bladet» om et svært dramatisk forlis i 1915 da bark Odin lastet med koks,  springer lekk på vei fra Garston, Liverpool til Kristiania . Skuta søker nødhavn, men tar etter hvert sjansen på å stampe videre i tungt sjø og med store lidelser for formannskap og skipper. Siste etappe betyr slep fra Lera ved Fredrikstad og inn til Kristiania.

I februar 1916 gjennomføres det sjøforklaring i Drammen og den 4. februar blir farfar funnet død om bord i Odin der han hadde hengt seg. Historien forteller ikke hva den utløsende årsaken egentlig var; ble han anklaget for det sjømannskapet han viste eller ikke viste, hadde han økonomiske interesser i lasta og tapte denne…… – ingen vet, ingen fortalte om dette før «noen av oss» ble klar over dette i voksen alder. Vi visste at vår gode farmor Thea på Spjærøy var enke, men hvor var farfar begravet? Jeg lette og fikk hjelp av Tore prest (Torkildsen). Conrad var begravet ved Hvaler kirke, på umerket grav. Det var da noe, men hva med alt det andre som ingen sa noe om? Tidstypisk også det når katastrofer rammet.

Havet ga og havet tok –  i vår familie og i mange familier både på Hvaler og langs kysten for øvrig.

Paul Henriksen

 

 

 

 

 

 

Annik (Anna) Fjeld (94), barnebarn av lærer på Brekke, kirkesanger, leder i lærerlaget og ordfører Andreas Nilsen(1842 – 1922) og niese av Torine Madsen, lærer og første kvinne i Hvaler herredstyre (1913), åpnet i går døra til en spennende samtale om skolen og Hvaler i en førkrigstid.

«Jeg er så glad for at dere setter i stand den gamle skolen her på Brekke, dette er en viktig del av mitt liv»; jeg har ikke mer enn satt meg ned i godstolen hos Annik Fjeld i hytta hun nå bor i på Brekke før hun gir uttrykk for at det hun nå opplever på den gamle skolen forsterker minner om en god oppvekst og skoletid på Brekke fra 1932. Den svært så livskraftige damen  har rukket å bli 94 år (enke i 42 år), kjører bil og er levende opptatt både av samfunnet rundt seg, og ikke minst de 12 barnebarna og 18 oldebarna som beriker livet. Og målsettingen er klar – «jeg skal i alle fall bli 100»!

Annik har aldri gått på gamle Brekke skole, trebygget som nå restaureres. Anniks skoletid ble tilbragt på den «nye» skolen på Brekke som sto ferdig i 1896, murstensbygget som i dag er vakkert integrert i Brekke barnehage.

Annik startet sin skolegang på den «nye» skolen på Brekke i 1932 der bl.a. tante Torine Madsen, pionerkvinne,  var lærer

Da Annik startet på Brekke skole i 1932, var allerede den gamle skolen «faset ut», der hennes bestefar Andreas Nilsen gift med Thrine Nilsen Baardsen (Kjølbo) hadde spilt en sentral rolle i en årrekke både som lærer, som poståpner og mangesidig deltager i bygdas styre og stell. Da Annik startet sin skolegang på Brekke var den gamle skolen blitt bolig for «lærerstaben» . Her bodde lærer Lødøen med familie i 1. etasje og fr. Hansen, som i følge Annik var nærmere to meter høy, i 2. etasje.

Det var først på 50-tallet at den gamle skolen igjen skulle bli skole da «Hvaler middelskole» flyttet inn. Om lærer Lødøen kan Annik fortelle at han var en snill mann med kone og datter som var så glad i kua på gården at hun sov i båsen sammen med denne. Men, lærer Lødøen var dessverre en av flere på Hvaler som gikk i tyskernes tjeneste under krigen. Ved krigens slutt ble han arrestert av tidligere elever  på Brekke, en situasjon han opplevde som svært ydmykende og trist, forståelig nok.

Barndom og skolegang på Brekke opplevde Annik som en fin tid, ikke å undres over siden hun hadde en omsorgsfull familie rundt seg både hjemme og på skolen. Kort vei var det også ; «vi sprang av gårde når klokka ringte til lærer Høidal som var en snill lærer». Men ikke alle hadde like gode rammer for skole og oppvekst som Annik. Hun forteller varmt om de familiene der barna kun gikk annenhver dag på skolen da det ikke var sko til alle, og om taterne som kom i båt og oppsøkte Brekke. Utenfor kjøkkenvinduet til bestemor Thrine sto det ikke sjelden en taterkvinne som sang «Akk jeg vet mang en hemmelighet» – håpet var å komme innenfor for litt sladder og en matbit.

Jeg takker for meg for kaker og kaffe, men ikke minst slår det meg hvilket privilegium det er å møte mennesker som Annik som i en alder av 94 år gir av sin historie  her i mørket og stillheten nær Holtekilen på Kirkøy. Måtte hun nå sitt mål om å bli 100 år og mer enn det for ytterligere å bidra til vår kunnskap om Hvalers rike og mangesidige historie.

Paul Henriksen