1800-tallet bød på store muligheter for norske redere og sjøfolk. Mange av dem, også fra Hvaler, grep sjansen. På midtre rekke er Hvaler representert med fra venstre Karl Henriksen Engeli, Conrad Henriksen og Johan Glosli, alle fra Kirkeøy
Hvaler kulturvernforening er engasjert i kommunens arbeid med ny kulturminneplan. Vårt bidrag er å skrive deler av planen samt å registrere kulturminner, et arbeid som gir foreningen et godt bidrag til driften. I forbindelse med dette arbeidet, har undertegnede skrevet en kortversjon av Hvalers historie. Siden plassen er begrenset må dette nødvendigvis bli en overfladisk presentasjon, men forhåpentligvis en presentasjon som kan sette vår historie inn i en sammenheng både nasjonalt og internasjonalt. Skulle du ha behov for utfyllende informasjon om Hvalers og kystens historie, anbefaler jeg i tillegg et “dypdykk i historien”. https://hvalerkulturvernforening.wordpress.com/historiske-blikk/
I kveld hadde venneforeningen for Brekke gamle skole et møte med byggmester Svein Rognli og Eivind Børresen( byggansvarlig på vegne av Hvaler kulturvernforening), for å planlegge oppstart på dugnaden som opprinnelig var berammet til i morgen onsdag (16.) . P.g.a. de store nedbørsmengdene som er varslet, er imidlertid arbeidet utsatt til mandag. Uansett, vi har nå lagt et løp for oppstart som bør tilsi at arbeidet med taket går raskt og effektivt. For oss som skal forestå dugnadsarbeidet, så består det i å ta ned, sortere taksten samt fjerne de gamle taklektene. Svein Rognli & Co vil dagen etter starte arbeidet med å legge nye takplater og lekter. Som det fremgår av bildet over er stillas i ferd med å bli montert rundt bygget. Pipa, som var i svært dårlig forfatning, er allerede tatt ned.
Vi vet at dugnadsviljen er stor, men kommer likevel med en oppfordring til å stille opp førstkommende mandag 21.09. fra 15:00 og utover. Fremdriften vil avklare om det er behov for en dugnadsdag nr to på tirsdag. Husk å ta med: arbeidshansker og brekkjern.
Båer, varder, staker, fyr, moloer – dette er bare noen få av svært mange stikkord for kystverkets historie om hvordan havner har blitt utbygget og farleder sikret.
Kystverkets Landsvernplan for maritim infrastruktur – Navnet på denne planen kan ikke vært gitt for å pirre leselysten. Like fullt, det er et svært interessant dokument for de av oss som er interessert i kystens historie, og ikke minst den delen av denne som går på å sikre sjøfarende mot ulykker og feilnavigering
Fem informasjonstavler, ni karttavler og flere ti-talls retningsskilt er plassert ut på den 12 km lange turstien på Spjærøy
Arbeidet med Kulturleden , en del av kyststien på Hvaler, er nå avsluttet etter rundt to års jevn jobbing. Gå inn på lenken under og bli bedre kjent med kartet (turtraseen) og den kulturhistoriske kunnskapen du kan hente ut av dette prosjektet. Presentasjonen på turistforeningens hjemmeside, er supplert med en rekke bilder.
Hvaler kulturvernforening har ledet prosjektet som er gjennomført i samarbeid med Kystmuseet Hvaler, Hvaler menighet, Norsk Speiderforbund, Folkets Hus og velforeningene på Sydengen og Basto. Thor-Ivar Olsen, Magne Aarum og Paul Henriksen har stått for det praktiske arbeidet med turtraseen på rundt 12 km. Totalt er det lagt ned rundt 500 dugnadstimer i prosjektet som er finansiert av Gjensidigestiftelsen og Østfold fylkeskommune.
Stenhoggerformann Anker Olsen fra Sand på Spjærøy er den lengstsittende ordfører på Hvaler etter krigen med totalt 13 år.
Fra Hvaler kommune ble egen kommune gjennom formannskapsloven av 1837, har kommunen hatt 26 ordførere. Den første ordføreren var sogneprest Christian U.D. Foltmar som fungerte i to perioder. Under krigen satte nazistene inn lensmann Lars Klever som ordfører. Han fungerte fra 1941 til mai 1945.
Om vi ser Hvaler 178 år lange historie under ett, er Andreas Nilsen, kirkesanger og lærer (Brekke skole), den avgjort lengstsittende med hele 21 år i ordførerstolen, mens Anker Olsen ( A), er den som har sittet lengst, om vi ser spesielt på perioden fra krigen og fram til i dag. Anker Olsen ble første gang valgt som ordfører i 1946, men allerede ved valget i 1947 ble Aslak Jensen (H) valgt. Aslak Jensen skulle imidlertid aldri komme til å fungere som ordfører da han straks etter valget overtok en ledende stilling i rederiet Ditlev-Simonsen og flyttet til USA. I hans sted kom Anker Olsen til å fungere som ordfører. Olsen ble på nytt valgt i 1951 og kom til å fungere fram til 1959. Hans kone Adele var en sentral personlighet i Hvaler AP og drev i mange år butikk på Sand.
Ser vi fortsatt på etterkrigsperioden har Høyre hatt seks ordførere, det samme har Arbeiderpartiet. I perioden fra 1986 – 1991 delte AP og Krf perioden mellom seg. Torleif Kristiansen (Krf) og Villy Olsen (A) fikk rundt to år hver i ordførerstolen.
Lista over ordførere på Hvaler fra 30-tallet og fram til i dag. Listen er m.a.o. ikke fullstendig
Ved valget i 2007 fikk Fremskrittspartiet sin første ordfører gjennom Eivind Norman Borge. Om Borge gjenvelges ved årets kommunevalg, vil han sette en liten lokalpolitisk rekord ved å være den første ordføreren etter krigen som velges i tre på hverandre følgende valg.
Eivind N. Borge (Frp) kan bli den første ordføreren etter krigen som velges i tre påfølgende valg
Lista over Hvalers ordførere er en liste over menn, m.a.o har ingen kvinner så langt innehatt kommunens øverste politiske stilling. Hvaler fikk imidlertid tidlig en kvinne inn i daværende herredstyret. Nilsine “Torine” Madsen (V) ble valget inn i 1913, det første valget med kvinnelig stemmerett. Torine var datter av Andreas Nilsen, Hvalers lengstsittende ordfører Det skulle imidlertid gå over 30 år, til valget etter krigen, da neste kvinne “tok sete” i kommunestyret. I dag er 6 av 21 representanter i Hvaler kommunestyre kvinner.
Torine Madsen ble som første kvinne i Hvaler valgt inn i herrredstyret i 1913
Av de “nye” partiene etter krigen, har SV har vært representert i kommunestyret sammenhengende fra 1975, og med varaordfører (Øyvind Fjeldberg) fra 2003 – 2007. Fremskrittspartiet ble for første gang representert i kommunestyret ved valget i 1991 og har hatt ordføreren sammenhengende fra 2007.
Carsten Henriksen i Hvaler kulturvernforening bistår Uno Jarring med å få de ti meter lange pålene på plass på Nordgårdsbrygga ved Brottet. “Løftet” representerer et nytt og viktig kapittel i kulturvernforeningens historie
Med byggesøknad på plass i Hvaler kommune og et større antall 10 – 12 m lange påler lagret klar til “innsats”, er det nå tatt et historisk viktig løft for å bygge ut den gamle stenbrygga (Nordgårdsbrygga) til en fullverdig og moderne brygge. I løpet av høsten vil både private båteiere og vernede fartøyer kunne få sin plass her. Finansieringen av det nye bryggeanlegget er muliggjort gjennom en bevilgning fra Hvaler kommune, mens arbeidet vil bli utført på dugnad. M.a.o. nok et kapittel skal nå skrives om det store potensialet som ligger i dugnadskreftene i Hvaler kulturvernforening. Det er i denne sammenheng opprettet en styringsgruppe for prosjektet bestående av Carsten Henriksen, Petter Wistner og Thor-Ivar Olsen. Disse vil i nært samarbeid med styret i foreningen lede arbeidet som vil pågå i høst og vinter.
Den gamle fiskebåten Håbet, her fotografert i Nevlunghavn, er den første tradisjonsbåten som vil få plass i den nye havna
Fiskebåten “Håbet”, bygget i Risør i 1939 vil bli den første tradisjonsbåten med plass i den nye havna. “Håbet”, som i dag eies av Roy og Mette Lise Hasløgård, ble i sin tid bestilt av Anders Pettersen ( onkel til Ole Utgård) i Utgårdskilen. Det var også her at båten fikk sin hovedbase gjennom flere ti-år. Det er med stolthet og glede at vi i løpet av få uker kan ønske “Håbet” velkommen til Nordgårdsbrygga.
Kystlekeplassen er et prosjekt Hvaler kulturvernforening har jobbet med et par års tid. I dag var det klart for prøvemontering av den store fiskerusa som garantert vil bli et populært tilskudd til området ved kystledhyttene og Brottet. I den rundt tre meter lange modellen av en fiskeruse vil de yngste kunne balansere, krabbe og huske. Forskriftsmessig sand er på plass under rusa som ventelig vil kunne tas i bruk i løpet av kommende uke.
Rundt tjue personer, flere av dem tidligere elever ved Brekke skole, deltok på kveldens historiske dugnad på gamle Brekke skole. Som vel kjent skal det gamle skolebygget fra 1849 nå restaureres med midler fra Norsk kulturminnefond og Østfold fylkeskommune. I kveld ble det jobbet iherdig for å åpne hage- og grøntområdet rundt skolen, et område som har grodd helt igjen. Målsettingen med dugnaden var m.a.o. både å skape et fint uteareal rundt det historiske bygget, samtidig som håndverkerne og dugnadsfolk som rykker inn kommende høst, skal ha så gode arbeidsforhold som overhodet mulig. Bygget er for øvrig nå forsikret for en mill. samtidig som det er tegnet ulykkesforsikring for inntil 10 personer.
Oppstart på selve restaureringsarbeidet vil finne sted rundt 1. september , men allerede lørdag 25. juli blir det “åpen dag” på Brekke. Her vil det bli mulig å se deler av bygget, samtidig som det blir salg av plansjer og kart til inntekt for restaureringsarbeidet. Det jobbes også med underholdning i den nyryddede hagen denne dagen.
Sist, men ikke minst – en stor takk til den entusiastiske gjengen som i dag startet en lang , men spennende prosess med restaureringen av gamle Brekke skole.
Torsdag 25. juni kl 18:00 er det klart for dugnad på Brekke
Det er “venner av Brekke gamle skole” som inviterer til den første dugnaden for å klargjøre bygget for den store istandsettingen som starter til høsten. Vi skal rydde bryggerhuset, skolen, kjelleren og ikke minst uteområdet. Hjelp oss med å fylle containerne som Hvaler kommune har stilt opp for oss. Hjelp oss med å ta vare på et viktig historisk bygg.
Det vi trenger av utstyr er bl.a.:
hagesakser
kantklippere
river
motorsager
annet hageutstyr
Selvsagt skal vi jobbe, men dette blir også en anledning til et godt sosialt samvær der det serveres kaffe og kaker.
Det som ikke minst er fascinerende med kulturvernforeningens mangesidige arbeid, er at arbeidet utløser kreative lokale krefter. En rekke personer med en yrkesbakgrunn fra håndverksfag, fiskeri, næringsliv, byråkrati og politisk arbeid møtes med det felles mål å sette fokus på kystens kultur og historie.
Når Ragnar Nilsen, med bakgrunn som kjøpmann i Utgårdskilen og Helge Johansen, tidligere fisker, nå stiller opp for Hvaler kulturvernforening, går dette inn i en god tradisjon. Det Ragnar og Helge ikke minst har felles, er interesse for treskjærerfaget. I disse dager går de løs på et gammelt ror fra en tidligere fiskerbåt. Roret bygget i ek, skal om ikke så lenge ønske besøkende velkommen til Brottet, Museumshavna og kystlekeplassen. Roret skal nemlig monteres ved inngangen til Brottet og stå som et symbol på de kulturhistoriske verdier Hvaler kulturvern bygger på.
