“Tore prest”, Paul Henriksen og Kathrine Sandstrøm loste et stort antall fremmøtte gjennom det mangesidige og spenningsfylte møtet mellom radikale stenhoggere og en konservativ lokalbefolkning på Hvaler mellom 1885 og første verdenskrig

Stenhoggerindustrien med betydelig svensk innvandring  og radikal sosialistisk påvirkning på lokalsamfunnet Hvaler fra 1880-årene og inn mot unionsoppløsningen i 1905, lå til grunn da det fjerde arrangementet i “Kulturdagene på Hvaler, ble avviklet i dag. Dagen startet med en fullsatt kirke der “Tore prest” og undertegnede, på vegne av Hvaler kulturvernforening,  tok forsamlingen med inn i stenhoggerhistorien og Spjærøy kirkes (1891) plass i denne.

Korpstradisjon, opprinnelig med røtter i Tyskland, ble tidlig en del av arbeiderbevegelsens “uttrykk”. I dag loste Hvaler musikkforening en stor gruppe fra gudstjeneste i Spjærøy kirke til foredrag på Norges eldste Folkets Hus (1898) på Spjærøy

Dagens “kirkekaffe” til rundt 60 fremmøtte ble servert på Folkets Hus, kun en hyggelig marsj eller fem unna Spjærøy kirke. Her tok kulturhistoriker Kathrine Lorentzen Sandstrøm  oss med inn i det dramatiske møtet mellom radikale svenske stenhoggere og en konservativ kystbefolkning. Gjennom Kathrines foredrag fikk vi et levende bilde av spenningene mellom den nystartede arbeiderkvinne-bevegelsen (1913) og de religiøse kvinneorganisasjonene med fokus på “hedningene” og sjøfolkenes situasjon. Dette var spenninger som senere skulle skape grunnlag for samarbeid og vekstkraft i det sosiale arbeidet for bygdas “trengende”.

For det kulturhistoriske arbeidet på Hvaler og gjennomføringen av kulturminnedagene spesielt,  ble søndag 16.september i Spjærøy kirke og på Folkets Hus en dag for minneboka.  Takk til alle som bidro til dette.

Paul Henriksen

 

 

Forrige uke kunne vi fortelle om vandring i området Arekilen der initiativgruppa for gjenåpning av Arekilen har store planer for rydding av turstier, restaurering av Arkimedesskruen samt bygge et fugletårn med informasjonstavler for å kunne øke forståelsen av naturmangfoldet i dette verneområdet. En usikkerhet bar vi imidlertid på – ville vi få grunneiers tillatelse til disse tiltakene?

I dag kom svaret fra søstrene Randi, Anne og Turid Eilertsen  gjennom en underskrevet avtale der de gir tillatelse til bygging av fugletårn i tillegg til å kunne etablere tak over den etter hvert restaurerte Arkimedesskruen. Tidligere har de samme gitt tillatelse til rydding av stien inn til disse punktene i verneområdet. Her er det bare å si: Hjertelig takk for den velvilje dere som grunneiere har utvist. Det er mange som takker dere for dette.

Med denne grunneieravtalen på plass, er det kun en formalitet som gjenstår, en godkjent byggetillatelse fra Hvaler kommune. Vi velger imidlertid å tro at dette er en ren formalitet all den stund både grunneierne og fylkesmannens miljøvernavdeling stiller seg positive.

Vi tar sjansen på å si: Vi er endelig på vei til å “gjenåpne Arekilen.”

Paul Henriksen

 

Å fortelle om fremdriften i dugnadsarbeidet på Brekke i denne perioden, blir å sammenligne med sakte-TV. Allerede er taket i første etasje malt, men for øvrig består det aller meste av arbeidet i å skrape, pusse og sparkle dører, lister og dørkarmer. Dette arbeidet vil nok fortsatt pågå på flere dugnadsdager, men allerede i oktober vil det bli satt i gang et omfattende arbeid med å male områdene vi nå skraper og pusser ned..

Dette er ikke et bilde av en mann kastet på glattcelle, men Petter Wistner som avslutter arbeidet med våtromsplatene i husets nyskapning, dusj og toalettet.

Den gamle finstua, del av lærerens boenhet, skrapes ned. Dette gjelder både de profilerte karmene (Paul Henriksen) og dørene (Kjell Ole Brobakken)

 

Også i svalgangen (Knut Hjortland) og i andre etasje (Ragnhild Nordengen) er det pussing, skraping og sparkling med linoljesparkel som gjelder. Området som er rammet inn med blå tape (bildet til høyre) skal, med sine skriblerier, beholdes som det er for ettertiden.

Paul Henriksen

 

 

Kulturminnedagene på Hvaler,  med en rekke på åtte arrangementer fra 19. august til 8. oktober ruller videre. I går kveld var Amfigrotta stedet for et svært engasjerende og humoristisk foredrag kalt “Språk i grenseland”. Det var  Dr. Philos Ruth Vatvedt Fjeld fra Universitetet i Oslo som tok forsamlingen med inn i den historiske og gjensidige språklige påvirkningen i grenseområdene både internt i Østfold og i grenseområdene mellom Sverige og Norge.

Søndag 16. september kl 11:00 løfter vi temaene knyttet til kulturell påvirkning videre gjennom et fellesarrangement av Hvaler kulturvernforening, Hvaler menighet og Folkets Hus på Spjærøy. Det er spesielt den svenske innvandringen av stenhoggere til Hvaler fra rundt 1890 det settes fokus på, mange av dem glødende sosialister som satte sitt store preg på lokalsamfunnet og til dels splittet befolkningen. Det var en tid med sterke meninger , tro og tvil, en tid da også viktige samfunnsinstitusjoner ble bygget, nettopp av stenhoggerne.  Spjærøy kirke (1891) med sten for Lindalen like ved kirken og Folkets Hus på Spjærøy (1898), kun en liten kilometer unna ble bygget av og etter initiativ fra bl.a. stenhoggerne.

Kathrine Sandstrøm, bildet til venstre (hvit bluse) har skrevet en større avhandling nettopp om stenhoggerne, arbeiderkvinnelaget og den svenske påvirkningen på lokalsamfunnet.

Arrangementet som starter i Spjærøy kirke fortsetter med “kirkekaffe” og foredrag på Folkets hus der Kathrine Sandstrøm ved Kystmuseet Hvaler/Østfoldmuseene vil fortelle om den påvirkning innvandringen fra Sverige hadde på samfunnsutviklingen ikke bare på Hvaler, men i store deler av ytre Østfold.  Hvaler Musikkforening vil også delta i arrangementet og marsjerer fra Spjærøy kirke til Folkets Hus etter gudstjenesten.

 

Paul Henriksen

Det er vel kjent at Hvaler kulturvernforening har mange og gode støttespillere både i næringslivet, i det offentlige og i form av ulike organisasjoner og stiftelser. Som regel får vi et lite forvarsel om at en gave er på vei, men denne uken kom det over 12.000 inn på foreningens konto som ikke umiddelbart kunne forklares. Forklaringen kom imidlertid etter noen dager da Norsk Tipping kunne melde at dette var et delbeløp fra grasrotandelen og at vi i 2018 kan bokføre over 28.000,- , dette som avsetning fra personer rundt oss som tipper eller spiller på Lotto og som har besluttet at grasrotandelen skal gå til arbeidet i Hvaler kulturvernforening.

På vegne av alle som er engasjert i foreningens arbeid er det bare en ting å si:  hjertelig takk for en fantastisk gave. Det at vi blir tilgodesett på denne måten varmer og motiverer til ytterligere innsats det være seg på Gamle Brekke skole, i Brottet, i Arekilen, på festningsholmen (Akerøya) og i de mange andre aktivitetene vi deltar i for å fremheve og bevare Hvalers historie og kystens kulturarv.

På vegne av styret og dugnadsgruppene

Paul Henriksen                                                                                                                                                                                                                                                 Leder i Hvaler kulturvernforening

 

To vidt forskjellige bygg og med vidt forskjellige utgangspunkt for dugnadsarbeidet denne mandagen gir grunnlag for den noe spesielle overskriften. På kystmuseet er arbeidet med garasjen til lekeplassens “Gråtass” i full gang. Grunnarbeidene er unnagjort og i kveld kunne vi starte på reisverket. Målet er å få garasjen ferdig før vinteren setter inn. På bildet er den glade gjeng med Thor Ivar Olsen, Arild Johannessen, Erling Olsen og Ole Christian Bärnholdt i full gang med arbeidet på det som skal bli “porten” til lek og moro.

I Brottet er utgangspunktet for dugnadsgjengen et langt annet. Her er det utglidning i deler av grunnen som er bakgrunnen for et omfattende arbeid med stålbinding, armering og det som skal bli forskalling for en mur som nettopp skal sikre oss mot videre sprekkdannelser og ødeleggelser spesielt på toalettbygget. Kennet Baarstad, Leif Hansen, Steinar Pettersen, Tom Buskoven, Jan Appelgren og Jan Arntzen møtte til dagens “dagskift” i Brottet.

Paul Henriksen

Ruth Eldbjørg Vatvedt Fjeld er norsk professor i leksikografi og målføregransking ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo. Hun avslutter i disse dager arbeidet med Norges første leksikon med bannord og er invitert av Hvaler kulturvernforening til å snakke om “Språk i grenseland”. Dette som del av kulturminnedagene på Hvaler 2018.

Ruth kommer selv fra Aremark, og har med det vokst opp og blitt språklig påvirket i et grenseområde, dette i likhet med hva tilfellet er for oss med røtter i Hvaler og nærområdene. Siden hun nå er i ferd med å avslutte et spesielt leksikalsk verk, vil foredraget ganske sikkert også gi oss innsikt i bakgrunnen for mangt et bannord  hentet fra vårt område eller grannelandet der øst.

Bli med oss og hør et spennende foredrag i morgen tirsdag 11.09. kl 18:00 i Amfigrotta

Det er gratis inngang, men ønsker du å bidra med noen kroner til kaffen setter vi fram en “kaffeboks”. Vippse kan du gjøre til 15948.

Paul Henriksen

 

 

 

Som et av flere arrangementer i kulturminnedagene på Hvaler inviterte “Initiativgruppa for gjenåpning av Arekilen” i dag til orientering om prosjektet og arbeidet som er godt i gang for å gjenskape Arkimedesskruen, oppføre fugletårn samt merke stiene inn til våtmarksområdet. Selv om været var heller “truende”, møtte rundt 20 personer fram til denne denne introduksjonsrunden som startet ved inngangen til det som snart blir en merket kyststi ved Lammenes knyttet til kyststien i området ved Ørekroken Informasjonstavla som nå er på plass, vil markere starten på stien som blir merket i løpet av høsten.

Rita Wiborg med Kompis og Carl Erik Madsen ved informasjonstavla som markerer inngangen til Arekilen

Petter Wistner, som sammen med sønnen Espen skal stå for rekonstruksjonen av Arkimedesskruen, orienterte om historien bak prosjektet for rundt 100 år siden og det arbeid som nå etter hvert vil starte opp for å lage en “ny” skrue, et arbeid som forventes ferdig i 2020. I vinter, med forhåpentligvis tele i bakken. vil akslingen på skruen (den originale) bli fraktet ut av området til Petters verksted på Viker. På bildet til høyre orienterer Kai Hermansen om forskningsprosjektet som er i gang i Arekilen for å kartlegge de ulike forekomstene av mygg, herunder malariamygg vi har i Arekilen. Her ved en av flere myggfeller som er satt opp.

For å få på plass et fugletårn med bl.a. informasjon om fugle- og dyrelivet i Arekilen (der mannen i gul jakke befinner seg – bildet til venstre), er vi avhengig av tillatelse fra grunneier og vi avventer denne. Fylkesmannen har muntlig anbefalt at et slik tiltak gjennomføres.  Øivind Lågbu, kjent pressemann (FB) og leder av ornitologisk forening i Østfold, deltok ivrig med informasjon under dagens “befaring”.

 

Paul Henriksen

Mange er det som over tid har ivret for å “gjenåpne Arekilen”, en natur- og kulturhistorisk perle på Kirkøy. Ikke minst har Hvaler kulturvernforening fått mangt et spørsmål om når et initiativ vil bli tatt for rydding av stier og istandsetting av Arkimedesskruen i dette området som for mange er en godt bevart hemmelighet.

I vinter var så tiden inne for en samling av interesserte. Da møttes  enkeltpersoner, ornitologer, grunneiere, næringsdrivende og representanter for Hvaler Arbeidssenter og Hvaler kulturvernforening for å diskutere fremtiden for Arekilen og en mulig «gjenåpning» av området. På møtet deltok også Hvaler kommune og fylkesmannens miljøvernavdeling.

Samtidig med at det ovennevnte initiativet ble tatt, vedtok kommunestyret Hvalers første kulturminneplan som bl.a. slår fast målsettingen om å «oppdatere Arkimedesskruen». Med dette vedtaket fikk det brede engasjement et viktig formelt grunnlag  for å lage en ny utgave av Arkimedesskruen, etablere et fugletårn på Lammeneset og rydde og merke stien fra hovedveien fram til henholdsvis Arkimedesskruen og fugletårnet, samt etablere informasjonstavler. Det ble samtidig besluttet at Hvaler kulturvernforening skulle koordinere arbeidet.

Ved inngangen til stien inn til Arekilen , vil publikum snart møte informasjonstavlen over. Informasjonstavlen  vil bli montert opp på Lammenes  like i nærheten av Oslofjordens friluftsråds parkeringsplass ved Ørekroken.

Som en del av kulturminnedagene på Hvaler 2018, inviterer “Initiativgruppa for gjenåpning av Arekilen” til stivandring med informasjon både om områdets mange kvaliteter og prosjektets gjøremål. Turen finner sted søndag 9. september kl 12:00. Parkere  kan du gjøre på OFs parkeringsplass eller ved CarlsenFritsøe (bygg- forretning).

 

På vegne av initiativgruppa for “Gjenåpning av Arekilen”

Paul Henriksen

 

 

Dugnadsgjengen på gamle Brekke skole jobber ufortrødent videre for å få første etasje på det historiske bygget klargjort som kystledhytte i løpet av 2019. Fortsatt er det imidlertid mange timers innsats spesielt med skrape, sandpapir og pensel før det ambisiøse målet er oppnådd. På dagens dugnad hadde vi av ulike årsaker et redusert lag, men like full ble nye kvadratmeter med tak, vegger og listverk malt.

Kjell Ole Brobakken og Knut Hjortland i ferd med å legge strøk nummer to på tak og vegger i svalgangen både i 1. og 2. etasje

De gamle dørene, flere av dem fra 1700-tallet, er nå også under grundig behandling både med skrape og linoljemaling. På bildet over er Paul H i gang med skrapa på døra inn til “finstua”. Skrape, pussemaskin og maling må til før døra igjen skal på plass i stua som skal prydes med historisk tapet, bestilt fra et spesialfirma. Fint har det vært , fint skal det bli.

Også utenfor den gamle skolen, nærmere bestemt foran hovedinngangen finner det sted et lite, men like fullt viktig historisk skifte. Den flotte stenhella som i sin tid  lå foran hovedinngangen på pensjonatet på Skjærhalden (bildet – nå revet), er gitt oss av familien Eilertsen. Fra i høst hella ta imot Hvalers egen befolkning og gjester til den historiske perlen som gamle Brekke skole er i ferd med å bli..

Paul Henriksen