Brottet amfi sommeren 2014 – Hva har vi lært av 1814?

Sommeren 2014,  året da Brottet vil ha sitt 10-års jubileum, vil 200-års feiringen for grunnlovsjubileet stå i fokus i et nyskrevet musikkspill. Igjen er det parhestene Hans Petter Thøgersen (manus) og Svein Gundersen (musikk) som står bak et stykke det stilles store forventninger til.

flag1814[1]
Det er tenkt en forestilling som bruker hendelsene i 1814 – på Hvaler og nasjonalt – som bakteppe. Tanken er å spinne en historie som går fra 1814, gjennom 1913 hvor kvinner fikk stemmerett og frem til vår tid. Altså hva har vi lært ? Hvordan har utviklingen vært disse 200 årene ?  Hvordan setter vi pris på friheten ? Dette er tenkt sett gjennom en, eller flere, kvinnelige hovedpersoner.

Se også – Hadde Kvinner makt i 1814 http://www.eidsvoll1814.no/?did=9079518

Julemarked som varmet

Sur nordavind til tross, for fjerde gang på rad kunne Hvaler Kulturvernforening og Kystmuseet Hvaler  glede seg over stor tilstrømning til julemarkedet på Nordgården (7.12.). Godt over 1000 store og små fikk oppleve et julemarked med tradisjonsrik mat, musikk,  salgsboder med mangfoldig utvalg, gang rundt treet, ponniridning og møte med gamle juletradisjoner i hovedhuset og Emilstua. Ikke mist har julemarkedet blitt et sted der bygdas folk, og gledelig mange fra distriktskommunene, treffes for en hyggelig førjulsprat. Julemarkedet på Kystmuseet har blitt en arena der relasjoner pleies og tradisjoner holdes i hevd. Dette helt og fullt i tråd med det «mandat» vi i Kulturvernforeningen jobber etter.

 På julemarkedet er det tilbud til "barn" i alle aldre. Her kan du både ri på ponni og møte nissen som har kommet ens ærend fra Fredrikstad for å besøke øysamfunnetNissen og Jan A

 
På julemarkedet er det tilbud til «barn» i alle aldre. Her kan du både ri på ponni og møte nissen som har kommet ens ærend fra Fredrikstad for å besøke øysamfunnet. Jan Appelgren var en av de mange som fikk hilse på Nisse-Kurt

På vegne av styret i Hvaler Kulturvernforening vil jeg få takke vår egen julemarkeds- komite  for flott arbeid både før under og etter dagens julemarked. En stor takk også til alle dere som deltar med et mangfold av produkter, sang og musikk. Sist, men ikke minst  – takk til dere  som støtter oss gjennom å møte opp på en dag vi har jobbet for i flere måneder.

Se Fredriksstad Blad fyldige bildereportasje fra Julemarkedet http://www.f-b.no/bildeserier/kultur-bildeserier/maritimt-marked-pa-hvaler-1.8202112

Paul Henriksen                                                                                                                                       Leder av styret i Hvaler Kulturvernforening

Førte møte ved masta

I kveld fant det første møtet sted ved stokken som de kommende månedene skal omdannes til en signalmast med klaffer. Går alt som vi håper og tror vil den 8 meter høye masta med de seks eke-klaffene bli reist på Skjelsbuveten før 17. mai. Dette vil bli en fullskalamodell av den optiske telegrafstasjonen som sto på Veten i årene fram til 1814 som del av forsvarsverkene mot svenskehæren som truet fra øst.

En modell av den optiske telegrafen, lik den som her satt opp på Tjøme, skal i løpet av høsten og vinteren klargjøres for montering på Skjelsbuveten i april/mai neste år
En modell av den optiske telegrafen, lik den som her satt opp på Tjøme, skal i løpet av høsten og vinteren klargjøres for montering på Skjelsbuveten i april/mai neste år
I den nye Amfigrotta i tilknytning til Brottet skal Tor-Ivar Olsen, Petter Wistner og Eivind Børresen bygge modellen av den optiske telegrafen
I den nye Amfigrotta i tilknytning til Brottet skal Tor-Ivar Olsen, Petter Wistner og Eivind Børresen bygge modellen av den optiske telegrafen

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er i den nye Amfigrotta vegg i vegg med Brottet at dette spennende arbeidet i regi av Hvaler Kulturvernforening nå skal finne sted. De tre som først og fremst skal forestå det praktiske arbeidet vil mao kunne arbeide i et bygg som for tiden er gjenstand for innredningsarbeider med fokus på ferdigstilling før sesongen 2014, da nettopp Grunnlovsjubileet vil være tema i Brottet.

Nok et spennende prosjekt er på gang i regi av Kulturvernforeningen. Ønsker du å følge med på utviklingen av prosjektet «Den optiske telegraf», må du du gjerne stikke innom . Onsdager fra 1700 er vi på plass.

Paul Henriksen

 

 

 

Engasjementet rundt Brekke gamle skole med tilliggende stabbur

For tredje gang på noen få uker kommer to representanter for Fylkeskonservatoren til Hvaler for å ta Brekke gamle skole og det tilliggende stabburet fra 1700-tallet i øyesyn. Denne gangen vil også byggmester Egil Norli og to representanter for Hvaler kommune være med.

Egil Norli og hans firma utførte for en del år tilbake en del nødvendighetsarbeid på den gamle skolen. Målsettingen med det bredt anlagte besøket  denne gangen (16.10) er å få på plass en bred dokumentasjon på tilstanden. Dette for igjen å søke midler for restaurering. Midler for å få laget en tilstandsrapport vil vi søke Fylkeskommunen om allerede i inneværende år. Først om et år vil vi imidlertid ha på plass en søknad til Kulturminnefondet for en oppstart av restaureringen av bygget.

Det gamle stabburet fra 1700-tallet vil nå bli sikret som et kulturminne
Det gamle stabburet  fra 1700-tallet (eies av Hvaler kommune) vil nå bli sikret som et kulturminne

Selv om det ikke vil finne sted synlige endringer på skolebygget de kommende månedene, er vi svært optimistisk i forhold til at prosessen for bevaring nå vil lykkes. Denne optimismen er begrunnet i det  engasjement vi nå opplever både fra fylkeskonservatorens folk, fra deler av Hvaler kommune og fra enkeltpersoner i Hvaler-samfunnet. Hvis vi gir oss et tidsperspektiv på 3 – 4 år, har vi tro på at Brekke gamle skole, med sin mangfoldige historie, er vel ivaretatt. Vi velger også å tro at stabburet som i sin tid hørte til gården Brekke , og som i dag eies av Hvaler kommune, blir ivaretatt som det stolte kulturminne også dette bygget er.

Paul Henriksen                                                                                                                                      Leder i Hvaler Kulturvernforening

Arbeidet med den optiske telegrafen er i gang

Går alt som planlagt, vil 17. mai-programmet 2014 få et spennende og historisk relevant innslag i forhold til Grunnlovsjubileet. Målet er nemlig  å kunne «avduke» en modell av den optiske telegrafstasjonen som  ble etablert på Skjelsbuveten i 1809 som del av forsvarsverkene mot svenske-hæren,  nettopp på nasjonaldagen.

David Smuts-Muller, engelskmann bosatt i Tønsberg og en av ildsjelene bak to modeller reist i Vestfold, besøkte i kveld kulturvernforeningen
David Smuts-Muller, engelskmann bosatt i Tønsberg og en av ildsjelene bak to modeller av den optiske telegrafen reist i Vestfold, besøkte i kveld kulturvernforeningen. Her med en av klaffene i signalmasta

I kveld gjestet David Smuts-Muller fra Tønsberg kulturvernforeningen, der han ga oss svært verdifulle opplysninger både om tekniske og økonomiske forhold knyttet til et tilsvarende prosjekt som ble avsluttet i Vestfold i 2011. Dette i tillegg til viktig historisk kunnskap om den rollen dette kystlange signalsystemet spilte i tiden tett opp til 1814.

Med møtet i kveld, og etablering av en mindre arbeidsgruppe knyttet til prosjektet, er vi klar for det praktiske arbeidet. I første omgang innebærer det å skaffe til veie den drøyt sju meter lange masta, dernest å få laget signalklaffene, snorsystemer og øvrige beslag og bolter som skal til både for å få selve signalmasta klargjort, dernest for å få masta forankret på «Veten».

Vi skal holde kulturvernforeningens medlemmer og støttespillere løpende orientert om fremdriften i prosjektet, et prosjekt som i kveld fikk en flying start gjennom besøket fra det kulturhistorisk engasjerte miljøet i Vestfold.

Paul Henriksen                                                                                                                                    Leder i Hvaler Kulturvernforening

 

Nytt håp for Brekke gamle skole?

For snart et år siden skrev undertegnede et innlegg på denne siden med overskriften Utfordring for oss alle – Hva gjør vi med Brekke skole? Bakgrunnen for innlegget var erkjennelsen av at forfallet på den gamle skolen ( som eies av Hvaler Kulturvernforening), var så vidt langt kommen at det både ville være dyrt og arbeidskrevende å få Hvalers og en av landets første skoler rehabilitert. I tillegg til foreningens bekymring, har det vært et visst engasjement fra kommunes side for å få en avgjørelse for mulig annen bruk av tomta. Bygget har samtidig vært gjenstand for mindre vedlikehold utført av en privatperson. Dette har hindret ytterligere råte og angrep av maur i bygget.

Brekke gamle skole kan vise seg å være eldre enn først antatt, noe som vekker stor interesse både i Hvaler kommune og hos fylkeskonservatoren
Brekke gamle skole kan vise seg å være eldre enn først antatt, noe som vekker stor interesse både i Hvaler kommune og hos fylkeskonservatoren

Etter at representanter for Hvaler kommune og fylkeskonservatoren for leden besøkte den gamle skolen, har det kommet nytt engasjement i saken. En mulig tanke om å rive bygningen er nå langt død, samtidig som det kan være gode grunner for å anta at bygget ikke er satt opp i 1849 slik bla bygdeboka «Havet var leveveien» antyder. Mye tyder på at huset, eller i alle fall deler av dette skriver seg fra 1770 årene da Brekke fungerte som enkesete for presteenker. Et nytt besøk fra fylkeskonservatoren 29. august vil kunne gi oss ny innsikt både for å fastslå alder, samt gi oss en oversikt over hva som må til for å restaurere bygget.

Styret i Hvaler Kulturvernforening skal behandle Brekke gamle skole på sitt styremøte tirsdag 20. august. Etter alle solemerker vil nok styret konkludere med en anbefaling om å videreføre arbeidet  i samarbeid fylkeskonservatorens og kommunes folk med det mål for øye å få bygget oppgradert. I så måte kan det bli aktuelt å søke nasjonale og regionale støtteordninger for å klare en slik utfordring. Mao, for de av oss som ønsker Brekke gamle skole vernet og istandsatt, er de siste dagenes engasjement  meget positivt. Det er fortsatt en lang vei å gå, men det er skapt et håp om at det fortsatt er mulig å gi liv til en av landets aller første faste skoler.

Paul Henriksen                                                                                                                               Leder i Hvaler Kulturvernforening

 

Modeller av den optiske telegrafen kan bli reist på Hvaler

Eivnd B ved telegrafen på Tjøme

Modeller av den optiske telegrafen, lik denne i Vestfold, kan bli reist på Hvaler i 2014

 10. april i år holdt historiker og statsstipendiat Petter Ringen Johannessen foredrag på Kystmuseet Hvaler om den optiske kysttelegrafen. Dette signalsystemet ble etablert rundt hele norskekysten fra 1807 som en del av kommunikasjons- og forsvarsvernet mot svenskehæren. På slutten av møtet utfordret Ringen Johannessen det «kulturhistoriske miljøet» på Hvaler til å lage to modeller av disse stasjonene slik de har gjort i Vestfold.

Undertegnede har nå tatt initiativet til å virkeliggjøre denne tanken om å få på plass slike modeller i full størrelse på henholdsvis Skjelsbuveten og Botneveten som del av Grunnlovsjubileet i 2014. Kystmuseet Hvaler har allerede signalisert sin «moralske støtte» til initiativet, mens styret i Hvaler Kulturvernforening skal behandle sin deltagelse i prosjektet førstkommende tirsdag. Undertegnede som initiativtakere ønsker imidlertid allerede nå å invitere til et møte der målet er å etablere en arbeidsgruppe som både kan organisere det praktiske arbeidet samt arbeide med økonomien i prosjektet.  Møtet holdes på Kystmuseet Hvaler onsdag 28. august kl 18:00. Du er hjertelig velkommen!

Siden det er gjennomført et tilsvarende prosjekt i Vestfold, er vi allerede lovet verdifull støtte derfra både i form av arbeidstegninger og informasjon om økonomi. Dette i tillegg til invitasjon om å besøke de stedene der mastene er etablert.

Når det gjelder informasjon om den optiske telegrafen, viser vi til artikkel med bilder av modellene i Vestfold på Kulturvernforeningens hjemmeside publisert i juni. Utfyllende artikkel finnes for øvrig i Fredrikstad Museums årbok Mindre Alv 2008-2009.

Initiativtakerne

Eivind Børresen                            Paul Henriksen

En bygdedag for minneboka

Hesten Hera ble straks en attraksjon blant de minste. Hesten er laget av Helge Johansen og Ragnar Nilsen fra Utgårdskilen
Hesten Hera  med egen vogn ble introdusert på bygdedagen og  ble straks en attraksjon blant de minste. Hesten er laget av Helge Johansen og Ragnar Nilsen fra Utgårdskilen

Bygdedagen 2013 ble akkurat slik vi ønsket – sol og varme som ramme for 350 mennesker som fant veien til Kystmuseet på Nordgården. Siden tidlig på 1980-tallet har det vært arrangert bygdedager , mao her kan vi virkelig snakke om tradisjon knyttet til «feiring» av kystens kultur og historie. I tillegg til de tradisjonelle innslagene som utstilling, innslag fra oppsettingen i Brottet, korpsmusikk , mat og drikke , var det i år presentasjon av motoren på Hvaler-skøyta Mjølner. Det som imidlertid var «topp-oppslaget» var den offisielle åpningen av Kystlekeplassen.  Fortsatt er kun to av ti – tolv installasjoner på plass, «Hønsehuset» og hesten «Hera, men ut over i året vil prosjektet bli utvidet med ytterligere installasjoner både ved Kystmuseet og i området ved Kystledhyttene.

Hønehuset ble høytidelig åpnet. Den heldige snorklipperen var en liten gutt fra Sogndal på besøk hos besteforeldre på Vesterøy
Hønsehuset ble høytidelig åpnet. Den heldige snorklipperen var en liten gutt fra Sogndal på besøk hos besteforeldre på Vesterøy

Den optiske kysttelegrafen og 1814.

Åpent museum på Kystmuseet Hvaler onsdag 10. april kl. 19:00.

Hvordan løste man problemet med å kommunisere over store avstander i tidligere tider, før telegraf og radio var oppfunnet? Var det i det hele tatt mulig å skape en slik teknologi? Det finnes noen kjente forsøk, ett av dem var den optiske kysttelegrafen som ble utbygd rundt hele norskekysten fra 1807.

Også i vårt distrikt fant vi den optiske telegrafen. Det sto stasjoner på Spjærøy, på Kråkerøy og i Onsøy, og trolig var det også hjelpestasjoner på Søndre Sandøy og på Botneveten. Spor etter stasjonen på Botneveten prøvde vi å se etter under den kulturhistoriske vandringen Kystmuseet arrangerte i august i fjor.

Optisk telegraf

Den optiske kysttelegrafen slik den kan ha tatt seg ut på Kjøkøy varde. Dansk-norske soldater er stasjonsvakter og holder utkikk etter signaler.
Ill: Lars Ole Klavestad for MindreAlv XIII.

Etter 1814 ble kysttelegrafen nedlagt, den krevde for mye ressurser å holde i drift, og signalmastene forfalt, ble revet eller brent. I 1850-årene ble det diskutert om man skulle reetablere systemet, men før man kom til en avgjørelse, kom ny og revolusjonerende teknologi på plass og den optiske kysttelegrafens rolle ble helt utspilt.

Historiker og statsstipendiat Petter Ringen Johannessen har befattet seg med historien til den optiske kysttelegrafen. Han kommer til Kystmuseet 10.4.  kl 19:00  for å fortelle oss det vi kan vite om dette kommunikasjonssystemet og hvilken rolle det spilte.

Vel møtt